REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil

5.4.3 Beregninger med meteorologi for 1995
Alle resultatene som er vist ovenfor er basert på beregninger med meteorologiske
data for 1992 og utslipp for år 2000. Dette er også grunnlaget for konsekvensvurderingene
i neste kapittel. For å vurdere betydningen av variasjonen i meteorologiske
forhold mellom ulike år foretok vi beregninger for 1995-meteorologi med
de samme utslippsdatene og den samme beregningsprosedyren som beskrevet
ovenfor. Figur 18 viser resultatene fra disse beregningene for nitrogenavsetningen,
og Figur 19 viser resultatene for AOT40-beregningene. Resultatene viser at
nitrogenavsetningen fra Nordsjøen blir betydelig lavere med 1995-meteorologi
sammenlignet med 1992-meteorologi.
Det samlede bidraget fra norsk sokkel med 1995-meteorologi gir maksimalverdier
på 25-30 mg (N)/m2 i kyststrøkene av Hordaland og Sogn og Fjordane. Dette
utgjør maksimalt 5% av totalbelastningen. Med 1992-meteorologi som beregningsgrunnlag
utgjorde bidraget fra petroleumsvirksomheten maksimalverdier på
60–80 mg N/m2 i de samme områdene, tilsvarende maksimalt 11% av totalbelastningen.
Dette viser at forskjellen i meteorologi fra ett år til et annet har stor
betydning for Nordsjøens bidrag til forsuring i Sør-Norge. I denne utredningen
ønsket vi å vurdere situasjonen ut ifra et “worst-case” scenario, og utslippsprognosene
for maksimalåret 2000 ble derfor valgt. Dette er konsistent med at
meteorologien for det utvalgte året 1992 også ser ut til å favorisere nitrogennedfall
i Sør-Norge fra utslippene på norsk sokkel i Nordsjøen.
Med beregninger for bare to år kan vi ikke vite om andre meteorologiske år ville
gitt enda høyere deposisjonstall enn 1992. Ut ifra prosentandelen avsatt nitrogen
(relativt til totalutslippene fra delområdene) vist i Tabell 9, er det imidlertid lite
sannsynlig å vente at andre meteorologiske år ville gitt svært mye høyere
avsetning enn beregnet med meteorologi for 1992. Et unntak fra dette argumentet
er delområde Ekofisk som med 1992-meteorologi gir lite bidrag til nitrogenavsetningen.
Det er sannsynlig at meteorologi for enkelte andre år kan gi høyere
avsetning i Agder og Rogaland fra Ekofisk-utslippene enn beregnet i denne
utredningen.
Figur 19 viser beregninger av AOT40-verdier med 1995-meteorologien for både
løvskog/landbruk og barskog/eng. De observerte AOT40-verdiene var betraktelig
lavere i 1995 sammenlignet med 1992. Bidraget fra norsk sokkel (i ppb-timer)
med 1995-meteorologi er også for det meste lavere enn det tilsvarende bidraget
beregnet med 1992-meteorologi selv om 1995-verdiene er høyere i enkelte ruter.
Grenseverdien på 10 000 ppbtimer for skog blir ikke overskredet i influensområdet
med 1995-meteorologi. Grenseverdien på 3000 ppb-timer overskrides
derimot syd for Stad hvis man bruker vekstsesongen for eng (og barskog). I dette
området bidrar utslippene fra norsk sokkel med 5-10% av AOT40-verdiene.
Området rundt Stad vil være mest utsatt for utslippene fra norsk sokkel fordi
AOT40-verdiene her er nær grenseverdien på 3000 ppb-timer og bidraget fra
sokkelen kan føre til at områder passerer grenseverdien.
65