Advent Nytt 7/8-2008

LESERBREV | SISTE NYEHETER | GENERALFORSAMLINGEN | UNDERVISNING | BARNAS SIDE | TORS TANKER 

adventnytt 

NYHETS– OG INFORMASJONSBLAD FOR SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE 

NR. 7/8 | 2008 

Skogli drives videre av Adventistsamfunnet: 

SJAKKMATT UANSETT? 

OGSÅ I DETTE NUMMER: SKOGLI | GENERALFORSAMLINGEN | MISJON 10/40 | TREENIGHETEN

REDAKSJONELT | GUNNAR JØRGENSEN 

«Kan mennesker 

bestemme hva Gud 

har sagt?» 

2 | ADVENT NYTT 07/08•2008 

Epistemologi 

Hvordan kan vi vite? Vi er helt avhengig av livet og materien 

for overhodet å eksistere, handle og tenke. Hvordan 

kan vi da tenke ut noe som helst som er å stole på i livets 

viktigste spørsmål når vi er avhengig av det vi skal tenke på 

for å kunne tenke? 

Selv supertvileren, den franske filosofen 

Decartes, hevdet at han i det minste 

ikke kunne benekte at han selv eksisterte, 

ellers kunne han ikke være sikker på 

at noe var virkelig utenfor hans tanke. For 

meg som adventist synes det åpenbart at 

mennesket, overlatt til seg selv, ikke kan 

vite noen ting sikkert. Vi trenger åpenbaring. 

Så er da naturen og vårt eget tankeliv 

i seg selv en åpenbaring som leder 

oss til en større åpenbaring. Bibelen er 

en samling av spesielle åpenbaringer om 

at Gud har tilkjennegitt seg selv overfor 

oss, og Jesus Kristus, Guds sønn er den 

fremste åpenbaring av og om Gud. 

Postmodernitet eller sannhet? 

Jeg ser på fenomenet postmodernitet 

som et uttrykk for modernismens avslutning. 

Om ikke lenge er det bare noen 

gjenglemte 40- og 50-åringer som «tror» 

på postmoderne tenkning. Søken etter 

sannhet er så sterk hos noen at den 

ikke kan stoppes av relativistisk undring. 

Dette vil uten tvil føre til en polarisering, 

for mange i denne verden, også blantmakthaverne, 

er ikke nødvendigvis interessert 

i enhver sannhet og vil nok være 

med på å bestemme folks virkelighetsoppfatning. 

Vi ser likevel at framstående vitenskapsfolk 

står fram og erklærer at evolusjon, 

slik vi kjenner teorien, er umulig. 

Det kommer stadig advarsler om at måten 

vi forvalter jorden på ikke er bærekraftig. 

Dommedag forkynnes fra mange hold for 

tiden, ikke så mye fra de kristne lenger… 

Teologi eller teologi? 

Som fag på de fleste universiteter er teologi 

blitt mer eller mindre menneskeorientert 

filosofi som inkluderer begreper 

og metaforer fra Bibelen. Svært mange 

teologer er mer opptatt av hva de andre 

teologene mener enn hva Gud prøver å 

si til oss. Teologi har mer tyngde når det 

er inkludert et kjennskap til den personlige 

Gud som griper inn i historien og i 

hvert menneskes liv, da dreier det seg 

om kjennskap (Matt 7,23; Joh 17,3). Den 

som kjenner Gud regnes som venn (Joh 

15,15). Hva mennesker måtte mene kommer 

i andre rekke. 

Konsensus eller erfaringskristendom? 

Metodikken som brukes innenfor teologi 

går gjerne ut på å diskutere seg fram til 

en konsensus, en omforent oppfatning 

av troen. Når dette skjer i et trossamfunn, 

uttrykker man gjerne denne felles 

oppfatningen som en bekjennelse av læresetninger 

eller doktringer. Dermed kan 

teologien forandre seg over tid, og det er 

et stort press på moderne teologer om å 

nå fram til en ny konsensus om hvordan 

Bibelen skal forstås i vår tid. Men kan 

mennesker egentlig konstruere sann religion? 

Kan mennesker bestemme hva 

Gud har sagt? En generalforsamling kan 

ikke gjøre vedtak om hva den Gud-gitte 

tyngdeloven skal være i tiden framover, 

kan et trossamfunn da gjøre vedtak om 

hva Gud skal mene i vår tid? Vi trenger en 

dypere erfaring med Gud. 

Ellen G. White skriver: «Erfaring er 

kunnskap som stammer fra eksperimentering. 

Eksperimentell religion er det vi 

trenger nå… Noen, faktisk svært mange, 

har en teoretisk kunnskap av religiøs 

sannhet, men de har aldri opplevd den 

fornyende kraft som guddommelig nåde 

kan ha på deres hjerter» (5T 221). Og Gud 

selv oppfordrer oss til å prøve Ham ut: 

«Smak og se at Herren er god! Salig er 

den mann som tar sin tilflukt til ham» (Sal 

34,9). Sann religion synes å oppstå gjennom 

erfaringskristendom, ikke gjennom 

kvasiteologiske diskusjoner. Sannheten 

om Gud og vår eksistens er noe vi kan 

oppdage, ikke konstruere. 

Det er sagt treffende at da punktumet 

ville bli noe stort, blåste det seg opp og 

ble til et null. For at vi skal være noe, må 

Kristus være alt og i alle (Kol 3,11), og Den 

hellige ånd skal veilede oss til sannheten 

(Joh 16,13). 

Full visshet 

Så, hvordan kan vi vite? Vi kan ikke pugge 

oss til visshet om frelsen like lite som vi 

kan pugge oss til en forståelse av fysiske 

lover. Alt må etterprøves i det virkelige 

liv. Har ikke Gud talt til oss? Har Han ikke 

sendt oss budskap på budskap i nyere 

tid gjennom Ellen G. White? Kan ikke hver 

enkelt av oss søke Gud og erfare at han er 

mektig, god, kjærlig og vårt eneste håp? 

Når Den hellige ånd veileder oss i kan vi 

vite, da kan vi ved troen ha full visshet.

ABONNEMENT/ORDREKONTOR 

Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse 

Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51 

E-post: salg@norskbokforlag.no 

REDAKTØR 

Gunnar Jørgensen 

E-post: post@adventnytt.no 

Faste medarbeidere 

Willy Hugstmyr, Øyvind Gjengstø, Finn F. Eckoff, 

David Havstein, Tor Tjeransen 

ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER: 

DEN NORSKE UNION 

Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole 

Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse 

E-post: post.dnu@adventist.no 

Internett: www.adventist.no 

Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71 

Bankgironr.: 3000.30.33100 

Leder: Tor Tjeransen 

E-post: tor.tjeransen@adventist.no 

Sekretær: Finn F. Eckhoff 

E-post: finn.f.eckhoff@adventist.no 

Økonomisjef: Terje Dahl 

E-post: terje.dahl@adventist.no 

Adventistsamfunnets ressurssenter: 

(se under Norsk Bokforlag) 


Tlf.: 32 16 15 52 / Faks 32 16 15 51 

E-post: salg@norskbokforlag.no 

NORDNORSK DISTRIKT 

Bunnjord 

9300 Finnsnes 

Tlf.: 77 84 55 09 / Faks 77 84 47 94 

E-post: post.nnd@adventist.no 

Leder: Willy Hugstmyr 

VESTNORSK DISTRIKT 

Einerkollen 25, 5172 Loddefjord 

Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94 

E-post: post.vnd@adventist.no 

Leder: Øyvind Gjengstø 

ØSTNORSK DISTRIKT 

John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo 

Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26 

E-post: post.ond@adventist.no 

Leder: David Havstein 

NORSK HELSE– OG AVHOLDSFORBUND 

Postboks 64, 1407 Vinterbro 

Tlf. 64 93 60 99 

E-post: post@norskavholdsforbund.no 

HOPE CHANNEL NORGE 

Postboks 124, 3529 Røyse 

Bankgironr: 3000.20.37777 

Tlf. 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71 

Internett: www.hopechannel.no 

E-post: post@hopechannel.no 

ADRA NORGE 

Pb. 124, 3529 Røyse 

Bankgironr.: 3000.30.31035 

Tlf.: 32 16 16 90 / Faks: 32 16 16 71 

E-post: post@adranorge.no 

NORSK BIBELINSTITUTT 


Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31 

Bankgironr.: 3000.30.22222 

Rektor: Roger Robertsen 

E-post: post@norskbibelinstitutt.no 

KURBADET 

Akersgata 74, 0180 Oslo 

Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks 22 20 64 14 

E-post: post@kurbadet.oslo.no 

NORSK BOKFORLAG 

Postboks 103, 3529 Røyse 

Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51 

Bangironr.: 3000.30.32600 

E-post: post@norskbokforlag.no 

SKOGLI HELSE– OG REHABILITERINGSSENTER 

2614 Lillehammer 

Resepsjon: 61 24 91 00 

Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99 

E-post: skogli@skogli.no 

MOSSERØDHJEMMET 

Plutosvei 24, 3226 Sandefjord 

Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88 

TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 

3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01 

E-post: post@tyrifjord.vgs.no 

SDA-ARBEIDERNES PENSJONISTFORENING 

Leder: Rolf H. Kvinge 

Tlf.: 69 28 02 22 / Mob: 916 21 047 

E-post: rolf.h.kvinge@adventist.no 

ADVENT NYTT kommer ut hver måned og kan bestilles 

på alle postkontorer og i ekspedisjonen. 

Pris kr 225,00 pr. år. 

Til utlandet koster bladet kr 275,00 pr. år. 

Bankkonto: 3000.30.32600 

Stoff til bladet må være innlevert senest 

den 2. i hver foregående måned. 

Layout: Lars Christian Belous Gamborg/NB Grafisk 

Trykk og innbinding: Øko-Tryk, Danmark 

Forsidefoto: Redaksjonen 

AKTIVITETSKALENDER 

29.JUNI – 6. JULI Speiderleir DNU, Ingelsrud speidersenter 

7. – 13. JULI Familiestevnet DNU, Vik Camping, Nisser 

14. – 19. JULI Fredheimsstevnet, Hjertegod Fredheim 

JULI/AUGUST 2008 

15. – 20. JULI Pensjonistforeningens sommertreff, SDA pensjonistfor. Skogli 

28. JULI – 18. AUGUST Solidaritetstur Kambodsja, DNU/ADRA Kambodsja 

20. JULI – 3. AUGUST Misjonstur til Karmøy, Mattesonskolen, Karmøy 

28. JULI – 17. AUGUST Solitaritetstur Kambodsja, DNU/ADRA, Kambodsja 

14. – 17. AUGUST Vi rundt 60 + NND, Sommerfryd 

23. AUGUST ADRA-dag - seminar/konert, ADRA, TVS 

23. AUGUST – 27. SEPTEMBER Hjelpeaksjonsperiode, SDA/ADRA, hele Norge 

29. – 31. AUGUST Ledersamling, VND, Skånevik Fjorhotell 

29. – 31. AUGUST Inspirasjonshelg, NND, Sommerfryd 

31. AUGUST Distriktsstyremøte, NND, Sommerfryd 

23. AUGUST – 27. SEPTEMBER Hjelpeaksjonsperiode, SDA/ADRA, hele Norge 

7. SEPTEMBER Distriktsstyremøte, VND, Mandal 

14. SEPTEMBER ØND-styremøte, ØND, Ulsrud, Oslo 

15. – 19. SEPTEMBER Absolutt 9ende, DNU, Sommerfryd & Degernes 

19. – 21. SEPTEMBER Speiderledertreff, DNU-SABU, Åstjern, Gran 

20. SEPTEMBER TVS 50 års jubileum, TVS 

21. SEPTEMBER Unionsstyremøte, DNU, Herrebadet, Oslo 

26. – 28. SEPTEMBER Ledertreff for ØND, Halvorsbøle 

12. JULI 

23. AUGUST 

23. AUGUST 

6. SEPTEMBER 

6. SEPTEMBER 

12. JULI 

UNIONENS EVANGELISMETILTAK 

MENIGHETSKALENDER 

Sommerens stevner 

Offer: Unionens evangelismetiltak 

Hjelpeaksjonen begynner i Norge 

Offer: Salmeboken 

Lek-evangelismens dag 

Offer: Verdensmisjonen (Go One Million) 

HVORDAN BRUKES KOLLEKTEN? 

De siste årene har unionen satset betydelige ressurser 

på store evangeliske kampanjer fordi vi er kalt til å drive 

misjon. De nasjonale evangelismetiltakene er viktige redskaper 

både for menighetene og enkeltpersoner. 

HVORDAN BRUKES INNSAMLEDE MIDLER TIL HJELPEAKSJONEN? 

Midlene benyttes til utviklings og nødhjelpsarbeid, og ADRA Norge har ansvaret for fordelingen. 

En del av midlene sendes til prosjekter som divisjonen har ansvaret for, og ADRA Norge 

tar hånd om noen prosjekter i direkte samarbeid med mottakerlandenes ADRA-kontorer. 

ADVENT NYTT 07/08•2008 | 3

TOPPTEKST 

LESERBREV 

OFFERVILJE OG 

ØKONOMI 

Når man leser På fast grunn bind 2 fra side 173 og Evangeliets 

tjenere side 333-335 virker det som at når våre institusjoner 

gikk dårlig, ble det anbefalt å vise offervilje. Dette 

var i tidligere tider, det skulle vel ikke være vanskeligere i 

dag! Dette er, etter som jeg forstår, sagt til dem som arbeidet 

der. 

Etter som jeg har forstått er hovedproblemet at en må betale 

ut pensjoner, ikke så få millioner, til de ansatte i samfunnet? 

Vet jo ikke om de har betalt inn ekstra til dette fondet. 

Hvis ikke er det vel en enda bedre grunn til å gi avkall på den. 

Er klar over at dette antakelig er en avtale om at de skulle få 

disse pengene. En avtale er til for å holdes. Men skal en gå 

etter de prinsipper som søster White framholder, skulle en 

HAR VI SKADELIGE 

SANG OG MUSIKK- 

FORMER? 

Ellen Lenmo tar for seg dette tema i sitt innlegg i 

nr. 4 d.å. Innlegget hennes var konsist og meget 

tankevekkende. 

Skal det måtte fortsette slik med direkte skadelige 

former innen sangtekster og musikkformer, hva vil 

dette ende opp med? 

Før Satan ble kastet ut fra himmelen, var han den 

øverste leder innenfor sangen og musikken. I dag går 

han rundt som en brølende løve og forsøker å sluke 

opp så mange som mulig. 

Vi har i slike tilfeller lett for å gripe til ordene: «Det 

må være noe galt med den og den.» Det er ikke det 

enkelte menneske det slik er noe galt med. Det er Satan 

selv som får et slikt menneske til å falle. 

Nylig snakket jeg med et fagmenneske om dette, 

hvorfor har vi slike forsøplende musikkformer innenfor 

oss? Neste spørsmål var: «Ved å begynne og interessere 

seg for slike nedbrytende former innenfor 

sang og musikk, kan slikt skade det åndelige liv for 

den enkelte?» Her kom svaret kjapt og konsist. Svaret 

lød: «Du kan miste det evige liv». 

Slik som Ellen Lenmo har formulert i sitt nevnte 

innlegg tror jeg hun etterlyser et svar fra vårt lederskap. 

Hvorfor skal det måtte fortsette slik som dette? 

Les igjen Ellen Lenmos innlegg. Du finner dette på 

side 5 i nr 4. 

I dette tema, kan det være at vi har begynt og forme 

en ny «gullkalv»-tilbedelse? Dette er ikke en kritikk 

som er rettet mot noen spesielle. La oss huske: 

den som tier, den samtykker. 

La våre sanger og musikkformer være med på og 

løfte våre tanker opp til Mesteren selv. Til ære for 

Gud. Først da kan vi være murbrudds-tilmurere. 

Gunnar Gundersen, Larvik 


vise offervilje når det går dårlig økonomisk. Da mener jeg å gi 

avkall på denne ekstra pensjonen. 

Da søster White skrev om hvordan en skulle behandle arbeiderne 

i Guds verk, mente hun at en skulle se til at de ble 

rettferdig behandlet når det handlet om støtte eller underhold 

til dem og deres familier. Også når de ble gamle. Det var 

ingen statlig pensjon da. Dette var helt rett den gangen. Men 

er man syk i dag, får alle som arbeider sykepenger, i alle fall 

i dette landet. Er man utslitt, eller av andre grunner ikke kan 

arbeide, får man uføretrygd. Og senere, hvis man blir pensjonist, 

da får man folketrygd. 

Mesteparten av det norske folk som er pensjonister, lever 

på en vanlig folketrygd. Da skulle vel det være mulig for andre 

også å avse noe på grunn av den økonomiske situasjonen. 

Det lyder forunderlig at man må fortelle at en har gitt et beløp 

som i forhold til ens økonomi er betydelig. 

Hedvig Gjemlestad, Flekkefjord 

WILLOW CREEK 

SETT MED 

HARALD GIESE- 

BRECHTS ØYNE 

Det er Harald Giesebrecht (HG) som har, siden Willow 

Creek (WC) startet, holdt oss adventister orientert 

om denne institusjonen. Det er uheldig. I en slik kontroversiell 

sak burde mange flere stemmer høres. 

I januar 08 «Tidens Tale» er disse kritiske stemmene 

også målbåret av HG. Han setter selv opp motargumentene 

og gjendriver dem ganske suverent, 

selvfølgelig. Det er en eldgammel metode for å få gehør. 

La oss minne hverandre om at menighetsvekst er 

ingen garanti for Guds Ånds virke. 

Det er sikkert mange årsaker for at WC nå nullstiller 

seg. Jeg tror en av hovedgrunnene er nettopp det 

vi kritikere har sett hele tiden: Jon Kvalbein sier det 

slik i Dagen Magazinet: «Den amerikanske kirkevekst 

er markedsorientert. Den er opptatt av resultater. 

Begreper og metoder fra det verdslige forretningslivet 

blir overført til menighetslivet. Kirkegjengere blir 

kunder som bør få tilfredsstilt sine behov. Som en 

bedrift må kunne dokumentere sin suksess med tall, 

må menigheter også kunne tallfeste sin vekst.» 

