BLI-BEDRE-KJENT-TURER - NaKuHel Asker

1 

Natur-Kultur-Helse – senteret 

NaKuHel 

Semsveien 168, 1384 Asker, tlf 66 90 19 11 

E-post post@nakuhel.no, www.nakuhel.no 

v/Olav Grosvold 

BLI-BEDRE-KJENT-TURER 

IDÉHEFTE FOR JANSLØKKA SKOLE

2 

BLI BEDRE KJENT 

- med nærmiljøets natur og kultur 

- med den norske friluftslivstradisjonen 

- med hverandre 

- med egne evner og muligheter 

Studier, spenning og praktisk læring på land og i vann.

3 

Tur til den historiske Leikarvollen. 

Kan dere finne de gamle tuftene, gravhaugene og den gamle saltstien? 

Selvlaget mat i friluft, - det smaker!

4 

Vårtur forbi husmannsplassen Svensrud fra 1700-tallet. 

Prøv å tenke dere inn i barnas situasjon på den tid da plassen ble ryddet og bygd! 

Møte med den første snøten ved Gupuelva, der stor høstflom hadde reist med gamlekloppa. 

Jansløkkaelever planla og bygde ny klopp i 2003. Den ligger mye bli-bedre-kjent-læring i et

5 

slikt praktisk prosjekt. 

FORORD TIL 2. UTGAVE 

Det første BLI-BEDRE-KJENT-heftet kom i november 1998. I årene som er 

gått fra den gang har Jansløkka skole planmessig utviklet sin uteskolevirksomhet. 

Det har vært en glede å delta i samarbeidet med skolen og Natur- 

Kultur-Helse-stiftelsen på Sem om utviklingen av denne virksomheten. 

Gjennom ledelsens og lærernes interesse og innsats har Jansløkka blitt en 

pionerskole på dette området. – I denne sammenheng er det tankevekkende at 

den første friluftsskolen/uteskolen i Norge ble startet i Asker for 85 år siden, og 

det til og med i Jansløkka skolekrets! Det var da pionerene Tilla og Otto Valstad 

i 1920 idealistisk satte i gang med Valstads Friluftsskole Vangen for tuberkuløse 

gutter fra Vaterlandsområdet i Oslo, der Tilla hadde vært lærer i 1898-1920. 

I denne utgaven er lagt større vekt på bilde- og kartkvaliteten, og på en mer 

brukervennlig innbinding. Turforslagene er nå ført opp uten henvisning til 

klassetrinn, slik at den enkelte lærer har full frihet til å avgjøre når hun/han vil 

legge turene inn i sine arbeidsplaner. 

Jeg viser brukerne til historielagets bøker og o-gruppas kart som viktig 

støttemateriell, og håper heftet vil bli brukt som arbeidsbok med mengder av 

personlige notater. 

En hjertelig takk til de mange hjelperne for gode råd og utholdende skrivehjelp! 

En spesiell takk til Asker Skiklubb ved Håkon Løvli for kartsamarbeidet, til 

Tore Olsen ved Jansløkka skole for hjelp med de innledende på-tur-bildene, til 

Fylkesmannens Miljøvernavdeling for økonomisk bidrag til prosjektet gjennom 

mange år, og Akershus fylkeskommune for økonomisk støtte til trykkingen. 

GOD TUR ut i det fri, - til kunnskaper og ferdigheter, og forhåpentligvis også til 

varig friluftsinteresse! 

Vakås, mars 2006 

Olav Grosvold

6 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

Forord til 2. utgave 4 

Innholdsfortegnelse 5 

Innledning 8 

Side 

1. Samfunnets ønsker og retningslinjer 8 

2. Opplæringsmål 10 

3. Arbeidsmåter 10 

4. Lærestoff på tur/uteskole 13 

5. Vurdering, kontakt og tilbakemelding 14 

6. Samarbeid skole – hjem 14 

7. Hjelpemidler 14 

8. Ønsket videreutvikling av uteskoleidéen 15 

40 turforslag (se egen oversikt på de to neste sidene) 16 

Kart 83

7 

Turforslagene 

1. Tur på skoletomta med bygninger og gravhaug 

2. Tur til Vogeliusminnesmerket/langs Sølvveien/Kongeveien/ 

Prestegårdsalléen/Drammensveien/Kirkeveien til prestegården Røyrin 

og Prinsehaugen 

3. Langs Haugboveien, Jacob Neumannsvei og Ralph Tambs vei til 

Haugboskogen ved den gamle skibakken Fritzer’n 

4. Til gamle veifar og eiendommer i Jansløkkas nabolag, til en av Norges 

eldste konkurranseskibakker og et historisk utsiktspunkt 

5. Til den eldgamle gang- og rideveien Vøyenveien, som følges ned til 

Askerelva med vadestedet og restene etter oppgangssag og kvern 

6. På småveier og stier vest- og sørover mot Hønsområdet 

7. Til fellesområde med gammel leikarvoll 

8. Til Haugboskogen, ny løype 

9. Til Haugboskogen, ny løype igjen 

10. Til kirken og de nære omgivelser 

11. Til Haugboskogen, en spennende omvei 

12. Til den gamle gården Vodvin (enga ved vadestedet), der Alf Prøysen 

var gårdsgutt. Videre mest mulig på fredelige småveier til 

Kattugledalen, Kirkelia og skolen. En første øving i å gå etter kart 

13. Oppdagelsestur til Askerelva 

14. Enda en oppdagelsestur til Askerelva 

15. Til gammel husmannsplass under Skaugum 

16. Vårtur og oppdagelsestur til Asker Museum for å gjøre seg kjent med 

det som er å se utendørs 

17. Til hagen på Sem med mange slags trær og busker

8 

18. Til gården som bygda vår har fått navn etter, og videre til Rådhuset, 

Venskaben og Hasselbakken 

19. Til Sem, skolen med de mange interessante bygningene og 

opplæringsstedene 

20. Til vannbassenget og Tåbemyr 

21. Til Kloåsen, en nærliggende ås som sjelden besøkes 

22. Vårtur langs Semsvannet, forbi de tidligere husmannsplassene Tangen, 

Tømmervika, Hajum og Svensrud, til fint beiteområde og ned til Tveiter 

23. Vårtur Semsvannet rundt fra sør til vest og fra nord til øst 

24. Til steinparken på Sem 

25. Til Svartdalen fiskeanlegg, til sommerfjøset, kulturbeitet og den gamle 

strandvollen 

26. Til Askerelva, Sem grendehus, Nordre Berg, den gamle gårdsveien til 

Tveiter, forbi Herkilbakken, stien langs Semsvannet 

27. Til Gupu, opp den gamle stien i Djupedalskleiva, ned skogsbilveien i 

Djupedalen 

28. Vårtur til Tilla og Otto Valstads hjem på Asker Museum 

29. Junitur til Gupu, ny løype 

30. Til Asker Museum for å studere Anne Grimdalens dyreskulpturer og 

Otto Valstads tegninger og malerier 

31. Til Semsaga og Albert Seheims verksted 

32. Til Tveitersaga 

33. Til Djupedalsåsen med rester etter bygdeborg 

34. Langs gamle veifar om Gupu, Furuholmen, Rustan og Tveitersetra 

35. Topptur til Skaugumsåsen 

36. Topptur til Bergsåsen 

37. Topptur til Bøåsen 

38. Topptur til Vardåsen 

39. Vårtur til veiene som er oppkalt etter Hulda og Arne Garborg, og til 

hjemmet deres, Labråten

9 

40. Mulige ekstraturer med foreldrehjelp

10 

INNLEDNING 

1. SAMFUNNETS ØNSKER OG RETNINGSLINJER 

Som elever i skolen følte vel de fleste av oss en gang i blant at alt utenfor 

skolerommet ropte på oss, at VERDEN og LIVET var der utenfor og ventet på 

å bli oppdaget og nærmere utforsket. 

Derfor er det gledelig å lese hvordan samfunnet nå forutsetter at turer til 

nærmiljøets natur og kultur, det vi i det følgende betegner som bli-bedre-kjentturer, 

planmessig skal brukes i den 10-årige grunnskolens forsøk på opplæring 

og oppdragelse. 

Vi sier ”forsøk på”. For selv om turer i nærmiljøet kan være et glimrende 

middel til læring, til mer praktiske erfaringer og dermed mer allsidig kontakt 

med natur, kultur og hverandre, til leik og bruk av overskudd av krefter, så er 

turer til fots med klasse ikke noe pedagogisk tryllemiddel. Det er en 

lærerferdighet som dessverre mange lærere føler seg usikre på etter fullført 

førsteutdanning. Det er en ferdighet som må utvikles ved praktisk erfaring. For 

både lærere og elever er det viktig å begynne forsiktig nær egen skole, og så 

skritt for skritt søke utover i det mer ukjente og spennende. 

Stoffet nedenfor er et forsøk på hjelp i denne sammenheng fra en som har 

opplevd mye glede og annen god læring for livet ved bli-bedre-kjent-turer med 

elever. 

La oss først se på samfunnets ønsker og retningslinjer for slike turer som 

pedagogisk middel til å bli bedre kjent med 

nærmiljøets natur og kultur 

den norske friluftstradisjonen 

hverandre 

med egne evner og muligheter 

De statlige miljøvernmyndighetene understreker at undervisning i miljølære bl.a. 

omfatter formidling av kunnskaper om naturverdier og kulturminner og 

opplæring i den norske friluftstradisjonen (St. melding nr. 13 1992-93). Disse 

tankene synes å harmonere godt med lokale retningslinjer i Asker kommunes 

strateginotat av mai-97, ”Visjon for fremtidens Asker”. 

Der legges det bl.a. vekt på å styrke lokalmiljøenes egenart og å bruke fysisk 

aktivitet og friluftsliv som middel i opplæringen og oppdragelsen av barn og 

ungdom.

11 

Det å søke ut i naturen og lokalmiljøet og arbeide på tvers av fagene for å nå 

skolens mål har læreplanene oppfordret til helt siden Normalplanen av 1939: 

”Mange ting kan en ta inn i skolestua, men ofte må en gjøre turer med klassen 

for å se tingene der de er …. Under klasseturene må en lære elevene å verne om 

naturen og fare varlig fram” s. 71). 

Men aldri har dette blitt sterkere vektlagt enn i læreplanverket for den nye 10årige 

grunnskolen (KUD 1996). Vi refererer noen av de aktuelle retningslinjene 

til nærmere ettertanke: 

”Elevene skal oppleve og lære å utforske naturen og utvikle kreativitet og glede 

over å være i naturen, og oppleve seg som en del av naturen. De skal bli kjent 

med nærmiljøet sitt og lære å ta vare på det (s. 266). 

I opplæringen må lokalsamfunnet brukes på en aktiv måte. Elevene må bli 

fortrolige med den lokale naturen og miljøforholdene, byggeskikk og håndverk, 

brukskunst og utøvende kunst (s. 61). 

Natur- og miljødimensjonen har en sentral plass i læreplanen for fagene. 

Naturen kan være kilde til oppgaver og kunnskap, lokal identitet, opplevelser og 

naturglede. En må legge vekt på innsikt i sammenhengen i naturen, i samspillet 

mellom menneskene og natur, og framheve det etiske ansvaret for forvaltningen 

av naturen (s. 67). 

De følgende forslagene til bli-kjent-turer tar utgangspunkt i disse retningslinjene 

og i den enkelte skoles lokalmiljø med natur og kultur, med vekt på stedlig 

identitet, tilhørighet og ansvar. Når det gjelder kulturminner, vil lokale 

fornminner, gamle veier, stier og turveier særlig bli vektlagt. 

Både de statlige og kommunale retningslinjene legger vekt på betydningen av 

fysisk aktivitet og friluftsliv for barn og ungdom. Vi velger å definere friluftsliv 

som ”enkelt liv i og med naturen”, og går inn for at bli-bedre-kjent-turene i 

størst mulig utstrekning skal være fotturer fra og til egen skole, med enkelt 

utstyr, og med varsom bruk av naturmiljøet. 

Samspillet mellom mennesket og dets totale miljø bør være en grunntone som 

læreren prøver å bygge inn i alle turopplegg, med bærekraftig utvikling som 

mål. Målet om bærekraftig utvikling for hele verdenssamfunnet ble lansert av 

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1987. Det ble bekreftet i 

erklæringen fra Rio-konferansen i 1997. For Norges del er dette målet nedfelt og

12 

videreført i St.meld. nr. 58 (1996-97): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig 

utvikling. 

I Verdenskommisjonen rapport (Vår felles framtid) framheves det at 

”Medmenneskets overlevelse og velferd kan avhenge av om vi lykkes i å 

opphøye bærekraftig utvikling til en global etikk”. 

En dreining i retning mot bærekraftig utvikling byr derfor på store utfordringer 

når det gjelder forbruk, livsstil og de grunnleggende verdier som styrer våre 

valg. 

2. OPPLÆRINGSMÅL 

Tittelen og innledningen sier mye om viktige mål. Vi finner det riktig å presisere 

måltenkningen slik: 

Elevene skal skritt for skritt bli bedre kjent med nærmiljøets natur og kultur, 

med den norske friluftstradisjonen, med hverandre og ikke minst med egne 

praktiske evner og muligheter. Dette bør kunne kombineres med glede ved å 

være ute i det fri, ved å være i bevegelse, ta seg fram til fots, leike, bruke 

sansene, samle, lage noe, undre seg, forstå, se sammenhenger, føle tilhørighet, 

lære respekt og praktisk ansvar for hverandre og for naturen og kulturen 

omkring seg. 

Punktvis bør en kunne si at elevene etter fullført turopplegg i 1.-10. klasse skal 

ha skaffet seg 

bedre kjennskap til nærmiljøets natur og kultur og blitt stimulert til å 

formidle sine kunnskaper videre til familie og venner 

bedre kjennskap til medelever og lærere i egen klasse og skole, og til egne 

evner og muligheter i tillegg til de vanlige skolekunnskapene og – 

ferdighetene 

innsikt i samspillet mellom mennesket og dets natur- og kulturmiljø og 

den betydning dette har for helse og livskvalitet 

kunnskaper som grunnlag for praktiske valg som gjelder miljøbevissthet 

og bærekraftig utvikling.

13 

3. ARBEIDSMÅTER 

Undervisning og læring ute i det fri bør ha sitt særpreg. Det viktigste er kanskje 

stor frihet under ansvar. Det betyr bl.a. klare og grunngitte rammer med hensyn 

til hva som er tillatt og ikke tillatt. 

Det er viktig at læreren våger mer enn i klasserommet, og at han/hun utnytter 

alle de nye mulighetene til å observere elevene under vandring, i leik og samvær 

for øvrig. 

På-tur-læringen bør være preget av en spørrende, oppdagende og utforskende 

grunnholdning. La gjerne Askeladden være et pedagogisk ideal: ”Jeg fant! Jeg 

fant!” sa Askeladden. Han var alltid opptatt av å lære mer og finne utveier. Han 

samarbeidet med mulige hjelpere som han møtte på sin vei, tok i bruk alle sine 

ressurser og fant alltid en løsning. 

De mange varierte tursituasjonene gir læreren nye muligheter til å utvikle sin 

evne som ”talentspeider”. Det er spennende å oppdage hvilke praktiske 

kunnskaper og ferdigheter elevene kan ha, og det er viktig å tydeliggjøre disse. 

Det å gjøre elevene oppmerksom på deres evner og muligheter kan bety så 

uendelig mye for videre lærelyst, framgang og mestring. 

Det nye læreplanverket inneholder mye tankevekkende stoff. Det gjelder bl.a. 

følgende omtale av leik og fantasi, som vil være retningsgivende også for på-turlæringen: 

”Leik er fantasi, utprøving, samhandling og et naturlig grunnlag for fysiske, 

sosiale og intellektuelle utfordringer. Leiken gir erfaring i å mestre oppgaver og 

utfordringer og ta ansvar for seg selv og andre. Leik er aktivitet ut fra egen lyst 

og en viktig kilde til læring, spesielt de første skoleårene. Gjennom leik utvikler 

barna språk, begreper og kommunikativ kompetanse, får øving i kroppsmestring 

og motorisk ferdighet, praktisering av samarbeid, trening i å lære og å følge 

regler og å prøve ut i fantasien det en skal gjøre i virkeligheten” (s. 76). 

”Fri fabulering og fantasi, undring og diktning gir åpninger for å skape livaktige, 

eventyrlige verdener østenfor sol og vestenfor måne, og ved det gjøre 

virkelighetens verden mer mangesidig og fantastisk for alle” (s. 23). 

Leik og fantasi er ikke bare viktig for småskoleperioden De er verdier å ta vare 

på i hele grunnskolen og naturligvis også videre i livet. André Bjerkes ord i den 

glitrende prologen ”Kunst” er verdt å huske uansett alder: 

”Mister du evnen til lek, da mister du livet”.

