En illojal europeers bekjennelser - Radikal Front

i en avis. Det er et fascistisk blad som heter Ideal og blir
utgitt i Granada. Jeg begynner nesten å le. Jeg strammer
meg opp, klarer å smile pent, og åpner døren. Der står værelsespiken.
Hun er gammel. Jeg hilser høflig på henne og
går og henter min venn. Han ·er alt våken, og vi går ut.
Men før vi er kommet til trappen, kan vi se at værelsespiken
står og ser etter oss, hun snakker til en eller annen, og
jeg begynner å løpe med hodet gjemt mellom skuldrene.
Pakken har jeg under armen. Da vi er kommet trygt ut på
gaten, vil jeg legge pakken fra meg, men min venn sier:
- Noen kan finne den og se at det er hotellets håndkle.
Vi løper ned mot havnen. Vakten stanser oss, men vi får.
passere. Vi må gjemme håndkleet. Overalt stirrer mennesker
på oss. De kommer frem fra alle hjørner og peker anklagende
på oss. Vi går nedover steinbryggene, prøver å holde
pakken skjult. Nå begynner vaktene å samle seg og følger
etter oss. Vi svetter. Vi løper fort. De forfølger oss. Stirrende
øyne, pekende fingre. Skipet langt ute. Hele tiden
sol, og jeg svetter, og hjertet er fylt av angst.
Vi er langt fra havnen nå. Trær. Jeg gjemmer pakken
under en parkbenk. Men en politimann kommer gående mot
oss, og vi tar pakken opp igjen.
- Du skjønner vel, sier min venn, at de vil gjenkjenne
hotellets monogram.
· Vi sitter på en benk et stykke unna. Han klipper håndkleet
i småbiter med en bartesaks. (Han kjøpte den i Hong
Kong, den er nydelig og har et futteral av svinelær. Han
går alltid med den i brystlommen.) Nå går vi langs esplanaden.
Prøver å se ut som vi promenerer. Nå og da bøyer
vi oss ned og gjemmer en bit av håndkleet. To politimenn
begynner å følge etter oss. De går bak oss. Kommer nærmere.
Vi løper . . Det går en time. Nå har vi gjemt den siste
biten. Bare den lille biten med monogrammet har vi igjen.
Vi prøver å brenne den, men lighteren min blir tom for bensin.
Vi kaster lighteren. Solen skinner. En ring mennesker
rundt oss, alle stirrer. De gjør ingenting. Bare stirrer. Jeg
holder tøystykket med det broderte navnet mellom høyre
hånds tommel og pekefinger. Jeg ser at det er brent i kantene.
Under armen har jeg avisen. Ideal. Nå løper vi igjen
mot havnen. Vi finner en hyssing, og jeg tuller avisen rundt
en stein. Lager en pakke av den med hyssingen. Jeg har
44