REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil
REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil
REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
68<br />
6. Miljøkonsekvenser knyttet til bidraget fra<br />
petroleumsvirksomheten i Nordsjøen<br />
6.1 Forsuring<br />
Området som vurderes i denne konsekvensutredningen dekker et landareal på<br />
ca. 87 000 km2 og omfatter mesteparten av landarealet i fylkene Aust-Agder,<br />
Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- og<br />
Nord-Trøndelag (Figur 3).<br />
Området representerer et stort spenn med hensyn på dagens forsuringssituasjon og<br />
deposisjonsnivå for både svovel og nitrogen (jfr. Figur 3). De sørligste fylkene har<br />
høye deposisjonsverdier av N og S (over 1000 mg N/m2/år og over 1000 mg<br />
S/m2/år) (Tørseth og Semb, 1998), og store arealer med overskridelse av tålegrensen<br />
(Tabell 2). De nordligste fylkene har relativt sett lave deposisjonsverdier<br />
av N og S (mindre enn 200 mg N/m2/år og mindre enn 200 mg S/m2/år) (Tørseth<br />
og Semb, 1998) og lite problemer med overskridelser av tålegrensen (Figur 5).<br />
NO x-utslippet fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen er beregnet å gi størst<br />
N-avsetning i området fra Sognefjorden til Stad. Der er den beregnede tilførselen<br />
større enn 60–80 mg N/m2/år. Deposisjonen fra kildene i Nordsjøen avtar gradvis<br />
nordover og sørover.<br />
For å vurdere konsekvensene på forsuringssituasjonen ved bidrag av N fra<br />
Nordsjøen, har vi beregnet overskridelser av tålegrensen basert på beregningene<br />
for år 2000 etter metoden beskrevet i kapittel 4.2. Overskridelsen av tålegrensene<br />
for år 2000 er vist i Figur 20. Figur 21 viser de rutene hvor beregningene gir en<br />
endring fra ikke-overskridelse til overskridelse av tålegrensen på grunn av<br />
Nordsjø-utslippene. I disse beregningene har vi altså antatt at all N-deposisjon<br />
bidrar til forsuring og beskriver således en maksimumssituasjon. I beregningene<br />
av overskridelsene i 1990 (basert på målinger) er derimot N-avrenning brukt som<br />
mål på N-deposisjonens bidrag til forsuring (Figur 5).<br />
Overskridelser av tålegrensen med og uten N-bidrag fra Nordsjøen er beregnet.<br />
Resultatene er fordelt arealmessig i de samme 6 intervallene som er brukt i<br />
Figur 20 og vist i Figur 22. Nordsjøens bidrag til N-belastning medfører små<br />
endringer i status for overskridelser av tålegrensen. Stolpediagrammet i Figur 22<br />
viser endringer i areal med forskjellige nivåer av overskridelser og ikkeoverskridelser.<br />
Som man ser er endringer i areal for disse forskjellige klassene<br />
svært små. Totalt sett er økningen i areal med overskridelser 1548 km2, når vi<br />
antar at all N-deposisjon bidrar til forsuring. Områdene som går fra ikke<br />
overskridelser til overskridelser med bidrag fra Nordsjøen, ligger i dag på grensen<br />
til overskridelse.