14 

NOEN SIKRINGSREGLER MÅ PRAKTISERES, og de må følges 

konsekvent: Trafikksikkerhet, ved at vanlige trafikkregler øves og følges, med 

særlig oppmerksomhet der deler av turen må gå langs bilvei. 

KONTAKTREGELEN 

For turlederens trygghet vil det være avgjørende at han/hun lett kan kontrollere 

at alle elevene er på plass under de vekslende situasjonene som kan oppstå ute i 

naturen. For elevene er det viktig at de lærer å ta vare på hverandre, og at de 

lærer hverandre å kjenne under andre forhold enn i klasserommet. Dette kan 

sikres ved at læreren før hver tur bestemmer hvilke to elever (unntaksvis tre) 

som skal holde turkontakt og holde øye med hverandre, unntatt i spesielle 

leiksituasjoner. Hver gang læreren ønsker oversikt, stiller disse to (tre) elevene 

seg sammen, og det er lett for læreren å telle antall par. Kontaktparene bør 

variere fra tur til tur, med sikte mot utvikling av kjennskap og vennskap. 

For hver tur kan det tas ut en gruppe med to-tre elever slik det passer med 

antallet, som gis ansvar for å gå bakerst som ordensgruppe. Under turen skal 

disse elevene se til at resten av klassen alltid er foran. De gis også ansvar for å 

bære plastposer og arbeidshansker og se etter at det ikke blir leggende noe spor 

etter klassen, og for å ta med det av plast, rusk og rask etter andre som de ikke 

synes skal bli liggende i naturen. 

NATURVERNREGELEN 

Det faller naturlig å sitere Einar Skjæråsen: 

Du ska itte trø i graset. 

Speda spira lyt få stå. 

Mållaust liv har og e mening 

du lyt sjå og tenkje på. 

På Guds jord og i hass hage 

er du sjøl et lite strå. 

Det bør være en absolutt regel at 

vi respekterer dyrket mark 

vi tar hensyn til dyr på beite og lukker grinder 

vi ikke bryter kvist eller fjerner planter når det ikke er nødvendig 

”sporløs ferdsel” er skikk og bruk i naturen. 

Vi ønsker at følgende tanker vektlegges:

15 

GOD TID PÅ TUR: Ute skal du sanse og oppleve. Naturen taler til alle sanser i 

oss. Den estetiske opplevelsen av naturen må ivaretas. Bare friluftsopplevelsen 

kan gi et virkelig naturengasjement. Ta god tid til å se, erfare, oppleve, til å reise 

spørsmål, drøfte spørsmål og finne svar på spørsmål. 

GODT UTSTYR: Lær elevene å bruke hensiktsmessig turtøy og ikke minst 

fottøy som er godt å gå i, og som tåler leik og turer i terrenget. 

PÅ TUR ER VEIEN MÅLET. Tenk gjennom det engelske utsagnet: 

”Remember the difference between getting through a program and teaching a 

class”. Er stoffet for omfattende og turen for lang, forutsetter vi at læreren korter 

inn. De oppgitte faktaopplysningene bes brukt forsiktig og slik læreren finner 

riktig, under turen eller ved etterfølgende drøfting. 

STILLHET SOM MIDDEL TIL DYPERE OPPLEVELSE. I deler av turen, 

møte med spesielle natur-/kulturopplevelser, bør elevene få prøve ut stillhet som 

middel for dypere opplevelse. Det å lytte til stillheten, og skjerpe sansene 

overfor naturens egne lyder, kan være tankevekkende for både yngre og eldre. 

AKTIVISER HELE SANSEAPPARATET: ”Learning by doing” (Dewey) og 

”Greifen um zu begreifen” (Kerschensteiner) er gode, gamle og stadig aktuelle 

prinsipper for undervisning og læring. Stimuler elevene til å ta, gjøre, gripe, se 

lytte, lukte, smake og kjenne, slik at de får flest mulig konkrete 

læringserfaringer. 

TANKER OM ELEV- OG LÆRERROLLEN VED UTESKOLE. 

En del tanker er allerede nevnt. Med utgangspunkt i den engelske påstanden 

”We teach as we were taught” kan det likevel være grunn til å spissformulere 

enkelte tanker med håp om at uteskolelæringen kan få et forfriskende preg for 

både elever og lærere. 

Vi prøver med følgende: 

Læreren kan ikke lære eleven noe. Det er elevene som må lære seg, for 

læring er en aktiv prosess i individet. Men en god lærer kan lette og 

forsterke læringen. 

Læreren bør være på jakt etter elevenes sterke sider og interesser, for så å 

stimulere disse og knytte den videre læringen til dem. 

”Teaching from behind!” I prinsippet kan det være en fordel at læreren spiller 

sin tilretteleggerrolle fra en “bakgrunnsposisjon”, dvs. gir elevene frihet og tid 

til å undres og finne ut, til å velge vei og ta avgjørelser så lenge alt går bra.

16 

4. LÆRESTOFF PÅ TUR/UTESKOLE 

Det er viktig at både lærere og elever tenker igjennom forskjellen på bli-bedrekjent-turer 

og vanlige fritidsturer i nærmiljøet og marka. Turer i skolens regi er 

uteskole. Slike turer er planlagt opplæring og oppdragelse som i 

klasserommet. Lærestoffet er i prinsippet det samme, det som står i 

læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. 

Det er vårt håp at presentasjonen av lærestoffet på tur vil gi mer praktisk og 

livsnær læring, og derved bli et verdifullt tillegg til inneskolen. 

En konsekvens av uteskoletanken er å passe på at ”veien blir målet”, når det 

gjelder valg og presentasjon av lærestoff. Fordi om mange turforslag er angitt 

med et turmål som det kan synes naturlig å knytte dagens lærestoff til, bør 

læreren legge inn lærestoff og læringsutfordringer der en møter mulighetene på 

veien, fra første til siste meter. 

5. VURDERING, KONTAKT OG TILBAKEMELDING 

Læreplanverket gir de generelle retningslinjene. Som spesielle retningslinjer for 

turene tar vi sjansen på å spissformulere i form av følgende tre ønsker: 

Vær raus med ros for god innsats på tur! 

La alle elevene merke din interesse og oppmerksomhet! Derfor, når turen 

går mot slutten, bør du rutinemessig stille deg følgende spørsmål: Har jeg 

hatt kontakt med alle elevene min i dag, om ikke annet så i form av et 

oppmuntrende øyekast? 

Hjelp hverandre på veien mot målene! I løpet av turprogrammet for 

skoleåret bør du stille spørsmålet: 

I hvilken grad har elevene tilegnet seg 

- kunnskaper om nærmiljøets natur og kultur 

- grunnleggende friluftsferdigheter og turglede 

- trygghet og tilhørighet i klassen og ved skolen 

- naturvett og medansvar for bærekraftig utvikling i sitt daglige miljø 

- og sist, men ikke minst: forståelse for egne evner og muligheter?

17 

6. SAMARBEID SKOLE – HJEM 

Hjemmenes grad av oppfølging betyr mye for sluttresultatet med hensyn til 

kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 

Enkelte skoler har gode erfaringer med foreldregrupper som tar ansvar for ett 

turarrangement hver, for eksempel høst, vinter og vår. Drøft derfor mulige 

samarbeidsmuligheter på klasseforeldremøtet, og informer slik at foreldrene blir 

kjent med retningslinjene for skolens turopplegg. 

7. HJELPEMIDLER 

Gode kart vil være et viktig hjelpemiddel på mange turer. Skolen bør derfor 

holde løpende kontakt med kommunen v/oppmålingssjefen og Asker Skiklubbs 

o-gruppe. 

8. ØNSKET VIDEREUTVIKLING AV UTESKOLEIDÉEN 

Turforslagene er ment som skisser som det er ønskelig at brukerne utvikler 

videre ut fra de erfaringer som gjøres. 

Gjenta gjerne turer til forskjellige årstider og klassetrinn. 

Det er å ønske at forslagene vil stimulere til allsidig utviklingsarbeid ved at 

brukerne løpende justerer og forbedrer dem, og ved at de gjerne lager flere 

opplegg. 

En utfordring til slutt: 

Slutt aldri å øve deg i kunsten å tilrettelegge for GOD TID UNDERVEIS til 

å se, lytte, prøve, undres sammen 

sam-tale og KONTAKT. 

Lykke til og GOD TUR!

18 



- med den norske friluftstradisjonen 



1: På tur skoletomta med bygninger og gravhaug 

Opplysninger til orientering for læreren: 

Jansløkka skole ble bygd på Asker prestegårds grunn. Den eldste bygningen, 

som representerer sveitserstilen, sto ferdig i 1844 og var Askers første faste 

skole. Men den var så mye mer, og det er derfor flere grunner til at Jansløkka 

skole alltid har hatt en spesiell plass i bygdas historie. 

Formannskapet, som hadde holdt til på Asker gård fra 1837, fikk nytt kontor i 2. 

etasje i det nye skolebygget, med herredsstyresal ved siden av. Da den første 

banken ble opprettet i 1859, fikk også den plass i bygningen. Jansløkka ble også 

lærer- og kirkesangergård, med leilighet ved siden av klasserommet i 1. etasje, 

og med låve, fjøs, stall, stabbur og bryggerhus plassert slik bildene nedenfor 

viser. 

Jansløkka skole, Asker. Malt i 1884 av Otto Valstad.

19 

Jansløkka i gamle dager. Tegning av Karl Nilsen etter et maleri. 

Det er interessant å merke seg hvor lenge uthusene sto. Låve, fjøs og stall ble 

revet for å gi plass til den vertikaldelte lærerboligen i 1956-57. Stabburet ble 

revet i 1962 og bryggerhuset i 1965. 

Den første fastskolelæreren, Martin Wettre, var lærer, kirkesanger og 

bankkasserer. I 1877-85 var han til og med ordfører i tillegg. Derfor ble den nye 

fastskolen et sentrum i bygda for både barn og voksne.

20 

Patriarken, Martin Wettre, sammen med kona, Karen, foran skolen sin. (Asker bibiliotek) 

Skolebygg 2 er fra 1914. Det er tegnet av askerarkitekten Ivar Næss, som også 

tegnet Venskaben, og har mange fine detaljer i jugendstil. 

Bygning 3 er murbygningen fra 1960. Den bærer preg av den enklere 

funksjonalismen og er tegnet av askerarkitekten Victor Schaulund. 

Bygning 4, tilbygget mot Skaugum, er modernistisk i sin form. Det sto ferdig i 

1989 og er tegnet av askerarkitekten Marit Brandt-Rasmussen. 

Bygning 5, tilbygget mot Kirkeveien, er gitt form nær opptil murbygget fra 

1960. Dette tilbygget er tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen v/Pål Wassum. 

I tillegg til bygningene har Jansløkka noe meget eldre som elevene bør bli kjent 

med og lære respekt for: En registrert gravhaug! Den ligger på hjørnet av 

Lunden mot Kirkeveien, er sannsynligvis fra yngre jernalder, og er registrert 

med følgende opplysninger: 

”20 m vest for skolebygning 2 jordblandet rundrøys, dårlig markert, bygget av 

rundkamp og bruddstein, meget mindre enn steinene på knausen ellers. På 

vestsiden er både knausen og røysa utrast, både på grunn av vei som passerer her 

og tråkk. Ellers urørt. I utkanten et par lønnetrær og ei bjørk, ellers ingen 

vegetasjon. 

Diameter ca. 6 m. Høyde 0.2 - 0.3 m. 

Kant i kant og sør for foregående rundaktig, gressbevokst forhøyning med 

enkelte oppstikkende steiner. Vestsiden fjernet, ellers urørt. Diameter ca. 6 m. 

Høyde 0.3 m. Kan være fortsettelse av røysa eller egen gravhaug/røys”. 

Forslag til opplegg og oppgaver: 

Læreplanen forutsetter bl.a. at elevene i 1. klasse skal: 

Gjøre seg kjent med skolen og samtale om regler som må følges og 

hvordan de ønsker at samværet skal være i klassen. 

Bli kjent med hvordan folk levde for en (og gjerne flere) menneskealdre 

siden. 

Begge disse utfordringene skulle det passe å konkretisere i dette og de følgende 

turoppleggene.

21 

Finn et sted dere kan sitte/stå tett sammen med god oversikt over skoletomta og 

omgivelsene. 

Prøv å tenke dere hvordan det kan ha sett ut her før det kom noen skole! 

Jansløkka? Hva kan skolenavnet komme av? Hva er egentlig ei løkke for 

noe? 

Hvilken av gårdene her omkring kan ha eid denne løkka? 

Hvis det var en husmann som het Jan som dyrket denne løkka for 

prestegården, hvordan tror dere han og familien levde? La oss bruke 

fantasien og lage en fortelling om denne familien, hvordan de bodde, 

hvordan de kledde seg, hva de spiste, hva slags skole barna hadde osv. 

Se på de gamle bildene som viser skolen i gamle dager. Bruk god tid til å 

kjenne dere igjen, til å snakke om bygningene, personene og dyrene. På 

hvilke måter synes dere barna er forskjellige fra i dag? Hvordan tror dere 

lærer Wettre og fru Karen var? 

Osv. osv. Motiver elevene til å tenke, fantasere, dikte, lage fortelling som 

grunnlag for etterfølgende tegninger. 

Gå deretter til den eldste bygningen og framover i historisk utvikling. La dem 

gjette på bygningenes alder, la dem kjenne på materialene i forhold til alder, 

stimuler dem til å legge merke til forskjell i form og stil, og la dem få bruke 

fantasien som grunnlag for fortelling og tegning. 

Gi noen få og spennende opplysninger om gravhaugen, og la dem i grupper på 

ca. tre se om de kan finne den før dere samles på stedet og dikter videre om 

haugen og den/de gravlagte. 

Siste oppgave går på leik. Læreren velger leik/leiker han/hun husker fra egen 

barndom, helst med enkle regler. Dersom læreren kan delta i leiken, kan det 

kanskje ble enda mer liv og moro. 

Legg vekt på hvor viktig det er at reglene i leiken følges. I den etterfølgende 

hvilepausen bør samtalen føres videre til reglene for klassen, og hvordan 

samværet i klassen bør være.

22 

Forslag til etterarbeid: 

Drøfte turen, gjerne ved at elevene i smågrupper forteller hverandre det de 

husker av navn og opplysninger, deretter ved at læreren spør, utdyper og 

setter opplysningene inn i større sammenheng. Kanskje bør elevene ha sin 

faste naturdagbok til tegninger, fortellinger og lignende? 

Tegne fra Jansløkka skole, den eldste skolen i Asker, og gjerne dikte 

fortelling. 

Vise tegningene og fortelle hjemme. 

Invitere andre med på tur på egen skole.

23 






2: Til Vogeliusminnesmerket, langs Sølvveien/Kongeveien/ 

Prestegårds-alleen/ Drammensveien/ Kirkeveien til Prestegården 

Røyrin og Prinsehaugen 


Johan Christian Vogelius var kapellan i Asker i 1751-52 og sogneprest 1752-99, 

dvs. 48 år i prestetjenesten i Asker. Før han hadde faren Franz vært sogneprest 

her i 1740-52. 

Johan Christian Vogelius ble etter hvert en stor jordeier. Han disponerte 

prestegårdens grunn, og skaffet seg i tillegg Haugbo, Skaugum og Vøyen. På 

alle disse fire gårdene satte han i gang med nybrott. Han fikk grøftet myrer, kjørt 

matjord på steingrunn, anlagt kjøkkenhage, plantet frukttrær, ryddet stein og 

bygd steingjerder. 2000 favner (nesten 4000 m) steingjerder fikk han lagt opp! 

I tillegg var han en ivrig veibygger. Veien forbi Jansløkka og prestegården heter 

i dag Kirkeveien og er en del av Norges første offentlige kjørevei. Etter 

sølvfunnet på Kongsberg i 1623 bestemte kong Kristian 4. bygging av kjørevei 

til Drammen og Oslo for å lette post- og sølvtransporten mot København. Den 

gamle rideveien ble ferdig utbedret som kjørevei gjennom Asker i 1660-årene, 

og kan med en viss rett kalles Sølvveien. Etter at veien ble rettet ut og forbedret 

i 1770-årene, ble den kalt Kongeveien. Vogelius tok ivrig del i dette arbeidet. 

Det sies at det var han som fikk plantet askealléen langs veien og som bestemte 

den imponerende veibredden forbi prestegården. Da enkelte mente veibredden 

ble altfor stor, skal den framsynte Vogelius ha sagt: ”En gang blir også denne 

veien for smal!” 

