REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil

More documents

Recommendations

Info

4.2 Dagens situasjon – forsuring I 1990 var tålegrensen for tilførsler av svovel og nitrogen overskredet i 25% av landarealet i Norge. Overskridelsene er vist i Figur 5. Det er forventet at ved full effekt av den andre Svovelprotokollen (UN/ECE, 1994) vil dette avta til 11%. N-deposisjonen vil da utgjøre en relativt stor andel av den gjenstående overskridelsen og videre forbedring av forsuringssituasjonen vil være avhengig av reduksjoner i N-utslipp. Overskridelser av tålegrenser for svovel og nitrogen i overflatevann i Norge 1990 mekv/m2/år > 50 50 - 25 25 - 0 0 - -25 -25 - -50
32 Tålegrenser for overflatevann har til nå blitt grundigst utredet for svoveltilførsler. I store deler av Norge og i mange andre land er tålegrensen for denne forbindelse forlengst overskredet, og effektene registreres ved sure, fisketomme vann. For svovel kjenner en i dag årsak/virkningsforholdet godt, og dose/responsforholdet kan uttrykkes ved hjelp av enkle modeller. Nitrogenets kretsløp er imidlertid svært komplisert, og tålegrensen for nitrogen er derfor vesentlig vanskeligere å fastsette. Det er i hovedsak to måter å beregne overskridelser for tilførsler av N. Den ene metoden sier ganske enkelt at all NO 3 - vi måler i avrenningsvannet i dag kommer fra N-deposisjon, mens den andre metoden sier at all N-deposisjon kan være en potensiell bidragsyter til forsuringen. Argumentet for denne andre metoden er at vi i dag ikke vet sikkert hvordan en vedvarende N-belastning vil slå ut på et lengre tidsperspektiv (> 20 år avhengig av N-belastning). Den første metoden gir et minimumsestimat for N-avsetningens bidrag til overskridelse av tålegrensen, mens den andre metoden gir et maksimumsestimat. I denne konsekvensutredningen bruker vi maksimumsestimatet i konsekvensvurderingene, mens referanser til tidligere arbeid og målinger er knyttet til minimumsestimatet. Området som vurderes i denne konsekvensutredningen dekker et landareal på ca. 87 000 km 2 i kystområdene i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- og Nord Trøndelag. Status for forsuringssituasjonen i disse fylkene (med unntak av Sør- og Nord-Trøndelag), er summert opp i Tabell 2 (fra Henriksen et al., 1996). I disse beregningene er dagens nitratavrenning (dvs. minimumsestimatet) brukt som mål for N-deposisjonens bidrag til overskridelse av tålegrensen. Forskjellen mellom overskredet areal på landsbasis for bare svovel og for både svovel og nitrogen er bare ca. 9% (Henriksen et al., 1996). Dette skyldes at nitrogen i stor grad bare øker overskridelsen der tålegrensen allerede er overskredet for svovel. Tabell 2: Overskridelse av tålegrensen for forsuring for år 1990. Deposisjonen er basert på gjennomsnittet av målingene for perioden 1988-1992 (Tørseth og Pedersen, 1994). I beregningene som ligger til grunn for disse tallene, er det brukt variabel ANC limit (Henriksen et al., 1995), S-deposisjon 1990 (gjennomsnitt for perioden 1988-1992 fra Tørseth og Pedersen, 1994) og dagens nitratavrenning (dvs. minimumsestimatet) som mål for N-deposisjonens bidrag til overskridelse av tålegrensen. Areal km 2 Overskredet areal km 2 Overskredet areal % Aust-Agder 9170 9040 98.5 Vest-Agder 7290 7290 100 Rogaland 9150 7710 84.3 Hordaland 15340 9700 63.2 Sogn og Fjordane 18380 6880 37.4 Møre og Romsdal 14940 185 1.2
Page 1 and 2: REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDS
Page 3 and 4: 6 5.4 Bidrag til belastningsnivået
Page 6 and 7: Sammendrag Statoil (Den norske stat
Page 8 and 9: Det er ikke etablert tålegrenser f
Page 10: Hordaland og Sogn og Fjordane. Ogs
Page 13 and 14: 16 Dette, sammen med at de temavise
Page 15 and 16: 18 2. Bakgrunn 2.1 Status for belas
Page 17 and 18: 20 fuktighet. Gassformig HNO 3 reag
Page 19 and 20: 22 3. Generelt om virkninger av uts
Page 21 and 22: 24 kan øke i omfang (for mer detal
Page 23 and 24: 26 4. Dagens situasjon 4.1 Tålegre
Page 25 and 26: 28 Tabell 1: Tålegrenser for total
Page 27: 30 4.1.3 Tålegrenser for bakkenær
Page 31 and 32: 34 Figur 6: Avsetning av nitrogen (
Page 33 and 34: 36 4.3.1.1 Næringsfattige skoger N
Page 35 and 36: 38 Selv om tålegrensene for ozon p
Page 37 and 38: 40 Heimdal og fra Sleipner fram til
Page 39 and 40: 42 Fordelingen av utslipp på kilde
Page 41 and 42: 44 Thousands 70 60 50 40 30 20 10 0
Page 43 and 44: 46 kjemiske prosessene og det ble d
Page 45 and 46: 48 A) Hr B) C) C B Kilde C 1 Kilde
Page 47 and 48: 50 Nedbørdataene er hentet fra de
Page 49 and 50: 52 resterende 11% av NO x-utslippet
Page 51 and 52: 54 5.3.3.3 Prosedyre for beregning
Page 53 and 54: 56 hvor X i er det estimerte bidrag
Page 55 and 56: 58 Figur 13: Beregnet nitrogenavset
Page 57 and 58: 60 Figur 14, forts.
Page 59 and 60: 62 Figur 15: Beregnet AOT40-verdi (
Page 61 and 62: 64 Figur 17: Beregnet antall timer
Page 63 and 64: 66 Figur 18: Beregnet samlet bidrag
Page 65 and 66: 68 6. Miljøkonsekvenser knyttet ti
Page 67 and 68: 70 Figur 21: Kartet viser de områd
Page 69 and 70: 72 her anses å være relativt stor
Page 71 and 72: 74 effektene overfor dyreliv primæ
Page 73 and 74: 76 7. Referanser Aerts, R., Wallén
Page 75 and 76: 78 Grennfelt, P. and Thörnelöf, E
Page 77 and 78: 80 Simpson, D., Guenther, A., Hewit

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?