Altså: Musikk, dans og drama, liturgi, tolkninger, 

forkynnelse osv., blir tilpasset målgruppen. Nå er 

medlemmene i WC blitt 15 - 20 år eldre. De har skiftet 

vaner og interesser: Det skaper nye behov som må tilfredsstilles. 

Resultat: Troende amerikanere i dag fra 

høy- og lavkirkelige forsamlinger medregnet Jehovas 

Vitner, byttet kirker og trossamfunn oftere enn noen 

gang tidligere... Les også hva Ellen G. White skriver i 

«Veiledning for menigheten», bind 3, side 30- 35. 

Det er en frivillig sak om du vil rane fra Gud og dermed 

miste velsignelsen. Du kan også tenke på at du 

kan trekke fra inntil 12.000 kr på skatten. 

Ingv. Emil Seglem, Horten

- MOLOEN REDDET 

LIVET MITT 

Oliver forteller videre at da klokken 

var kvart på tre, var vinden så 

sterk som han aldri tidligere hadde erfart 

maken til. Syklonen Nargis var et 

faktum. Oliver klamret seg til moloen 

som holdt stand. Han forteller videre: 

- Klokken halv fem om ettermiddagen 

opplevde jeg at regnet, vinden og bølgene 

kom fra fire ulike retninger. Alle 

forsøkte å flykte fra syklonen og bølgene. 

Jeg var sikker på at nå kom jeg 

til å dø! 

Mellom klokken åtte og ni om 

kvelden var vinden ekstrem og tidevannet 

helt ute av lage. Vannet steg og 

steg. De største og mest solide bygningene 

i landsbyen kollapset. Litt senere 

på kvelden stilnet vinden gradvis. Oliver 

hadde klart å komme seg inn i en 

lagerbygning som var meget solid. Alle 

som var sammen med Eh Ywah Oliver i 

lagerbygningen overlevde. 

Da det ble lyst om morgenen den 

tredje mai, kunne overlevende i landsbyen 

Amatkalay konstantere at 95 % 

av hus og bygninger var rasert. Kun 25 

% av husdyrene var tilbake. I Labutta, 

en større by i deltaområdet, var det 

vanskeligere å beregne hvor mye som 

var tapt. Det var så utrolig mange mennesker 

som var døde og savnet. 

TOPPTEKST 

SISTE NYTT 

– Det blåste utrolig sterkt fredag morgen den 2. mai, forteller Eh Ywah Oliver. - Jeg arbeidet 

på en ADRA-molo i landsbyen min, Amatkalay. Da vindstyrken økte, begynte jeg å 

ane uråd. Ikke minst bekymret jeg meg for familien min! Kl. 11 begynte husene i nærheten 

å kollapse. Mange av husene var trehus, bygd på påler – men likevel! Dette var tross 

alt hus som hadde stått der i flere tiår. 

GRY HAUGEN/ADRA MYANMAR 

Norsk Bokforlag AS har i 128 år levert bøker, blader og andre medieprodukter til det 

norske folk. Vi har i dag 12 ansatte og holder til på Vik i Hole. Årlig omsetning er på ca 

15 millioner. Våre produkter omsettes via bokhandlere, internett, katalogsalg, annonser, 

salg på stevner/konferanser og ikke minst selgere fra dør-til-dør (studenter/litteraturevangelister). 

Alle våre aksjer eies av Syvendedags-Adventistsamfunnet i Norge. 

Vi søker 

1-års vikariat 

60% stilling på ordrekontoret 

Jobben vil ha følgende innhold: 

• Ordrekontor: mottak av ordre via telefon, e-post og brev 

• Fakturering gjennom regnskapsprogram 

• Vedlikehold av kundedatabase 

• Utsendelse av bokklubb og blader i abonnement 

• Nært samarbeid med salgsavdelingen 

Norsk Bokforlag AS 

Postboks 124, 

3529 Røyse 

Stillingen ønskes primært besatt fra 01.08.08 eller så snart det er 

praktisk mulig. Ta kontakt med daglig leder Lasse Stølen eller styreleder 

Terje Dahl for å få ytterligere opplysninger eller svar på spørsmål. 

Lasse kontaktes slik: E-post: lasse.stolen@norskbokforlag.no eller tlf 41 30 62 71 

Terje kontaktes slik: E-post: terje.dahl@adventist.no eller tlf 32 16 16 84 

Full jobbannonse finner du på internett: 

www.adventistinfo.no/adventistinfo/annonser 

-Vi overlevde i 4 dager på kokosmelk 

og kokosnøtt før noen kom og hjalp oss 

og ga oss mat og vann, forteller Oliver. 

Det var fordi jeg arbeidet på moloen 

at jeg overlevde. Er det noe rart at jeg 

gjerne vil fortsette å arbeide for ADRA? 

Det reddet livet mitt! avslutter Eh Ywah 

Oliver. 

Ved å klamre seg fast til 22 nye broer og 

moloer som ADRA har bygget i Irrawaddydeltaet 

ved Pyinsalu-øyene, reddet 885 

mennesker livet da syklonen, oversvømmelsen 

og de store bølgene slo inn mot land i 

begynnelsen av mai måned. Broene og moloene 

var de høyeste punktene i landskapet. 

Broene forbinder flere av de isolerte øyene 

i deltaområdet, som er som et lappeteppe 

av øyer og kanaler. Uten lokal kjennskap til 

geografien er det meget vanskelig å finne 

frem. En av broene alene, Lay Yin Kwinbroen, 

reddet 145 mennesker mens syklonen 

herjet landskapet rundt. 

Etter en god start: 

STØTTEN 

HAR FLATET 

NOE UT 

Bare kort tid etter at en konto ble 

opprettet for å motta gaver for 

å styrke unions likviditet, meldte vi 

den 8. mai at det var kommet inn over 

100.000 kroner. Selv om det stadig 

kommer inn penger på denne kontoen, 

har det flatet noe ut. 

Ved utgangen av mai måned er 

det kommet inn kr. 135.310. Dette er 

likevel et fint beløp som kommer godt 

med. 

Ønsker du å gi en ekstra støtte til 

Adventistsamfunnet, kan du sende 

penger til: 

Adventistsamfunnet, 

Pb 124, 3529 Røyse, 

Kontonummer: 3000.30.40050. 


TOPPTEKST 

SISTE NYTT 

NØDHJELPSPAKKER TIL 

JORDSKJELVSOFRE 

BRITT CELINE OLDEBRÅTEN/ADRA KINA 

Med støtte fra ADRA-nettverket 

hjelper ADRA Kina menneskene 

som ble rammet av det kraftige jordskjelvet 

i Sichuan-provinsen 12. Mai. 

Den umiddelbare nødhjelpen besto 

av å distribuere mat og vann til 2.226 

mennesker, samt telt til familier som 

mistet hjemmet sitt i skjelvet. I etterkant 

har det vært flere store etterskjelv 

som også har forårsaket mye skade. 

Det har blitt dannet flere «Quake lakes» 


– vann som har blitt demmet opp av 

jordskjelvet, og skaper fare for jordras 

og at disse dammene brister. ADRA Kina 

distribuerer nå husholdningspakker til 

1400 mennesker i Aba Perfecture. Hver 

familie mottar to pakker som består 

av madrasser, myggnetting og tepper. 

I tillegg har Adventistenes sykehus i 

Hong Kong sendt et medisinsk team 

som vil gi førstehjelp og psykososial 

støtte til menneskene i Aba Perfecture. 

INSPIRASJON I 

STATSKIRKE 

ANDREAS HJORTLAND 

esus kommer snart – våk derfor!»- Slik lød et klokkerent 

«Jbudskap fra en sprengfull statskirke på Trømborg, utenfor 

Mysen. Mattesonskolen arrangerte inspirasjonshelg siste helgen 

i mai, og på grunn av kjempestor pågang ble de nødt til å leie både 

den lokale statskirken og bygdas skole. 

David Gates talte over det svært viktige temaet: «Velg i dag 

hvem du vil tjene» (Jos 24,15). Guds ord ble fremholdt klart, noe 

som kalte til omvendelse og overgivelse! Vi 170 påmeldte, samt en 

mengde tilreisende, kunne dra hjem rikelig inspirert. Nå gjenstår 

det bare å gjøre bruk av det lyset vi fikk – slik at det vil bringe frukt 

til himmelen! 

Når Mattesonskolen 

står som arrangør 

for inspirasjonshelger 

og liknende, pleier 

arrangementene 

å være veldig hyggelige 

– med preg 

av tjeneste for andre 

og en atmosfære hvor 

man føler seg mer 

enn hjemme. Så også 

denne gang! Med Guds velsignelse og nærvær var det duket til åndelig 

fest. I strålende vær fra Vår Far i himmelen, kombinert med 

åndelig inspirasjon, turer og felleskap med trossøsken, var denne 

helgen på alle måter en storslått begivenhet, som jeg ønsker at 

alle kunne ha fått med seg! Prikken over i’en var da en av ungdommene 

tok dåp. 

Vi har som individer og som Guds menighet en svært viktig oppgave 

å fullføre! En invitasjon til et evig liv i kjærlighet. I tillegg må vi 

advare mot det store bedraget, som kan koste mange det evige liv! 

For å klare denne oppgaven er vi – som i alt annet – helt avhengig 

av guddommelig hjelp. I samme åndedrett som oppgaven ble gitt, 

blir vi faktisk lovet den kraften vi trenger til dette: «Meg er gitt ALL 

makt… gå DERFOR ut» (Matt 28,18-19). Alt er mulig for vår Gud! 

Jordskjelvet i Kina ødela mange bygninger, 

deriblant skoler. Her er guttene på bildet 

glade for at ADRA i samarbeid med FN har 

bidratt med en midlertidig telt-skole. 

Vi ble minnet på at tiden er kort - JESUS KOMMER SNART! 

Naturens krefter rokkes, sammen med en menneskehet som 

stadig synker dypere. Dette i tillegg til de forutsagte rollene 

som USA og pavekirken spiller på den politiske arenaen. Til og 

med forskere gir jorden kort levealder! Forstår vi hva som er i 

ferd med å skje? Våker vi, slik at ikke dagen 

skal komme som en tyv på oss? (1Tess 5,4-6). Har vi olje i 

våre lamper (Matt 25), og holder vi oss så nær Gud at vi ikke er 

lunkne (Åp3,14-22)? 

Dette er ikke en tid hvor vi har råd å si «Fred og ingen fare» 

(1Tess5,3), men en tid der vi klart må forkynne Bibelens budskap 

for vår tid! Dette betyr ikke at Gud ikke gir oss fred - for 

Han vil mer enn noe annet gi oss Sin fred som «overgår all 

forstand» (Fil4,7). Poenget er at dette er en alvorlig tid. Måten 

vi bruker våre evner, hvordan vi lever, hva vi bruker penger og 

tid på… ja ALT bør bli brukt for å ære Gud! Derfor er det så ufattelig 

viktig å leve så nært Ham vi bare kan! 

Folk rundt oss vil gå fortapt hvis ikke vi fyller det ansvar 

vi har. Vi trenger forstand og kraft for å klare oppgaven vår. 

Vi er i slutten av en krig, og vi må gjøre alt vi kan for å høre 

beskjedene fra vår øverste general. 

Mist ikke motet, for nyhetene er mer enn gode for Guds folk! 

Med fortellinger fra Bibelen og egne erfaringer med englevakt 

oppmuntret David oss til å stole på Gud, uansett. Gud er så 

utrolig god mot oss – og Han er alt vi trenger! Hva skal vi 

da frykte? 

«Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, 

for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, 

holder deg oppe med min frelserhånd.» (Jes 41,10) 

Vi må dele dette med andre! David Gates minnet oss på 

hvor viktig det er å gjøre noe med det vi vet. «Når alt dette 

begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning 

nærmer seg» (Luk 21,28).

DÅP I VESTERÅLEN 

Den 26. april ble en spesiell festsabbat for oss i Vesterålen. 

To kjekke ungdommer valgte å gå i dåpens vann 

som et vitne om at de vil gi sine liv til Gud og ha Jesus som 

Herre. Få ting er så inspirerende for menigheten som når 

ungdom på et fritt grunnlag overgir seg til Herren, og denne 

sabbaten var Sortland, Hadsel og Bø menigheter samlet i 

Bø for å være vitne til den store begivenheten. Sara Idossa 

Chibssa, 18 år og opprinnelig fra Etiopia, har etter bare omkring 

to år i Norge hatt en positiv innflytelse på menigheten 

i Hadsel. Alle kan merke hennes vinnende vesen og store 

hjerte for Jesus. Ronny Johann Andersen , 27 år fra Narvik, 

er allerede et mektig vitne for adventbudskapet, selv om 

han ble kjent med menigheten for bare 6 måneder siden. 

Til høsten begynner Ronny på The European Bible School i 

Skotselv. Vi takker Gud for at Han spesielt reiser opp ungdom 

nå i denne alvorlige tid. 

HJELPEAKSJONEN 2008: 

KEEP GIRLS SAFE 

– BLI BØSSEBÆRER DU OGSÅ! 

Kambodsja og Thailand er land som er hardt rammet av handelen 

med mennesker. ADRA er involvert i flere prosjekter 

som forebygger salg av barn til slavearbeid og prostitusjon. 

Vi hjelper jenter til utdanning, kunnskap om hiv/aids og støtte 

til livsopphold. www.adranorge.no forteller mer om Hjelpeaksjon 

2008. 

LOKALRADIO: 

ALLE SDA- 

KONSESJONER 

FORNYET FOR 7 ÅR 

Mandag den 2. juni la Meidetilsynet ut listene over de lokalradioene 

som hadde fått konsesjon for å drive lokalradio 

fra 1. januar 2009 og syv år framover. Det var mange tunge 

aktører som ikke fikk fornyet sin konsesjon, men alle fire 

SDA-lokalradioer fikk fornyet konsesjon. Dette gjelder Radio 

Adventkirken i Trondheim, Kanal 7 Oslo, Kanal 7 Bergen 

og Kanal 7 Tyrifjord radio. 

PIA REIERSON 

GJENVALGT SOM 

LEDER FOR 

GLOBAL INFO 

SISTE NYTT 

Pia Reierson, leder for ADRA Norge, er gjenvalgt som leder 

for styringsgruppa til Global Info, Frikirkenes Globale 

Informasjon. I mai har Reierson for øvrig ledet en av sesjonene 

i forbindelse med Norads internasjonale evalueringskonferanse, 

ledet et todagers kurs i Bistandstorgets regi 

om monitorering og evaluering, samt kurset ulike misjonsorganisasjoner 

ved Misjonshøgskolen i Stavanger i deltagende 

metode. 

Bare Herlig! 

Rettelse, følgende ble 

utelatt i artikkelen om m 

Seven i forrige num- m 

mer: 

SEVEN er nå 

ute med sitt 

fjerde album 

«Bare herlig».Terningkast 

«SEVEN» 

skrev avisa Vårt 

Land, og hevdet 

at SEVEN-jentene 

nå er Norges s 

beste kristne 

barneartister. 

Resten av artikkelen står i AN 06 2008 side 7. 


SISTE NYTT 

Hope Channel Norge: 

BARNESERIE PÅ TV 

Hope Channel Norge, Adventistsamfunnets mediekanal, 

har premiere på sin første TV-serie for barn på web-TV 

sabbaten 12. juli (www.hopechannel.no). Serien består 

Advent Nytt har tatt en prat med Liljan 

Wollan som har vært engasjert i 

barnearbeid i en årrekke. Hun tok i mot 

utfordringen fra Hope Channel Norge 

og bidro i stor skala i denne produksjonen. 

- Hva var det som fikk deg til å kaste 

deg ut i nytt terreng og ta på deg denne 

utfordringen? 

- Vi satt og så på barneprogrammene 

på LifeStyleTV sammen med barnebarna, 

men der var jo alt på engelsk. Jeg 

prøvde å oversette, men barna syntes 

det ble kjedelig så de ville gjøre noe 

annet. Det syntes jeg var så trist, så 

når Mai-Britt Kendel fra Hope Channel 

Norge ringte og spurte om jeg kunne 

være med å lage barne-TV, sa jeg ja. 

- Serien er på sju programmer der 

hvert program dekker én dag i skapelsesuken. 

Hvorfor valgte du «I beg- 

ROY OTTO DYRLI 

Sabbaten 31. mai fikk Fredrikstad 

menighet besøk av en blandet 

gruppe gjester. Gospelkoret Palmos 

fra Tyrifjord menighet, Guttorm Guleng 

og Mc-gruppa var på besøk, og sammen 

med menighetens potluck ble det 

en minnerik sabbat for de fremmøte. 

Mc-gruppa hadde i år lagt vårturen 

til Dalsland. Siden den Harleykjørende 

Karina Reistad Pettersen 

også skulle dirigere Palmos i Fredrikstad 

denne helga, ble det til at 11 tunge 

motorsykler la veien om kirka. Mc 

gruppa hadde ansvaret for sabbatskoleleksen 

under ledelse av Gunnar 

Jørgensen, koret Palmos (som vistnok 

skal bety hjertebank, og ikke de som 

liker seg best med en kokosnøtt) stod 

for gudstjenesten, og etter maten fikk 

vi også en orgelkonsert fra Guttorm 

Guleng. Ungene storkoste seg og fikk 

prøvesitte syklene før mc-gutta og - 

jentene igjen la kursen mot de dype 

svenske skoger. 


ynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» 

som basis for denne serien? 

- I vår tid virker det som alle fremmer 

evolusjon og forsøker å fjerne 

skapelsen, selv fra kristne skoler. Skapelsen 

er en stor del av det vi tror på, 

de tre englers budskap, derfor er det 

viktig at vi har barneprogram om skapelsen 

på TV. Og så har vi tatt med en 

Fredrikstad: 

GOSPELKOR, 

MC OG ORGEL 

Sommerens første skikkelig varme 

helg bød for mc-gruppa på lange turer 

i Svensk natur. Turen var lagt om Bohuslän, 

Orust og Dalsland. To av gruppens 

medlemmer, Inger og Ulf Korsmo, 

hadde stilt sommerhuset til disposisjon, 

og med dette som utgangspunkt 

ble det både bading, lange turer og 

åndelig felleskap. For ikke å glemme 

grillmaten da. Denne kombinasjonen 

Karina og Alf-Åge kjører hver sin Harley 

og trives på tur. 

liten bønn på slutten av hvert program 

slik at det blir en liten andakt også. 