I gamle dager ble mange asketrær beskåret for å skaffe løv og bark til vinterfór 

til husdyrene. De ble da seende slik ut som trærne i denne alléen og ble kalt 

askekaller. Asker kommune har valgt tre askekaller som kjennetegn i sitt 

kommunevåpen. Etter hvert som askealléen vokste til, ble veien forbi 

prestegården også kalt Prestegårdsalléen. Det offisielle navnet på veistrekningen 

fra Hvalstad til Asker var Drammensveien. Navnet Kirkeveien ble bestemt da 

Drammensveien mellom Hvalstad og Asker ble avløst av motorveien E 18.

24 

Asker prestegård 

Det oldnorske navnet slik det er registrert i Diplomatarium Norvegicum i 1376 

var Ræirin, og gikk seinere over til å hete Røyrin. Stavingen ”røyr” betyr 

steinrøys og stavingen ”-in” (-vin), betyr eng eller grasslette. Navnet ble brukt 

fram til 16-1700-tallet, men etter hvert ble gården hetende Prestegården. 

Gårdsnavn med den oldnorske endestavingen -vin viser tilbake til de eldste 

bosettingene vi har, trolig helt tilbake til eldre jernalder. Etter at den første 

kirken ble bygd på 1100-tallet har Røyrin trolig tilhørt kirken og blitt brukt som 

prestegård. 

Prinsehaugen 

Den vakreste gravhaugen på prestegården er Prinsehaugen. Den ligger bak 

låven, godt synlig fra veien. Navnet Prinsehaugen fikk den etter at sogneprest 

Neumann i 1815 hadde besøk av kronprins Carl Johan og trakterte han på 

toppen av den gamle gravhaugen. 


”Prinsehaugen”. Maleri av Otto Valstad fra 1945. 

Læreplanen forutsetter bl.a. at elevene i 1. kl. skal 

Øve seg i å ferdes trygt i trafikken, og oppføre seg slik i skole og fritid at 

de ikke setter tryggheten i fare for seg selv og andre. 

Lære å kjenne geografiske navn på hjemstedet.

25 

Disse utfordringene, sammen med en videreføring av de to fra forrige tur, skulle 

det passe å konkretisere i dette turopplegget. 

Gå Kirkeveien bort til Vogeliusminnesmerket. Prøv å finne plass til å sitte ned 

og studere stedet. Hvorfor kan dette minnesmerket ha blitt satt opp? Hvor 

gammelt kan det være? Osv. osv. 

Ta dere også tid til å gjøre dere kjent på gravhaugen og den vesle skogen bak 

minnesmerket. Studér gravhaugen, treslagene m.m. 

Gå Kirkeveien mot prestegården. Fortell om veien fra gammelt av. Vis til 

Haugbo (Haugabu) på venstre side og Røyrin (med steinrøyser og steingjerder). 

Gå til låven og langs den på den siden som vender mot veien. Drøft hva en låve 

ble brukt til. Se på låvebrua og drøft når den særlig ble brukt (høykjøring). Gå 

bort til og opp på Prinsehaugen. Finn en fin sitteplass og drøft når og hvordan 

denne haugen kan ha blitt laget (ca. 1500 år siden, stein først med jord på 

toppen). 

Sitt helt stille og prøv uten en lyd å tenke dere de menneskene som begynte 

arbeidet med denne gravhaugen, hvordan de var kledd, hva slags redskaper de 

brukte osv. 

Ta dere god tid til å nyte utsikten og hjelpe hverandre til å huske navnene på 

stedene (åser, skog, gårder, jorder osv.) dere ser. 

Gå ned fra haugen og ta dere forsiktig fram til høyre for låvebrua langs fjøset. 

Hva ble det brukt til? Gå ned til høyre forbi møkkakjelleren. Drøft hvordan den 

ble brukt, og hvor hensiktsmessig den her er plassert. 

Gå bort mot stabburet og drengestua, og se mot hovedbygningen fra 1807 i 

klassisk stil. Drøft navnene på bygningene og hva de ble brukt til. Fantaser litt 

om menneskene som bodde og arbeidet her. Hvem bodde i hovedbygningen? I 

drengestua? Hvordan kledde de seg? Osv. osv. 

Gå rolig ut på veien nærmest stabburet mot lysthuset, og følg Prestegårdsalléen 

fra ca. 1770 tilbake til skolen og løkka. 

Læreren velger en ”gammel” leik med enkle regler. Leik, bruk krefter og ha det 

moro sammen. Drøft hvor viktig det er at reglene holdes, og før samtalen over til 

samværet i klassen og klassens regler. 

Forslag til etterarbeid:

26 


husker av navn og andre opplysninger, deretter ved at læreren spør, 

utdyper og setter opplysningene inn i større sammenhenger. 

Tegne, dikte fortelling og gjerne dramatisere noe med utgangspunkt i 

historien bak turen. 


Invitere andre med på samme tur. 

Dere kan lese mer om Prinsehaugen i Nilsen ”Askerbøringen i sorg og glede” s. 

54 og om Kongeveien i Lønnå og Nilsen ”Langs Kongevei og gammel 

Drammensvei i Asker og Bærum”s. 123.

27 






3: Langs Haugboveien, Jacob Neumannsvei og Ralph Tambs vei 

til Haugboskogen ved den gamle skibakken Fritzer´n 


Haugboveien har navn etter gården Haugbo, en gård fra yngre jernalder (600 – 

1050 e.Kr.). 

Den ligger sør for prestegården, på motsatt side av Kirkeveien, og eide det 

området dagens tur skal gå i. Haugbonavnet er trolig modernisert fra Haugabu, 

som viser til alle gravhaugene på området. 

Jacob Neumanns vei tar av til venstre etter ca. 200 m. Jacob Neumann (1772- 

1848) var kanskje Askers mest landskjente sogneprest (1805-22). Fra 1822 var 

han biskop i Bergen. Han arbeidet ivrig for bedre skolegang for barna i Asker, 

og laget en egen skoleplan for kommunen som var ferdig i 1807. I nødsåret 1808 

stiftet han Selskabet for Asker Sogns Vel. I 1811 bygde dette selskapet et felles 

kornmagasin for Asker og Bærum ved Tanum. I 1832 fikk Asker sitt eget 

magasin ved kirken. Når bøndene etter en mislykket høst så seg nødt til å bruke 

kornet sitt som mat i vårknipa, kunne de få lånt korn i bygdemagasinet. 

Etter at magasinet ble nedlagt i 1870, solgte kommunen det. Pengene ble 

grunnkapitalen for Asker Sparebank, som fikk sin plass i Jansløkka skole. 

Etter ca. 300 m. tar dere Ralph Tambs vei til venstre. Ralph Tambs (1919-44) 

var idrettsgutt og motstandsmann som bodde i Arne Garborgs vei i Jansløkka 

skolekrets. Han ble arrestert av tyskerne, sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland, 

og døde der bare 25 år gammel. 

Etter ca. 50 m. tar det av en sti til venstre. Denne følger dere først rett fram, så 

mot høyre, deretter rett opp på høyderyggen og videre gjennom kommunal skog 

til åpen plass med ildsted. 

Der sto tidligere stillaset for Fritzer’n, en populær hoppbakke for barna i 

området. Unnarennet ligger mot nord med sletta ned på det som fra gammelt av 

het Fjelkenmyra etter den gamle gården Fjelken, en gård fra eldre jernalder (500 

f.Kr. – 600 e.Kr.).

28 

Hjemveien til skolen følger stien videre, på skrå ned lia til kjerrevei. Der har 

dere to muligheter: Enten kan dere gå sti rett over kjerreveien i retning mot 

Jansløkka, følge sti opp mot jordet nedenfor Solgården, og gå over hvis kornet 

er høstet. Eller dere kan følge kjerreveien til venstre opp til Haugboveien og gå 

denne til høyre opp til skolen. 



Bruke naturen og forklare landskapsformer, som for eksempel ås, skog, 

slette 

Stimulere sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter i naturen 

Bruke skolen og de nærmeste omgivelsene til leik og annen fysisk 

aktivitet 

Ta i bruk natur og nærmiljø så ofte som mulig for å utvikle evnen til på 

forskjellige måter å ta seg fram i terreng og underlag av forskjellig slag. 

Disse utfordringene, sammen med en videreføring av de tidligere, skulle det 

passe å konkretisere i dette turopplegget. 

Se på bygningene, eiendommene, utsikten og naturen der dere går. Drøft det 

dere ser, hører og lukter. 

Motiver elevene til å lese veinavn og spør om noen kjenner noe til grunnlaget 

for navnene. 

Fortell i tillegg det du finner riktig. 

Legg merke til hvor godt det er å gå på sti, og hvor spennende og fint det er å gå 

i skogen. 

Ta det med ro og la elevene få god tid til å gå på oppdagelsestur og leike 

innenfor gitte grenser. 

Kan læreren finne på en leik i Haugboskogen ved Fritzer’n? 

Finn deretter en spennende og trygg vei ned skrålia og tilbake til skolen og 

løkka. La de samme som har gått i par/treergrupper under turen få hver sin store 

ball for å øve på å kaste og ta i mot stående, gående og gjerne løpende. 

Drøft hvor viktig det er i spill å kaste gode baller til hverandre. Ikke alle er like 

gode med ball. Men sammen kan vi hjelpe hverandre å få det til bedre. Det 

gjelder å kaste gode baller og øve og øve.

29 

Før samtalen videre over til samværsreglene for klassen, og til livet for øvrig. 



husker av navn og andre opplysninger, og deretter ved at læreren spør, 





Invitere andre med på samme tur.

30 






4: Til gamle veifar og eiendommer i Jansløkkas nabolag, til en av 

Norges eldste konkurranseskibakker og til et historisk 

utsiktspunkt 


Følg Kirkeveien østover i retning Oslo. På høyre side av veien ligger Solgården 

Bo- og Rehabiliteringssenter, Solgården Barnehage og Solgården Boligsenter. 

Alle disse institusjonene er bygd på det som sansynligvis var jordene til den 

gamle storgården Fjelken. Den var fra eldre jernalder (500 f.Kr. - 600 e.Kr), og 

var en av de eldste gårdene i Asker. Men den forsvant som egen gård i tidens 

løp. 

Til venstre går Semsveien i retning mot Sem. Det er en ganske ny vei, med 

lindeallé plantet i 1910 da grev Wedel Jarlsberg var eier av Skaugum. 

Plassen foran vaktstua, der lindealléen slutter og kastanjealléen fra 1870 

begynner, fikk på folkemunne navnet ”Grev Wedels plass” her i Asker. 

Dere skal gå forbi Solgården, og så forsiktig krysse veien ved Kirkeveien 95. 

Stans når dere er kommet over og se mot høyre, på den gamle veien mot 

Kristiania. Der ser dere Kongeveien omtrent som den var i gamle dager, før 

Drammensveien (som siden fikk navnet Kirkeveien) ble bygget i 1890- årene. 

Dere står nå midt i et gammelt og sentralt veikryss, nemlig det mellom 

Kongeveien og Korsveien. Kongeveien gikk videre østover mot den gamle 

husmannsplassen Bøsebakken, ned den ”bøse” bakken mot Otto Valstadsvei og 

videre mot Kristiania. 

Korsveien gikk nordvestover mot vaktstua på Skaugum og videre mot Sem. 

Lenger oppe kan dere se hvordan den gikk i terrenget langs jordekanten. 

Ta fantasien til hjelp og samtal om den trafikken av gående, ridende og kjørende 

som har passert her før dere. (Mer om Kongeveien og Korsveien kan dere lese i 

Lønnå og Nilsen ”Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og 

Bærum” s. 106).

31 

Eiendommen til venstre for dere ble også kalt Korsveien og var en av fem 

husmannsplasser under Skaugum. Den er nå skilt ut fra Skaugum som privat 

eiendom. 

Gå litt oppover Korsveien, forbi garasjen på høyre side, samtidig som dere ser 

mot lia til høyre for veien. Prøv å kjenne dere igjen fra bildet nedenfor. Det er 

et fotografi av Gustav Wentzels maleri, ”Skirenn i Fjelkenbakken”. Det er fra 

landsrennet i 1892. I denne bakken hoppet mennene, og damene kjørte utfor. 

Det første damelandsrennet i Norge ble holdt i denne bakken den 1. mars 1891. 

Fjelkenbakken. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Asker bibliotek og Asker museum. 

Gå videre til den vakre eiendommen på høyre side. Det er tjenerboligen Fjelken 

under Skaugum, før husmannsplass, med navn etter den tidligere storgården. 

Det var to Fjelkengårder på 1300-tallet. Begge lå som øde gårder etter 

Svartedauden. 

Hvis dere ser langs jordekanten mot venstre, mot vaktstua for Skaugum, kan 

dere kanskje finne ut hvor den gamle Korsveien gikk. 

På gårdsveien dere nå skal følge i retning mot Skaugum, står et skilt som 

opplyser at det ikke er adgang for uvedkommende. Jansløkkaelever på skoletur 

har til nå fått gå der. Men undersøk for sikkerhets skyld med rektor før dere går 

turen. 

Når dere går oppover, kan dere se mot beitemarka til høyre. Der stod det et lite 

stillas til en hoppbakke kong Harald øvde seg i da han var gutt like etter krigen.

32 

Lenger opp og til høyre ser dere Skaugumspynten med gammel gravhaug. Fordi 

denne pynten på avstand kan se ut som en stor blomsterbukett, har den i Asker 

ofte blitt kalt ”Buketten”. Helt derfra tok hopperne fart når de hoppet i 

Fjelkenbakken. 

Se mot gården Skaugum med den fine utsikten. Den er også fra eldre jernalder, 

slik Fjelken var. Det opprinnelige navnet var Skogheimr, og i riktig gammel tid 

(i en periode fra yngre jernalder ca 600 - 1050 e. Kr. til ut i middelalderen) ble 

hele Asker kalt Skogheimsherad. 

Stans når dere kommer på høyden der gårdsveien flater ut, og dere har den 

gamle gravhaugen fra vikingtiden på høyre side. Gi dere god tid til å se utsikten 

i alle retninger, og til å samtale om stedene dere ser, før dere tar samme vei 

tilbake til skolen. 



- med den norske friluftslivstradisjonen 


- med egne evner og muligheter

33 

Studier, spenning og praktisk læring på land og i vann.

34 

Tur til den historiske Leikarvollen. 

Kan dere finne de gamle tuftene, gravhaugene og den gamle saltstien? 

Selvlaget mat i friluft, - det smaker!

35 

Vårtur forbi husmannsplassen Svensrud fra 1700-tallet. 

Prøv å tenke dere inn i barnas situasjon på den tid da plassen ble ryddet og bygd! 

Møte med den første snøten ved Gupuelva, der stor høstflom hadde reist med gamlekloppa. 

Jansløkkaelever planla og bygde ny klopp i 2003. Den ligger mye bli-bedre-kjent-læring i et

36 

slikt praktisk prosjekt. 

FORORD TIL 2. UTGAVE 

Det første BLI-BEDRE-KJENT-heftet kom i november 1998. I årene som er 

gått fra den gang har Jansløkka skole planmessig utviklet sin uteskolevirksomhet. 

Det har vært en glede å delta i samarbeidet med skolen og Natur- 

Kultur-Helse-stiftelsen på Sem om utviklingen av denne virksomheten. 

Gjennom ledelsens og lærernes interesse og innsats har Jansløkka blitt en 

pionerskole på dette området. – I denne sammenheng er det tankevekkende at 

den første friluftsskolen/uteskolen i Norge ble startet i Asker for 85 år siden, og 

det til og med i Jansløkka skolekrets! Det var da pionerene Tilla og Otto Valstad 

i 1920 idealistisk satte i gang med Valstads Friluftsskole Vangen for tuberkuløse 

gutter fra Vaterlandsområdet i Oslo, der Tilla hadde vært lærer i 1898-1920. 

I denne utgaven er lagt større vekt på bilde- og kartkvaliteten, og på en mer 

brukervennlig innbinding. Turforslagene er nå ført opp uten henvisning til 

klassetrinn, slik at den enkelte lærer har full frihet til å avgjøre når hun/han vil 

legge turene inn i sine arbeidsplaner. 

Jeg viser brukerne til historielagets bøker og o-gruppas kart som viktig 

støttemateriell, og håper heftet vil bli brukt som arbeidsbok med mengder av 

personlige notater. 

En hjertelig takk til de mange hjelperne for gode råd og utholdende skrivehjelp! 

En spesiell takk til Asker Skiklubb ved Håkon Løvli for kartsamarbeidet, til 

Tore Olsen ved Jansløkka skole for hjelp med de innledende på-tur-bildene, til 

Fylkesmannens Miljøvernavdeling for økonomisk bidrag til prosjektet gjennom 

mange år, og Akershus fylkeskommune for økonomisk støtte til trykkingen. 

