BLI-BEDRE-KJENT-TURER - NaKuHel Asker

46
GOD TID PÅ TUR: Ute skal du sanse og oppleve. Naturen taler til alle sanser i
oss. Den estetiske opplevelsen av naturen må ivaretas. Bare friluftsopplevelsen
kan gi et virkelig naturengasjement. Ta god tid til å se, erfare, oppleve, til å reise
spørsmål, drøfte spørsmål og finne svar på spørsmål.
GODT UTSTYR: Lær elevene å bruke hensiktsmessig turtøy og ikke minst
fottøy som er godt å gå i, og som tåler leik og turer i terrenget.
PÅ TUR ER VEIEN MÅLET. Tenk gjennom det engelske utsagnet:
”Remember the difference between getting through a program and teaching a
class”. Er stoffet for omfattende og turen for lang, forutsetter vi at læreren korter
inn. De oppgitte faktaopplysningene bes brukt forsiktig og slik læreren finner
riktig, under turen eller ved etterfølgende drøfting.
STILLHET SOM MIDDEL TIL DYPERE OPPLEVELSE. I deler av turen,
møte med spesielle natur-/kulturopplevelser, bør elevene få prøve ut stillhet som
middel for dypere opplevelse. Det å lytte til stillheten, og skjerpe sansene
overfor naturens egne lyder, kan være tankevekkende for både yngre og eldre.
AKTIVISER HELE SANSEAPPARATET: ”Learning by doing” (Dewey) og
”Greifen um zu begreifen” (Kerschensteiner) er gode, gamle og stadig aktuelle
prinsipper for undervisning og læring. Stimuler elevene til å ta, gjøre, gripe, se
lytte, lukte, smake og kjenne, slik at de får flest mulig konkrete
læringserfaringer.
TANKER OM ELEV- OG LÆRERROLLEN VED UTESKOLE.
En del tanker er allerede nevnt. Med utgangspunkt i den engelske påstanden
”We teach as we were taught” kan det likevel være grunn til å spissformulere
enkelte tanker med håp om at uteskolelæringen kan få et forfriskende preg for
både elever og lærere.
Vi prøver med følgende:
Læreren kan ikke lære eleven noe. Det er elevene som må lære seg, for
læring er en aktiv prosess i individet. Men en god lærer kan lette og
forsterke læringen.
Læreren bør være på jakt etter elevenes sterke sider og interesser, for så å
stimulere disse og knytte den videre læringen til dem.
”Teaching from behind!” I prinsippet kan det være en fordel at læreren spiller
sin tilretteleggerrolle fra en “bakgrunnsposisjon”, dvs. gir elevene frihet og tid
til å undres og finne ut, til å velge vei og ta avgjørelser så lenge alt går bra.