- Tittelen på programserien er Faktisk 

fantastisk! 

- Vår natur og det Gud har skapt er 

så fantastisk at når vi får øynene opp 

for det blir vi fylt av begeistring. Serien 

handler om hvor gjennomtenkt skapelsen 

er. Gud tok tid til å lage atmosfæren 

og planter og dyr slik at alt var 

ferdig når mennesket ble skapt. Vi tror 

på en mektig, fantastisk, vidunderlig 

og allmektig Gud og ønsker å formidle 

dette til den yngre generasjon på en 

fargerik, kreativ og artig måte. 

- Hvilken aldersgruppe vil du anbefale 

serien til? 

- Serien er for yngre barn i alderen 

4-5 år og oppover, kanskje inn i 

småskolealderen. 

passer gjengen, som trives godt i 

hverandres selskap. Neste tur kommer 

i slutten av juli og skal etter planen gå 

til Vestlandet. 

Neste tur med 

MC-gruppa: 

Langs kysten opp til Atlanterhavsveien 

ved Molde, retur 

via Trollstigen, Geiranger og 

Valdresflya. Hva mer kan du 

ønske deg? 

Dato: 30. juli til 3. august 

(eller smett inn når det passer 

din kalender). 

Kontakt: Ulf Korsmo 

turboprinsen@operamail.com 

Mob: +47 41019970

MISJON 10/40 

PÅ RUNDREISE I NORD 

TOPPTEKST 

SISTE NYTT 

Da det ble klart at jeg skulle ha ferie i slutten av mai, ble planer lagt for en rundreise til 

menigheter i Troms og Finnmark. Med jobb i flybransjen har jeg tilgang på svært rimelige 

flybilletter og med godkjenning fra Willy Hugstmyr, kunne reiseruta planlegges. 

ATLE FONN ALUWINI 

Første stopp skulle bli Stokmarknes fredag 23. mai. 

24. mai, Hadsel/ Sortland 

Menighetene i Hadsel og på Sortland var samlet til fellesskapssabbat 

denne dagen. Lokalet Arbeideren på Melbu 

var leid for anledningen og rundt 40 mennesker var til 

stede. Blant disse var en familie fra Burma som nylig var 

ankommet fra India som flyktninger. Bengt Fjellberg ledet 

sabbatskolen som handlet om Jesus og hans intense liv i 

tjeneste for mennesker. Etter gudstjenesten var det tid for 

mat. Ettermiddagsmøtet handlet om bønn, og pastor Bengt 

ba for menigheten. Deretter kom flere av menighetens medlemmer 

opp og ba for pastorfamilien. Vi fikk være vitne til 

en hellig handling av stor betydning. 

27. mai, Kirkenes og Vadsø 

På turen til Kirkenes og Vadsø fikk jeg følge av Lidvar Andvik. 

På tross av hektiske eksamensforberedelser valgte han 

å bli med på deler av reisen. 

Formiddagsmøtet i Kirkenes ble avsluttet med en bønnestund, 

og et stødig og trofast medlem ba om at Gud 

måtte sende unge mennesker til menigheten i Kirkenes. 

Etter avskjeden gikk turen videre til Vadsø. Turen over Varangerfjorden 

tok ca. 10 minutter. Vi ble hentet på flyplassen 

av Arne Huru, som også skulle være vertskap for møtet 

som startet kl. 19. Også her ble det bedt om vekkelse lokalt 

og globalt. 

28-29. Mai, Hammerfest 

I Hammerfest var det forstander Per-Helge Enochsen som 

ledet menigheten. Hans engasjement og brennende iver er 

en stor oppmuntring for alle som bryr seg om menigheten. 

Vi var samlet to dager på rad, og vi avsluttet begge møter 

med bønn til Gud. 

31. Mai, Tromsø 

Reisen ble avsluttet i Tromsø, som for tiden er uten pastor. 

Tom Angelsen vil om kort gå inn i gjerningen som pastor for 

menigheten. På slutten av gudstjenesten stod representanter 

fra Jesuskirken fram. De hadde stelt i stand et måltid i 

underetasjen. Deres enkle ønske var kun å gjøre godt for 

trossøsken i byen. En slik vennlig handlig er det vanskelig 

å ikke sette pris på. Nå håper jeg adventistene i Tromsø 

finner en måte å besvare denne godheten på. 

Høsten 2008 

Misjon 10/40 ønsker å besøke flere menigheter høsten 

2008. Ta kontakt med Karina Gjerløw for avtale. Hun kontaktes 

best på e-post kagj85@start.no eller på telefon 905 

13 868. 

Sabbaten 2. august: 

Sommermøte 

MISJON 10/40 

Sabbaten 2. August 2008 er alle menigheter i Vestfold 

og Telemark invitert til å komme til Sandefjord 

for å feire sabbaten og for å høre nytt fra Midtøsten. 

Andre som måtte ønske å komme er selvfølgelig også 

hjertelig velkommen. Vi får besøk av Marianne og 

Kjell Aune. Kjell vil tale på gudstjenesten og undervise 

i en av klassene i barnesabbatskolen. 

Møtet finner sted i Adventkirken i Sandefjord og det 

blir felles middag etter gudstjenesten. Kollekten går 

til innkjøp av en minibuss til menigheten i Saudi- 

Arabia. 

Programmet for dagen: 

Kl 10:30 Sabbatskole for barn og voksne. 

Kl 11:45 Gudstjeneste, tale ved pastor Kjell Aune, 

leder for Adventistsamfunnets arbeid i 

Midtøsten. 

Kl 13:15 Felles middag. 

Kl 14:30 Misjon i vår tid, hjemmefront og utefront. 

Sang og musikk, lysbilder og innlegg. 

Kl 16:00 Avslutning. 

Menigheten i Sandefjord ser fram til å ønske dere alle 

velkommen. 


SKOGLI 

Skogli drives videre av Adventistsamfunnet: 

SJAKKMATT UANSETT? 

Adventistsamfunnet har bestemt seg for å beholde Skogli, hva var det den ekstraordinære 

generalforsamlingen bestemte seg for å beholde? Siden Skogli ble opprettet 

har myndighetene endret premissene for rehabilitering. Når de gamle pasientgruppene 

blir borte fra Skogli, er det et problem eller er det også mulighetenes 

marked? Hva mener de som jobber på Skogli? 

GUNNAR JØRGENSEN 

Konstituert direktør ved Skogli, Alf Magne Foss. 

Da Advent Nytt møtte Alf Magne 

Foss, den konstituerte direktøren 

ved Skogli helse- og rehabiliteringssenter, 

den 21. mai, hadde han sittet i 

direktørstolen bare noen få dager. Men 

han har arbeidet ved Skogli i mange år 

og er ingen nykomling. Dette sier han 

om hvilken utfordring han mener institusjonen 

har framover: 

- Det som blir utfordringen slik jeg 

ser det, er at det er nå kampen begynner, 

egentlig. Dette med salg ikkesalg 

er bare fødselsveer, det er mye 

uenighet om det. Noen er helt klart for 

å selge mens andre er helt imot, og da 

er det veldig viktig at det nye styret og 

den nye direktøren virker samlende. I 

generalforsamlingen var det 34 for å 

selge Skogli og 53 imot administrasjonens 

forslag. Det var altså 34 for å 

selge. Det var ikke 50/50 men det var 

ikke langt unna, så det er viktig at unionen 

for det første velger et styre som 

har lyst til å gjøre mer enn bare å drive 

Skogli, det dreier seg om ideologisk å 

igangsette Skogli igjen. Det andre er 


at direktøren som blir ansatt må være 

mer enn organisator, han/hun må også 

være en god person til å lede. Slik jeg 

ser det bør man finne en i adventistmiljøet, 

man går ikke utenfor, og jeg 

oppfordrer alle som har karismatiske 

evner og lederegenskaper til å melde 

seg på banen og søke, for det er nå de 

trenges. Dette er viktig, for hvis det 

viser seg at man bare holder driften 

i gang og det skjer ingenting mer, da 

er det ikke 34 mot 53 neste gang, da 

skjønner man at det ikke er liv laga. 

Det er nå kampen 

begynner, egentlig. 

- Jo, men er det ikke en sammenheng 

at de som ønsker å selge og sitter med 

innflytelse sørger for at de får rett? 

- Jo, kanskje. Men det var også påfallende 

hvor mange som tidligere 

ikke brydde seg om Skogli, som plut- 

selig brydde seg om Skogli. Det ligger 

en påvirkningsmakt der ute. Jeg var 

personlig overrasket at den var der, og 

det overrasket nok DNU-styret at det 

var så mye. Det jeg lurer på, og det har 

jeg ikke skjønt ennå, er hva det er som 

gjør at folk som ikke jobber her og ikke 

har familie som jobber her, allikevel 

brenner så mye for Skogli. At disse 

ikke har søkt jobb her; er det bare fordi 

de bor så langt unna og ikke kan flytte 

hit, men likevel brenner for det? Kanskje 

de gjerne skulle gjort det, men de 

har barn rundt seg som gjør at de ikke 

kan flytte? Hva er det som gjør det? 

Og da må vi gå tilbake til noe som har 

med ideologi å gjøre, som den generasjonen 

ser, som jeg ikke ser. 

- De som samlet inn penger for 

å kunne starte Skogli for over 60 år 

siden gjorde det fordi de trodde på 

noe. Har vi mistet det av syne som vi 

grunnleggende trodde på? Er det blitt 

ren business nå? 

- Det er jo business i betydningen av 

at hvis ikke Skogli er ’god business’, er 

det ’no business’. Slik er det i verden. 

- Men slik er det jo i enhver evangelisk 

kampanje også. Du kan ikke holde 

en evangelisk kampanje hvis du ikke 

har ressurser til å drive den. Det er jo 

ikke noe nytt? 

- Ja. Men det er ikke tvil om at om du 

tenker på en organisasjonsutvikling. 

Om du kaller det å brenne for noe eller 

ikke brenne for noe, vet jeg ikke, men 

det er slik at den første lederen representerer 

noe som andre skal ta over. 

Når den tredje og fjerde leder kommer, 

synker den kurven, og det er der vi er 

på Skogli nå. Dette er ikke noen kritikk 

mot tidligere ledere. Jeg mener at den 

neste lederen må kunne fenge folk, få 

folk til å forstå at her er det en ideologi 

og noe med driv over som gjør at nå 

skal det satses videre, det skal tas tak 

i eierforholdet Adventistsamfunnet 

ønsker å ha. 

- Jeg tror det har vært en blanding av 

at Skogli ikke har profilert seg så godt 

i Sunnhetsbladet, Advent Nytt og hva

det skulle være, men det har også vært 

den andre veien: Hvor har Skogli vært 

i folks tanker når det skulle arrangeres 

ulike ting? Å arrangere en helsekonferanse 

et annet sted enn på Skogli burde 

være forbudt. Det er jo Skogli som er 

helsepromotoren, og Sunnhetsbladet 

burde hatt kontorlokaler her. 

- Men hvis nå Skogli er helsepromotoren, 

hvorfor er Skogli da så 

fraværende? 

- Ja, det er det jeg sier at vi kan ikke 

skylde på de andre, vi må ta vår del av 

skylden også. 

- Vi må også ta med at Skogli har 

mange bein å stå på, og vi ønsker å 

ha flere bein. Den største søylen er 

Helse Sørøst-avtalen, den neste store 

søylen er NAV-avtalen. Så har vi noen 

mindre søyler; vi holder noen kurs, vi 

har pasienter som kan betale selv, vi 

har utleie av fasiliteter – vi har mange 

slike småsøyler, og det er her vi bør få 

flere søyler opp og stå. 

Det er jo Skogli som 

er helsepromotoren, 

og Sunnhetsbladet 

burde hatt kontorlokaler 

her. 

- Det er ledig kapasitet her, ville ikke 

dere kunne drive noe her etter samme 

prinsipper som Fredheim? 

- Jo, det er klart vi kunne gjort det. 

- Og vært helt uavhengig av statstøtte 

for dette delprosjektet? 

- Ja, det kan man godt. Vi leier jo ut 

kontorlokaler her, og hvem vi leier det 

ut til er jo opp til den enkelte. 

- Slik du beskriver det nå er jo dette 

mulighetenes marked og ikke noen 

grunn til å selge? 

- Jeg mener det, men jeg skal ærlig 

innrømme at jeg har sittet i begge 

stoler i forhold til dette med salg og 

ikke-salg, og min konklusjon i dag er 

at ikke-salg er bra, men det forutset- 

ter at det blir et sterkere bånd mellom 

Skogli og Adventistsamfunnet. Hvis 

ikke det båndet kommer, burde vi ha 

solgt. Kommer det for dagen om fem 

eller ti år at det ikke ble så mye bedre, 

da kan det være for sent å selge. 

- Da er vi tilbake til de søylene igjen. 

Det er en søyle jeg tror mange adventister 

tror vi har og som kommer til uttrykk 

i de åtte helsenøklene. Læren om, 

informasjon om, forståelsen av denne 

søylen er noe vi har her på Skogli, men 

det er ikke en søyle vi lever av. Det er 

noe vi gjør i tillegg til det vi lever av, 

den biten gir oss ingen inntekter, kanskje 

med unntak av kursene i vegetarisk 

matlaging for pasienter, folk i byen 

og hoteller. Det har gitt litt inntekter, 

men det er bare noen promille i budsjettet 

vårt. Er den gjengse adventist 

klar over at det er slik det er? Folk 

kommer hit for å få en rehabilitering, 

og mange oppdager at vegetarisk mat 

er jo godt og kjempesunt. Men det er 

ikke mer enn det i mange tilfeller. 

- Er dette noe som kan utvikles bedre 

slik at det bærer seg selv? 

- Det har utviklet seg til å bli bedre, 

og det skal det forrige styre ha ros for, 

de sa at selv om det ikke driver seg 

selv nå, skal vi ha som mål at det på 

sikt skal drive seg selv. I regnskapet 

for 2007 var det mye mer inntekter på 

dette enn i 2004. Dette er en vei å gå, 

men at man kan ansette en kokk som 

kan drive med dette på full tid og tro 

at det driver seg selv, der er vi ikke 

ennå. 

- Du sier at søylen som folk kanskje 

regner som den klassiske adventismen 

ikke er så til stede på Skogli som de 

tror. Skulle ikke den egentlig gjennomsyre 

alle søylene da? 

- Jo, det gjør den, men da er vi veldig 

avhengig av den enkeltes kontakt med 

pasienten, og da blir det en forskjell 

om det er en som har en adventistisk 

ideologi, eller om det er en som er 

helt likegyldig til det. Her er det ingen 

ansatte som undergraver, er illojal eller 

snakker negativt om Adventistsamfunnet, 

det har jeg aldri opplevd. Men 

det er forskjell på det å være promoterende 

eller ikke, og når det er færre 

og færre adventister som jobber her vil 

jo det påvirke at det skal gjennomsyre 

alt. 

- Når vi tar dette intervjuet har du 

vært konstituert direktør et par uker, 

men du har arbeidet her i 12 år. Mener 

du at den som blir tilsatt som direktør 

her nå, kanskje i løpet av august/september, 

har en umulig oppgave, eller 

er dette en utfordring som kan lykkes? 

- Jeg er overbevist om at det kan 

lykkes, uten problem, men jeg må jo 

SKOGLI 

anbefale å ikke ansette meg da. 

- Hvorfor det? 

- Hadde jeg sittet i det nye styret, 

ville jeg gått for en ekstern løsning, 

finne en adventist som ikke allerede 

er ansatt her på Skogli. Det er kanskje 

på tide å tenke som så at vi kan hente 

noen som kan rydde bordet litt. Det er 

sunt for organisasjonen. 

Her blir evangeliet 

så tydelig kombinert 

med det å ønske 

godt for andre. 

- Hva er bra her på Skogli? 

- Det er mye som er bra her på Skogli. 

For det første er det et sted hvor folk 

som trenger hjelp får hjelp. Vi hjelper 

veldig mange mennesker, både rent 

fysisk, men også på det psykososiale 

området. Folk kommer hit, og de aller 

fleste sier når de reiser at «dette har 

hjulpet meg godt». Det andre er at 

arbeidsmiljøet her er bedre enn folk 

aner. Det er snille ansatte her, gode 

mennesker å være sammen med. Det 

tredje er at folk sier det ligger en ånd 

over stedet her, og det tror jeg bunner 

i den spesielle kontakten mellom de 

ansatte som folk opplever. Jeg har ennå 

ikke vært på et eneste møte der man 

har måttet hevet røsten sin, hisse seg 

opp. Folk har vært uenige, takk og lov, 

og det har vært konflikter, men det er 

det vanskelig å unngå der folk møtes. 

Det fjerde er at mange som kommer hit 

er i en vanskelig situasjon på grunn 

av kroniske smerter, eller på grunn 

av den endrede livssituasjonen som 

følger fysiske problemer eller hva det 

måtte være, kall det gjerne bio-psykososialt. 

Da er man sårbar som individ. 

De som blir utsatt for sykdom eller 

skade blir gjerne søkende etter mer, 

«det ble mer enn bare det å få kneet 

i orden, det har skjedd noe med meg 

etter dette». Og da har vi en gyllen mulighet 

til å nå mennesker med mer enn 

bare det fysiske. Her har vi en kapellantjeneste 

som kan møte mennesker 

på det åndelige plan. Her blir evangeliet 

så tydelig kombinert med det 

å ønske godt for andre. De to tingene 

burde aldri skille lag - at man ønsker 

vel for folk både på det åndelige og det 

fysiske og hvilket plan det måtte være. 

Og det får vi gjort her. Neste direktør 

må være en idealist og ha visjoner på 

dette området, ellers blir det status 

quo om fem år. 