GOD TUR ut i det fri, - til kunnskaper og ferdigheter, og forhåpentligvis også til 

varig friluftsinteresse! 

Vakås, mars 2006 

Olav Grosvold

37 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

Forord til 2. utgave 4 

Innholdsfortegnelse 5 

Innledning 8 

Side 

1. Samfunnets ønsker og retningslinjer 8 

2. Opplæringsmål 10 

3. Arbeidsmåter 10 

4. Lærestoff på tur/uteskole 13 

5. Vurdering, kontakt og tilbakemelding 14 

6. Samarbeid skole – hjem 14 

7. Hjelpemidler 14 

8. Ønsket videreutvikling av uteskoleidéen 15 

40 turforslag (se egen oversikt på de to neste sidene) 16 

Kart 83

38 

Turforslagene 

41. Tur på skoletomta med bygninger og gravhaug 

42. Tur til Vogeliusminnesmerket/langs Sølvveien/Kongeveien/ 

Prestegårdsalléen/Drammensveien/Kirkeveien til prestegården Røyrin 

og Prinsehaugen 

43. Langs Haugboveien, Jacob Neumannsvei og Ralph Tambs vei til 

Haugboskogen ved den gamle skibakken Fritzer’n 

44. Til gamle veifar og eiendommer i Jansløkkas nabolag, til en av Norges 

eldste konkurranseskibakker og et historisk utsiktspunkt 

45. Til den eldgamle gang- og rideveien Vøyenveien, som følges ned til 

Askerelva med vadestedet og restene etter oppgangssag og kvern 

46. På småveier og stier vest- og sørover mot Hønsområdet 

47. Til fellesområde med gammel leikarvoll 

48. Til Haugboskogen, ny løype 

49. Til Haugboskogen, ny løype igjen 

50. Til kirken og de nære omgivelser 

51. Til Haugboskogen, en spennende omvei 

52. Til den gamle gården Vodvin (enga ved vadestedet), der Alf Prøysen 

var gårdsgutt. Videre mest mulig på fredelige småveier til 

Kattugledalen, Kirkelia og skolen. En første øving i å gå etter kart 

53. Oppdagelsestur til Askerelva 

54. Enda en oppdagelsestur til Askerelva 

55. Til gammel husmannsplass under Skaugum 

56. Vårtur og oppdagelsestur til Asker Museum for å gjøre seg kjent med 

det som er å se utendørs 

57. Til hagen på Sem med mange slags trær og busker

39 

58. Til gården som bygda vår har fått navn etter, og videre til Rådhuset, 

Venskaben og Hasselbakken 

59. Til Sem, skolen med de mange interessante bygningene og 

opplæringsstedene 

60. Til vannbassenget og Tåbemyr 

61. Til Kloåsen, en nærliggende ås som sjelden besøkes 

62. Vårtur langs Semsvannet, forbi de tidligere husmannsplassene Tangen, 

Tømmervika, Hajum og Svensrud, til fint beiteområde og ned til Tveiter 

63. Vårtur Semsvannet rundt fra sør til vest og fra nord til øst 

64. Til steinparken på Sem 

65. Til Svartdalen fiskeanlegg, til sommerfjøset, kulturbeitet og den gamle 

strandvollen 

66. Til Askerelva, Sem grendehus, Nordre Berg, den gamle gårdsveien til 

Tveiter, forbi Herkilbakken, stien langs Semsvannet 

67. Til Gupu, opp den gamle stien i Djupedalskleiva, ned skogsbilveien i 

Djupedalen 

68. Vårtur til Tilla og Otto Valstads hjem på Asker Museum 

69. Junitur til Gupu, ny løype 

70. Til Asker Museum for å studere Anne Grimdalens dyreskulpturer og 

Otto Valstads tegninger og malerier 

71. Til Semsaga og Albert Seheims verksted 

72. Til Tveitersaga 

73. Til Djupedalsåsen med rester etter bygdeborg 

74. Langs gamle veifar om Gupu, Furuholmen, Rustan og Tveitersetra 

75. Topptur til Skaugumsåsen 

76. Topptur til Bergsåsen 

77. Topptur til Bøåsen 

78. Topptur til Vardåsen 

79. Vårtur til veiene som er oppkalt etter Hulda og Arne Garborg, og til 

hjemmet deres, Labråten

40 

80. Mulige ekstraturer med foreldrehjelp

41 

INNLEDNING 

1. SAMFUNNETS ØNSKER OG RETNINGSLINJER 

Som elever i skolen følte vel de fleste av oss en gang i blant at alt utenfor 

skolerommet ropte på oss, at VERDEN og LIVET var der utenfor og ventet på 

å bli oppdaget og nærmere utforsket. 

Derfor er det gledelig å lese hvordan samfunnet nå forutsetter at turer til 

nærmiljøets natur og kultur, det vi i det følgende betegner som bli-bedre-kjentturer, 

planmessig skal brukes i den 10-årige grunnskolens forsøk på opplæring 

og oppdragelse. 

Vi sier ”forsøk på”. For selv om turer i nærmiljøet kan være et glimrende 

middel til læring, til mer praktiske erfaringer og dermed mer allsidig kontakt 

med natur, kultur og hverandre, til leik og bruk av overskudd av krefter, så er 

turer til fots med klasse ikke noe pedagogisk tryllemiddel. Det er en 

lærerferdighet som dessverre mange lærere føler seg usikre på etter fullført 

førsteutdanning. Det er en ferdighet som må utvikles ved praktisk erfaring. For 

både lærere og elever er det viktig å begynne forsiktig nær egen skole, og så 

skritt for skritt søke utover i det mer ukjente og spennende. 

Stoffet nedenfor er et forsøk på hjelp i denne sammenheng fra en som har 

opplevd mye glede og annen god læring for livet ved bli-bedre-kjent-turer med 

elever. 

La oss først se på samfunnets ønsker og retningslinjer for slike turer som 

pedagogisk middel til å bli bedre kjent med 

nærmiljøets natur og kultur 

den norske friluftstradisjonen 

hverandre 

med egne evner og muligheter 

De statlige miljøvernmyndighetene understreker at undervisning i miljølære bl.a. 

omfatter formidling av kunnskaper om naturverdier og kulturminner og 

opplæring i den norske friluftstradisjonen (St. melding nr. 13 1992-93). Disse 

tankene synes å harmonere godt med lokale retningslinjer i Asker kommunes 

strateginotat av mai-97, ”Visjon for fremtidens Asker”. 

Der legges det bl.a. vekt på å styrke lokalmiljøenes egenart og å bruke fysisk 

aktivitet og friluftsliv som middel i opplæringen og oppdragelsen av barn og 

ungdom.

42 

Det å søke ut i naturen og lokalmiljøet og arbeide på tvers av fagene for å nå 

skolens mål har læreplanene oppfordret til helt siden Normalplanen av 1939: 

”Mange ting kan en ta inn i skolestua, men ofte må en gjøre turer med klassen 

for å se tingene der de er …. Under klasseturene må en lære elevene å verne om 

naturen og fare varlig fram” s. 71). 

Men aldri har dette blitt sterkere vektlagt enn i læreplanverket for den nye 10årige 

grunnskolen (KUD 1996). Vi refererer noen av de aktuelle retningslinjene 

til nærmere ettertanke: 

”Elevene skal oppleve og lære å utforske naturen og utvikle kreativitet og glede 

over å være i naturen, og oppleve seg som en del av naturen. De skal bli kjent 

med nærmiljøet sitt og lære å ta vare på det (s. 266). 

I opplæringen må lokalsamfunnet brukes på en aktiv måte. Elevene må bli 

fortrolige med den lokale naturen og miljøforholdene, byggeskikk og håndverk, 

brukskunst og utøvende kunst (s. 61). 

Natur- og miljødimensjonen har en sentral plass i læreplanen for fagene. 

Naturen kan være kilde til oppgaver og kunnskap, lokal identitet, opplevelser og 

naturglede. En må legge vekt på innsikt i sammenhengen i naturen, i samspillet 

mellom menneskene og natur, og framheve det etiske ansvaret for forvaltningen 

av naturen (s. 67). 

De følgende forslagene til bli-kjent-turer tar utgangspunkt i disse retningslinjene 

og i den enkelte skoles lokalmiljø med natur og kultur, med vekt på stedlig 

identitet, tilhørighet og ansvar. Når det gjelder kulturminner, vil lokale 

fornminner, gamle veier, stier og turveier særlig bli vektlagt. 

Både de statlige og kommunale retningslinjene legger vekt på betydningen av 

fysisk aktivitet og friluftsliv for barn og ungdom. Vi velger å definere friluftsliv 

som ”enkelt liv i og med naturen”, og går inn for at bli-bedre-kjent-turene i 

størst mulig utstrekning skal være fotturer fra og til egen skole, med enkelt 

utstyr, og med varsom bruk av naturmiljøet. 

Samspillet mellom mennesket og dets totale miljø bør være en grunntone som 

læreren prøver å bygge inn i alle turopplegg, med bærekraftig utvikling som 

mål. Målet om bærekraftig utvikling for hele verdenssamfunnet ble lansert av 

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1987. Det ble bekreftet i 

erklæringen fra Rio-konferansen i 1997. For Norges del er dette målet nedfelt og

43 

videreført i St.meld. nr. 58 (1996-97): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig 

utvikling. 

I Verdenskommisjonen rapport (Vår felles framtid) framheves det at 

”Medmenneskets overlevelse og velferd kan avhenge av om vi lykkes i å 

opphøye bærekraftig utvikling til en global etikk”. 

En dreining i retning mot bærekraftig utvikling byr derfor på store utfordringer 

når det gjelder forbruk, livsstil og de grunnleggende verdier som styrer våre 

valg. 

2. OPPLÆRINGSMÅL 

Tittelen og innledningen sier mye om viktige mål. Vi finner det riktig å presisere 

måltenkningen slik: 

Elevene skal skritt for skritt bli bedre kjent med nærmiljøets natur og kultur, 

med den norske friluftstradisjonen, med hverandre og ikke minst med egne 

praktiske evner og muligheter. Dette bør kunne kombineres med glede ved å 

være ute i det fri, ved å være i bevegelse, ta seg fram til fots, leike, bruke 

sansene, samle, lage noe, undre seg, forstå, se sammenhenger, føle tilhørighet, 

lære respekt og praktisk ansvar for hverandre og for naturen og kulturen 

omkring seg. 

Punktvis bør en kunne si at elevene etter fullført turopplegg i 1.-10. klasse skal 

ha skaffet seg 

bedre kjennskap til nærmiljøets natur og kultur og blitt stimulert til å 

formidle sine kunnskaper videre til familie og venner 

bedre kjennskap til medelever og lærere i egen klasse og skole, og til egne 

evner og muligheter i tillegg til de vanlige skolekunnskapene og – 

ferdighetene 

innsikt i samspillet mellom mennesket og dets natur- og kulturmiljø og 

den betydning dette har for helse og livskvalitet 

kunnskaper som grunnlag for praktiske valg som gjelder miljøbevissthet 

og bærekraftig utvikling.

44 

3. ARBEIDSMÅTER 

Undervisning og læring ute i det fri bør ha sitt særpreg. Det viktigste er kanskje 

stor frihet under ansvar. Det betyr bl.a. klare og grunngitte rammer med hensyn 

til hva som er tillatt og ikke tillatt. 

Det er viktig at læreren våger mer enn i klasserommet, og at han/hun utnytter 

alle de nye mulighetene til å observere elevene under vandring, i leik og samvær 

for øvrig. 

På-tur-læringen bør være preget av en spørrende, oppdagende og utforskende 

grunnholdning. La gjerne Askeladden være et pedagogisk ideal: ”Jeg fant! Jeg 

fant!” sa Askeladden. Han var alltid opptatt av å lære mer og finne utveier. Han 

samarbeidet med mulige hjelpere som han møtte på sin vei, tok i bruk alle sine 

ressurser og fant alltid en løsning. 

De mange varierte tursituasjonene gir læreren nye muligheter til å utvikle sin 

evne som ”talentspeider”. Det er spennende å oppdage hvilke praktiske 

kunnskaper og ferdigheter elevene kan ha, og det er viktig å tydeliggjøre disse. 

Det å gjøre elevene oppmerksom på deres evner og muligheter kan bety så 

uendelig mye for videre lærelyst, framgang og mestring. 

Det nye læreplanverket inneholder mye tankevekkende stoff. Det gjelder bl.a. 

følgende omtale av leik og fantasi, som vil være retningsgivende også for på-turlæringen: 

”Leik er fantasi, utprøving, samhandling og et naturlig grunnlag for fysiske, 

sosiale og intellektuelle utfordringer. Leiken gir erfaring i å mestre oppgaver og 

utfordringer og ta ansvar for seg selv og andre. Leik er aktivitet ut fra egen lyst 

og en viktig kilde til læring, spesielt de første skoleårene. Gjennom leik utvikler 

barna språk, begreper og kommunikativ kompetanse, får øving i kroppsmestring 

og motorisk ferdighet, praktisering av samarbeid, trening i å lære og å følge 

regler og å prøve ut i fantasien det en skal gjøre i virkeligheten” (s. 76). 

”Fri fabulering og fantasi, undring og diktning gir åpninger for å skape livaktige, 

eventyrlige verdener østenfor sol og vestenfor måne, og ved det gjøre 

virkelighetens verden mer mangesidig og fantastisk for alle” (s. 23). 

Leik og fantasi er ikke bare viktig for småskoleperioden De er verdier å ta vare 

på i hele grunnskolen og naturligvis også videre i livet. André Bjerkes ord i den 

glitrende prologen ”Kunst” er verdt å huske uansett alder: 

”Mister du evnen til lek, da mister du livet”.

45 

NOEN SIKRINGSREGLER MÅ PRAKTISERES, og de må følges 

konsekvent: Trafikksikkerhet, ved at vanlige trafikkregler øves og følges, med 

særlig oppmerksomhet der deler av turen må gå langs bilvei. 

KONTAKTREGELEN 

For turlederens trygghet vil det være avgjørende at han/hun lett kan kontrollere 

at alle elevene er på plass under de vekslende situasjonene som kan oppstå ute i 

naturen. For elevene er det viktig at de lærer å ta vare på hverandre, og at de 

lærer hverandre å kjenne under andre forhold enn i klasserommet. Dette kan 

sikres ved at læreren før hver tur bestemmer hvilke to elever (unntaksvis tre) 

som skal holde turkontakt og holde øye med hverandre, unntatt i spesielle 

leiksituasjoner. Hver gang læreren ønsker oversikt, stiller disse to (tre) elevene 

seg sammen, og det er lett for læreren å telle antall par. Kontaktparene bør 

variere fra tur til tur, med sikte mot utvikling av kjennskap og vennskap. 

For hver tur kan det tas ut en gruppe med to-tre elever slik det passer med 

antallet, som gis ansvar for å gå bakerst som ordensgruppe. Under turen skal 

disse elevene se til at resten av klassen alltid er foran. De gis også ansvar for å 

bære plastposer og arbeidshansker og se etter at det ikke blir leggende noe spor 

etter klassen, og for å ta med det av plast, rusk og rask etter andre som de ikke 

synes skal bli liggende i naturen. 

NATURVERNREGELEN 

Det faller naturlig å sitere Einar Skjæråsen: 

Du ska itte trø i graset. 

Speda spira lyt få stå. 

Mållaust liv har og e mening 

du lyt sjå og tenkje på. 

På Guds jord og i hass hage 

er du sjøl et lite strå. 

Det bør være en absolutt regel at 

vi respekterer dyrket mark 

vi tar hensyn til dyr på beite og lukker grinder 

vi ikke bryter kvist eller fjerner planter når det ikke er nødvendig 

”sporløs ferdsel” er skikk og bruk i naturen. 

Vi ønsker at følgende tanker vektlegges:

46 

GOD TID PÅ TUR: Ute skal du sanse og oppleve. Naturen taler til alle sanser i 

oss. Den estetiske opplevelsen av naturen må ivaretas. Bare friluftsopplevelsen 

kan gi et virkelig naturengasjement. Ta god tid til å se, erfare, oppleve, til å reise 

spørsmål, drøfte spørsmål og finne svar på spørsmål. 

GODT UTSTYR: Lær elevene å bruke hensiktsmessig turtøy og ikke minst 

fottøy som er godt å gå i, og som tåler leik og turer i terrenget. 

PÅ TUR ER VEIEN MÅLET. Tenk gjennom det engelske utsagnet: 

”Remember the difference between getting through a program and teaching a 

class”. Er stoffet for omfattende og turen for lang, forutsetter vi at læreren korter 

inn. De oppgitte faktaopplysningene bes brukt forsiktig og slik læreren finner 

riktig, under turen eller ved etterfølgende drøfting. 

