REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil

med Fotoplume. Til EMEP-modellens forsvar må det sies at modellen er laget for
å beregne ozondannelse på regional skala, og at avsetningen av HNO 3 i den
sammenhengen er uten særlig betydning.
Til beregningene i (6) benyttet vi samme utslippstall for europeiske kilder og
britiske sokkelutslipp i år 2000 som for 1992. Dette kan i prinsippet gi en skjevhet
i beregningene av bidragene fra Nordsjøen. Imidlertid antar vi at denne effekten er
liten, dessuten var ikke utslippsprognosene for de europeiske utslippene
tilgjengelig for år 2000.
For ozonberegningene ble også prosedyre (6) benyttet. Her møter man i tillegg det
problemet at eksponeringen og effektene er knyttet til bakkekonsentrasjonen av
ozon, mens modellen beregner konsentrasjonen midt i atmosfærens grenselag.
Vertikalprofilet av ozon i grenselaget er ofte betydelig, nettopp på grunn av
bakkeavsetningen, men er svært komplisert å beregne i en regionalskalamodell
fordi avsetningen er bestemt av vegetasjon og topografi på mikro-skala.
Ozonberegningene ble derfor ikke brukt direkte. Isteden ble et romlig interpolert
observasjonsfelt (interpolert for hver time gjennom året) skalert etter den relative
endringen i to modellscenarier, i vårt tilfelle år 2000 relativt til 1992:
hvor
O 2000 = O 1992·(M 2000/M 1992) (7)
O = romlig interpolert observert felt for ozonkonsentrasjonen til 50x50 km2
rutene
M = modellberegnet ozon til de samme rutene på timesbasis.
Dette er samme prosedyre som har blitt benyttet i et nylig avsluttet prosjekt hvor
målet var å vurdere nåværende og framtidig avlingstap i landbruket fra ozoneksponering
i Norge (Tørseth et al., 1998).
I tillegg til de kompliserende prosedyrene nevnt over, ga Fotoplume-beregningene
tolkningsproblemer i situasjoner der flere enn to røykfaner overlappet hverandre i
reseptorpunktene, siden dette ikke lot seg simulere som nevnt i Kap. 5.3.1. I disse
tilfellene antok vi lineære sammenhenger, og bidragene fra alle røykfanene ble
derfor addert for å beregne totalbidraget.
5.3.3.4 Prosedyre for estimering av bidrag fra delområdene
I tillegg til beregninger av Nordsjø-utslippenes samlede effekter, var det et mål å
beregne de relative bidragene fra hver av de seks delområdene i Nordsjøen. Dette
ble estimert ved å gjenta beregningene beskrevet ovenfor, men uten sammenblanding
av røykfanene. Dette blir analogt med separate beregninger for hver av
de 20 mega-kildene.
Bidragene fra hver av de 20 kildene ble deretter estimert fra uttrykket:
X i = T · f i/Σ(f i) (8)
55