SKOGLI 

SKOGLIS ULIKE ANSIKTER 

De som kommer til Skogli møter naturlig nok helsearbeidere, men det er mye mer 

enn det. Her møter vi tre av de ansatte som har ansvar for hver sin funksjon i 

miljøet. Vi intervjuer miljøarbeider Liljan Wollan, det er henne mange av pasientene 

stifter bekjentskap med først. Som sagt møter de også helsepersonellet - vi 

har snakket med rehabiliteringslederen, Anne Lofthus. Mange får også et positivt 

bekjentskap med kapellanen, Tore Wollan. 

GUNNAR JØRGENSEN 

Miljøarbeideren 

Liljan Wollan ble rekruttert for å ta vare 

på miljøarbeidet ved Skogli for noen få 

år siden, men i fjor måtte institusjonen 

skjære drastisk ned på sine ansatte, og 

det rammet Liljans stilling, så nå har hun 

30% stilling. Her forteller hun hva hennes 

stilling var tenkt å utføre: 

- Miljøarbeidet går ut på å ønske de 

nye pasientene velkommen, fortelle dem 

hvor de kunne finne fram på Skogli og 

få dem til å føle seg trygge. De første to 

dagene er de vanskeligste, for å komme 

hjemmefra og slite med ting er veldig 

vondt, og da er det greit å ha en som tar 

imot og ønsker velkommen. 

- I tillegg til å ta imot nye pasienter 

hadde vi samtaler med dem som behøvde 

det, det var veldig ofte folk ville 

snakke litt. Sammen med kapellanen 

arrangerte vi samlinger for hygge og en 

andakt noen kvelder i uken. Ellers var det 

å hjelpe folk som ikke kunne komme til 

byen av seg selv og kanskje ta dem med 

på turer i helgene. 

- Noe av tiden må også brukes i resepsjonen 

og litt i arbeidsstua. 

- Adventistsamfunnet har jo en helhetlig 

forståelse av mennesket, hvordan 

føler du ditt miljøarbeid er med på å møte 

hele mennesket som kommer hit? 

- Det er absolutt behov for det å ta vare 

på andre mennesker. Når de kommer, 

kommer de full av smerte, fortvilelse, 

slit fordi de ikke klarer å være som de en 

gang var, og veldig mange spørsmål kommer 

opp: Hva med meg videre, hva med 

dem hjemme? Og da er de faktisk veldig 

mottakelige for det vi tror på. I samtaler 

med pasienter kommer jeg av og til inn 

på det jeg tror og at jeg, når jeg er i vanskeligheter, 

ber til Gud og om vi kan be 

sammen når det er naturlig i samtalen. 

Jeg tror det er bare én dame som har sagt 

nei til å bli bedt for, men ellers sier de 

gjerne at «ja, vil du det?» Det er tydelig 

at de setter pris på at noen bryr seg om 

dem spesielt. 

- Er dette med åndelighet blitt redusert 

til noe man henger på veggen eller setter 

på en hylle slik det norske samfunnet er 

nå? 


- Både ja og nei. I Norge nå har folk det 

så godt at man tenker ikke på det, men 

når man først begynner å snakke om det, 

er det veldig mange som griper det så 

begjærlig. 

- Så det er et behov, det er ikke noe du 

prakker på folk? 

- Å nei, det er et behov, og det er helt 

fantastisk hvordan folk kommer. Det er 

klart, noen tar det imot med åpne armer 

mens andre er skeptiske, men de fleste 

sier at «det oser av veggene her, det oser 

av åndelig godhet, det er godt å få være 

her». Og det liker jeg å få høre. 

- Dere arrangerer samlinger i dagligstuen? 

- Ja, det gjør vi. Vi har hyggekvelder der 

vi synger og spiller Vil du bli millionær. Og 

det er klart at da blir vi millionærer på vitaminer 

og kalorier og slike ting. I blant 

kommer det noen og synger for oss, og 

noen kommer og foreleser for oss. En 

dame kommer én gang i måneden og leser 

Prøysen for oss. Og vi har andakter. 

- Det er et kjempepotensial her, det 

er så mange mennesker, det er så spennende. 

De må bare prøve de som ikke har 

vært her. Se på neste annonse som lyser 

noe ledig og meld deg på her. 

- Noen sier at «adventkirken, det er 

min kirke, for jeg går vanligvis ikke i 

kirke, men når jeg kommer her må jeg gå 

og få åndelig påfyll». Her føler jeg vi kan 

gi dem noe, noe som er verdifullt, avslutter 

Liljan Wollan. 

Rehabiliteringslederen 

Anne Lofthus er fysioterapeut og rehabiliteringsleder 

ved Skogli. Hun har ikke selv 

Miljøarbeider Liljan Wollan. 

adventistbakgrunn, men gir inntrykk av å 

være kompetent innen sitt fag og sterkt 

engasjert. 

- Hva har Skogli å tilby mennesker? 

- Det er først og fremst helsetjenester. 

Det er jo plassert både i lovverket og i 

helseforetaket, og har sånn sett en plass 

sammen med en hel del andre rehabiliteringsinstitusjoner. 

Da er det å tilby best 

mulig rehabiliteringstjenester for dem 

som trenger det, for den pasientgruppen 

vi har valgt å rette fokus på og som også 

Helse-Sørøst ønsker vi skal ha fokus på. 

Så må vi bygge opp tjenestetilbudet rundt 

det som forskingen på den ene siden 

viser, og på den andre siden de verdiene 

som ligger til grunn i slike institusjoner 

og ellers hvordan dette skal innpasses i 

det norske helsesystemet. Vi har utfyllende 

roller ved at vi ikke gjør ting som 

andre kan gjøre på et lavere nivå; vi har 

én rolle, andre institusjoner har én rolle 

og kommunene har én rolle for at vi kan 

få utarbeidet en rehabiliteringskjede. 

- Har du følelsen av at Skogli når rehabiliteringsmålet? 

- Ja, det gjør vi jo til enhver tid, men 

så må man ut og sjekke, for ting er jo 

ikke konstante, hver stortingsmelding 

innebærer en endring og også forskningen 

gir en pekepinn på hva som fungerer 

bedre enn andre ting. Det viktigste 

er at vi har et system som fanger opp 

utviklingstrekkene, slik at vi ikke en gang 

for alle sier at «nå er vi i mål, nå gjør vi 

det kjempebra, dere». Vi har et kjempebra 

system for å hele tiden tilpasse oss 

endringene i systemet, på den ene siden 

det økonomiske, men også faglig. Og der 

synes jeg det henger bra med i svingene 

i store trekk, men det er jo klart at det er 

en del momenter vi har å jobbe med nå. 

Tankegangen rundt kurbadene før i tiden 

er noe ganske annet enn det man trenger 

nå. 

- De nye metodene for behandling, 

viser de seg å være veldig mye bedre enn 

det som var vanlig i de gamle kurbadene 

med varmepakninger, massasje og opptrening? 

- Det kan man vel si, men man har jo 

ikke forlatt alt. Man må bare trekke fra

noe og legge til noe annet slik at man 

er under utvikling, og at det ikke bare 

er fysioterapi som er løsningen på alle 

problemene. Før var kanskje fokuset mer 

på fysikalsk behandling og konkrete ting 

etter en skade. Nå er det mer livsstilsrelaterte 

plager og langvarige kroniske 

plager, hvor den psykososiale delen blir 

like viktig. 

- Adventistsamfunnets idé med helse 

har vært basert på en helhetstekning, 

betyr det at Skogli er mer på hugget nå 

enn før? 

- Jeg mener jo de har de beste forutsetningene 

på grunn av grunnverdiene 

og helsenøklene, fordi man tar med alle 

dimensjonene i det. Kanskje fordi kurbadtanken 

var så tuftet mot fysioterapi 

og fysikalsk medisin, har det også preget 

Skogli. Men egentlig synes jeg utviklingen 

går i retning av at man kan utnytte potensialet 

i verdisynet til Skogli og Adventistsamfunnet 

generelt, og at man ikke 

skal se det som en trussel, men snarere 

som en kjempemulighet. Det handler om 

livskvalitet og mestringsstrategier og at 

dette er like viktig som det å bare ville 

kurere noen. Det er jo ikke alltid vi får til 

det, og hva gjør vi da? Skal vi bare si at 

«det var synd, da har vi ikke noe mer»? 

Nei, det er mestringstankegangen som 

skal ligge der, samtidig. Man kan ikke 

rehabilitere alle og helbrede alle, slik er 

det bare ikke. Smerteproblematikk, for 

eksempel, er nokså uløselig. Vi hadde 

gjerne fått nobelprisen dersom vi hadde 

løst smertegåten. Der har vi ikke, men vi 

kan komme et stykke på vei ved å lindre. 

Vi må jobbe mot mestring og snakke om 

å opprettholde livskvaliteten. 

- Opplever du at pasientene, når de 

reiser herfra, har fått en bedring av oppholdet 

her? 

- Å ja. På kort sikt er det mange bra 

tilbakemeldinger - helheten og trivselsaspektet 

står veldig sentralt. Men det 

er klart at jeg tror alle ville synes det er 

nærmest en ferieopplevelse å bli ivaretatt, 

komme til dekket bord og slippe å 

være opptatt med jobb og travle familieliv. 

Da ville vi vel følt oss mye bedre 

uansett, så vi kan vel ikke fjerne oss helt 

fra det aspektet. Derfor må vi være litt 

ærlige med oss selv og si at pasienttilfredsstille 

ikke alltid er den sanne verdi, 

fordi det tar ikke nødvendigvis lang tid 

før pasienten er tilbake i gamle folder, og 

da synes ikke jeg vi har gjort en god nok 

jobb. Det handler om å forstå hvordan 

dette skal videreføres til det livet man 

faktisk lever, for det er jo ikke på Skogli. 

- Du sier det er behov for enda mer undervisning 

og opptrening i mestring, og 

at det er et større potensial der enn det 

Skogli har utnyttet før? 

- Ja, det er det helt sikkert. Vi må kunne 

videreutvikle den biten, og det er vi jo for 

så vidt i gang med også. Man har jo sett 

rollen til psykologer, også i det som har 

med atferdsutfordringer å gjøre, hvordan 

vi gjennom atferden kan forsterke pasientrollen 

eller avlære den. Også depresjon 

og angst følger veldig ofte med når man 

har hatt mye plager, og da må man gjøre 

noe med det. Når vi får psykologtjenesten 

til å stabilisere seg her og får den innpasset 

i de tverrfaglige teamene, da har vi 

begynt den veien vi må gå. Vi har også 

gjennomført mange gruppetiltak, men 

disse kan rendyrkes mer slik at man kan 

drive med både gruppeveiledning og 

selvhjelpsgrupper. Dette kan være en vei 

å gå, slik at vi ikke bare har store grupper 

og forelesninger. Jeg tror at vekslingen 

mellom den individuelle tilnærmingen, 

der vi møter individet og ser hver enkelt 

som en person, er kjempeviktig, men 

samtidig kan også gruppedynamikken 

føre deg langt framover. 

Anne Lofthus er leder for rehabiliteringsavdelingen 

ved Skogli. 

Pastor og kapellan 

Adventistmenigheten på Lillehammer 

har mellom 160 og 170 medlemmer, med 

mange aktiviteter for barn og ungdom. 

For voksne har de den ukentlige sabbatskolen 

og gudstjenesten. Ellers holder 

de kampanjer slik som Menneskesønnen 

og Patmosvisjonen. De holder også bønnemøter 

i løpet av uken. 

Tore Wollan jobber 30% som kapellan 

for Skogli og resten for menigheten, men 

menigheten har bestemt at Skogli skal 

være satsningsområde, derfor bruker 

han mer tid og har kontor der. 

- Folk som kommer til Skogli har jo 

som regel fysiske plager, opplever du at 

de også har et åndelig behov? 

- Ja, det er helt sikkert. Det er jo veldig 

varierende, noen ganger kommer det 

mange til andaktene, andre ganger kommer 

det bare to til fire. Men jeg må si, etter 

de par årene jeg har vært her, at jeg aldri 

har hatt så mange mennesker jeg kunne 

snakke med Jesus om. De gangene jeg 

bare sitter på kontoret får jeg ikke kontakt, 

jeg må gå i salongen der folk er, og 

TOPPTEKST SKOGLI 

da er det veldig smart å ta med en kopp. 

Da er du velkommen selv om du ikke har 

noe i koppen. 

- Nå har jo Adventistsamfunnet en 

holdning til religionsfrihet som innbærer 

at man ikke skal tvinge troen på noen, og 

derfor har vi ikke barnedåp og vi ønsker 

ikke å påtvinge pasienter på våre institusjoner 

vår tro. Men opplever du at de 

søker deg? 

- Ja, og da er det viktig at jeg er med på 

ting så jeg er synlig der borte, ikke bare 

når jeg har et program, men at jeg er synlig 

i deres dagligliv. På den måten gjør 

jeg kristendommen ufarlig. Noen sier at 

i gamle dager var det andakt hver kveld, 

jeg har tre programmer i uken: Mandager 

har jeg billedbrev der jeg viser bilder 

som har tilknytning til bibelske land. 

Onsdager kjører jeg enten Patmosvisjonen 

eller Menneskesønnen, og disse programmene 

er utrolig populære. På fredag 

holder jeg en tradisjonell andakt. 

- Menigheten oppsto vel som en følge 

av at Skogli er her og kirken ligger vegg 

i vegg med Skogli. Etter hvert er jo også 

menighetsskolen kommet til. Hvordan 

fungerer samspillet her? Skole, kirke og 

sanatorium høers ut som en interessant 

kombinasjon? 

- Skolen har ikke egen gymnastikksal 

eller svømmehall, så de får lov til å bruke 

gymnastikksal og svømmehall på Skogli. 

Når det gjelder Hjelpeaksjonen er også 

pasientene på Skogli engasjert. Det arrangeres 

en «Hjelpejogg» der elever 

fra Liljedal skole løper rundt Skogli, og 

pasientene sponser de som løper med et 

beløp, og Skogli sponser litt også. 

- Pasientene på Skogli er jo også invitert 

til å være med på det som skjer i 

kirken, jeg tenker på sabbatskolen og 

gudstjenesten, og det er ikke en eneste 

gang det ikke er pasienter der, sier pastor 

Tore Wollan med ettertrykk. 

- Skolen har også hatt ulike programmer 

på Skogli og i kirken der pasientene 

deltar. I kirken kommer også foreldrene 

til elever som ikke er adventister, så mulighetene 

for samspill utnyttes godt. På 

den måten har vi en åpen kirke der det er 

forholdsvis høyt under taket. 

Tore Wollan er pastor for syvendedagsadventistmenigheten 

på Lillehammer og 

kapellan på Skogli. 


ÅRSMØTE TE 

HUGSTMYR 

GJENVALGT I NND 

TEKST: TOR TJERANSEN FOTO: ADAMS/TOR TJERANSEN 

Willy Hugstmyr ble enstemmig gjenvalgt som leder for Nord- 

Norsk Distrikt for perioden 2008-2010 under generalforsamlingen 

på Ekrehagen skole 6-8. juni 2008. Under behandlingen 

av de forskjellige sakene var det et forslag til endring av 

formålsparagraf, økonomispørsmål og framtiden til Sommerfryd 

Leirsted som engasjerte delegatene mest. 

Fullsatt gymnastikksal på Ekrehagen Skole til gudstjenesten ved 

Nord-Norsk Distrikts generalforsamling. 

-Jeg kan ikke huske å ha vært med på at en leder blir valgt 

enstemmig, sa Tor Tjeransen da valget var over. Delegatene 

viste med sin stemmegivning at Willy Hugstmyr har solid støtte 

blant medlemmene i nord og at han er svært godt likt som 

leder. Arne-Kristian Andersen, pastor i Lofoten, uttrykte også 

takknemlighet for den måten Willy Hugstmyr har ledet distriktet 

siden han tok over ledelsen etter at Reimar Vetne flyttet til 

USA for å fullføre sine doktorgradsstudier. 

De 56 delegatene kastet seg inn i en livlig debatt om distriktets 

formålsparagraf som første sak søndag morgen. Vedtektsnemnda 

hadde utsendt et forslag som innebar en forkorting 

og fokusering av formålsparagrafen. Under debatten ble det 

FJELLBERG 

ORDINERT I NORD 

i skal feire mangfoldet i menigheten, sa pastor Patrick 

-VJohnson under prekenen sabbats formiddag under generalforsamlingen 

i Nord-Norsk Distrikt. Gymnastikksalen på 

Ekrehagen skole var smekkfull. Mange ville høre pastoren med 

bakgrunn fra Jamaica, men som norske adventister regner som 

norsk. 

- Ofte tenker vi på menigheten som en hær, sa Johnson. Vi 

ser for oss en organisasjon der alle marsjerer i takt og er uniformert. 

Men bibelen bruker ikke det bildet om menigheten. 

Bibelen bruker kroppen som bilde på menigheten for å understreke 

at mangfoldet er viktig. 

Patrick Johnson er seniorpastor for menigheten ved Newbold 

College. Menigheten har 500 registrerte medlemmer, men 

det er vanligvis 1000 mennesker som hver sabbat kommer til de 

tre forskjellige gudstjenestene menigheten tilbyr. Det er tydelig 

fra Patrick Johnsons forkynnelse at han leder et miljø der mangfoldet 

er svært synlig. Newbold College har elever fra 40 for- 


fra gulvet foreslått å vedta en formålsparagraf identisk med 

formålsparagrafen til Den norske union, og dermed i tråd med 

mønstervedtektene gitt av Generalkonferensen. Avstemmingen 

viste at forslaget manglet tre stemmer på å oppnå 2/3 flertall. 

Vedtektsnemndas forslag ble vedtatt. 

Under behandlingen av distriktets økonomi var delegatene 

særlig opptatt av å stimulere til økt tiendeinnbetaling. 

Sommerfryd Leirsted har i løpet av de siste årene fått en 

betydelig standardhevning. Men mange mente at stedet ble 

benyttet i for liten grad. – Det har ingen hensikt å eie Sommerfryd 

hvis vi ikke vil bruke stedet til evangelisering, mente Gunhild 

Hansen fra Steigen. Med noe høyere utleieandel vil selve 

driften av stedet gå i balanse. 