STILLHET SOM MIDDEL TIL DYPERE OPPLEVELSE. I deler av turen, 

møte med spesielle natur-/kulturopplevelser, bør elevene få prøve ut stillhet som 

middel for dypere opplevelse. Det å lytte til stillheten, og skjerpe sansene 

overfor naturens egne lyder, kan være tankevekkende for både yngre og eldre. 

AKTIVISER HELE SANSEAPPARATET: ”Learning by doing” (Dewey) og 

”Greifen um zu begreifen” (Kerschensteiner) er gode, gamle og stadig aktuelle 

prinsipper for undervisning og læring. Stimuler elevene til å ta, gjøre, gripe, se 

lytte, lukte, smake og kjenne, slik at de får flest mulig konkrete 

læringserfaringer. 

TANKER OM ELEV- OG LÆRERROLLEN VED UTESKOLE. 

En del tanker er allerede nevnt. Med utgangspunkt i den engelske påstanden 

”We teach as we were taught” kan det likevel være grunn til å spissformulere 

enkelte tanker med håp om at uteskolelæringen kan få et forfriskende preg for 

både elever og lærere. 

Vi prøver med følgende: 

Læreren kan ikke lære eleven noe. Det er elevene som må lære seg, for 

læring er en aktiv prosess i individet. Men en god lærer kan lette og 

forsterke læringen. 

Læreren bør være på jakt etter elevenes sterke sider og interesser, for så å 

stimulere disse og knytte den videre læringen til dem. 

”Teaching from behind!” I prinsippet kan det være en fordel at læreren spiller 

sin tilretteleggerrolle fra en “bakgrunnsposisjon”, dvs. gir elevene frihet og tid 

til å undres og finne ut, til å velge vei og ta avgjørelser så lenge alt går bra.

47 

4. LÆRESTOFF PÅ TUR/UTESKOLE 

Det er viktig at både lærere og elever tenker igjennom forskjellen på bli-bedrekjent-turer 

og vanlige fritidsturer i nærmiljøet og marka. Turer i skolens regi er 

uteskole. Slike turer er planlagt opplæring og oppdragelse som i 

klasserommet. Lærestoffet er i prinsippet det samme, det som står i 

læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. 

Det er vårt håp at presentasjonen av lærestoffet på tur vil gi mer praktisk og 

livsnær læring, og derved bli et verdifullt tillegg til inneskolen. 

En konsekvens av uteskoletanken er å passe på at ”veien blir målet”, når det 

gjelder valg og presentasjon av lærestoff. Fordi om mange turforslag er angitt 

med et turmål som det kan synes naturlig å knytte dagens lærestoff til, bør 

læreren legge inn lærestoff og læringsutfordringer der en møter mulighetene på 

veien, fra første til siste meter. 

5. VURDERING, KONTAKT OG TILBAKEMELDING 

Læreplanverket gir de generelle retningslinjene. Som spesielle retningslinjer for 

turene tar vi sjansen på å spissformulere i form av følgende tre ønsker: 

Vær raus med ros for god innsats på tur! 

La alle elevene merke din interesse og oppmerksomhet! Derfor, når turen 

går mot slutten, bør du rutinemessig stille deg følgende spørsmål: Har jeg 

hatt kontakt med alle elevene min i dag, om ikke annet så i form av et 

oppmuntrende øyekast? 

Hjelp hverandre på veien mot målene! I løpet av turprogrammet for 

skoleåret bør du stille spørsmålet: 

I hvilken grad har elevene tilegnet seg 

- kunnskaper om nærmiljøets natur og kultur 

- grunnleggende friluftsferdigheter og turglede 

- trygghet og tilhørighet i klassen og ved skolen 

- naturvett og medansvar for bærekraftig utvikling i sitt daglige miljø 

- og sist, men ikke minst: forståelse for egne evner og muligheter?

48 

6. SAMARBEID SKOLE – HJEM 

Hjemmenes grad av oppfølging betyr mye for sluttresultatet med hensyn til 

kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 

Enkelte skoler har gode erfaringer med foreldregrupper som tar ansvar for ett 

turarrangement hver, for eksempel høst, vinter og vår. Drøft derfor mulige 

samarbeidsmuligheter på klasseforeldremøtet, og informer slik at foreldrene blir 

kjent med retningslinjene for skolens turopplegg. 

7. HJELPEMIDLER 

Gode kart vil være et viktig hjelpemiddel på mange turer. Skolen bør derfor 

holde løpende kontakt med kommunen v/oppmålingssjefen og Asker Skiklubbs 

o-gruppe. 

8. ØNSKET VIDEREUTVIKLING AV UTESKOLEIDÉEN 

Turforslagene er ment som skisser som det er ønskelig at brukerne utvikler 

videre ut fra de erfaringer som gjøres. 

Gjenta gjerne turer til forskjellige årstider og klassetrinn. 

Det er å ønske at forslagene vil stimulere til allsidig utviklingsarbeid ved at 

brukerne løpende justerer og forbedrer dem, og ved at de gjerne lager flere 

opplegg. 

En utfordring til slutt: 

Slutt aldri å øve deg i kunsten å tilrettelegge for GOD TID UNDERVEIS til 

å se, lytte, prøve, undres sammen 

sam-tale og KONTAKT. 

Lykke til og GOD TUR!

49 






1: På tur skoletomta med bygninger og gravhaug 


Jansløkka skole ble bygd på Asker prestegårds grunn. Den eldste bygningen, 

som representerer sveitserstilen, sto ferdig i 1844 og var Askers første faste 

skole. Men den var så mye mer, og det er derfor flere grunner til at Jansløkka 

skole alltid har hatt en spesiell plass i bygdas historie. 

Formannskapet, som hadde holdt til på Asker gård fra 1837, fikk nytt kontor i 2. 

etasje i det nye skolebygget, med herredsstyresal ved siden av. Da den første 

banken ble opprettet i 1859, fikk også den plass i bygningen. Jansløkka ble også 

lærer- og kirkesangergård, med leilighet ved siden av klasserommet i 1. etasje, 

og med låve, fjøs, stall, stabbur og bryggerhus plassert slik bildene nedenfor 

viser. 

Jansløkka skole, Asker. Malt i 1884 av Otto Valstad.

50 

Jansløkka i gamle dager. Tegning av Karl Nilsen etter et maleri. 

Det er interessant å merke seg hvor lenge uthusene sto. Låve, fjøs og stall ble 

revet for å gi plass til den vertikaldelte lærerboligen i 1956-57. Stabburet ble 

revet i 1962 og bryggerhuset i 1965. 

Den første fastskolelæreren, Martin Wettre, var lærer, kirkesanger og 

bankkasserer. I 1877-85 var han til og med ordfører i tillegg. Derfor ble den nye 

fastskolen et sentrum i bygda for både barn og voksne.

51 

Patriarken, Martin Wettre, sammen med kona, Karen, foran skolen sin. (Asker bibiliotek) 

Skolebygg 2 er fra 1914. Det er tegnet av askerarkitekten Ivar Næss, som også 

tegnet Venskaben, og har mange fine detaljer i jugendstil. 

Bygning 3 er murbygningen fra 1960. Den bærer preg av den enklere 

funksjonalismen og er tegnet av askerarkitekten Victor Schaulund. 

Bygning 4, tilbygget mot Skaugum, er modernistisk i sin form. Det sto ferdig i 

1989 og er tegnet av askerarkitekten Marit Brandt-Rasmussen. 

Bygning 5, tilbygget mot Kirkeveien, er gitt form nær opptil murbygget fra 

1960. Dette tilbygget er tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen v/Pål Wassum. 

I tillegg til bygningene har Jansløkka noe meget eldre som elevene bør bli kjent 

med og lære respekt for: En registrert gravhaug! Den ligger på hjørnet av 

Lunden mot Kirkeveien, er sannsynligvis fra yngre jernalder, og er registrert 

med følgende opplysninger: 

”20 m vest for skolebygning 2 jordblandet rundrøys, dårlig markert, bygget av 

rundkamp og bruddstein, meget mindre enn steinene på knausen ellers. På 

vestsiden er både knausen og røysa utrast, både på grunn av vei som passerer her 

og tråkk. Ellers urørt. I utkanten et par lønnetrær og ei bjørk, ellers ingen 

vegetasjon. 

Diameter ca. 6 m. Høyde 0.2 - 0.3 m. 

Kant i kant og sør for foregående rundaktig, gressbevokst forhøyning med 

enkelte oppstikkende steiner. Vestsiden fjernet, ellers urørt. Diameter ca. 6 m. 

Høyde 0.3 m. Kan være fortsettelse av røysa eller egen gravhaug/røys”. 


Læreplanen forutsetter bl.a. at elevene i 1. klasse skal: 

Gjøre seg kjent med skolen og samtale om regler som må følges og 

hvordan de ønsker at samværet skal være i klassen. 

Bli kjent med hvordan folk levde for en (og gjerne flere) menneskealdre 

siden. 

Begge disse utfordringene skulle det passe å konkretisere i dette og de følgende 

turoppleggene.

52 

Finn et sted dere kan sitte/stå tett sammen med god oversikt over skoletomta og 

omgivelsene. 

Prøv å tenke dere hvordan det kan ha sett ut her før det kom noen skole! 

Jansløkka? Hva kan skolenavnet komme av? Hva er egentlig ei løkke for 

noe? 

Hvilken av gårdene her omkring kan ha eid denne løkka? 

Hvis det var en husmann som het Jan som dyrket denne løkka for 

prestegården, hvordan tror dere han og familien levde? La oss bruke 

fantasien og lage en fortelling om denne familien, hvordan de bodde, 

hvordan de kledde seg, hva de spiste, hva slags skole barna hadde osv. 

Se på de gamle bildene som viser skolen i gamle dager. Bruk god tid til å 

kjenne dere igjen, til å snakke om bygningene, personene og dyrene. På 

hvilke måter synes dere barna er forskjellige fra i dag? Hvordan tror dere 

lærer Wettre og fru Karen var? 

Osv. osv. Motiver elevene til å tenke, fantasere, dikte, lage fortelling som 

grunnlag for etterfølgende tegninger. 

Gå deretter til den eldste bygningen og framover i historisk utvikling. La dem 

gjette på bygningenes alder, la dem kjenne på materialene i forhold til alder, 

stimuler dem til å legge merke til forskjell i form og stil, og la dem få bruke 

fantasien som grunnlag for fortelling og tegning. 

Gi noen få og spennende opplysninger om gravhaugen, og la dem i grupper på 

ca. tre se om de kan finne den før dere samles på stedet og dikter videre om 

haugen og den/de gravlagte. 

Siste oppgave går på leik. Læreren velger leik/leiker han/hun husker fra egen 

barndom, helst med enkle regler. Dersom læreren kan delta i leiken, kan det 

kanskje ble enda mer liv og moro. 

Legg vekt på hvor viktig det er at reglene i leiken følges. I den etterfølgende 

hvilepausen bør samtalen føres videre til reglene for klassen, og hvordan 

samværet i klassen bør være.

53 



husker av navn og opplysninger, deretter ved at læreren spør, utdyper og 

setter opplysningene inn i større sammenheng. Kanskje bør elevene ha sin 

faste naturdagbok til tegninger, fortellinger og lignende? 

Tegne fra Jansløkka skole, den eldste skolen i Asker, og gjerne dikte 

fortelling. 


Invitere andre med på tur på egen skole.

54 






2: Til Vogeliusminnesmerket, langs Sølvveien/Kongeveien/ 

Prestegårds-alleen/ Drammensveien/ Kirkeveien til Prestegården 

Røyrin og Prinsehaugen 


Johan Christian Vogelius var kapellan i Asker i 1751-52 og sogneprest 1752-99, 

dvs. 48 år i prestetjenesten i Asker. Før han hadde faren Franz vært sogneprest 

her i 1740-52. 

Johan Christian Vogelius ble etter hvert en stor jordeier. Han disponerte 

prestegårdens grunn, og skaffet seg i tillegg Haugbo, Skaugum og Vøyen. På 

alle disse fire gårdene satte han i gang med nybrott. Han fikk grøftet myrer, kjørt 

matjord på steingrunn, anlagt kjøkkenhage, plantet frukttrær, ryddet stein og 

bygd steingjerder. 2000 favner (nesten 4000 m) steingjerder fikk han lagt opp! 

I tillegg var han en ivrig veibygger. Veien forbi Jansløkka og prestegården heter 

i dag Kirkeveien og er en del av Norges første offentlige kjørevei. Etter 

sølvfunnet på Kongsberg i 1623 bestemte kong Kristian 4. bygging av kjørevei 

til Drammen og Oslo for å lette post- og sølvtransporten mot København. Den 

gamle rideveien ble ferdig utbedret som kjørevei gjennom Asker i 1660-årene, 

og kan med en viss rett kalles Sølvveien. Etter at veien ble rettet ut og forbedret 

i 1770-årene, ble den kalt Kongeveien. Vogelius tok ivrig del i dette arbeidet. 

Det sies at det var han som fikk plantet askealléen langs veien og som bestemte 

den imponerende veibredden forbi prestegården. Da enkelte mente veibredden 

ble altfor stor, skal den framsynte Vogelius ha sagt: ”En gang blir også denne 

veien for smal!” 

I gamle dager ble mange asketrær beskåret for å skaffe løv og bark til vinterfór 

til husdyrene. De ble da seende slik ut som trærne i denne alléen og ble kalt 

askekaller. Asker kommune har valgt tre askekaller som kjennetegn i sitt 

kommunevåpen. Etter hvert som askealléen vokste til, ble veien forbi 

prestegården også kalt Prestegårdsalléen. Det offisielle navnet på veistrekningen 

fra Hvalstad til Asker var Drammensveien. Navnet Kirkeveien ble bestemt da 

Drammensveien mellom Hvalstad og Asker ble avløst av motorveien E 18.

55 

Asker prestegård 

Det oldnorske navnet slik det er registrert i Diplomatarium Norvegicum i 1376 

var Ræirin, og gikk seinere over til å hete Røyrin. Stavingen ”røyr” betyr 

steinrøys og stavingen ”-in” (-vin), betyr eng eller grasslette. Navnet ble brukt 

fram til 16-1700-tallet, men etter hvert ble gården hetende Prestegården. 

Gårdsnavn med den oldnorske endestavingen -vin viser tilbake til de eldste 

bosettingene vi har, trolig helt tilbake til eldre jernalder. Etter at den første 

kirken ble bygd på 1100-tallet har Røyrin trolig tilhørt kirken og blitt brukt som 

prestegård. 

Prinsehaugen 

Den vakreste gravhaugen på prestegården er Prinsehaugen. Den ligger bak 

låven, godt synlig fra veien. Navnet Prinsehaugen fikk den etter at sogneprest 

Neumann i 1815 hadde besøk av kronprins Carl Johan og trakterte han på 

toppen av den gamle gravhaugen. 


”Prinsehaugen”. Maleri av Otto Valstad fra 1945. 


Øve seg i å ferdes trygt i trafikken, og oppføre seg slik i skole og fritid at 

de ikke setter tryggheten i fare for seg selv og andre. 

Lære å kjenne geografiske navn på hjemstedet.

56 

Disse utfordringene, sammen med en videreføring av de to fra forrige tur, skulle 

det passe å konkretisere i dette turopplegget. 

Gå Kirkeveien bort til Vogeliusminnesmerket. Prøv å finne plass til å sitte ned 

og studere stedet. Hvorfor kan dette minnesmerket ha blitt satt opp? Hvor 

gammelt kan det være? Osv. osv. 

Ta dere også tid til å gjøre dere kjent på gravhaugen og den vesle skogen bak 

minnesmerket. Studér gravhaugen, treslagene m.m. 

Gå Kirkeveien mot prestegården. Fortell om veien fra gammelt av. Vis til 

Haugbo (Haugabu) på venstre side og Røyrin (med steinrøyser og steingjerder). 

Gå til låven og langs den på den siden som vender mot veien. Drøft hva en låve 

ble brukt til. Se på låvebrua og drøft når den særlig ble brukt (høykjøring). Gå 

bort til og opp på Prinsehaugen. Finn en fin sitteplass og drøft når og hvordan 

denne haugen kan ha blitt laget (ca. 1500 år siden, stein først med jord på 

toppen). 

Sitt helt stille og prøv uten en lyd å tenke dere de menneskene som begynte 

arbeidet med denne gravhaugen, hvordan de var kledd, hva slags redskaper de 

brukte osv. 

Ta dere god tid til å nyte utsikten og hjelpe hverandre til å huske navnene på 

stedene (åser, skog, gårder, jorder osv.) dere ser. 

Gå ned fra haugen og ta dere forsiktig fram til høyre for låvebrua langs fjøset. 

