REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil

More documents

Recommendations

Info

lyngheier presses røsslyng og klokkelyng ut av grasarter, først og fremst blåtopp (Heil og Diemont 1983; van Dobben, 1991; Bobbink et al., 1992; Marrs, 1982). Tålegrensene for kystlyngheier er allerede overskredet i Rogaland. I de siste tiårene har lyngheier i Rogaland og Sunnhordland vist den samme utviklingstendensen som lenger sør i Europa med reduksjon i røsslyng og økt grasdominans, samtidig som de vokser til med busker og trær (Fremstad, 1992; Hjeltnes, 1994a; 1994b). Disse vegetasjonsendringene skyldes en kombinasjon av økt nitrogennedfall, svekkelse av røsslyng gjennom angrep av røsslyngbillen, frost- og tørkeskader og endringer i jordbruksdrift. I Hordaland er dagens nitrogenavsetning omkring tålegrensen på 1500 mg N/m2 pr. år og kystlyngheiene her er således i faresonen. Nitrogenpåvirkningen avtar nordover kysten mot Trøndelagskysten hvor nivået f.eks. rundt Tjeldbergodden er så lavt som 200-400 mg N/m2 pr. år. 4.3.1.3 Nedbørmyr Nedbørmyrer er avhengig av tilførsel av næringsstoffer fra nedbøren og anses som et av de mest følsomme systemene overfor økt nitrogendeposisjon. Artsinventaret på disse myrene er tilpasset lav nitrogentilførsel, og nitrogen er normalt ansett å være en vekstbegrensende faktor (Malmer, 1993; Aerts et al., 1992). En litteraturstudie utført av Bakken og Flatberg (1995) om effekter av økt nitrogendeposisjon på nedbørmyr og en kunnskapsoppsummering av Tybirk et al. (1995) viser at det i Nordvest-Europa er observert endringer i produksjon og konkurranseforhold mellom torvmoser og en økning av middels næringskrevende karplanter som blåtopp og duskull. I Sør-Sverige har nedbørmyrer blitt mettet med nitrogen og resultert i økt torvmosevekst. Fosfor er nå blitt den begrensede faktor og ikke nitrogen (Aerts et al., 1992). I Norge er det ikke utført undersøkelser som viser effekter av nitrogenpåvirkning på myrvegetasjon, men det er nærliggende å anta at endringer også skjer i norske nedbørmyrer med høy nitrogenbelastning, da tålegrensene på 500-1000 mg N/m2 pr. år er overskredet så langt nord som til Møre og Romsdal fylke (Figur 7). 4.3.2 Fauna Effekter av overgjødsling på faunasammensetning er studert for jordfauna i jordbruksmark, for øvrig synes undersøkelser av konsekvensene av nitrogengjødsling for dyreliv å være svært fragmentarisk og av liten generell overførbarhet mellom naturtyper (Bobbink et al., 1996). De få foreliggende data kan heller ikke brukes for å gi tålegrenser for endringer i fauna på grunn av økt nitrogenavsetning. Inntil en vet mer om disse forhold, vil de sekundære effekter fra vegetasjonsendringer være det eneste man kan bruke om tålegrenser for nitrogenavsetning og dyreliv. 4.4 Dagens situasjon – bakkenært ozon Gjennomsnittsverdien for vekstsesongen i Norge i dag er på 50-80 µg/m3, og ozonkonsentrasjonen er således periodisk høy nok til å gi skader på vegetasjon. Tålegrensene knyttet til AOT40-verdiene er overskredet på de fleste stedene i Sør- Norge. 37
38 Selv om tålegrensene for ozon på vegetasjon er tidvis overskredet langs hele Vestlandskysten er det ikke rapportert om vegetasjonsskader som skyldes denne oksidanten. Imidlertid er omfattende skogskader i Mellom-Europa satt i sammenheng med ozon (SFT 1992). Skader er også rapportert ved kontrollerte forsøk i Norge (Mortensen og Skre, 1990; Mortensen, 1994; Nygaard, 1994), hvor bl.a. blåbær viste seg å være følsom ovenfor ozon. Man kan således ikke utelukke at vegetasjonen langs Vestlandskysten kan være påvirket av ozon. SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier for ozon med hensyn på helse/dyr på 100 µg/m3 som timemiddel overskrides hvert år over store deler av Norge. Overskridelsene er vanligvis størst i Sør-Norge (sør for Trøndelag). Det er ikke utenkelig at faunaen i området kan være påvirket. Eksponering for høye ozonverdier kan ha negativ effekt på dyrenes toleranse mot alle former for stress, inkludert dyrenes evne til å tilpasse seg endringer i sine habitater.
Page 1 and 2: REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDS
Page 3 and 4: 6 5.4 Bidrag til belastningsnivået
Page 6 and 7: Sammendrag Statoil (Den norske stat
Page 8 and 9: Det er ikke etablert tålegrenser f
Page 10: Hordaland og Sogn og Fjordane. Ogs
Page 13 and 14: 16 Dette, sammen med at de temavise
Page 15 and 16: 18 2. Bakgrunn 2.1 Status for belas
Page 17 and 18: 20 fuktighet. Gassformig HNO 3 reag
Page 19 and 20: 22 3. Generelt om virkninger av uts
Page 21 and 22: 24 kan øke i omfang (for mer detal
Page 23 and 24: 26 4. Dagens situasjon 4.1 Tålegre
Page 25 and 26: 28 Tabell 1: Tålegrenser for total
Page 27 and 28: 30 4.1.3 Tålegrenser for bakkenær
Page 29 and 30: 32 Tålegrenser for overflatevann h
Page 31 and 32: 34 Figur 6: Avsetning av nitrogen (
Page 33: 36 4.3.1.1 Næringsfattige skoger N
Page 37 and 38: 40 Heimdal og fra Sleipner fram til
Page 39 and 40: 42 Fordelingen av utslipp på kilde
Page 41 and 42: 44 Thousands 70 60 50 40 30 20 10 0
Page 43 and 44: 46 kjemiske prosessene og det ble d
Page 45 and 46: 48 A) Hr B) C) C B Kilde C 1 Kilde
Page 47 and 48: 50 Nedbørdataene er hentet fra de
Page 49 and 50: 52 resterende 11% av NO x-utslippet
Page 51 and 52: 54 5.3.3.3 Prosedyre for beregning
Page 53 and 54: 56 hvor X i er det estimerte bidrag
Page 55 and 56: 58 Figur 13: Beregnet nitrogenavset
Page 57 and 58: 60 Figur 14, forts.
Page 59 and 60: 62 Figur 15: Beregnet AOT40-verdi (
Page 61 and 62: 64 Figur 17: Beregnet antall timer
Page 63 and 64: 66 Figur 18: Beregnet samlet bidrag
Page 65 and 66: 68 6. Miljøkonsekvenser knyttet ti
Page 67 and 68: 70 Figur 21: Kartet viser de områd
Page 69 and 70: 72 her anses å være relativt stor
Page 71 and 72: 74 effektene overfor dyreliv primæ
Page 73 and 74: 76 7. Referanser Aerts, R., Wallén
Page 75 and 76: 78 Grennfelt, P. and Thörnelöf, E
Page 77 and 78: 80 Simpson, D., Guenther, A., Hewit

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?