Det nyvalgte distriktsstyret overtar 1. august 2008 og ser 

slik ut: 

Willy Hugstmyr Distriktsleder 

Anne Beate Andersen Vare: Kitty Halvorsen 

Tom Angelsen Vara: Glenn Tore Storvollen 

Per Helge Enochsen Vara: Turid Lien 

Bengt Fjellberg Vara: Sigmund Ludvigsen 

Jan Erik Hansen Vara: Petter Moltzau 

Magnhild Linstad Vara: Astrid Andreassen 

Gunn Svendsen Vara: Harald Solheim 

Line Saveski Vara: Rune Egren 

Bengt Fjellberg ble ordinert under generalforsamlingen i NND. 

skjellig nasjoner. Alle skal oppleve menighetsfellesskapet som 

meningsfylt og respektfylt. 

- Gud har gitt oss alle en gave å bidra med i menigheten. 

Oppdag din gave og bidra med den, oppfordret Patrick Johnson. 

Alle Patricks taler under generalforsamlingen berørte sider 

ved det å være menighet med et mangfold av gaver og personligheter. 

– Dette var akkurat det vi behøvde, var kommentaren 

til en av tilhørerne.

TREENIGHETEN I 

SYVENDEDAGS 

ADVENTISTHISTORIE 

MERLIN D. BURT 

Det er fire grunner til at denne aktiviteten 

bør bli nevnt. (1) Informasjon om 

den er tilgjenglig på internettet. (2) Flere 

andre adventistgrupper som har oppstått 

fra Millerbevegelsen holder fortsatt 

fast på et anti-treenighets perspektiv. (3) 

Noen adventister mener at treenighetsdoktrinen 

kommer fra katolsk teologi og 

må derfor være falsk. Det mange ikke har 

oppdaget er at den katolske treenighetsdoktrinen 

er forskjellig fra syvendedags 

adventistenes bibelske treenighetsdoktrine. 

(4) Mest signifikant er det imidlertid 

at noen syvendedags adventister de siste 

tiårene har returnert til tidligere historisk 

adventistisk tro, eller hva som kan kalles 

neo-restoritaionism. 

Noen har ikke fått med seg syvendedags 

adventistteologiens dynamiske 

natur. Adventister har alltid søkt etter en 

klarere og bedre forståelse av bibelsk 

sannhet. Historisk sett har deres doktriner 

utviklet seg i en kontekst av den originale, 

distinkte kjernen av de tre englers 

budskap og lignende konsepter. Et lite, 

dog signifikant og voksende, segment 

av «historiske» adventister promoterer 

en tilbakevending til et anti-treenighets 

standpunkt. 

Syvendedags adventister 

har alltid vært bibelsentrerte 

i deres teologi og doktriner. 

De har alltid motstått 

en statisk forståelse, og har 

alltid søkt å studere, forstå 

og følge Bibelen som kilden 

til doktriner og veileder for 

tilværelsen. 

Syvendedags adventister har alltid 

vært bibelsentrerte i deres teologi og 

doktriner. De har alltid motstått en statisk 

forståelse, og har alltid søkt å studere, 

forstå og følge Bibelen som kilden til doktriner 

og veileder for tilværelsen. Følgelig 

bør det ikke være overraskende at adventistisk 

doktrine har utviklet seg over tid 

basert på foreliggende og nye studier av 

Bibelen. 

Da sabbatsholdende adventisme oppstod 

sent på 1840-tallet, brakte det forskjellige 

kristne sannheter sammen og 

plasserte dem i et rammeverk av oppfylte 

profetier der oppdagelser av bibelsk lære 

fortsetter. Et sett av bibelsk læresetninger 

forklarte hva som hadde skjedd i 1844 og 

hvorfor Jesus ikke hadde kommet. Jesu 

himmelske helligdomstjeneste og sabbaten 

som Guds segl var spesielt i fokus. 

Den adventistiske forståelsen av ulike 

teologiske perspektiver fortsatte å utvikle 

og forbedre seg over tid. To eksempler er 

sabbaten og tienden. Tidlige adventister 

konkluderte i utgangspunktet med at sabbaten 

skulle begynne og slutte klokken 

18.00. Det var i 1855, nesten et tiår etter 

at Sabbaten begynte å bli vektlagt, at J. 

N. Andrews bibelske og historiske framstilling, 

påvirket troende til å adoptere 

solnedgangen som det riktige tidspunktet 

til å begynne og avslutte sabbaten. 

Tiendetjenesten begynte først i 1859 som 

«systematisk godgjørenhet.» Koblingen 

til den bibelske læren om ti prosent var i 

beste fall liten. Det var ikke før 1870-årene 

at en nitidig fornyet studium av temaet ledet 

syvendedags adventistene til å bruke 

tiendesystemet slik vi praktiserer det i 

dag. En lignende prosess er tydelig i den 

adventistiske forståelsen av Guds natur 

og treenigheten. 

Formålet med denne artikkelen er å 

kort gjøre rede for den historiske utviklingen 

av syvendedags adventistenes synspunkt 

på treenigheten fra begynnelsen og 

fram til i dag. 

Fram til 1890: 

En periode med anti-treenighet 

Det skulle gå nesten helt fram til begyn- 

UNDERVISNING 

I det siste tiåret har vi sett økende anti-treenighetsaktivitet innad i Syvendedags 

Adventistsamfunnet. På tross av at denne aktiviteten er signifikant, har motstanden 

av treenigheten likevel holdt seg på et marginalt nivå i bevegelsen. 

nelsen av det tjuende århundre før adventistisk 

litteratur sluttet å unisont argumentere 

mot Jesu evige guddommelighet 

og den Hellige Ånd som egen person. I de 

tidlige årene var det til og med noen som 

argumenterte for det syn at Kristus var 

skapt. Det er allikevel veldig viktig å forstå 

at adventistiske standpunkt ikke var homogene. 

Teologisk friksjon innen adventismen 

begynte under Millerbevegelsen 

og illustreres med de to sentrale lederne 

William Miller og Joshua V. Himes. 

Miller, som var en baptist, trodde på 

treenigheten. Han skrev, «Jeg tror på én 

levende og sann Gud, og at [...] De tre personene 

i den treenige Gud er forbundet 

med hverandre.» 1 

Selv om James White 

avviste treenighetsdoktrinen 

trodde han på tre store 

makter i himmelen. 

Himes, en av William Millers nære samarbeidspartnere, 

var medlem av bevegelsen 

Christian Connection. Den nordøstlige 

grenen av Christian Church avviste treenighetsdoktrinen 

som å ikke ha rot i Skriften. 

2 Det er viktig å notere seg at Millerske 

adventister fokuserte på Jesu snarlige 

komme, og fant det derfor ikke nødvendig 

å diskutere tema som treenigheten. 

To av de sentrale grunnleggerne av Syvendedags 

Adventistsamfunnet, Joseph 

Bates og James White, hadde som Himes 

vært medlemmer av Christian Connection 

og følgelig avvist treenighetsdoktrinen. 

Joseph Bates beskrev sitt syn slik: 

«Hva treenigheten angikk kom jeg fram 

til at det var umulig for meg å tro at Herren 

Jesus Krisus, Faderens Sønn, også 

var Allmektig Gud.» 3 James White skrev: 

«Her kunne vi nevne treenigheten som utraderer 

Guds personlighet og hans Sønn 


UNDERVISNING 

Jesus Kristus.» 4 Både Bates og White ivret 

etter å opprettholde skillet mellom Faderen 

og Sønnen. Bekymringen var delvis 

skapt av sterk spirituell påvirkning blant 

Bridegroom Adventists i 1845 og 1846. Et 

lignende problem kom igjen til overflaten 

rundt overgangen til det tjuende århundre 

med depersonifiseringen av Gud og J. H. 

Kellogs panteistiske synspunkt. 5 

Selv om James White avviste treenighetsdoktrinen, 

trodde han på tre store 

makter i himmelen. Dette reflekteres i 

hans første salmebok. 6 Han trodde allikevel 

ikke, selv om han ikke trodde på 

treenigheten, at Sønnen var underlegen 

Faderen. I 1877 skrev han, «Den uforklarlige 

treenigheten der de tre i guddommen 

framstår som tre i én og én i tre, er ille nok; 

men den ytterliggående Unitarianismen 

som gjør Kristus ringere enn Faderen er 

verre.» 7 

Ikke alle var enige med James White når 

det gjaldt likestillingen av Faderen med 

Sønnen. I løpet av 1860-tallet trodde Uriah 

Smith, redaktør av Review and Herald, 

at Jesus var «det første skapte vesen.» 8 

Innen 1881 hadde han forandret mening 

til å tro at Jesus ikke var skapt. 9 

Selv om den tidlige 

forståelsen av treenigheten 

og Kristi guddommelighet 

var mangelfull, var det 

et oppriktige forsøk på å 

bekjempe visse 

rettmessige feil. 

En utvalgt liste av adventister som 

enten argumenterte mot treenigheten og/ 

eller avviste Kristi evige guddommelighet, 

inkluderer J. B. Frisbie, J. N. Loughborough, 

R. F. Cottrell, J. N. Andrews, D. M. 

Canright, J. H. Waggoner og C. W. Stone. 10 

W. A. Spicer fortalte A. W. Spalding på et 

tidspunkt at hans far, etter å ha blitt en syvendedags 

adventist (han var tidligere en 

syvendedags baptistpastor), «ble så støtt 

av anti-treenighetsatmosfæren i Battle 

Creek at han sluttet å forkynne.» 11 

En gjennomgang av diverse pionerskrifter 

viser at visse bekymringer går 

igjen. I sin avvisning av treenigheten, 

oppfattet noen den «ortodokse» kristendommen 

som hedensk treguderi. Andre 

argumenterte for at treenigheten degraderte 

Kristus og Faderen ved å tåkelegge 

forskjellen mellom dem. Selv om den tidlige 

forståelsen av treenigheten og Kristi 

guddommelighet var mangelfull, var det 

et oppriktige forsøk på å bekjempe visse 

rettmessige feil. 


Innen omlag 1890 hadde adventistene 

kommet til et mer eller mindre harmonisk 

standpunkt der Jesus ble ansett som 

«den enbårne» eller Guds Sønn av guddommelig 

opprinnelse. Han ble sett på 

som den hellige Skaper sammen med Faderen. 

Den hellige ånds natur ble lettere 

diskutert, selv om han generelt sett ble 

ansett å være en allestedsnærværende 

påvirkningskraft fra Faderen eller Sønnen, 

heller enn en person. 

Fra 1890 til 1900: 

Fremvekst av tro på treenigheten 

Idet 1890-tallet begynte, ble to nøkkeltenkere 

som argumentere for hver sin 

side av spørsmålet om rettferdighet ved 

tro/lov i Galaterne, enige angående Jesu 

guddommelighet. E. J. Waggoner skrev i 

Christ and His Righteousness i 1890, «Det 

var et tidspunkt da Kristus kom fra Gud 

[...] men dette er så langt tilbake i evigheten 

at for vår forgjengelige fatteevne 

var det praktisk talt uten begynnelse.» 12 

I 1898 skrev Uriah Smith i Looking Unto 

Jesus, «Bare Gud er uten begynnelse. I 

den tidligst mulige epoke når det kunne 

ha vært en begynnelse, - en tid så fjern at 

det for forgjenglige sinn i alt vesentlig var 

fra evighet – oppsto Ordet.» 13 

I perioden etter Generalkonferensen i 

Minneapolis i 1888 opplevde man en ny 

vektlegging på Jesus og frelsesplanen. 

Naturligvis fulgte en vurdering av hans 

guddommelighet og hva det betydde for 

menneskehetens frelse. 

Ellen White skrev: «I Kristus 

er selve kilden til liv. 

Han har ikke lånt det, ikke 

fått det.» 

A. T. Jones var en av de første, med det 

viktige unntaket av Ellen White, til å foreslå 

Kristus’ evige eksistens. Jones vektla 

Kollosserne 2:9 og tanken at Kristus var 

«hele guddomens fylde legemlig.» Han 

beskrev også Kristus som «det evige Ordet.» 

14 Selv om han unngikk å bruke ordet 

treenighet, skrev han i 1899: «Gud er én. 

Jesus Kristus er én. Den hellige ånd er én. 

Og disse tre er én: det er ikke uenighet eller 

splittelse mellom dem.» 15 

Ellen White spilte en profetisk rolle ved 

å bekrefte Jesu evige guddommelighet og 

den treenige Guddommen. Så tidlig som 

1878 refererte hun til Jesus som den «evige 

Guds sønn.» 16 I Desire of Ages skrev 

hun: «[Kristus] hadde sagt om seg selv at 

han var den selveksisterende» og «I Kristus 

er selve kilden til liv. Han har ikke lånt 

det, ikke fått det.» 17 Om den Hellige Ånd 

skrev hun at han var «den tredje person i 

guddommen.» 18 Ellen White spilte en viktig 

rolle i å oppmuntre menigheten til å ha 

en bibelsk forståelse av treenigheten. Til 

tross for dette, i flere år etter publiseringen 

av Desire of Ages, unnvek menigheten 

i det store og hele disse og andre utsagn. 

Selv om hun aldri brukte ordet treenighet i 

sine publiserte skrifter, gjentok hun gang 

på gang beskrivelser av konseptet. 

M. L. Andreasen spurte Ellen White 

om det faktisk var hennes standpunkt 

hun hadde skrevet ned i Desire of Ages og 

andre bøker. I løpet av 1909 tilbrakte Andreasen 

tre måneder i Elsmahven, California, 

og ble overbevist over påliteligheten 

til hennes publiserte standpunkt. 19 

Fra 1900 til 1931: 

Overgang og konflikt 

I løpet av de tre første tiårene av det tjuende 

århundret forble menigheten delt 

når det når det gjaldt Kristi guddommelighet. 

Bruken av ordet treenighet ble 

fremdeles unngått på trykk. Redaktørene 

av Review and Herald, W. W. Prescott og F. 

M. Wilcox, var nøkkelsupportere av Jesu 

fulle og evige guddommelighet. I løpet av 

1890-tallet var Prescott tregere enn Jones 

til å akseptere dette nye standpunktet, 

men etter 1900, som redaktør av Review 

og Herlad, publiserte han artikler om den 

evige naturen til Faderen, Sønnen og den 

Hellige Ånd. 20 Fremdeles trodde Prescott 

allikevel at Jesu eksistens stammet fra 

Gud Faderen. På bibelkonferansen i 1919 

presenterte han en serie på åtte andakter 

med tittelen «The Person of Christ» som 

uttrykte dette standpunket. Omhyggelig 

diskusjon på denne konferansen viste at 

det var delte meninger om temaet. 21 

I det tidlige 20. århundre sloss adventister 

og fundamentalistiske protestanter 

mot sterk kritikk og den «nye modernismen» 

som vokste innen kristendommen. 

Liberalismen avviste Jesu guddommelighet 

og jomfrufødselen. Adventistiske artikler 

forsvarte det bibelske perspektivet 

og dukket stadig oftere opp i menighetsaviser. 

På tross av individuelle forskjeller 

samlet adventistpastorer seg i en front 

mot farlige liberalistiske standpunkt. 

Naturligvis, de som avviste Kristi evige 

eksistens ønsket ikke å snakke om Hans 

begynnelse og dermed svekke argumentet 

overfor høyere bibelkritikk. Til og med 

artikler om treenigheten ble tolerert. 22 Resultatet 

var en større forståelse for Guds 

Sønns fullstendige guddommelighet. 

Fra 1931 til 1957: 

Aksept av treenigheten 

F. M. Wilcox var avgjørende for å legge til 

rette for overgangen til et samlet akseptert 

syvendedags adventistisk synspunkt 

på treenigheten gjennom sin veiledning i

«Statement of Fundamental Beliefs» fra 

1931 og i sine artikler i Review and Herald. 

23 

I løpet av 1940-tallet trodde 

en stadig økende majoritet 

av menigheten på Kristi 

evige og uderiverte guddommelighet 

og den Hellige 

Ånds person, selv om det 

stadig var noen som holdt 

tilbake og aktivt kjempet 

mot forandring. 

Delvis på grunn av konflikten rundt 

treenigheten ble oppsummeringer av 

læresetninger nøye unngått i de første 

tiårene av det 20. århundre. Ifølge L. E. 

Froom var Wilcox «respektert av all parter 

for sin ekthet, ingegritet og lojalitet mot 

adventtroen – og overfor Profetiens Ånd 

– han, som redactor for Review gjorde det 

sannsynligvis ingen andre kunne ha gjort 

får å oppnå enighet i tilslutning [til dette 

spørsmålet].» 24 Det var ikke før 1946 at 

Generalkonfersenen offisielt stemte for 

en uttalelse om «Fundamental Beliefs.» 25 

I løpet av 1940-tallet trodde en stadig 

økende majoritet av menigheten på Kristi 

evige og uderiverte guddommelighet og 

den Hellige Ånds person, selv om det stadig 

var noen som holdt tilbake og aktivt 

kjempet mot forandring. Disse bestod 

for det meste av eldre pastorer og bibellærere. 

I 1944 ble Uriah Smiths Daniel and 

the Revelation revidert, og hans kommentarer 

angående Kristi guddommelighets 

deriverte natur fjernet. 26 

I 1957 forankret boken Questions on 

Doctrine treenighetsdoktrinen fast hos 

Adventistene. Samtidig som boken skapte 

flere andre teologiske konflikter, var 

det praktisk talt ingen disputt hva angikk 

bokens klare lære om treenigheten. 27 Den 

da tvetydige uttalelsen om treenigheten i 

syvendedags adventistenes «Fundamental 

Beliefs» ble revidert og vedtatt av Generalkonferensen 

i 1980. 

Prosessen med å godta treenigheten 

fortsatte fra 1900 til 1950. Nøkkelpåvirkninger 

i endringsprosessen var: (1) Gjentatte 

publikasjoner av bibelske studier av 

temaet; (2) Ellen Whites klare uttalelser; 

(3) Adventistenes respons til angrepene 

fra «moderne liberalisme» på Kristi guddommelighet 

og jomfrufødselen; og (4) 

F. M. Wilcox uttalelse om «Fundamental 

Beliefs» og hans redaksjonelle artikler i 

Review and Herald. 