Hva ble det brukt til? Gå ned til høyre forbi møkkakjelleren. Drøft hvordan den 

ble brukt, og hvor hensiktsmessig den her er plassert. 

Gå bort mot stabburet og drengestua, og se mot hovedbygningen fra 1807 i 

klassisk stil. Drøft navnene på bygningene og hva de ble brukt til. Fantaser litt 

om menneskene som bodde og arbeidet her. Hvem bodde i hovedbygningen? I 

drengestua? Hvordan kledde de seg? Osv. osv. 

Gå rolig ut på veien nærmest stabburet mot lysthuset, og følg Prestegårdsalléen 

fra ca. 1770 tilbake til skolen og løkka. 

Læreren velger en ”gammel” leik med enkle regler. Leik, bruk krefter og ha det 

moro sammen. Drøft hvor viktig det er at reglene holdes, og før samtalen over til 

samværet i klassen og klassens regler. 

Forslag til etterarbeid:

57 


husker av navn og andre opplysninger, deretter ved at læreren spør, 





Invitere andre med på samme tur. 

Dere kan lese mer om Prinsehaugen i Nilsen ”Askerbøringen i sorg og glede” s. 

54 og om Kongeveien i Lønnå og Nilsen ”Langs Kongevei og gammel 

Drammensvei i Asker og Bærum”s. 123.

58 






3: Langs Haugboveien, Jacob Neumannsvei og Ralph Tambs vei 

til Haugboskogen ved den gamle skibakken Fritzer´n 


Haugboveien har navn etter gården Haugbo, en gård fra yngre jernalder (600 – 

1050 e.Kr.). 

Den ligger sør for prestegården, på motsatt side av Kirkeveien, og eide det 

området dagens tur skal gå i. Haugbonavnet er trolig modernisert fra Haugabu, 

som viser til alle gravhaugene på området. 

Jacob Neumanns vei tar av til venstre etter ca. 200 m. Jacob Neumann (1772- 

1848) var kanskje Askers mest landskjente sogneprest (1805-22). Fra 1822 var 

han biskop i Bergen. Han arbeidet ivrig for bedre skolegang for barna i Asker, 

og laget en egen skoleplan for kommunen som var ferdig i 1807. I nødsåret 1808 

stiftet han Selskabet for Asker Sogns Vel. I 1811 bygde dette selskapet et felles 

kornmagasin for Asker og Bærum ved Tanum. I 1832 fikk Asker sitt eget 

magasin ved kirken. Når bøndene etter en mislykket høst så seg nødt til å bruke 

kornet sitt som mat i vårknipa, kunne de få lånt korn i bygdemagasinet. 

Etter at magasinet ble nedlagt i 1870, solgte kommunen det. Pengene ble 

grunnkapitalen for Asker Sparebank, som fikk sin plass i Jansløkka skole. 

Etter ca. 300 m. tar dere Ralph Tambs vei til venstre. Ralph Tambs (1919-44) 

var idrettsgutt og motstandsmann som bodde i Arne Garborgs vei i Jansløkka 

skolekrets. Han ble arrestert av tyskerne, sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland, 

og døde der bare 25 år gammel. 

Etter ca. 50 m. tar det av en sti til venstre. Denne følger dere først rett fram, så 

mot høyre, deretter rett opp på høyderyggen og videre gjennom kommunal skog 

til åpen plass med ildsted. 

Der sto tidligere stillaset for Fritzer’n, en populær hoppbakke for barna i 

området. Unnarennet ligger mot nord med sletta ned på det som fra gammelt av 

het Fjelkenmyra etter den gamle gården Fjelken, en gård fra eldre jernalder (500 

f.Kr. – 600 e.Kr.).

59 

Hjemveien til skolen følger stien videre, på skrå ned lia til kjerrevei. Der har 

dere to muligheter: Enten kan dere gå sti rett over kjerreveien i retning mot 

Jansløkka, følge sti opp mot jordet nedenfor Solgården, og gå over hvis kornet 

er høstet. Eller dere kan følge kjerreveien til venstre opp til Haugboveien og gå 

denne til høyre opp til skolen. 



Bruke naturen og forklare landskapsformer, som for eksempel ås, skog, 

slette 

Stimulere sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter i naturen 

Bruke skolen og de nærmeste omgivelsene til leik og annen fysisk 

aktivitet 

Ta i bruk natur og nærmiljø så ofte som mulig for å utvikle evnen til på 

forskjellige måter å ta seg fram i terreng og underlag av forskjellig slag. 

Disse utfordringene, sammen med en videreføring av de tidligere, skulle det 

passe å konkretisere i dette turopplegget. 

Se på bygningene, eiendommene, utsikten og naturen der dere går. Drøft det 

dere ser, hører og lukter. 

Motiver elevene til å lese veinavn og spør om noen kjenner noe til grunnlaget 

for navnene. 

Fortell i tillegg det du finner riktig. 

Legg merke til hvor godt det er å gå på sti, og hvor spennende og fint det er å gå 

i skogen. 

Ta det med ro og la elevene få god tid til å gå på oppdagelsestur og leike 

innenfor gitte grenser. 

Kan læreren finne på en leik i Haugboskogen ved Fritzer’n? 

Finn deretter en spennende og trygg vei ned skrålia og tilbake til skolen og 

løkka. La de samme som har gått i par/treergrupper under turen få hver sin store 

ball for å øve på å kaste og ta i mot stående, gående og gjerne løpende. 

Drøft hvor viktig det er i spill å kaste gode baller til hverandre. Ikke alle er like 

gode med ball. Men sammen kan vi hjelpe hverandre å få det til bedre. Det 

gjelder å kaste gode baller og øve og øve.

60 

Før samtalen videre over til samværsreglene for klassen, og til livet for øvrig. 



husker av navn og andre opplysninger, og deretter ved at læreren spør, 





Invitere andre med på samme tur.

61 






4: Til gamle veifar og eiendommer i Jansløkkas nabolag, til en av 

Norges eldste konkurranseskibakker og til et historisk 

utsiktspunkt 


Følg Kirkeveien østover i retning Oslo. På høyre side av veien ligger Solgården 

Bo- og Rehabiliteringssenter, Solgården Barnehage og Solgården Boligsenter. 

Alle disse institusjonene er bygd på det som sansynligvis var jordene til den 

gamle storgården Fjelken. Den var fra eldre jernalder (500 f.Kr. - 600 e.Kr), og 

var en av de eldste gårdene i Asker. Men den forsvant som egen gård i tidens 

løp. 

Til venstre går Semsveien i retning mot Sem. Det er en ganske ny vei, med 

lindeallé plantet i 1910 da grev Wedel Jarlsberg var eier av Skaugum. 

Plassen foran vaktstua, der lindealléen slutter og kastanjealléen fra 1870 

begynner, fikk på folkemunne navnet ”Grev Wedels plass” her i Asker. 

Dere skal gå forbi Solgården, og så forsiktig krysse veien ved Kirkeveien 95. 

Stans når dere er kommet over og se mot høyre, på den gamle veien mot 

Kristiania. Der ser dere Kongeveien omtrent som den var i gamle dager, før 

Drammensveien (som siden fikk navnet Kirkeveien) ble bygget i 1890- årene. 

Dere står nå midt i et gammelt og sentralt veikryss, nemlig det mellom 

Kongeveien og Korsveien. Kongeveien gikk videre østover mot den gamle 

husmannsplassen Bøsebakken, ned den ”bøse” bakken mot Otto Valstadsvei og 

videre mot Kristiania. 

Korsveien gikk nordvestover mot vaktstua på Skaugum og videre mot Sem. 

Lenger oppe kan dere se hvordan den gikk i terrenget langs jordekanten. 

Ta fantasien til hjelp og samtal om den trafikken av gående, ridende og kjørende 

som har passert her før dere. (Mer om Kongeveien og Korsveien kan dere lese i 

Lønnå og Nilsen ”Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og 

Bærum” s. 106).

62 

Eiendommen til venstre for dere ble også kalt Korsveien og var en av fem 

husmannsplasser under Skaugum. Den er nå skilt ut fra Skaugum som privat 

eiendom. 

Gå litt oppover Korsveien, forbi garasjen på høyre side, samtidig som dere ser 

mot lia til høyre for veien. Prøv å kjenne dere igjen fra bildet nedenfor. Det er 

et fotografi av Gustav Wentzels maleri, ”Skirenn i Fjelkenbakken”. Det er fra 

landsrennet i 1892. I denne bakken hoppet mennene, og damene kjørte utfor. 

Det første damelandsrennet i Norge ble holdt i denne bakken den 1. mars 1891. 

Fjelkenbakken. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Asker bibliotek og Asker museum. 

Gå videre til den vakre eiendommen på høyre side. Det er tjenerboligen Fjelken 

under Skaugum, før husmannsplass, med navn etter den tidligere storgården. 

Det var to Fjelkengårder på 1300-tallet. Begge lå som øde gårder etter 

Svartedauden. 

Hvis dere ser langs jordekanten mot venstre, mot vaktstua for Skaugum, kan 

dere kanskje finne ut hvor den gamle Korsveien gikk. 

På gårdsveien dere nå skal følge i retning mot Skaugum, står et skilt som 

opplyser at det ikke er adgang for uvedkommende. Jansløkkaelever på skoletur 

har til nå fått gå der. Men undersøk for sikkerhets skyld med rektor før dere går 

turen. 

Når dere går oppover, kan dere se mot beitemarka til høyre. Der stod det et lite 

stillas til en hoppbakke kong Harald øvde seg i da han var gutt like etter krigen.

63 

Lenger opp og til høyre ser dere Skaugumspynten med gammel gravhaug. Fordi 

denne pynten på avstand kan se ut som en stor blomsterbukett, har den i Asker 

ofte blitt kalt ”Buketten”. Helt derfra tok hopperne fart når de hoppet i 

Fjelkenbakken. 

Se mot gården Skaugum med den fine utsikten. Den er også fra eldre jernalder, 

slik Fjelken var. Det opprinnelige navnet var Skogheimr, og i riktig gammel tid 

(i en periode fra yngre jernalder ca 600 - 1050 e. Kr. til ut i middelalderen) ble 

hele Asker kalt Skogheimsherad. 

Stans når dere kommer på høyden der gårdsveien flater ut, og dere har den 

gamle gravhaugen fra vikingtiden på høyre side. Gi dere god tid til å se utsikten 

i alle retninger, og til å samtale om stedene dere ser, før dere tar samme vei 

tilbake til skolen.

64 






5: Til den eldgamle gang- og rideveien Vøyenveien, som følges ned 

til Askerelva med vadestedet og restene etter oppgangssag og 

kvern 


Følg gangveien langs Semsveien nordover til Vøyenveien, som til alle tider har 

vært en fin skolevei for mange Jansløkkaelever. I riktig gamle dager, allerede 

for mer enn tusen år siden, var dette en sentral ferdselvei for folk som kom 

østfra, kanskje helt fra Vøyen i Oslo til Vøyen i Bærum, over Billingstad- og 

Solstadeiendommene til Skaugum der veien gikk over jordene og kom ned til 

Semsveien der Vøyenveien nå begynner. Herfra gikk veien forbi Vøyen, videre 

til Lier og Bragernes i Drammen. Navnet Vøyen finnes mange stedet i landet. 

Det kommer av det gammelnorske Vodvin, som betyr enga ved vadestedet. 

Følg veien bortover Skaugumsjordet og ned bakken. På høyre side der bakken 

flater ut skal husmannsplassen Sagvollen ha ligget. Se om dere kan finne spor 

etter den. Navnet Sagvollen hadde den etter den gamle oppgangssaga som ble 

satt opp nede i elva tidlig på 1600-tallet. 

Gå videre ned til elva og se dere hele veien godt omkring. Like før elva og brua 

ser dere hvordan veien har blitt slitt ned i terrenget som hulvei. Hvis dere ser 

godt etter på høyre side av brua, vil dere kunne finne ut hvor det gamle 

vadestedet gikk på det grunneste stedet, og hvor stien gikk ned til vadestedet på 

begge sider. 

Ta fantasien til hjelp og samtal om barn og voksne som har passert her før dere: 

Barn på vei til Jansløkka skole for mer enn hundre år siden, barn og voksne på 

vei til kvern og sag for 300 - 400 år siden og vikinger på tokt for tusen år siden 

og mer. Hvordan var de kledd? Hva spiste de? Hva tenkte de? Osv. 

Elva dere nå står ved er Askerelva. Den kommer fra området ved 

Kalvemyrputten i Vestmarka, renner ut i Semsvannet ved Tveiterfossen forbi 

Sem Bruk, der den var viktig kraftkilde, forbi der dere står som grenseelv 

mellom Vøyen og Skaugum, gjennom Asker sentrum og Bondivannet, forbi 

Kapselfabrikken før den renner ut i sjøen like ved Børsholmen. Den har i

65 

hundrevis av år vært en viktig kraftkilde for kverner, sager og klesstamper i 

Asker. 

Dersom dere går på venstre side ca. 100 m nedover, vil dere oppleve spennende 

terreng med rester etter gammel sag og kvern. Men gå forsiktig på øvre 

elvekant mot jordet, og vurder grundig risikoen ved å ta med så små elever på 

denne oppdagelsesferden. 

Gå samme vei tilbake til skolen, og avslutt med leik på løkka. 

(Mer om dette området kan dere lese i Nilsen og Fossum: ”Vandringer i 

Askerbøringens utmark” s. 100.)

66 


- med nærmiljøets natur og miljø 




6: På småveier og stier vest- og sørover mot Hønsområdet 

Opplysninger for læreren: 

Følg Kirkeveien til der gårdsveien tar av til venstre ned til Haugbo, som er en 

gård fra yngre jernalder (600 - 1050 e. Kr.) med mange gravhauger. Følg 

gårdsveien rett nedover forbi gården og ned til jordekanten. Følg denne bort til 

Haugboveien, og gå forsiktig så dere ikke tråkker ut på jordet. Ta til høyre ned 

til første vei, som er Hønskollen. Den er oppkalt etter den gamle gården Høn, 

som ligger noe sør for der dere nå går. Følg Hønskollen til venstre ca. 100 m til 

etter transformatoren. Ta så privat vei til venstre, ca. 35 m til liten sti på høyre 

side. Følg denne til Johs. Nores vei, som dere går til venstre. 

Stien langs jordekanten og den vesle stien dere nettopp har gått på er eksempler 

på snarveier som fra gammelt av har ”blitt til av seg selv” langs eng og i utmark. 

De er koselige å følge, og de er ofte viktige i skoleveisammenheng. Kommunen 

prøver å sikre slike til framtidig bruk som turveier. De to stiene dere nå er blitt 

kjent med er heldigvis sikret og regulert som kommunale gangstier. 

Samtal med elevene om stier de kjenner fra eget boligområde og egen skolevei, 

og motiver dem til å bruke dem med respekt. 

Johs. Nores vei, som dere nå går på, er kalt opp etter Johannes Nore, som kjøpte 

Haugbo gård i 1916 og eide det området dere nå går i. Nore var ansatt på 

Brenselssentralen i Oslo fra 1920, og seinere før siste krig leder av Norsk 

Brenselsimport A/S med regjeringsoppdrag for å sikre landet reserveopplag av 

brensel. 

Følg veien over krysset med Jacob Neumannsvei og inn i Ralph Tambs vei, som 

dere kjenner fra før. Følg denne ca. 50 m. og ta av den kjente stien til venstre, 

opp til Haugboskogen og Fritzer’n, med valgfri vei tilbake til skolen.

67 


- med nærmiljøets natur 




7: Til fellesområde med gammel leikarvoll 


Følg Kirkeveien til Vakåsveien, som er oppkalt etter den gamle nedlagte 

storgården Vakås. Følg veien nedover til neste veikryss, der dere tar til venstre 

og følger Klokkerjordet. Denne veien går gjennom et område som opprinnelig 

hørte til gården Vakås. Det gikk siden over til prestegården, og dette jordet antar 

en det var klokkeren som disponerte. 

Følg veien ca. 300 m. til skilt på høyre side som viser "Til Vakås leikarvoll”. 

Følg stien bort til den gamle Vakåssletta, som i dag kalles Leikarvollen av dem 

som bor i området. Ta dere god tid til å gjøre dere kjent med sletta og stiene i 

fellesarealet omkring. Sletta er på ca. 10 dekar, og fellesarealet omkring ca. 37 

dekar. Hele dette området er sikret som fellesareal, også til forsiktig bruk for 

skoleklasser på tur. Det er vårt felles ansvar å ta vare på dette fine området. 

Vakåssletta har vært festplass fra gammel tid. Til St.Hansfestene møttes 

askerbøringer, bæringer og liunger her til drakamp, sang, musikk og dans. 

