REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil

70
Figur 21: Kartet viser de områdene (rutene) hvor vi kan forvente endring fra
ikke-overskridelse av tålegrensen til overskridelse av tålegrensen med
bidrag fra Nordsjøen (inkl. Haltenbanken).
I de områdene som går fra ikke-overskridelser til overskridelser med bidrag fra
Nordsjøen, er det i første rekke delområde Tampen som bidrar til N-avsetningene,
og dernest delområdene Frigg-Heimdal og Oseberg (Figur 14). Områdene har
dessuten et visst bidrag fra andre kilder, som inkluderer petroleumsvirksomheten
på Haltenbanken, samt skytteltankere.
Det er vanskelig gi et sikkert tallmessig anslag for effekten av én enkeltkilde.
Utslippene av NO x fra petroleumsaktiviteten i Nordsjøen er en stor NO x-kilde sett
under ett og har sannsynligvis innvirkning på forsuringssituasjonen i deler av det
undersøkte området i denne konsekvensvurderingen. Generelt kan man si at for
områder som i dag har overskridelser av tålegrensen for forsuring, eller ligger på
grensen til overskridelse, vil et hvert bidrag til økning av N-deposisjonen være
med på å bidra til å motvirke den positive utviklingen i vannkvalitet som vi ser i
Norge i dag som en følge av reduksjoner i S-utslipp i Europa (SFT, 1998). På
samme måte vil enhver reduksjon være positiv. Prognosene for N-utslipp fra
petroleumsvirksomheten viser en betydelig nedgang etter år 2000.
De områdene som får den største økningen i N-deposisjon (økning fra 200-400 mg
N/m2/år) har i dag lite problemer med nitrogen i overflatevann. N-belastningen
både med og uten bidrag fra Nordsjøen ligger langt under grenseverdien for hvor
man har observert økt N-avrenning som en funksjon av N-deposisjon
(grenseverdien ligger sannsynligvis rundt 900 mg N/m2/år, se kap 3.1).