Vi kan lære flere lekser fra historien 

om utviklingen av treenighetslæren i Syv- 

endedags Adventistsamfunnet. For det 

første, vi må anerkjenne at utviklingen 

av adventistisk bibelsk teologi som regel 

har vært progressiv og korrigerende. 

Dette er klart illustrert ved treenighetsdoktrinen. 

Den Hellige Ånds ledelse er 

dynamisk og ikke statisk. Andre læresetninger 

som når man skal begynne sabbaten 

(1855) og tiendetjenesten (1878) 

utviklet seg på lignende vis. Denne utviklingen 

var aldri et paradigmeskifte 

som motsa den tydelige bibelsk læren 

om Jesu himmelske helligdomstjeneste 

og menighetens profetiske fundament. 

Det var til syvende og sist 

Bibelen som ledet syvendedags 

adventistene 

til å godta sin nåværende 

posisjon om guddommen 

og treenigheten. 

For det andre, utviklingen av treenighetslæren 

demonstrerer at endring av 

læresetninger noen ganger behøver et 

generasjonsskifte. For Syvendedags Adventistsamfunnet 

tok det over 50 år for at 

treenighetslæren skulle bli normgivende. 

For det tredje, profetiske gaver hjalp menigheten 

til å finne selvtillitt og bibelsk 

enhet i treenighetsspørsmålet. Ellen Whites 

utvetydige uttalelser dempet kontrovers 

og skapte selvtillitt i overgangen til 

vårt nåværende standpunkt. Til sist, adventistteologi 

er alltid først og fremst avhengig 

av Skriften. Bibelen forteller oss 

at de «rettferdiges sti er som et strålende 

lys, som blir klarere og klarere til det er 

høylys dag» (Ordsp 4,18). I Hebreerne 2:1 

leser vi: «Derfor må vi så meget mer holde 

fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive 

bort fra det.» Det var til syvende og sist 

Bibelen som ledet syvendedags adventistene 

til å godta sin nåværende posisjon 

om guddommen og treenigheten. 

Artikkelen er hentet fra Reflections, Nr 22, april 

2008, et nyhetsbrev fra Biblical Research Institute, 

Generalkonferensen. 

Forfatteren, Merlin D. Burt, arbeider ved E. G. White 

Estate Branch Office, Andrews University. 

Fotnoter: 

1 Sylvester Bliss, Memoirs of William Miller 

(Boston: Joshua V. Himes, 1853), 77-78. 

2 Joshua V. Himes, «Christian Connection,» in 

Encyclopedia of Religious Knowledge, ed. J. 

Newton Brown (Brattleboro, VT: Brattleboro 

Typographic, 1838), 363. 

3 Joseph Bates, Autobiography of Elder Joseph 

Bates (Battle Creek, MI: Seventh-day Adventist, 

1868), 205. 

4 James White, Review and Herald, December 

11, 1855, 85. 

UNDERVISNING 

TOPPTEKST 

5 See J. H. Kellogg, The Living Temple (Battle 

Creek, MI: Good Health, 1903), 26-36, 396- 

398, 450-460, 484-486. 

6 Arthur L. White to Hedy Jemison, July 2, 1969; 

James White, comp., Hymns for God’s Peculiar 

People (Oswego, NY: Richard Oliphant, 

1849), 47. 

7 James White, Review and Herald, November 

29, 1877, 72. 

8 Uriah Smith, Thoughts, Critical and Practical 

(Battle Creek, MI: Seventh-day Adventist, 

1865), 59. 

9 Smith, Thoughts, 1881, 74. 

10 J. B. Frisbie, Review and Herald, March 7, 

1854, 50; J. N. Loughborough, Review and 

Herald, November 5, 1861, 184; R. F. Cottrell, 

Review and Herald, July 6, 1869, 10-11; [J. N. 

Andrews], Review and Herald, September 7, 

1869, 84; D. M. Canright, Review and Herald, 

August 29, 1878, 73-74; September 5, 1878, 

81-82; September 12, 1878, 89-90; September 

19, 1878, 97; J. H. Waggoner, The Atonement 

(Oakland, CA: Pacific Press, 1884), 164- 

179; C. W. Stone, The Captain of our Salvation 

(Battle Creak, MI: n.p., 1886), 15-20. 

11 A. W. Spalding to H. C. Lacey, June 2, 1947. 

12 E. J. Waggoner, Christ and His Righteousness 

(Oakland, CA: Pacific Press, 1890), 21-22. 

13 Uriah Smith, Looking Unto Jesus (Battle 

Creek, MI: Review and Herald, 1898), 10. 

14 A. T. Jones, General Conference Bulletin, 

February 25, 1895, 332; idem, General Conference 

Bulletin, February 27, 1895, 382. 

15 A. T. Jones, Review and Herald, January 10, 

1899, 24. 

16 Ellen G. White, Review and Herald, August 8, 

1878, 49, 50. 

17 Ellen G. White, The Desire of Ages (Washington, 

DC: Review and Herald, 1898), 470, 530. 

18 White, Desire of Ages, 671. 

19 M. L. Andreasen, «Testimony of M. L. Andreasen,» 

October 15, 1953, 3. 

20 W. W. Prescott, Review and Herald, April 4, 

1896, 232; General Conference Committee 

Minutes for February 15, 1902, cited in 

Gilbert Valentine, William Warren Prescott 

(Ph.D. dissertation, Andrews University, 

1982), 351; W. W. Prescott, Review and Herald, 

September 2, 1902, 4; idem, Review 

and Herald, September 23, 1902, 6; idem, 

Review and Herald, December 23, 1902, 4; 

idem, Sabbath School Lesson Quarterly, first 

quarter, 1921, 2, 9, 20; idem, The Doctrine of 

Christ (Washington, DC: Review and Herald, 

1920), 3, 20, 21. 

21 Donald E. Mansell, «How the 1919 Bible Conference 

Transcript Was Found,» White Document 

File, July 6, 1975. 

22 Stemple White, Canadian Watchman, 

September 1923, 18; C. P. Bollman, Review 

and Herald, March 15, 1923, 4; Lyle C. Shepard, 

Canadian Watchman, September 1927, 

12. 

23 F. M. Wilcox, Review and Herald, March 23, 

1944, 2; idem, Review and Herald, January 3, 

1945, 5-6. 

24 L. E. Froom, Movement of Destiny (Washington, 

DC: Review and Herald, 1971), 413, 415. 

25 Robert Olson and Bert Haloviak, «Who Decides 

What Adventists Believe: A Chronological 

Survey of Sources, 1844-1977,» February 

24, 1977. 

26 Uriah Smith, Daniel and the Revelation 

(Nashville, TN: Southern Publishing, 1941), 

400; idem, The Prophecies of Daniel and the 

Revelation (Nashville, TN: Southern Publishing, 

1944), 391. 

27 Questions on Doctrine (Washington, DC: 

Review and Herald, 1957), 30, 31, 36. 


TOPPTEKST 

GENERALFORSAMLING 

SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNET - 

DEN NORSKE UNION: 

PROTOKOLL FRA DEN 6. 

GENERALFORSAMLINGEN 

Ekstraordinær generalforsamling på Tyrifjord videregående skole 30. mars 2008 

Registrerte delegerte: 

87 delegerte var registrert ved Den norske unions 

(DNUs) generalforsamling 30.mars 2008. 

Østnorsk distrikt (ØND): 

Grete Daatland Andersen, Trygve Andersen, 

Tore Molstad Andresen, Jørn Aspnes, Kenneth 

Bergland, Torben Bergland, Berit Bruvik, Tor 

Gunnar Eikrem, Arne Fjelmberg, Jørn Ossum 

Gronert, Solveig Gudmundsen, Rita Halvorsen, 

Raimo Hansen, Bjørn Haugen, Kjell Helgesen, 

Øystein Hogganvik, Wilhelm Hopen, Marit Ingebrigtsen, 

Bent Joro, Aleksander Kjølner, Linda 

Kleiven, Ove Kenneth Kvinge, Rolf H. Kvinge, 

Reidar Larsen, Helge Larsen, Paul Liseth, Geir 

Olav Lisle, Tor Kjetil Lisle, Grethe Nordgård, 

Bjørn-Yngvar Nordvåg, Eddy Paasche, Benjamin 

Samsing, Elin Sivertsen, Ronald Skjerpen, Sylva 

Søderstrøm, Anders Taraldset, Solveig Tonstad, 

Benedicte Pran Wiik, Anne Lise Aase. 

Vestnorsk distrikt (VND): 

Lidvar Andvik, Ole E. Dyrli, Tordis Gjengstø, 

Vinjar Halvorsen, May Karin Holanger, Hjørdis 

Holm, Dan Viggo Jensen, Bjørn Knutsen, Kjell 

Knutsen, Reidar J. Kvinge, Doris Melsæther, 

Anne Lise Mikkelsen, Jone Nielsen, Per Ommundsen, 

Kjell Inge Skarbø, Steinar Stigum- 

Olsen, Jan Stølen. 

Nordnorsk distrikt (NND): 

Arne Kristian Andersen, Tom Angelsen, Per 

Helge Enochsen, Bengt Fjellberg, Harald 

Hansen, Ralph Kleiven, Magnhild Lindstad, 

Einar Vikestad. 

Unionsstyret: 

Rolf Andvik, Karl J. Bergland, Terje Dahl, Finn 

F. Eckhoff, David Havstein, Bjørn Eivind Holm, 

Willy Hugstmyr, Tor Gunstein Reierson, Monica 

Røsberg, Norlaug Skarbø, Gunn Janne Svendsen, 

Tor Tjeransen. 

Avdelingsledere: 

Terje Bjerka, Marion Elisenberg, Gry Haugen, 

Gunnar Jørgensen, Per de Lange, Victor Marley, 

Turid Myklebust, Roger Robertsen. 

Institusjonsledere: Styrkår Dramstad, Bjørn 

Klaussen, Edel Krøll. 

Ekstra delegert: 

Joachim Hjortland. 

01/08 - ÅPNING AV GENERALFORSAMLINGEN 

Tor Tjeransen ønsket de delegerte velkommen 

til Den norske unions 6. generalforsamling 

søndag 30. mars kl. 09.00. Han holdt andakt 

med utgangspunkt i Ap.gj. 15. 

Generalforsamlingen ble formelt åpnet av 

unionsleder Tor Tjeransen. Ved åpningen var 

det registrert 85 delegerte av 93 delegerte. 

Kl. 9.30 var det registrert 87 av 94 (ekstra 

delegert inkl.). 

A: Godkjenning av innkallingen: 

Vedtektenes § 7.1 gir retningslinjene 

for innkalling av generalforsamlingen. 


Vedtatt: Å godkjenne innkallingen til generalforsamlingen. 

Enstemmig. 

B. Godkjenning av sakslisten: 

Sakslisten var utsendt med sakspapirene. 

Vedtatt: Å godkjenne sakslisten. Enstemmig. 

C: Godkjenning av prosedyreregler: 

Gjeldende prosedyreregler ble framlagt slik de 

framkommer i sakspapirene. 

Vedtatt: Å godkjenne prosedyrereglene 

slik de foreligger. Enstemmig. 

D: Valg av rådgiver: 

I tråd med prosedyreregel 2.4 framla unionsleder 

forslag om rådgiver. 

Vedtatt: Trygve Andersen utpekes som 

rådgiver for generalforsamlingen. Enstemmig. 

E: Valg av ordstyrere: 

Vedtektenes § 7.2 regulerer valg av ordstyrer. 

Styrets forslag til ordstyrere ble framlagt av 

unionslederen. 

Vedtatt: Tor Gunnar Eikrem og Jone Nielsen 

velges til ordstyrere for generalforsamlingen. 

Enstemmig. 

F: Valg av personer til undertegning av 

protokollen: 

I følge vedtektenes § 7.3 skal generalforsamlingen 

velge minst en person til å undertegne 

protokollen i tillegg til møtelederne og organisasjonssekretæren. 

Vedtatt: Kjell Helgesen undertegner protokollen 

i tillegg til møtelederne og organisasjonssekretæren. 

Enstemmig. 

02/08 - A: Valg av ekstra delegert: 

Styret innstiller på at det velges en ekstraordinær 

delegert. 

Vedtatt: Joachim Hjortland velges som ekstraordinær 

delegert til generalforsamlingen i 

henhold til vedtektenes § 9.2. Enstemmig. 

B: Valg av nemnd til å behandle forslag til 

vedtak: 

Styret innstiller på at det velges en nemnd som 

behandler forslag til vedtak før de legges fram 

for generalforsamlingen. Navneforslagene 

framkom ved at SDA-ØND har foreslått tre 

navn inklusiv leder for nemnden, SDA-VND to 

personer, SDA-NND en person og SDA-DNU en 

person. 

Vedtatt: Følgende personer velges til å 

sitte i nemnd til å behandle forslag til vedtak: 

Bjørn Haugen (leder), Raimo Hansen, Sylvia 

Søderstøm, Bjørn Eivind Holm, May Karin 

Holanger, Tom Angelsen og Monica Røsberg. 

Enstemmig. 

C: Kjøreplan: 

Det ble lagt fram to alternativer til tidsplan 

for gjennomføring av generalforsamlingen 

med henholdsvis 3 eller 5 minutters generell 

taletid. Alternativ 1. med 3 minutters taletid 

ble lagt fram som anbefalt forslag. Begge forslagene 

tok utgangspunkt i at økonomisjefen, 

assisterende økonomisjef og GCAS-revisor 

ble gitt samlet 20 min til sine presentasjoner 

med etterfølgende 20 minutter til spørsmål og 

avklaringer. Med bakgrunn i kommunikasjon 

på forhånd ble følgende personer foreslått gitt 

10 minutters taletid: Marion Elisenberg, Tore 

Moldstad Andresen, Wilhelm Hopen, Kjell Inge 

Skarbø, Kjell Knutsen og Edel Krøll. Følgende 

personer ble foreslått gitt fem minutters 

taletid: David Havstein og Tor Tjeransen. Følgende 

personer meldte seg i tillegg med ønske 

om fem minutters taletid: Bent Joro, Joachim 

Hjortland, Kjell Helgesen og Per de Lange. 

Vedtatt: Alternativ 1 til kjøreplan, med 

ekstra taletid til over nevnte personer/delegater 

legges til grunn for gjennomføringen av 

generalforsamlingen. Mot 1 stemme. 

Vedtatt: 3 minutters taletid for personer 

uten forhåndsbestilt taletid. Mot 2 stemmer. 

03/08 - ØKONOMI 

Innlegg: Terje Dahl; økonomisk analyse, Kjell 

Arne Fevang; pensjonsordningen, Rejoice 

Kampengele; vurderinger fra General Conference 

Auditing Service. 

Spørsmålsrunde: 7 talere. 

04/08 - SKOGLI 

Innlegg: Marion Elisenberg, Tore M. Andresen, 

David Havstein, Wilhelm Hopen, Kjell Inge 

Skarbø, Kjell Knutsen, Joachim Hjortland, 

Bent Joro, Kjell Helgesen, Per de Lange, Edel 

Krøll, Tor Tjeransen 

Debatt: 40 talere. 25 replikker. 

AVSTEMNING 

Vurdering av habilitet: Rådgiver ba delegatene 

vurdere egen habilitet i avstemningen. 

Vedtaksnemnd: I forslagene til vedtak 

som nemnden la fram er følgende begrensning 

fulgt: Forslag som ligger utenfor det 

de delegerte har kunnet forberede seg på i 

forhold til de utsendte saksdokumentene og 

de utsendte forslag til vedtak, er ikke tatt med 

og/eller forslag som kom inn så sent at nemnden 

ikke rakk å behandle dem. En liste med 

ett hovedforslag og tre (fire) hovedmotforslag 

med diverse tilleggsforslag og ett utsettelsesforslag 

(hovedmotforslag) ble lagt fram. 

Rekkefølgen på avstemningen ble overlatt til 

ordstyrerne. 

Følgende liste med forslag til vedtak ble 

lagt fram av nemnden: 

1. Hovedforslag fra DNUs administrasjon 

DNU sikrer estimerte pensjonsforpliktelser 

ved fondsavsetning. Fondet bygges 

opp gjennom frigjøring av bundet kapital, 

herunder ved mulig salg av Skogli. DNUs 

gjenværende evangelistiske aktiviteter 

skal opprettholdes og styrkes, målt ut fra 

best måloppnåelse. 

2. Tilleggsforslag fra Kjell Knutsen 

Før unionsstyret vedtar evt. salg av Skogli, 

skal følgende utredes på en best mulig 

måte av en komité som har innsikt i økonomi 

og eiendomsdrift: 

2.1 Vurdere salg av alle andre eiendommer

som eies av DNU, ØND, VND og NND: boliger, 

hytter, feriesteder, lærerboliger og 

tomter ved TVS, Kurbadgården, Vik senter 

og evt. andre. Den delen av eiendomsmassen 

som er minst viktig kan selges på et 

gunstig tidspunkt slik at prisen blir best 

mulig. Salgssummen forutsettes brukt til 

å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser, 

eller å opprettholde driften av organisasjonen 

på et forsvarlig nivå (se punkt 5). 

2.2 Vurdere å selge kun driftselskapet og beholde 

eiendomsselskapet inntil videre. 

Samt inngå en langsiktig leieavtale med 

kjøper av driftselskapet. Leieinntektene 

må tilsvare minimum ca. 10 % av eiendomsmassens 

verdi. Ved evt. salg må all 

gjeld til DNU innbetales. 

2.3 Vurdere om det kan være like greit å leie 

som å eie kontorer og lignende. Vurdere 

alternative løsninger i menighetene i stedet 

for utbygging på Vik. 

2.4 Takstene som er presentert er usikre (iflg. 

punkt 7, side 86). Takstene er utarbeidet 

på et tidspunkt som er preget av stor 

usikkerhet og raske politiske omveltninger 

i helsesektoren. Et salg av Skogli 

eiendom og drift må kun finne sted på 

nåværende tidspunkt, dersom en oppnår 

en pris som er betydelig høyere enn det 

som en svak og usikker takst antyder. 

