REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil

72
her anses å være relativt store. Jordvannsmyrer og middels næringsrike enger,
med en høyere tålegrense på ca. 2000 mg N/m2 pr. år, ligger også i faresonen.
Bidraget fra Nordsjøen (1–3 mg N/m2 pr. år) er imidlertid så lavt i forhold til
tålegrenseoverskridelsene at det i svært liten grad vil kunne påvirke endringer i
økosystemene.
Rogaland. I Rogaland vil den totale N-avsetningen ligge mellom 1000 og
1700 mg N/m2 pr. år. Tålegrensene for nedbørmyr overskrides i de mest utsatte
områdene med opp til 1200 mg N/m2 pr. år, fattig barskog med 1000 mg N/m2 pr.
år, fattig løvskog med 700 mg N/m2 pr. år og kystlyngheier med opp til 200 mg
N/m2 pr. år. Av dette utgjør bidraget fra Nordsjøen ca 5–40 mg N/m2 pr. år.
Tålegrensene for nedbørmyr og næringsfattige skoger vil bli overskredet i hele
fylket, selv når Nordsjøens bidrag ikke er medregnet. Kystlyngheienes tålegrenser
blir overskredet i deler av fylket, og flere områder ligger rett under tålegrensene
for ulike vegetasjonstyper. Bidraget fra Nordsjøen på opp til 40 mg N/m2 pr. år
kan således isolert sett medføre tålegrenseoverskridelser og dermed endringer i
dette økosystemet. En ekstra belastning på opp til 40 mg N/m2 pr. år i vegetasjonstyper
der tålegrensene allerede er overskredet, vil selvsagt også øke mulighetene
for ytterligere vegetasjonsendringer. Slike endringer er allerede observert i kystlyngheiene,
der lyngdominansen avtar og grasinnholdet øker (se kap. 3.3.1). I de
fleste områdene vil imidlertid Nordsjøens bidrag ligge betraktelig under 40 mg
N/m2 pr. år, og det antas derfor at eventuelle endringer som skyldes Nordsjøens
bidrag vil være små.
Hordaland. I Hordaland vil den totale N-avsetningen ligge mellom ca. 600 og
1400 mg N/m2 pr. år. Her er det således nedbørmyrer, fattige barskoger og
løvskoger som får overskredet sine tålegrenser med henholdsvis maksimalt 900,
700 og 400 mg N/m2 pr. år. De største overskridelsene vil finne sted i Sunnhordland.
Nordsjøens bidrag til overskridelser av tålegrensene for nedbørmyr og fattige
skogsystemer ligger på 10–60 mg N/m2 pr. år. De maksimale bidragene er relativt
store i forhold til overskridelsen av tålegrensene for disse vegetasjonstypene. Det
er således ikke usannsynlig at Nordsjøens bidrag kan ha en målbar
gjødslingseffekt på disse økosystemene i de mest belastede områdene.
Kystlyngheiene i Sunnhordland mottar en nitrogenavsetning som ligger rett under
tålegrensene for vegetasjonstypen. Bidraget fra Nordsjøen er her på rundt 50 mg
N/m2 pr. år. I slike områder der man balanserer rundt tålegrensene, kan selv små
økninger føre til endringer i arter og artssammensetning, og man må således også
her være oppmerksom på en mulig tilbakegang i røsslyngdominans, moser og lav,
og økt innslag av grasplanter (graminider).
Sogn og Fjordane. I Sogn og Fjordane vil den totale N-avsetningen ligge mellom
ca. 500 og 1200 mg N/m2 pr. år. Overskridelse av tålegrensen for nedbørmyr vil
da maksimalt utgjøre 700 mg N/m2 pr. år, for fattig barskog 500 mg N/m2,5 pr. år
og for fattig løvskog 200 mg N/m2 pr. år. Den nedre tålegrensen for nedbørmyr vil