26.07.2013 Views

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

68<br />

6. Miljøkonsekvenser knyttet til bidraget fra<br />

petroleumsvirksomheten i Nordsjøen<br />

6.1 Forsuring<br />

Området som vurderes i denne konsekvensutredningen dekker et landareal på<br />

ca. 87 000 km2 og omfatter mesteparten av landarealet i fylkene Aust-Agder,<br />

Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- og<br />

Nord-Trøndelag (Figur 3).<br />

Området representerer et stort spenn med hensyn på dagens forsuringssituasjon og<br />

deposisjonsnivå for både svovel og nitrogen (jfr. Figur 3). De sørligste fylkene har<br />

høye deposisjonsverdier av N og S (over 1000 mg N/m2/år og over 1000 mg<br />

S/m2/år) (Tørseth og Semb, 1998), og store arealer med overskridelse av tålegrensen<br />

(Tabell 2). De nordligste fylkene har relativt sett lave deposisjonsverdier<br />

av N og S (mindre enn 200 mg N/m2/år og mindre enn 200 mg S/m2/år) (Tørseth<br />

og Semb, 1998) og lite problemer med overskridelser av tålegrensen (Figur 5).<br />

NO x-utslippet fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen er beregnet å gi størst<br />

N-avsetning i området fra Sognefjorden til Stad. Der er den beregnede tilførselen<br />

større enn 60–80 mg N/m2/år. Deposisjonen fra kildene i Nordsjøen avtar gradvis<br />

nordover og sørover.<br />

For å vurdere konsekvensene på forsuringssituasjonen ved bidrag av N fra<br />

Nordsjøen, har vi beregnet overskridelser av tålegrensen basert på beregningene<br />

for år 2000 etter metoden beskrevet i kapittel 4.2. Overskridelsen av tålegrensene<br />

for år 2000 er vist i Figur 20. Figur 21 viser de rutene hvor beregningene gir en<br />

endring fra ikke-overskridelse til overskridelse av tålegrensen på grunn av<br />

Nordsjø-utslippene. I disse beregningene har vi altså antatt at all N-deposisjon<br />

bidrar til forsuring og beskriver således en maksimumssituasjon. I beregningene<br />

av overskridelsene i 1990 (basert på målinger) er derimot N-avrenning brukt som<br />

mål på N-deposisjonens bidrag til forsuring (Figur 5).<br />

Overskridelser av tålegrensen med og uten N-bidrag fra Nordsjøen er beregnet.<br />

Resultatene er fordelt arealmessig i de samme 6 intervallene som er brukt i<br />

Figur 20 og vist i Figur 22. Nordsjøens bidrag til N-belastning medfører små<br />

endringer i status for overskridelser av tålegrensen. Stolpediagrammet i Figur 22<br />

viser endringer i areal med forskjellige nivåer av overskridelser og ikkeoverskridelser.<br />

Som man ser er endringer i areal for disse forskjellige klassene<br />

svært små. Totalt sett er økningen i areal med overskridelser 1548 km2, når vi<br />

antar at all N-deposisjon bidrar til forsuring. Områdene som går fra ikke<br />

overskridelser til overskridelser med bidrag fra Nordsjøen, ligger i dag på grensen<br />

til overskridelse.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!