Som akseptabel pris må en kunne forvente 

inntil 50% mer enn hva som fremkommer 

i saksdokumentene. Et evt. salg 

til lavere pris må kunne dokumenteres og 

begrunnes godt. 

2.5 Dersom en på nåværende tidspunkt ikke 

oppnår en tilfredsstillende pris, kan unionsstyret 

vedta å selge mindre viktige 

eiendommer etter hvert som finansieringsbehovet 

melder seg, for å opprettholde 

en ønskelig og forsvarlig drift av 

organisasjonen. 

2.6 Administrasjonen må i tiden frem til neste 

generalforsamling se etter muligheter til 

å forenkle administrasjonen, slik at flest 

mulig personer med teologisk utdanning 

kan bli brukt i direkte evangelisk 

arbeid med undervisning og styrking 

av menighetene, og spesielt de av medlemmene 

som vil delta i evangelisk arbeid. 

3. Tilleggsforslag fra Willy Hugstmyr 

Hvis DNUs styre går inn for å selge Skogli, 

vedtar generalforsamlingen at 1 % av 

salgssummen skal gå til «Misjon 10/40vinduet». 

4. Hovedmotforslag fra Tore Molstad Andresen, 

Anders Taraldset og Dan Viggo 

Jensen 

Innen DNUs samlede aktiviteter, reduseres 

kostnader og inntekter økes slik at driften 

går i balanse inklusiv utgifter til pensjon, 

uten salg av Skogli. 

Tilleggsforslag: 

Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling 

høsten 2008 for en total gjennomgang 

av alle aktiviteter i DNU, med 

det mål å flytte ressurser til det som best 

bidrar til at hensikten med SDA i Norge 

realiseres, og eventuelt avvikle det som 

ikke bidrar tilfredsstillende i forhold til 

ressursbruken. 

5. Alternativt hovedmotforslag fra Bjørn 

Klaussen 

Pensjonsforpliktelsene anses delvis 

dekket gjennom innfrielse av lån til Skogli 

drift og eiendom på kr 26,6 millioner. Resterende 

forpliktelser dekkes over drift og 

ved andre tiltak uten salg av Skogli eller 

reduksjon i bemanning. 

6. Tilleggsforslag til motforslag fra 

Bjørn-Yngvar Nordvåg 

Det forutsettes at styret for Skogli gis 

utvidede fullmakter i forhold til DNUs 

styre som generalforsamling, for å ivareta 

reelle og nødvendige utviklingsbehov slik 

at Skogli blir i stand til å gjennomgå en 

adekvat faglig utvikling. 

7. Tilleggsforslag til motforslag fra Marion 

Elisenberg 

For å sikre rekruttering og kostnadsdekning 

av nye pastorer opprettes et fond 

som menighetsmedlemmer inviteres til 

å fylle opp gjennom gaver samt frivillige 

reduksjoner i lønn og pensjoner fra DNU. 

8. Utsettelsesforslag fra Roger Robertsen 

Spørsmålet om eventuelt salg av Skogli 

utsettes til ordinær generalforsamling 

i 2010. Skogli gis fullmakt til å foreta 

bare de mest nødvendige investeringer 

i denne tidsperioden. Ved alvorlige, 

uforutsette problemer med drift eller annet 

som tilsier hurtig avvikling, gis likevel 

styret for DNU fullmakt til å treffe alle 

nødvendige tiltak, herunder også salg av 

institusjonen. 

Generalforsamlingen pålegger unionsstyret 

å implementere «ekstern» (utenom 

unions- og Skoglistyret) vurdering av 

Skoglis drift med henblikk på muligheter 

for innsparinger og effektivisering av 

rutiner. Aktuelle forslag til forbedringer 

iverksettes uten unødig opphold. 

I tiden fram mot generalforsamlingen 

i 2010 pålegges unionsstyret også å 

foreta en konsekvensanalyse av ulike aktuelle 

sparetiltak ved driften av unionen 

og distriktene, salg av ulike eiendommer, 

samt vurdere helsearbeidets potensial i 

Norge, herunder også mulighetene til å 

skaffe SDA-arbeidere til Skogli. En samlet 

vurdering av disse forhold og prognoser 

for driften av Skogli, skal ligge i 

bunnen av unionsstyrets forslag til vedtak 

vedrørende pensjonsforpliktelsene 

som forventes framlagt ved nevnte generalforsamling. 

9. Hovedmotforslag fra Kjell Knutsen 

DNUs styre kan selge ut inntil 60% av 

aksjene i Skogli Helse og Rehabiliteringssenter 

AS og Skogli Eiendom AS til interesserte 

adventister. Et slikt salg forutsetter 

at salgssum sammen med betaling av lån 

til DNU vil dekke pensjonsforpliktelsene. 

Avstemningsrekkefølge: 

Forslag nr 8. har ordet «utsettelsesforslag» 

og «utsettes» i teksten. Med bakgrunn i at 

forslaget også inneholder diverse føringer ut 

over et rent utsettelsesforslag, ble generalforsamlingen 

bedt om å ta stilling til om forslaget 

skulle karakteriseres som et utsettelsesforslag 

og dermed få prioritet i avstemningsrekkefølgen 

eller ei. 

Debatt om dette er et utsettelsesforslag 

Vedtatt: Forslag 8, Roger Robertsens forslag, 

anses ikke som utsettelsesforslag. Mot 33 

stemmer. 

Hovedforslaget fra administrasjonen ble 

dermed lagt fram for avstemning først. 

Forslag nr. 1: 

Hovedforslag fra DNUs administrasjon 

«DNU sikrer estimerte pensjonsforpliktelser 

ved fondsavsetning. Fondet bygges opp gjennom 

frigjøring av bundet kapital, herunder 

ved mulig salg av Skogli. DNUs gjenværende 

evangelistiske aktiviteter skal opprettholdes 

og styrkes, målt ut fra best måloppnåelse.» 

Skriftlig avstemning. JA for, NEI mot. 

Avstemningsresultat: JA: 34. NEI: 53. 

Forslag nr. 1 falt. 

Rekkefølge på videre avstemning: 

Vedtatt: Først forslag 9, så forslag 5, så evt. 4 + 

tillegg + 6 + 7. For: 55. Mot: 13. 


Hovedmotforslag fra Kjell Knutsen 

«DNUs styre kan selge ut inntil 60% av aksjene 

i Skogli Helse og Rehabiliteringssenter AS og 

GENERALFORSAMLING 

Skogli Eiendom AS til interesserte adventister. 

Et slikt salg forutsetter at salgssum sammen 

med betaling av lån til DNU vil dekke pensjonsforpliktelsene.» 





Alternativt hovedmotforslag fra Bjørn Klaussen 

«Pensjonsforpliktelsene anses delvis dekket 

gjennom innfrielse av lån til Skogli drift og 

eiendom på kr 26,6 millioner. Resterende forpliktelser 

dekkes over drift og ved andre tiltak 

uten salg av Skogli eller reduksjon i bemanning.» 


Avstemningsresultat: JA: 15. NEI: 66. Blank: 1 



Hovedmotforslag fra Tore Molstad Andresen, 

Anders Taraldset og Dan Viggo Jensen 

«Innen DNUs samlede aktiviteter reduseres 

kostnader, og inntekter økes slik at driften går 

i balanse inklusiv utgifter til pensjon, uten salg 

av Skogli.» 

Skriftlig avstemning; JA for, NEI mot 

Avstemningsresultat: JA: 54. NEI:29. 

Forslag nr. 4 vedtatt. 

Tilleggsforslag under punkt 4: 

«Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling 

høsten 2008 for en total gjennomgang 

av alle aktiviteter i DNU, med det mål å flytte 

ressurser til det som best bidrar til at hensikten 

med SDA i Norge realiseres, og eventuelt 

avvikle det som ikke bidrar tilfredsstillende 

sett i forhold til ressursbruken.» 

Skriftlig avstemning; JA for, NEI mot 


Blank: 3. 

Tilleggsforslag under forslag nr. 4 falt. 

Forslag om skriftlig avstemning på forslag 

nr. 6 og 7 fikk ikke nok støtte. (5) 


Tilleggsforslag til motforslag fra Bjørn-Yngvar 

Nordvåg 

«Det forutsettes at styret for Skogli gis utvidede 

fullmakter i forhold til DNUs styre som 

generalforsamling for å ivareta reelle og nødvendige 

utviklingsbehov, slik at Skogli blir 

i stand til å gjennomgå en adekvat faglig utvikling.» 

Avstemningsresultat: Forslag nr. 6 vedtatt. 

Mot 19 stemmer. 


Tilleggsforslag til motforslag fra Marion 

Elisenberg 

«For å sikre rekruttering og kostnadsdekning 

av nye pastorer opprettes et fond som 

menighetsmedlemmer inviteres til å fylle opp 

gjennom gaver samt frivillige reduksjoner i 

lønn og pensjoner fra DNU.» 

Avstemningsresultat: For: 9. Mot: 57. 


05/08 - OPPLØSNING AV GENERALFORSAM- 

LINGEN 

Tor Tjeransen erklærte generalforsamlingen 

for oppløst søndag 30. mars 2008 kl.17.55 og 

Reidar J. Kvinge avsluttet med bønn. 

Tor E. Tjeransen, møteleder 

Finn F. Eckhoff, org.sekretær 

Tor Gunnar Eikrem, ordstyrer 

Jone Nielsen, ordstyrer 

Kjell Helgesen, delegert 


VI MINNES 

IN MEMORIAM 

Gunnar Myrmo 

27/4-2008 


En trofast tjener i Adventistsamfunnet,pastor 

GUNNAR MYRMO, 

døde den 27. april, etter 

et kort og smertefullt 

sykeleie. Den 9. april 

fylte han 80 år, og den 

12. april var hele hans 

familie og andre venner 

og bekjente samlet 

til festlig lag hvor Gunnar 

var et selvfølgelig 

og opplagt midtpunkt. 

Den påfølgende sabbat, 

19. april, talte han 

ved gudstjenesten i 

Adventkirken i Sandefjord, 

og søndag 20. 

april deltok han på et 

pensjonisttreff i Adventkirken 

på Ulsrud 

hvor han fortalte om sitt virke i Adventistsamfunnet, og en 

uke senere sovnet han inn. Hans nærmeste fikk i sannhet 

oppleve at «sorgen og gleden de vandrer til hope.» 

Gunnar Myrmo var født og vokste opp på Melbu som 

den yngste av 7 søsken. I 1946 kom han til Onsrud hvor 

han fullførte misjonsskolen som kvalifiserte til tjeneste 

som pastor i Adventistsamfunnet. Det var på Onsrud han 

traff Ruth som han ble gift med og som ble hans solide 

støttespiller gjennom resten av livet. De fikk barna Toril, 

Kendt og Eivor, svigerbarn og 8 barnebarn, alle gutter. 

Etter avsluttet skolegang på Onsrud, begynte Gunnar 

som bibelarbeider i Mo i Rana. Høsten 1954 begynte han 

som lærer på menighetsskolen på Lille Vandve. Deretter 

Namsos, og Iladalen skole i Oslo fram til 1965. Hans byrde 

for forkynnelse og pastortjeneste forsvant aldri, og i 1965 

begynte han som pastor i Nordnorsk distrikt med Senja 

som virkefelt. Senere fulgte Finnmark og Senja igjen, før 

han i 1973 kom til Vestnorsk distrikt, og i 1990 til Østnorsk 

distrikt. Han har altså tjenestegjort i alle de norske distrikter, 

og bodd i samtlige landsdeler. Han var en folkets 

mann, livsnær og jordnær, fikk god kontakt og var aktet og 

respektert. 

I Østnorsk distrikt jobbet han i Vestfold, og de bodde de 

siste årene i Sandefjord. Her kjøpte han og Ruth seg hus, 

og der tilbrakte han tiden som pensjonist fra 1995. Men 

han var blant de aktive pensjonister, og han hadde regelmessige 

prekenoppdrag helt til det siste. Han var også en 

ivrig friluftsmann som elsket turer i fjellet med både barn 

og barnebarn. 

Begravelsen fant sted fra Adventkirken i Sandefjord under 

stor deltagelse fra familie, venner, pastorkollegaer og 

mange andre. Under seremonien i kirken sa barn og barnebarn 

vakre minneord, og Tor Tjeransen framførte en takk fra 

Adventistsamfunnet. Tone Stokland, Laila Dyresen Keyn, 

Bjørn Keyn og Sidsel E. Olsen tok del med vakker sang og 

musikk. Undertegnede talte og forrettet. På en vakker vårdag 

ble han gravlagt på Orrelund gravlund i Sandefjord. Vi 

deler sorgen med Ruth, Toril, Kendt, Eivor og deres familier 

og øvrig familie, og ser fram til oppstandelsen og evig liv i 

Guds rike. Håpet lever. 

Vi lyser fred over et kjært og godt minne. 

REIDAR OLSEN 

ALVHILDE MARGRETE DEHNES, Tønsberg menighet, sovnet inn 

6. februar. Hun ble født på Ringerike den 31.1.1912. Da hun var 

5 år gammel, flyttet hun med foreldrene til Jarlsberg gård på 

Sem. Hun arbeidet senere på gården, hvor hun også traff sin 

Knut, som hun giftet seg med i 1931. De fikk 9 barn. Senere 

ble det 23 barnebarn, 38 olderbarn og 2 tippolderbarn. 

Alvhilde var arbeidsom både på gården og i hjemmet. Hun 

ofret seg gjerne for at de rundt henne skulle ha det godt. Hun 

fant også tid til å pleie interesser som håndarbeid, friluftsaktiviteter 

og musikk. 

På 50-tallet kjøpte hun kristne bøker av en litteraturevangelist 

og senere tok hun brevkurs. Gjennom denne litteraturen 

og besøk av pastor Frenning, ble hun kjent med adventkirkens 

tro og lære. I 1958 ble hun døpt og opptatt i menigheten, 

hvor hun var et trofast medlem med mange tillitsverv. Barna 

og de unge stod henne spesielt nær. Hun støttet opp om ungdomslaget 

i menigheten, og delte gjerne sin tro med andre. 

Begravelsen fant sted fra et fullsatt Vallø kapell. Undertegnede 

forrettet og talte om livets oppstandelse ved Jesu gjenkomst. 

I dette håpet om å få treffe vår trossøster igjen, lyser 

vi fred over Alvhilde Margrete Dehnes’ minne. 

KARL J. BERGLAND 

AUDHILD ARONSEN, Strømmen menighet, døde den 18. april, 

vel 86 år gammel. Hun var den eldste av 4 søsken og vokste 

opp på Melbu. Faren omkom på sjøen da hun var bare 6 år 

gammel, og tapet av ham gjorde et uutslettelig inntrykk. Men 

familien klarte seg, vanskelige tider til tross. Som den eldste 

falt mye av ansvaret på Audhild, og etter avsluttet skolegang 

tjente hun hos forskjellige familier som hushjelp. 

Tidlig i ungdomstiden kom hun i kontakt med adventistmenigheten, 

og hun ble døpt og opptatt i menigheten. Sin 

kristentro delte hun gjennom kolportasje med våre bøker. Etter 

at hun var blitt døpt, ville hun ha mer utdannelse, og det 

førte henne til Onsrud hvor hun fullførte Bibelarbeiderlinja, 

og jobbet sammen med flere av våre pastorer. 

Hun ble gift med Reidar Aronsen og de fikk barna Willy, 

Vigdis og Gry, som alle jobber for Adventistsamfunnet. Reidar 

døde i 1999, og tiden etter det var tung for Audhild. Hjerneslag 

og armbrudd reduserte henne ytterligere og den siste 

tiden var hun på sykehjem. Begravelsen fant sted fra Stalsberghagen 

kapell den 25. april. Willy og Gry sang vakkert til 

minne om en kjær mor, og Else Buttedal Haugen spilte. Vi lyser 

fred over et godt minne. 

REIDAR OLSEN 

INGRID ELINOR NILSEN ble født 1. januar 1930 i Dverdal. Hennes 

foreldre, Georg Gundersen og Ingeborg F. Andresen, fikk 

6 barn. Ingrid var nummer to i søskenflokken og første jente. 

Under krigen kom Erling Bjånes til byen og delte adventbudskapet 

med tilhørerne. Foreldrene ble døpt og noen år senere, 

24. mai 1944, ble også Ingrid døpt og sluttet seg til menigheten. 

Da Ingrid var i tjueårsalderen traff hun Gunnar Nilsen. 

Av forskjellige grunner kom han seg ikke på hvalfangst den 

vinteren, men ble istedenfor med Ingrid i Adventkirken. Han 

tok imot Jesus som sin frelser og adventhåpet. Ingrid og Gunnar 

giftet seg og fikk to barn, Reidar og Ellen. 

Ingrid var gjestfri, og mange nøt godt av det. I fristunder 

skrev hun fortellinger og dikt som ofte ble lest opp av barna 

ved forskjellige anledninger i menigheten og andre tilstelninger. 

De siste årene av sitt liv var hun mye plaget av sykdom. 

Hun var likevel den hun alltid hadde vært til det siste - den 

som satte andre i sentrum og som hadde omsorg for dem. 

Hun sovnet stille inn 13. mai, 78 år gammel, på Nygård sykehjem. 

Ved bisettelsen 20. mai i Adventkirken, Sandefjord, 

talte undertegnede. Vi lyser fred over hennes minne. 

ROLF ANDVIK

VI MINNES 

OLAV VESTRE, Haugesund menighet er 

sovnet inn. Olav ble født i Haugesund 

20.2.1912 og sovnet stille inn på Skåreheimen 

16.5.2008. Han ble vel 96 år 

gammel. 

Olav ble født som den nest eldste i 

en flokk på 6 barn. Det meste av livet 

sitt var han sjåfør. Bil, motor og kjøring 

var livet for ham og på sykehjemmet 

hang sjåførluen fremdeles på veggen. 

Før krigen ble han gift med sin Marie. 

De fikk ingen barn sammen, men 

de ble tante og onkel til i alt 11 nieser 

og nevøer, som alle satt stor pris på 

dem. 

