En illojal europeers bekjennelser - Radikal Front

- Men du er jo marxist. Prøv å se det hele dialektisk.
Da jeg var barn og bodde i Stockholm sentrum, lekte jeg
en gang i porten til et annet hus. Vaktmesteren så meg. Da
jeg hørte ham komme ned trappen, løp jeg. Han fikk tak
i meg på gaten og begynte å slå meg. Han slo meg i ansiktet.
- Jeg skal lære deg, sa han. Din slyngel.
Så ga han meg et spark og gikk.
Like ved slo en mann airedaleterrieren sin. En kvinne
skrek til ham:
- Jeg skal melde Dem til politiet.
Jeg tenkte en hel del over dette i dagene som fulgte.
En sigøynerfamilie hadde prøvd å slå seg ned i den lille
byen Mariefred hvor jeg boddt:.; _, De pene innbyggerne som
var redde for at tomteprisene ·skulle falle, hadde prøvd å få
dem vekk. Stockholmsavisene begynte å skrive om saken.
Byens borgere ble redde for skandale. Det ble holdt et møte
i bystyret for å avgjøre hva man skulle foreta seg. Motvillig
ble det avgjort at de skulle få et hus. På vei ut fra møtet,
snudde en middelaldrende mann seg mot meg og sa:
- Sigøynere! Man burde kvitte seg med sånne folk.
- Fint, sa jeg. De kan gasse dem, så skal jeg fyre opp
i ovnene.
Da mannen var sosialdemokrat, sa folk fra arbeiderbevegelsen
etterpå at jeg var en fiende av arbeiderbevegelsen.
Under krigen gikk jeg på Bromma høyere skole. En middelklasse-forstad.
Der hadde jeg en tid kontakt med en
gjeng gutter fra gode familier som bodde ved sjøen. Vi begikk
innbrudd, ramponerte sykler, og en av oss forfalsket
en postsparebankbok. Denne kriminelle aktiviteten varte
bare i ett år. Ingen ble tatt. Ingen medlemmer av gjengen
ble mistenkt. Nå er de solide samfunnsstøtter nesten alle
sammen. En er overingeniør, en er lege, to er lærere, en er
fremdeles ved universitetet hvor han driver forskning (er
nettopp reist til USA som atomforsker), to er forretningsmenn
og en er jurist.
Under den pågående kampanjen mot ungdomskriminaliteten
har juristen skrevet en artikkel i en konservativ avis.
Han krever strenge forholdsregler. Han snakker om den
13