REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil
REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil
REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
32<br />
Tålegrenser for overflatevann har til nå blitt grundigst utredet for svoveltilførsler.<br />
I store deler av Norge og i mange andre land er tålegrensen for denne forbindelse<br />
forlengst overskredet, og effektene registreres ved sure, fisketomme vann. For<br />
svovel kjenner en i dag årsak/virkningsforholdet godt, og dose/responsforholdet<br />
kan uttrykkes ved hjelp av enkle modeller. Nitrogenets kretsløp er imidlertid svært<br />
komplisert, og tålegrensen for nitrogen er derfor vesentlig vanskeligere å fastsette.<br />
Det er i hovedsak to måter å beregne overskridelser for tilførsler av N. Den ene<br />
metoden sier ganske enkelt at all NO 3 - vi måler i avrenningsvannet i dag kommer<br />
fra N-deposisjon, mens den andre metoden sier at all N-deposisjon kan være en<br />
potensiell bidragsyter til forsuringen. Argumentet for denne andre metoden er at vi<br />
i dag ikke vet sikkert hvordan en vedvarende N-belastning vil slå ut på et lengre<br />
tidsperspektiv (> 20 år avhengig av N-belastning). Den første metoden gir et<br />
minimumsestimat for N-avsetningens bidrag til overskridelse av tålegrensen,<br />
mens den andre metoden gir et maksimumsestimat. I denne konsekvensutredningen<br />
bruker vi maksimumsestimatet i konsekvensvurderingene, mens<br />
referanser til tidligere arbeid og målinger er knyttet til minimumsestimatet.<br />
Området som vurderes i denne konsekvensutredningen dekker et landareal på ca.<br />
87 000 km 2 i kystområdene i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland,<br />
Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- og Nord Trøndelag. Status for<br />
forsuringssituasjonen i disse fylkene (med unntak av Sør- og Nord-Trøndelag), er<br />
summert opp i Tabell 2 (fra Henriksen et al., 1996). I disse beregningene er<br />
dagens nitratavrenning (dvs. minimumsestimatet) brukt som mål for N-deposisjonens<br />
bidrag til overskridelse av tålegrensen. Forskjellen mellom overskredet<br />
areal på landsbasis for bare svovel og for både svovel og nitrogen er bare ca. 9%<br />
(Henriksen et al., 1996). Dette skyldes at nitrogen i stor grad bare øker overskridelsen<br />
der tålegrensen allerede er overskredet for svovel.<br />
Tabell 2: Overskridelse av tålegrensen for forsuring for år 1990. Deposisjonen<br />
er basert på gjennomsnittet av målingene for perioden 1988-1992<br />
(Tørseth og Pedersen, 1994). I beregningene som ligger til grunn for<br />
disse tallene, er det brukt variabel ANC limit (Henriksen et al., 1995),<br />
S-deposisjon 1990 (gjennomsnitt for perioden 1988-1992 fra Tørseth<br />
og Pedersen, 1994) og dagens nitratavrenning (dvs. minimumsestimatet)<br />
som mål for N-deposisjonens bidrag til overskridelse av<br />
tålegrensen.<br />
Areal<br />
km 2<br />
Overskredet areal<br />
km 2<br />
Overskredet areal<br />
%<br />
Aust-Agder 9170 9040 98.5<br />
Vest-Agder 7290 7290 100<br />
Rogaland 9150 7710 84.3<br />
Hordaland 15340 9700 63.2<br />
Sogn og Fjordane 18380 6880 37.4<br />
Møre og Romsdal 14940 185 1.2