I følge Asker og Bærums historie var Vakås en gård fra yngre jernalder. Den var 

opprinnelig en stor gård som strakte seg helt ned til sjøen ved Holmen. På 1300tallet 

besto gården av to bruk. Etter Svartedauden lå begge som ødegårder. 

Omkring år 1400 ble gården Vakås gitt til kirken som gave "til evinnelig 

bønnehold” av abbedissen ved Nonneseter kloster i Oslo. Hun het fru Gudrun 

Håkonsdatter Bolt, og kom fra Tronstad i Hurum. 

I 1792 ble en del av Vakåsgården skilt ut som klokkergård med navnet 

Vogellund. 

Da presten Jacob Neumann bygde ny prestegård i 1807, flyttet han den gamle til 

nordenden av Vakåssletta. 

I 1826 ble det laget en fortegnelse over gårder og husmannsplasser i Asker. Det 

var da tre husmannsplasser under gården Vakås: Greverud (Greverudveien 9), 

Bjørndalen (Bjørndalsvn. 14) og Holtebråten (Vakåsvn. 12).

68 

Ca. 1855 var Aasmund Olavsson Vinje festtaler på Vakåssletta. Han skal ha 

vært så krass i forhold til prestefamilien at han ble kjeppjagd fra sletta. 

I 1932 kjøpte Tilla og Otto Valstad Vakåssletta av Opplysningsvesenets Fond. 

De skjenket den som leikarvoll til barn, ungdom og eldre i Asker. 

Det er interessant at flere oldtidsminner lar seg spore i området: Tufter og 

gravhauger fra yngre jernalder, og to gamle veifar. Tuftene etter den gamle 

Vakåsgården kan ses ca. 40 m. nord for minnesteinen, til høyre for stien. En 

gravhaug ligger ca. 60 m. nord for minnesteinen, under utsiktsbenken. 

De tre andre ligger nede i lia ca. 50. m øst for minnesteinen, mellom de to gamle 

veifarene. 

De to veifarene er spesielt interessante, fordi de i hundrevis av år ble brukt som 

transportveier for salt som ble kokt fra sjøvann ved saltkokeriene ved Holmen 

og Leangen for å fraktes til Holsfjorden og bygdene innenfor. Veifaret fra 

Holmen gikk forbi husmannsplassen Greverud. Den andre, fra Leangen, gikk 

forbi gårdene Haga og Hofstad, og husmannsplassen Bjørndalen. Fra 

Vakåssletta gikk de sammen opp mot Fjelken, Vøyen, Berg, Tveiter, Rustan og 

over skogen til Svangstrand ved Holsfjorden. Derfra tok båtene og "vannveien" 

over. 

Forlat Leikervollen ved å følge stien i nedre vestre hjørne av sletta. Gå forsiktig 

ut på Vakåsveien og følg denne oppover tilbake til skolen. 

(Du kan lese mer om Vakåssletta i Nilsen "Askerbøringen i sorg og glede" s.56)

69 






8: Til Haugboskogen, ny løype 


Følg Haugboveien og deretter Jacob Neumanns vei til Johs. Noresvei. Følg 

denne helt til enden, der det går en liten sti ned til Jacob Neumanns vei. Gå ned 

til Hulda Garborgsvei, som tar av til venstre. Følg denne rett fram til Ralph 

Tambs vei nr. 3, der det går sti mellom nr. 1 og nr. 3 ned til bekken og turstien. 

Følg stien oppover til dere kjenner igjen stien mot Haugboskogen. 

Bruk Haugboskogen som deres skog dette skoleåret. Studér treslagene, og se 

hvor mange dere sammen kan lære å kjenne. La hver elev finne et tre som de 

passer på og følger gjennom alle årstidene. 

Også de stiene dere har gått i dag er heldigvis regulerte gangstier til framtidig 

bruk.

70 






9: Til Haugboskogen, ny løype igjen 


Følg Kirkeveien til Vakåsveien, som dere går ned til svingen der Klokkerjordet 

tar av. Fortsett Vakåsveien rundt svingen til høyre og ned den vesle veien uten 

navn. Der den svinger til høyre neste gang går det en liten sti ned til turstien som 

dere kjenner igjen fra forrige tur. Følg turstien som sist. Haugboskogen venter! 

Samtal om hvilke trær, busker og lyng i skogen som har bær, og motiver elevene 

til å finne slike under turene de går, og til å ta med eksempler fra andre turer. 

Velg vei tilbake til skolen.

71 






10: Til kirken og de nære omgivelsene 


Følg Kirkeveien til Prestegården. Gå forsiktig over veien, forbi det gamle 

lysthuset fra ca. 1810 som er verdt et studium og noen tanker om livet i tidligere 

tider. Gå på høyre side av stabburet mot drengestua, som Asker Husflidslag har 

restaurert, og der de driver en god del av sin virksomhet. Ta dere gjerne tid til å 

studere og samtale om tunet med bygninger og livet der i gamle dager. Fortsett 

stien mellom hovedbygningen og drengestua ned mot kirkegården, der dere 

velger kortere eller lengre tur som det passer. Finn et godt orienteringssted på 

plassen foran kirkedøra, og la elevene prøve sør- og nordretningen fra dette 

sentrale samlingsstedet gjennom hundrevis av år. Pek sammen mot Askerveien 

og Rådhuset. Hva heter retningen? (Sør.) Snu rundt, pek mot Prinsehaugen, som 

dere kjenner fra tidligere tur, og mot Skaugumsåsen. Hva heter den retningen? 

Følg siden opp denne øvingen på nye steder også inne i Haugboskogen, for å 

øve ”det innebygde kompasset”, som er et navn på vår evne til å orientere oss 

uten kompass uavhengig av omgivelsene. 

Fra himmelretninger til sentrale bygninger med forskjellige byggeskikk. Se mot 

menighetshuset Askertun fra 1971, krematoriet fra 1961, kapellet fra 1905 og 

kirken fra 1879. 

Tenk dere gamle Asker kirke på samme sted, en steinkirke fra 1100-tallet som 

ble brannskadet fastelavenssøndag 1878. Samtal om byggeskikker og arkitektur 

til forskjellige tider. Ta gjerne tid til å finne gamle gravstøtter med navn fra 

Askerbygdas historie, og til samtale om oppførsel ved besøk på kirkegård. 

Ta på samme måte studie- og samtalepause ved Mãrtha-monumentet, og ved 

minnesmerket for de falne fra siste krig på motsatt side av Kirkeveien. 

Velg vei tilbake til skolen. 

Dere kan lese mer om dette området i Sætre og Kile: 

”Forslag til en tur på Kunststien” og Lønnå og Nilsen: 

”Langs Kongevei og gamle Drammensvei i Asker og Bærum” s.123.

72 






11: Til Haugsboskogen, en spennende omvei 


Følg Haugboveien til veien Hønskollen, som dere følger til dere møter Øvre 

Høn terrasse. Ta til høyre og gå til dere har passert nr. 18. Der finner dere trapp 

ned til Hønsveien. Følg denne til venstre og gå videre oppover Øvre Høn 

terrasse på venstre side av jernbanen til Hofstadåsen tar av til høyre. Følg denne 

til enden og fortsett i sti ved bakken og bort til butikken ved Vakås stasjon. Der 

tar dere til venstre, krysser Jacob Neumannsvei og finner gangsti som dere 

følger opp til Hulda Garborgs vei. Gå videre til opp til Ralph Tambs vei og den 

kjente stien til Haugboskogen. 

Studér og drøft treslag der dere går. Øv de fire himmelretningene i 

Haugboskogen. Observer treet ditt. 


73 


- med den norske natur og kultur 




12: Til den gamle gården Vodvin (enga ved vadestedet), der Alf 

Prøysen var gårdsgutt. Videre mest mulig på fredelige småveier til 

Kattugledalen, Kirkelia og skolen. En første øving i kart. 


Se vedlagte kart, som bør kopieres slik at hver elev får sitt kart. De følger med 

på kartet under turen ved å holde det orientert, og ved å ”la fingeren følge 

turen”. Læreren kontrollerer ved å spørre: ”Hvor er vi nå”? Og da er det hver 

gang spennende om elevens finger peker på det rette stedet. 

Følg Semsveien nordover til Vøyenveien, som dere følger over Askerelva og til 

Vøyen. Stans ved Drengestua, les på skiltet om Alf Prøysen og snakk om livet 

hans på gården her. Gå videre ca. 100 m til den gamle Vøyensmia på høyre side 

av veien, og samtal om hva ei smie ble brukt til. 

Se etter gangvei som tar av til venstre til Vøyen terrasse, som følges til enden 

der dere finner sti til Vøyentoppen. Denne følger dere til Semsveien, som dere 

krysser og går ned den såkalte Kattugledalen til dere ser veien tar av til Asker 

aldershjem på motsatt side. 

Finn et sted å krysse Semsveien og gå tilbake til aldershjemmet. Se etter sti som 

tar av på høyre side av veien. Følg denne på gangbru over Askerelva og opp 

Kirkelia mot Asker kirke. 


Dere kan lese mer om første del av turen i Nilsen og Fossum: 

Vandringer i ”Askerbøringens utmark” s. 100.

74 



- den norske friluftstradisjon 



13: Oppdagelsestur til Askerelva 


Følg Semsveien og Vøyenveien til Askerelva. Følg elvekanten forsiktig på 

venstre side nedover så langt dere finner forsvarlig, og se etter alle spor fra 

gamle dager: Hustufter, rydningsrøyser, sagbruk, kvern, fiskeplasser, badekulper 

og annet av interesse. 

Under hele turen ser dere etter fugler, se hvor de kan holde til i løpet av året, 

hvor de bygger reir, hva de lever av og hva de kan hete. La gjerne interesse for 

fugler bli et gjennomgangstema dette året. 


75 


- nærmiljøets natur og kultur 




14: Enda en oppdagelsestur til Askerelva 


Følg Semsveien og Vøyenveien til Askerelva. Se hulveien rett før elva, elva på 

høyre side av brua og elvekanten på motsatt side. Prøv så nøyaktig som mulig å 

bestemme hvor det gamle vadestedet har vært, og stien ned til det på hver side. 

Gå videre oppover elva på høyre side, til Grendehuset, den gamle saga, Albert 

Seheims verksted, Sagdammen, den gamle høvelbygningen og Høveldammen. 

Alle disse er verdt et besøk en gang det passer. 

Velg vei tilbake skolen.

76 






15: Til en gammel husmannsplass under Skaugum 


Se vedlagte o-kart med inntegnet løype. Bruk skolens klassesett av Semskartet 1 

:10 000. Gjennomgå løypa med elevene som en forberedelse til å følge et o-kart. 

Pass på at de holder kartet orientert under turen, og at fingeren følger løypa der 

dere går. 

Gå Semsveien nordover til utfartsparkeringen ved Sem. Fra øvre parkeringsplass 

går sti mot Semsvannet. Følg denne ca. 200 m. nordover til ny sti tar av østover 

med trapp over gjerde. Følg denne stien gjennom den tette skogen til det lysner 

med åpen leikeslette rett fram, og gammel husmannsplass skrått mot høyre. 

Stans og la tankene fly tilbake i tid. Samtal om den første familien som kom her 

for å rydde, antageligvis en gang på 1700-tallet. 

Dere står nå foran Holtet eller Vestre Skaugumsbråtan som den het tidligere. 

Den var i bruk som husmannsplass under Skaugum til ca. 1900, og hører fortsatt 

til Skaugum, som tidligere ble kalt Skauom og før det Skogheimr. 

Gå opp til plassen og se bygningen og den fine hagen. Det gamle hovedhuset 

brant dessverre ned i 1930-årene, men den gamle låven er verd et studium og en 

samtale der den ligger så fint i terrenget. 

For Jansløkka-elever må det også være av interesse å vite at da husmannen Peter 

Haagensen fikk kontrakt på plassen, datert 4. juli 1844, av ”Erland Pedersen, 

Eier og Beboer af Gaarden Schouum i Asker Sogn,” så var kontrakten bevitnet 

av Askers aller første fastskolelærer Martin Wettre på Jansløkka (han med det 

lange fine skjegget!) 

Det første punktet i kontrakten lød slik: ”Peter Haagensen bruger Pladsen Holtet 

saaledes at den samlede Gjødsel altid forbliver på Pladsen og intet bortføres.” 

En samtale om grunnen til en slik bestemmelse kan kanskje være lærerik for 

elever ca. 150 år etter kontraktutformingen!

77 

Sletta foran Holtet har fra gamle dager av vært en populær samlings- og 

leikeplass. Derfor er det fint om også Jansløkka-elever av i dag kan få utforske 

området og kanskje prøve noen ”gamle” leiker. 


Mer stoff om Holtet, bl. a om at det spøkte der, og om de fine 

”Klokkermorellene” der og på Jansløkka, kan dere lese i Nilsen og Fossum: 

”Vandringer i Askerbøringens utmark” s. 27.

78 






16: Vårtur og oppdagelsestur til Kunstnerdalen og Asker Museum 

for å gjøre seg kjent med det som er å se utendørs på museet. 


Følg Kirkeveien forbi Bøsebakken til Otto Valstads vei, der den gamle 

Kongeveien gikk tidligere. Stans øverst i veien og la tankene fly tilbake i tid. 

Snu dere og se opp mot Bøsebakken. Tenk dere hvor bratt bakken var opp dit for 

hestene med tunge lass. Se nedover den lange bakken de måtte slite med på 

forhånd. Kan noen tenke seg hvorfor stedet lenger nede i bakken på venstre side 

ble kalt Svolkopp? 

Hvordan kan den gamle veien ha sett ut i vårløsninga, før asfalten fantes? 

Se også utover den fine dalen som blir kalt Kunstnerdalen. Kan noen fortelle noe 

om det navnet og menneskene som bodde her? 

Fortsett til Asker Museum. Bruk god tid til å gjøre dere kjent med hagen, 

skulpturene, bygningene utvendig og andre ting som dere finner interessante. 

Motiver elevene for det museumsbesøket alle 4. klassingene i Askerskolen skal 

gjennomføre. 

Finn gangstien som går i retning mot skolen fra tunet ovenfor museumsbygget 

med Kafé Gunhild. Følg denne gangveien forbi den gamle brannvogna og opp 

til Ut i solen-stua. 

Prøv å finne sitteplass på trappa, slik at dere i ro og mak kan snakke sammen om 

denne spesielle stua og hva den har blitt brukt til. 

Hvis været er bra, så kan det kanskje også passe å drøfte erfaringene med 

samværsreglene på tur, og i klassen i det hele? 

Denne tømmerstua er fra Gausdal, og fire karer derfra satte den opp i 1930. Den 

ble kalt Vaterlandsheimen fordi den skulle brukes til ferie- og tursted for barn 

fra Vaterland. Tilla hadde vært lærer ved skolen fra 1898 til 1920. I 1938, etter 

at Vaterland skole hadde blitt lagt ned i 1932, ga Tilla og Otto Vaterlandsheimen 

til Inga Bjørnsons fond ”Ut i solen”. Siden er den blitt kalt ”Solstua på 

Hvalstad” og ”Ut i solen-stua ”.

79 

Inga Bjørnson, som var en niese av Bjørnstjerne, arrangerte sine ”Ut i solenturer” 

for eldre fra 1938 til hun døde i 1952. Vanligvis fikk hun til to turer hver 

uke om sommeren. For mange gamle ble nok Askerturen den eneste utflukten ut 

av Oslo i løpet av sommerhalvåret. De ble svært glade i Inga, som fikk tilnavnet 

”Inga Utflukt” som et hedersnavn. 

I 1970 kjøpte Asker kommune stua av Inga Bjørnsons fond. Fra 1992 har Asker 

Husflidslag leid stua til sine husflidsaktiviteter. 


Mer om Kunstnerdalen og menneskene der kan dere lese i Nilsen: 

”Blant kunstnere i det gamle Asker” s. 7, 129 og 166, og i Nilsen: 

”Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum” s.106.

80 






17: Til hagen på Sem med de mange slag trær og busker 


Følg Semsveien til Sem. Gå opp til gjestegården og videre forbi transformatoren 

før dere tar til venstre forbi undervisningsbygget, og gå til parkeringsplassen på 

venstre side. 

Se etter opplysningsskilt på trærne. Studér trær og busker ved parkeringsplassen, 

nedover i hele hagen og videre på turen tilbake til skolen. Se hvor mange treslag 

dere sammen klarer å bestemme, og hva dere kan finne ut om vekstvilkårene for 

de forskjellige trærne. 

Tilbake bør dere enten gå gangveien over jordet til Sagvollen og Vøyenveien, 

eller Semsveien forbi Høvelbygningen, Sem Bruk, Seheims verksted til 

Vøyenveien og til skolen.