Ved nyttårsskifte 2002/2003 døde 

hans kjære Marie, som han daglig i 

flere år trofast hadde besøkt på sykehjemmet. 

Ikke lenge etterpå kom han 

til Skåreheimen, hvor han tilbrakte de 

siste årene av sitt liv. 

Den 8. juni 1929 ble han døpt av 

pastor Tilgren. Han hadde stor omsorg 

for menigheten og han brukte mye av 

sin tid til ulike praktiske gjøremål som 

det var behov for i kirken. Han var i 

mange år menighetstjener og kasserer 

i menigheten. Innimellom var han 

også å finne på talerstolen. De senere 

årene var det misjonsinnsamlingen 

som sto hans hjerte nærmest og han 

samlet inn store beløp. Han var et trofast 

medlem til det siste. Jeg lyser fred 

over Olav Vestres gode minne. 

ØYVIND GJENGSTØ 

PAULA NIKOLINE OLSEN, Trondheim 

menighet, ble født på Sør-Frøya den 

19. september 1919. Gjennom livet 

arbeidet hun som husmor og bidro i 

tillegg sterkt i frivillig arbeid. Fra sin 

tidlige ungdom var hun en personlig 

kristen og aktiv i det meste som skjedde 

i det kristne miljøet på Frøya. Da 

familien flyttet til Trondheim ble hun 

kjent med Adventbudskapet. Hun ble 

døpt av pastor Henryk Jaworski i 1978 

og ble tilsluttet menigheten i Trondheim. 

Vi kjente henne som ærlig, gjestfri, 

blid og utadvent, og med et sterkt 

engasjement for nødsstilte. Hun var 

talentfull med mange musikkinstrumenter 

og spilte gitar, fiolin, mandolin 

og orgel, i tillegg til at hun ofte var 

aktiv i forskjellige kor. De siste årene 

var hun dårlig til beins og hadde ikke 

mulighet til å komme til kirken, og det 

siste halve året gikk det gradvis nedover 

med helsen. Hun sovnet stille inn 

den 11. april, på Frøya Sykehjem, 88 år 

gammel. Vi lyser fred over Paula Nikoline 

Olsens gode minne. 

JØRN ASPNES 

100 

Einar Høyer Myrvoll, 

STEIGEN MENIGHET, 11. AUGUST 

90 

Bernhard Johan Johansen, 

GUDBRANDSDALEN MENIGHET, 7. AUGUST 

Anna Magnhild Leknes, 

HAUGESUND MENIGHET, 15. AUGUST 

Jakob Rask Arnesen, 

BETEL MENIGHET, 17. AUGUST 

Edith Sætre Røst, 

BERGEN MENIGHET, 17. AUGUST 

Rakel Helene Gundersen, 

SARPSBORG MENIGHET, 28. AUGUST 

85 

Ingrid Sivertsen, 

TRONDHEIM MENIGHET, 4. AUGUST 

Inger Skogli, 

SANDEFJORD MENIGHET, 15. AUGUST 

Gudrun Martinsen, 

STAVANGER MENIGHET, 27. AUGUST 

Alfhild Leonore Rotvold, 

INDRE SENJA MENIGHET, 3. SEPTEMBER 

Else Charlotte Hantveit, 

BERGEN MENIGHET, 6. SEPTEMBER 

80 

Rønnaug Valde, 

BETEL MENIGHET, 30. JULI 

Sølvi Fløtum, 


Birgit Irene Fagerland, 

HAUGESUND MENIGHET, 12. AUGUST 

Asbjørg Haranda Hansen, 

BØ MENIGHET, 14. AUGUST 

Oddvar Hogganvik, 

HADELAND MENIGHET, 21. AUGUST 

Maria Theresia L. Dahle, 

KRISTIANSAND MENIGHET, 24. AUGUST 

LEARN ENGLISH 

IN ENGLAND 

ÅREMÅLSDAGER 

Liv Bergljot Olsen, 


Klara Ljosland, 

KRISTIANSAND MENIGHET, 11. SEPTEMBER 

Olaug M. Rasch, 

HADSEL MENIGHET, 13. SEPTEMBER 

75 

Gerd Synnøve Halvorsen, 


Laila Jeanette Heiberg, 

ULSRUD MENIGHET, 26. AUGUST 

Mary Thorsine Ellingsen, 

BERGEN MENIGHET, 5. SEPTEMBER 

70 

Anne Marie Aronsen, 

BERGEN MENIGHET, 5. AUGUST 

Karsten Henrik Jakobsen, 


Bjørn Berglund, 

STRØMMEN MENIGHET, 6. AUGUST 

Jenny Oline L. Holten, 

HARSTAD MENIGHET, 7. AUGUST 

Abel Robert Dick, 


Eva Dianna Hauge, 

STRØMMEN MENIGHET, 16. AUGUST 

Øyvind Eftedal, 

LARVIK MENIGHET, 17. AUGUST 

Willy Stein Poulsen, 

FREDRIKSTAD MENIGHET, 17. AUGUST 

Kyrre Rubach, 

HARSTAD MENIGHET, 19. AUGUST 

Else Lillian Dekkerhus, 

NAMSOS MENIGHET, 20. AUGUST 

Oddny Helene Sommernes, 


Øyvind Jørvar Bjerkelien, 

GJØVIK MENIGHET, 2. SEPTEMBER 

Ingebjørg K. Wilhelmsen, 

ARENDAL MENIGHET, 17. SEPTEMBER 

General English Language Courses 

 

 

 

Summer School in English 

 

 

 

 

 

English Language Teacher 

Development Courses 

 

for teaching English 

Newbold College, Binfield, Bracknell, Berkshire, RG42 4AN, 

England, United Kingdom, Telephone: +44 1344 407421, 

Fax: +44 1344 407405, Website: www.newbold.ac.uk 

Email: admissions@newbold.ac.uk 


ANNONSER & KUNNGJØRINGER 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

• 

• 

• 

 

• 

• 

 

 

 

 

 

 

 

SDA Kvinneforum 

10.-12. oktober 

Hornsjø Høyfjellshotell 

Tema: ”En super kvinnes bekjennelser” 

Hovedtaler: Anne-May Müller, den Danske Union 

Pris: Dobbeltrom kr.1200,00 

Enkeltrom kr. 1500,00 

Påmelding: Tlf. 32161670 eller 

berit.soreide@adventist.no 

innen 30. september. 

Alle damer hjertelig velkommen! 

Sommerhus til leie i 

Danmark, nær Sjællands Odde 

Ellinge Lyng er stedet, nær skog og strand. 

Huset har 6 sengeplasser fordelt på 3 soverom, 

dyner og puter er inkludert. 

Stort bad med vaskemaskin/tørretrommel, spa 

og dusj. Vedovn til kjølige aftner. Oppvaskmaskin 

til familiefaren. Overdekket terasse. 

Kontakt: Unni & Cyrill Holtse 

mail unni@holtse.dk eller mob +45 20946310 

mail cyrill@holtse.dk eller mob +45 21933603 


Innkalling: Generalforsamling i 

Eiendomsforeningen 

Det innkalles til ordinær generalforsamling i 

Syvendedags Adventistsamfunnet 

Eiendomsforeningen (SDA-EF) søndag 21. september 

2008 på Kurbadet i Oslo. 

Tidspunkt fås ved henvendelse til unionskontoret, 

tlf. 32 16 16 70. Terje Dahl, styreleder SDA-EF. 

Hytte på fjellet til leie for 

weekender/ferier. Nordseter. 

Hytten har 10 sengeplasser fordelt på 4 

soverom. Desuten stor hems. Dyner og 

puter er inkludert 

2 badeværelser, spa og badstue.Sauer med 

bjelleklang for de dyreglade. 

Kontakt: Unni & Cyrill Holtse 

Mail unni@holtse.dk eller mob +45 20946310 

Mail cyrill@holtse.dk eller mob +45 21933603 

Filippinsk dame, 42 år, ønsker kontakt med kristen 

mann for varig forbindelse. Tlf: 948 42 204 

SOMMERFRYD 

14 - 17 august 2008 

Vi Rundt 60 ± 

Hjertelig velkommen til: 

Oppbyggelige møter 

Sosialt samvær 

Vi begynner torsdag kveld og avslutter søndag middag. 

Gjester: Ellen May & Kåre Kaspersen 

Pris for hele stevnet er kun kr. 750,- 

Påmelding til Willy Hugstmyr 

Tlf: 77 84 55 09 – Mob: 900 83 105 

I år planlegger vi tur til Senja

Læreren 

Hentet et ffra 

fra ra Kom KKom m og Hør HHør 

ør – 94 fortellin- fortelli linger 

for barn av Beth Reistad 

Tema: Guds kjærlighet og omsorg 

leder du deg til å begynne på sko- 

«Glen, Elisabeth?» Tante Ingrid kom 

med det vanlige spørsmålet. «Det blir vel 

gøy med mange nye venninner……» 

Elisabeth svarte ikke med det samme. 

Nå var hun virkelig lei av å høre om den 

skolen! Var ikke voksne opptatt av noe 

annet? «Nei! Jeg gleder meg ikke!» Svaret 

kom til slutt, idet hun snudde seg og løp 

ut av stuen. 

Mamma så bekymret etter henne. «Uff, 

jeg vet neimen ikke hva vi skal gjøre, jeg. 

Elisabeth sier stadig at hun ikke vil begynne 

på skolen. Jeg tror hun gruer seg 

fælt.» Tante Ingrid ristet på hodet. Hun 

hadde visst aldri hørt om et barn som ikke 

gledet seg til første skoledag! 

Elisabeth satte seg bak låveveggen. 

Nå var det bare en uke til skolen startet. 

Det var vondt å grue seg så mye som hun 

gjorde. At ikke de voksne kunne forstå litt 

mer! Hvis bare mamma hadde hatt tid til 

å høre etter, - da skulle hun ha fortalt alt 

sammen. Om de store guttene som hadde 

sagt at læreren var ordentlig slem og slo 

OPPGAVE! 

de nye barna – og at han ble veldig sint, 

hvis noen ikke kunne leksene. Tenk om 

hun ikke var flink nok? Eller tenk om læreren 

ikke likte henne? 

Uff, så mange vonde spørsmål! Kanskje 

det var best å fortelle om dem til den 

beste vennen sin, Jesus. Han forsto heldigvis 

alt. Elisabeth lukket øynene og ba 

inni seg……… 

«Elisabeth! Kom hit litt!» Hun reiste 

seg fort og løp bort til tante Ingrid som 

ropte. Har du lyst til å bli med å besøke 

en liten jente som jeg kjenner? Hun heter 

Elin. Elisabeth tenkte seg litt om. Joda, 

det hadde vært gøy med en ny venninne. 

Hun nikket. 

«Nå hvordan har du hatt det hos Elin, 

da? Mamma kom løpende med en gang 

Elisabeth var hjemme igjen. Hun var 

Hei igjen! 

Det er godt at tante Ingrid skjønte hvordan 

hun kunne hjelpe Elisabeth. Ofte er 

det det ukjente som gjør oss utrygge. 

Arnold Børud har skrevet en sang som 

handler om at Gud er kjempeglad i oss 

og at han gjerne stiller opp så vi kan 

føle oss trygg! 

Jeg har en Far i himlen 

som er veldig sterk og stor, 

og han er glad i alle, 

bror og søster, far og mor. 

Jeg har en egen engel, 

en som er bestemt for meg, 

Utdrag fra «Velsignelser hver dag – 365 enkle andakter for de aller yngste» 

spent i stemmen. Elisabeth fortalte og 

fortalte. Om den greie jenta hun var blitt 

kjent med, og at de hadde lekt så gøy 

sammen med pappaen til Elin. 

Mamma så glad ut i ansiktet. «Det er 

sikkert han som skal være læreren din, 

Elisabeth! Likte du ham? Tante Ingrid 

tenkte at det sikkert var lurt at du ble 

kjent med ham.» 

Elisabeth så ut som et spørsmålstegn. 

«Jammen, han var jo grei, jo! Er det læreren 

min? Da blir det gøy å gå på skolen, 

da!» 

Mamma lo. «Ja, det er klart det blir gøy 

å gå på skolen!» Elisabeth kjente at hun 

ble trygg og ordentlig glad inni seg. Så 

godt å ha en venn som forsto og kunne 

ordne alt! 

så jeg kan alltid være 

trygg og sikker på min vei. 

Gud er så glad i meg 

at Han kan ikke holde øynene fra meg, 

dag eller natt, 

aldri forlatt, 

Han bevarer meg, 

jeg er bestandig trygg, 

for Han er med meg gjennom alt det 

som skjer meg, 

der hvor jeg går, 

sitter og står 

passer Han på meg. 

Hilsen Merethe 

Finn navnet på 5 personer som har skrevet bøker i Bibelen 

Bytt ut hver bokstav med den som kommer foran i alfabetet. 

ALFABETET: 

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å 

K F S F N J B 

F T F L J F M 

T F G B O K B 

T B L B S K B 

N B U U F V T 

Riktig løsning på oppgave i Adventnytt nr. 4 var: 

Guds kjærlighet til meg vil ingen ende ta, 

han er min venn, og det gjør meg glad! 

Premie sendt til: 

Bill C. Nsenga, 1523 MOSS 

Jasmin Victoria Holm, 3820 NORDAGUTU 

Katrine Maileen Jensen, 8400 SORTLAND 

Susanne Jensen, 8400 SORTLAND 

Løsningen sendes innen 31. juli. 

Husk å sende til «Merethe Berger» 

og fortell hvem du er! Adressen er: 

Postboks 64, 1407 Vinterbro.

Tors Tanker 

Hyllingsropet 

Da sportsklubben Brann tok seriegullet i 2007 ble spillerne hyllet 

som historiske helter av hele Bergens befolkning. Innbyggerne var 

stolte og glade over at «gullet kom hem» som de sier i vestlandets 

hovedstad. Er det noen i dette land som kan vise følelser og engasjement, 

så er det bergenserne. Byens fotballklubb har en stor 

plass i manges hjerter. 

Ja, klubben står så sentralt at da de 

kristne menighetene i Bergen skulle 

markere år 2000 var det selvsagt at 

deler av markeringen skulle foregå på 

Brann stadion. De mest ivrige ønsket å 

synge «Navnet Jesus blekner aldri.» Det 

var særlig første strofe i koret de gledet 

seg til: «Navnet Jesus må jeg elske, det 

har satt min sjel i brann.» 

Når så fotballspillerne i sportsklubben 

tok hjem seriegullet etter 44 år stod 

stemningen i taket og vel så det. Alle 

ville hylle byens helter. Det er artig å se 

hvilken glede det utløser å vinne en serie 

med spill. Jeg forstår det ikke helt, men 

det er hyggelig at folk er glade. 

Er det ikke litt underlig at begeistringen 

for det Jesus har gjort ikke uttrykkes 

like entusiastisk? Da Jesus sikret 

seieren på Golgatas kors var det mye 

viktigere enn alle norske og utenlandske 

seriegull til sammen. Og det var garantert 

jubel og hyllingsrop i himmelen. 

Men vi som nyter godt av Jesu seier her 

på jorda er ofte litt avmålte i reaksjonen. 

Selvfølgelig er vi takknemlige. Men det 

er ikke ofte jeg hører gledesrop når Guds 

folk samles. Litt underlig. 

For vi kan ikke legge all skylda på at 

det er vårt norske lynne som holder oss 

i sjakk. Det er da ikke slik at vi har så 

vanskelig for å uttrykke våre følelser av 

glede og beundring. Fotballtilhengerne 

klarer det helt fint. Spontant strekker de 

armene i været og jubler. De hyller sine 

helter. Uke etter uke skjer hyllesten. Og 

grunnen til gledesutbruddene er at en 

ball har kommet på rett side av en krittstrek. 

Neida. Vi nordmenn vet også hvordan 

vi skal juble og hylle våre helter. Bare vi 

føler sterkt nok for saken og jubelen er 

sosialt akseptabel. For kristne har selv- 

sagt en mye dypere og mer varig glede 

over Jesu seier enn hvilken som helst 

seier i en fotballkamp. 

Disse tankene kommer til meg hver 

gang jeg leser følgende avsnitt i Bibelen: 

«Salig er det folk som kjenner hyllingsropet 

og vandrer i ditt åsyns lys, Herre. 

De jubler hele dagen over ditt navn, de 

løftes ved din rettferd» (Sal 89,16.17). 

Da tenker jeg at det skulle vært fint om 

jeg hadde et guddommelig hyllingsrop 

jeg kunne bruke. Selv om jeg er sangviniker 

måtte jeg nok øve meg litt. Men 

det skulle jeg sannelig gjort. Øvd meg på 

hyllingsropet. Og etter hvert hadde det 

blitt helt naturlig. Håper jeg. 

For inni meg kjenner jeg en enorm 

glede over å være frelst. Og den gleden 

deler jeg med mange andre kristne. 

Men jeg må innrømme at jeg ikke går og 

jubler hele dagen. Verken arbeidsoppgavene 

eller de sosiale forventningene 

tillater det. Likevel ligger gleden der. 

Gleden over å leve i lyset fra Herren og 

gleden over å kjenne at jeg blir løftet av 

Herrens rettferd. 

Men de som lever i Guds nærhet i 

himmelen, de har virkelig taket på å 

hylle han som er både skaper og frelser. 

«Natt og dag roper de uten stans: Hellig, 

hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, 

han som var og som er og som kommer» 

(Åp 4,8). De priser, hyller og takker 

han som sitter på tronen. 

For en stemning. Hvilken glede og 

takknemlighet. Jeg gleder meg til å slutte 

meg til himmelens hyllingskor og jeg 

forestiller meg at min hyllest til Herren 

da vil være fri for de sosiale og kulturelle 

bånd som hemmer meg her. I mellomtiden 

ønsker jeg at den hyllest de fire 

livsvesener gir Gud, også kan være en 

hyllest på mine vegne. 

Tor Tjeransen er leder for Syvendedags 

Adventistsamfunnet i Norge. 

«Vi nordmenn vet også 

hvordan vi skal juble og 

hylle våre helter. Bare vi 

føler sterkt nok for sa- 

ken og jubelen er sosialt 

akseptabel.»

Advent Nytt 7/8-2008

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?