En illojal europeers bekjennelser - Radikal Front

- Javisst, sier jeg. Og hvis de reiser langt nok, må de
fortsette til det varme nord.
- Ikke vær tåpelig, sier hun.
Senere gjentok jeg denne prøven på mange voksne, og jeg
oppdaget at de fleste aldri er blitt klar over at jorden er
rund.
Som barn tilbragte jeg lange perioder hos min farmor og
farfar. Mine foreldre var ofte utenlands, og farmor tok seg
av meg. Hun var troende. Det førte til en samvittighetskonflikt
hos meg. For når jeg diskuterte religion med henne,
lot hun seg ikke overbevise selv om jeg hadde aldri så gode
argumenter; hun ble bare urolig og søvnløs. Samtidig var det
vanskelig for meg å godta et livssyn som var så forskjellig
fra alt jeg hadde hørt av ·mine egne foreldre, mine kamerater,
min morfar og i barnehagen.
Men jeg var glad i den gamle kvinnen, og jeg ble lei
meg når jeg hørte henne .gråte. Derfor løste jeg problemet
og gjorde henne lykkelig ved hver kveld å lese en bønn med
høy stemme. Inne i meg la jeg til, «Jeg vet selvfølgelig at
dette ikke er sant. Det finnes ingen guder. Det er ikke noe
liv etter døden. Jeg vet at all religion er overtro.» Slik holdt
jeg det gående hver kveld i de periodene hun tok seg av
meg, helt til jeg ble elleve år. Da reiste jeg til USA med mine
foreldre. Da jeg kom hjem igjen og enda en gang skulle bo
hos min farmor - fordi mine foreldre var i Amerika under
krigen - behøvde jeg ikke å late som lenger. Dels fordi jeg
var så gammel at hun ikke lenger var tilstede når jeg skulle
legge meg, og dels fordi nå da min farfar var død og min
far var i Amerika, var jeg familiens eldste, mannlige medlem.
På slettene, i ørkenen; er solen en hvit ball av ild på en
himmel som er grå av hete. Vinden feier tørr over den
sprukne jorden, det finnes ikke skygge og ikke noe gjemmested
fra lyset, heten, tørken. Timene går, og i den hete vinden
· kjenner jeg hjernen skrumpe inn, øynene vil flykte fra
det solsvidde gule, det sollysende, men det er ingen steder
å gå, og den grå himmelen blir en klump av angst i brvstet.
Og dagene blir til uker og stadig den samme solen og
den samme varme ettermiddagen når solen slikker de
50