En illojal europeers bekjennelser - Radikal Front

Nå sto piken i døråpningen. Hun vinket på meg. Jeg gikk
bort til henne. Begynte å snakke. Men hun hvisket:
- De lurte på hvorfor du skulle bo her, skjønner du, så
jeg måtte si at vi var forlovet.
Så gikk hun. Jeg fikk et nytt glass konjakk. Men ikke uten
en viss nøling. Familien fortsatte å spørre meg ut. Etter som
kvelden gikk, ble atmosfæren i rommet kald og uvennlig.
Et kjølig luftlag.
Da alle endelig hadde lagt seg - jeg hadde fått en utsøkt
seng - ble jeg liggende våken. Da jeg var sikker på
at alle sov, gikk jeg inn på pikens rom. Hun, var svært pen.
Jeg vekket henne.
- Men Jan, sa hun, - du må ikke røre meg. Jeg elsker
en annen. Da gikk jeg ut på gangen, samlet sammen alle
klærne mine og tok min svarte unicakoffert med skrivemaskin,
undertøy, manuskripter og skipskjeks og snek meg ut
på trappeavsatsen. Der ldedde jeg på meg. Jeg lukket døren
forsiktig etter meg da jeg kom ut i den kalde natten. Det var
slik jeg ble forlovet første gang. Jeg var atten år og en
måned.
Det umulige i å vende tilbake; det umulige til og med i å
gjøre seg forstått : Høsten 1946 var jeg svært forelsket i en
pike. En kort stund levde vi sammen. Så forlot hun meg
for en annen mann. Da omgangskretsene i et land som Sverige
er svært begrenset, hendte det at jeg møtte henne av og
til i årene som kom. Vi møttes på et hyggelig og nøytralt
plan. Vennskapelig, kan man si. Men en gang, jeg tror det
var i 1953 eller kanskje i 1954, møttes vi i en by i utlandet.
Det var svært varmt. Tilfeldigvis bodde vi på samme hotell.
Jeg satt på kanten av badekaret hennes mens hun badet.
Hun var solbrent og tok seg godt ut. Plutselig sa hun:
- Du brydde deg aldri virkelig om meg. Det var derfor
jeg gikk fra deg. Jeg hadde aldri følelsen av at du brydde
deg om meg som et menneskelig vesen.
- Men jeg elsket deg, sa jeg. Jeg gjorde det virkelig. Og
to ting kommer jeg aldri til å glemme. Det ene er din blonde
hårdusk, så myk som silke, og det andre er en gang vi satt
og så inn i-ilden, og du sa: «Se ikke rett inn i ilden, Jan,
for da kan du ødelegge de vakre øynene dine.»
Da jeg hadde sagt dette, ble hun uhyre opphisset. Hun
29