REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil

54
5.3.3.3 Prosedyre for beregning av nitrogendeposisjon og ozon
Alle beregningene ble foretatt med en koblet EMEP-Fotoplume-modell. EMEPmodellen
med de ordinære europeiske utslippene pluss arealutslippene for britisk
og norsk sektor (som inkluderer skytteltanker-transport, Haltenbanken og de små
norske kildene) ble beregnet for reseptorpunktene vist i Figur 12. I tillegg ble det
gjort tilsvarende beregninger med EMEP-modellen til midtpunktet av alle
150x150 km2 ruter (3x3 av 50x50 km2-rutene) i hele området vist i Figur 12.
Beregningene til hele rutenettet ble benyttet som inngangsdata for Fotoplumeberegningene.
Basert på disse inngangsdataene og på arealutslippene i området
som røykfanene passerer over, ble Fotoplume-modellen benyttet for de nevnte 20
største punktkildene på norsk sokkel i Nordsjøen. Hele denne modellprosedyren
ble foretatt både for 1992 og for 2000 med 1992-meteorologi. 1992-beregningene
ble foretatt som del av et parallelt prosjekt for OLF hvor resultatene vil bli
rapportert om kort tid (Solberg et al., 1999).
Totalbelastningen i år 2000 ble deretter beregnet etter følgende uttrykk:
hvor
T 2000 = (F 2000 - B 2000) – (F 1992 - B 1992)+ O 1992
T 2000 = Totalbelastningen år 2000
F 2000 = Fotoplume-beregninger for år 2000
F 1992 = Fotoplume-beregninger for år 1992
O 1992 = Observasjoner for år 1992
B 2000 = Bakgrunnsberegninger år 2000
B 1992 = Bakgrunnsberegninger år 1992
Fotoplume-beregningene inkluderer effekten fra alle utslipp, dvs både de store
punktkildene (direkte beregninger) og arealkildene (indirekte via EMEPmodellen,
samt gjennom utslippene langs røykfanens transportbane). De såkalte
“bakgrunnsberegningene” i (6) er beregninger uten utslipp fra norsk sokkel. Dette
ble beregnet på nøyaktig samme måte som de ordinære Fotoplume-beregningene,
men med utslippene satt lik null. Som observasjoner for 1992 ble det benyttet
interpolerte felt for målt nitrogenavsetning (Tørseth og Semb, 1998) og AOT-40
verdi (Tørseth et al., 1998) i de samme 50x50 km2-rutene som vist i Figur 12.
Likning (6) innebærer at det interpolerte observasjonsfeltet benyttes som referanse
(“fasit”) for 1992, mens vi kun ser på differansene i Fotoplume-beregningene for
2000 i forhold til 1992 for å estimere det ekstra tilskuddet fra Nordsjøen i år 2000.
Det var flere årsaker til at denne nokså omstendelige prosedyren ble brukt og at vi
ikke direkte antok T 2000 = F 2000. For det første er likning (6) mer robust mot
systematiske avvik i modellen, og for det andre ønsket vi å inkludere observasjonene
i så stor grad som mulig. Dette er særlig viktig når målet, slik som her, er
å beregne et – sannsynligvis – lite bidrag på toppen av en høy bakgrunnsverdi. For
det tredje viste det seg at EMEP-modellen var lite egnet til beregninger av
våtavsetning, noe som ville gitt en skjevhet i resultatene i forhold til beregningene
(6)