81 






18: Til gården som bygda vår har fått navn etter, og videre til 

Rådhuset, Venskaben og Hasselbakken 


La hver elev få kopi av vedlagte veikart til bruk under turen. 

Følg Kirkeveien til Askerveien, og gå den nedover mot det som engang var 

sentrumsgården Asker. Betegnelsen sentrumsgård eller urgård brukes om den 

første gården som ble ryddet i et område, og som gjennom århundrene gjerne ble 

delt opp i flere gårder. To av de seks sentrumsgårdene i Asker ligger i Jansløkka 

skolekrets. Det er Asker og Berg, som begge ble ryddet i eldre jernalder (500 

f.Kr. - 600 e.Kr.). 

Den opprinnelige Askergården ble etter hvert delt i fire, to vestre og to østre i 

forhold til Kongeveien. Den gikk der dere nå går, men tok av fra den nåværende 

Askerveien ned mot Askerelva. Askergårdene vil dere finne mange interessante 

opplysninger om i Lønnå og Nilsen: 

”Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum” s. 144. 

Prøv å finne ut hvor de fire Askergårdene har ligget. 

Gå gjennom den kommunale eiendommen Østre Asker gård, som ligger i 

krysset mellom Askerveien og Knud Askers vei. Se låven, stabburet og 

våningshuset i sveitserstil. Hvis været er bra, kan det passe å gå til forsiden av 

huset mot Rådhuset og sette seg på trappa der. Se ut over Asker, la tankene fly 

og tenk dere Asker sentrum for 100 og 200 år siden. 

Gå inn i Rådhuset og gjør dere kjent med billedteppet som er laget av Synnøve 

Anker Aurdal. Spør også om dere kan få gå inn i kommunestyresalen for å se på 

materialbildet som Rolf Nesch har laget. Begge disse bildene er omtalt i Sætre 

og Kile: 

”Forslag til en tur på Kunststien”.

82 

Gå videre til Venskaben. Snakk om den vakre bygningen og dens historie. Gjør 

dere kjent med Askerpiken, laget av Reiulf Renberg. Venskaben og Askerpiken 

finner dere også stoff om i: 

”Forslag til en tur på Kunststien”. 

Fortsett til Hasselbakken. Studér bygningen, og samtal om dens historie. Flere 

opplysninger om Venskaben og Hasselbakken finner dere i Nilsen: 

”Blant kunstnere i gamle Asker” s. 76. 

Tilbake fra Hasselbakken går dere over veien til Asker terrasse, som dere følger 

til Askerveien. Gå opp til Hønsveien, ta til høyre og følg denne til 

Haugboveien, som dere følger opp til skolen.

83 






5: Til den eldgamle gang- og rideveien Vøyenveien, som følges ned 

til Askerelva med vadestedet og restene etter oppgangssag og 

kvern 


Følg gangveien langs Semsveien nordover til Vøyenveien, som til alle tider har 

vært en fin skolevei for mange Jansløkkaelever. I riktig gamle dager, allerede 

for mer enn tusen år siden, var dette en sentral ferdselvei for folk som kom 

østfra, kanskje helt fra Vøyen i Oslo til Vøyen i Bærum, over Billingstad- og 

Solstadeiendommene til Skaugum der veien gikk over jordene og kom ned til 

Semsveien der Vøyenveien nå begynner. Herfra gikk veien forbi Vøyen, videre 

til Lier og Bragernes i Drammen. Navnet Vøyen finnes mange stedet i landet. 

Det kommer av det gammelnorske Vodvin, som betyr enga ved vadestedet. 

Følg veien bortover Skaugumsjordet og ned bakken. På høyre side der bakken 

flater ut skal husmannsplassen Sagvollen ha ligget. Se om dere kan finne spor 

etter den. Navnet Sagvollen hadde den etter den gamle oppgangssaga som ble 

satt opp nede i elva tidlig på 1600-tallet. 

Gå videre ned til elva og se dere hele veien godt omkring. Like før elva og brua 

ser dere hvordan veien har blitt slitt ned i terrenget som hulvei. Hvis dere ser 

godt etter på høyre side av brua, vil dere kunne finne ut hvor det gamle 

vadestedet gikk på det grunneste stedet, og hvor stien gikk ned til vadestedet på 

begge sider. 

Ta fantasien til hjelp og samtal om barn og voksne som har passert her før dere: 

Barn på vei til Jansløkka skole for mer enn hundre år siden, barn og voksne på 

vei til kvern og sag for 300 - 400 år siden og vikinger på tokt for tusen år siden 

og mer. Hvordan var de kledd? Hva spiste de? Hva tenkte de? Osv. 

Elva dere nå står ved er Askerelva. Den kommer fra området ved 

Kalvemyrputten i Vestmarka, renner ut i Semsvannet ved Tveiterfossen forbi 

Sem Bruk, der den var viktig kraftkilde, forbi der dere står som grenseelv 

mellom Vøyen og Skaugum, gjennom Asker sentrum og Bondivannet, forbi 

Kapselfabrikken før den renner ut i sjøen like ved Børsholmen. Den har i

84 

hundrevis av år vært en viktig kraftkilde for kverner, sager og klesstamper i 

Asker. 

Dersom dere går på venstre side ca. 100 m nedover, vil dere oppleve spennende 

terreng med rester etter gammel sag og kvern. Men gå forsiktig på øvre 

elvekant mot jordet, og vurder grundig risikoen ved å ta med så små elever på 

denne oppdagelsesferden. 

Gå samme vei tilbake til skolen, og avslutt med leik på løkka. 

(Mer om dette området kan dere lese i Nilsen og Fossum: ”Vandringer i 

Askerbøringens utmark” s. 100.)

85 


- med nærmiljøets natur og miljø 




6: På småveier og stier vest- og sørover mot Hønsområdet 

Opplysninger for læreren: 

Følg Kirkeveien til der gårdsveien tar av til venstre ned til Haugbo, som er en 

gård fra yngre jernalder (600 - 1050 e. Kr.) med mange gravhauger. Følg 

gårdsveien rett nedover forbi gården og ned til jordekanten. Følg denne bort til 

Haugboveien, og gå forsiktig så dere ikke tråkker ut på jordet. Ta til høyre ned 

til første vei, som er Hønskollen. Den er oppkalt etter den gamle gården Høn, 

som ligger noe sør for der dere nå går. Følg Hønskollen til venstre ca. 100 m til 

etter transformatoren. Ta så privat vei til venstre, ca. 35 m til liten sti på høyre 

side. Følg denne til Johs. Nores vei, som dere går til venstre. 

Stien langs jordekanten og den vesle stien dere nettopp har gått på er eksempler 

på snarveier som fra gammelt av har ”blitt til av seg selv” langs eng og i utmark. 

De er koselige å følge, og de er ofte viktige i skoleveisammenheng. Kommunen 

prøver å sikre slike til framtidig bruk som turveier. De to stiene dere nå er blitt 

kjent med er heldigvis sikret og regulert som kommunale gangstier. 

Samtal med elevene om stier de kjenner fra eget boligområde og egen skolevei, 

og motiver dem til å bruke dem med respekt. 

Johs. Nores vei, som dere nå går på, er kalt opp etter Johannes Nore, som kjøpte 

Haugbo gård i 1916 og eide det området dere nå går i. Nore var ansatt på 

Brenselssentralen i Oslo fra 1920, og seinere før siste krig leder av Norsk 

Brenselsimport A/S med regjeringsoppdrag for å sikre landet reserveopplag av 

brensel. 

Følg veien over krysset med Jacob Neumannsvei og inn i Ralph Tambs vei, som 

dere kjenner fra før. Følg denne ca. 50 m. og ta av den kjente stien til venstre, 

opp til Haugboskogen og Fritzer’n, med valgfri vei tilbake til skolen.

86 


- med nærmiljøets natur 




7: Til fellesområde med gammel leikarvoll 


Følg Kirkeveien til Vakåsveien, som er oppkalt etter den gamle nedlagte 

storgården Vakås. Følg veien nedover til neste veikryss, der dere tar til venstre 

og følger Klokkerjordet. Denne veien går gjennom et område som opprinnelig 

hørte til gården Vakås. Det gikk siden over til prestegården, og dette jordet antar 

en det var klokkeren som disponerte. 

Følg veien ca. 300 m. til skilt på høyre side som viser "Til Vakås leikarvoll”. 

Følg stien bort til den gamle Vakåssletta, som i dag kalles Leikarvollen av dem 

som bor i området. Ta dere god tid til å gjøre dere kjent med sletta og stiene i 

fellesarealet omkring. Sletta er på ca. 10 dekar, og fellesarealet omkring ca. 37 

dekar. Hele dette området er sikret som fellesareal, også til forsiktig bruk for 

skoleklasser på tur. Det er vårt felles ansvar å ta vare på dette fine området. 

Vakåssletta har vært festplass fra gammel tid. Til St.Hansfestene møttes 

askerbøringer, bæringer og liunger her til drakamp, sang, musikk og dans. 

I følge Asker og Bærums historie var Vakås en gård fra yngre jernalder. Den var 

opprinnelig en stor gård som strakte seg helt ned til sjøen ved Holmen. På 1300tallet 

besto gården av to bruk. Etter Svartedauden lå begge som ødegårder. 

Omkring år 1400 ble gården Vakås gitt til kirken som gave "til evinnelig 

bønnehold” av abbedissen ved Nonneseter kloster i Oslo. Hun het fru Gudrun 

Håkonsdatter Bolt, og kom fra Tronstad i Hurum. 

I 1792 ble en del av Vakåsgården skilt ut som klokkergård med navnet 

Vogellund. 

Da presten Jacob Neumann bygde ny prestegård i 1807, flyttet han den gamle til 

nordenden av Vakåssletta. 

I 1826 ble det laget en fortegnelse over gårder og husmannsplasser i Asker. Det 

var da tre husmannsplasser under gården Vakås: Greverud (Greverudveien 9), 

Bjørndalen (Bjørndalsvn. 14) og Holtebråten (Vakåsvn. 12).

87 

Ca. 1855 var Aasmund Olavsson Vinje festtaler på Vakåssletta. Han skal ha 

vært så krass i forhold til prestefamilien at han ble kjeppjagd fra sletta. 

I 1932 kjøpte Tilla og Otto Valstad Vakåssletta av Opplysningsvesenets Fond. 

De skjenket den som leikarvoll til barn, ungdom og eldre i Asker. 

Det er interessant at flere oldtidsminner lar seg spore i området: Tufter og 

gravhauger fra yngre jernalder, og to gamle veifar. Tuftene etter den gamle 

Vakåsgården kan ses ca. 40 m. nord for minnesteinen, til høyre for stien. En 

gravhaug ligger ca. 60 m. nord for minnesteinen, under utsiktsbenken. 

De tre andre ligger nede i lia ca. 50. m øst for minnesteinen, mellom de to gamle 

veifarene. 

De to veifarene er spesielt interessante, fordi de i hundrevis av år ble brukt som 

transportveier for salt som ble kokt fra sjøvann ved saltkokeriene ved Holmen 

og Leangen for å fraktes til Holsfjorden og bygdene innenfor. Veifaret fra 

Holmen gikk forbi husmannsplassen Greverud. Den andre, fra Leangen, gikk 

forbi gårdene Haga og Hofstad, og husmannsplassen Bjørndalen. Fra 

Vakåssletta gikk de sammen opp mot Fjelken, Vøyen, Berg, Tveiter, Rustan og 

over skogen til Svangstrand ved Holsfjorden. Derfra tok båtene og "vannveien" 

over. 

Forlat Leikervollen ved å følge stien i nedre vestre hjørne av sletta. Gå forsiktig 

ut på Vakåsveien og følg denne oppover tilbake til skolen. 

(Du kan lese mer om Vakåssletta i Nilsen "Askerbøringen i sorg og glede" s.56)

88 






8: Til Haugboskogen, ny løype 


Følg Haugboveien og deretter Jacob Neumanns vei til Johs. Noresvei. Følg 

denne helt til enden, der det går en liten sti ned til Jacob Neumanns vei. Gå ned 

til Hulda Garborgsvei, som tar av til venstre. Følg denne rett fram til Ralph 

Tambs vei nr. 3, der det går sti mellom nr. 1 og nr. 3 ned til bekken og turstien. 

Følg stien oppover til dere kjenner igjen stien mot Haugboskogen. 

Bruk Haugboskogen som deres skog dette skoleåret. Studér treslagene, og se 

hvor mange dere sammen kan lære å kjenne. La hver elev finne et tre som de 

passer på og følger gjennom alle årstidene. 

Også de stiene dere har gått i dag er heldigvis regulerte gangstier til framtidig 

bruk.

89 






9: Til Haugboskogen, ny løype igjen 


Følg Kirkeveien til Vakåsveien, som dere går ned til svingen der Klokkerjordet 

tar av. Fortsett Vakåsveien rundt svingen til høyre og ned den vesle veien uten 

navn. Der den svinger til høyre neste gang går det en liten sti ned til turstien som 

dere kjenner igjen fra forrige tur. Følg turstien som sist. Haugboskogen venter! 

Samtal om hvilke trær, busker og lyng i skogen som har bær, og motiver elevene 

til å finne slike under turene de går, og til å ta med eksempler fra andre turer. 


90 






10: Til kirken og de nære omgivelsene 


Følg Kirkeveien til Prestegården. Gå forsiktig over veien, forbi det gamle 

lysthuset fra ca. 1810 som er verdt et studium og noen tanker om livet i tidligere 

tider. Gå på høyre side av stabburet mot drengestua, som Asker Husflidslag har 

restaurert, og der de driver en god del av sin virksomhet. Ta dere gjerne tid til å 

studere og samtale om tunet med bygninger og livet der i gamle dager. Fortsett 

stien mellom hovedbygningen og drengestua ned mot kirkegården, der dere 

velger kortere eller lengre tur som det passer. Finn et godt orienteringssted på 

plassen foran kirkedøra, og la elevene prøve sør- og nordretningen fra dette 

sentrale samlingsstedet gjennom hundrevis av år. Pek sammen mot Askerveien 

og Rådhuset. Hva heter retningen? (Sør.) Snu rundt, pek mot Prinsehaugen, som 

dere kjenner fra tidligere tur, og mot Skaugumsåsen. Hva heter den retningen? 

Følg siden opp denne øvingen på nye steder også inne i Haugboskogen, for å 

øve ”det innebygde kompasset”, som er et navn på vår evne til å orientere oss 

uten kompass uavhengig av omgivelsene. 

Fra himmelretninger til sentrale bygninger med forskjellige byggeskikk. Se mot 

menighetshuset Askertun fra 1971, krematoriet fra 1961, kapellet fra 1905 og 

kirken fra 1879. 

Tenk dere gamle Asker kirke på samme sted, en steinkirke fra 1100-tallet som 

ble brannskadet fastelavenssøndag 1878. Samtal om byggeskikker og arkitektur 

til forskjellige tider. Ta gjerne tid til å finne gamle gravstøtter med navn fra 

Askerbygdas historie, og til samtale om oppførsel ved besøk på kirkegård. 

Ta på samme måte studie- og samtalepause ved Mãrtha-monumentet, og ved 

minnesmerket for de falne fra siste krig på motsatt side av Kirkeveien. 


Dere kan lese mer om dette området i Sætre og Kile: 

”Forslag til en tur på Kunststien” og Lønnå og Nilsen: 

”Langs Kongevei og gamle Drammensvei i Asker og Bærum” s.123.

91 






11: Til Haugsboskogen, en spennende omvei 


Følg Haugboveien til veien Hønskollen, som dere følger til dere møter Øvre 

Høn terrasse. Ta til høyre og gå til dere har passert nr. 18. Der finner dere trapp 

ned til Hønsveien. Følg denne til venstre og gå videre oppover Øvre Høn 

terrasse på venstre side av jernbanen til Hofstadåsen tar av til høyre. Følg denne 

til enden og fortsett i sti ved bakken og bort til butikken ved Vakås stasjon. Der 

tar dere til venstre, krysser Jacob Neumannsvei og finner gangsti som dere 

følger opp til Hulda Garborgs vei. Gå videre til opp til Ralph Tambs vei og den 

kjente stien til Haugboskogen. 

Studér og drøft treslag der dere går. Øv de fire himmelretningene i 

Haugboskogen. Observer treet ditt. 


92 


- med den norske natur og kultur 




12: Til den gamle gården Vodvin (enga ved vadestedet), der Alf 

Prøysen var gårdsgutt. Videre mest mulig på fredelige småveier til 

Kattugledalen, Kirkelia og skolen. En første øving i kart. 


Se vedlagte kart, som bør kopieres slik at hver elev får sitt kart. De følger med 

på kartet under turen ved å holde det orientert, og ved å ”la fingeren følge 

turen”. Læreren kontrollerer ved å spørre: ”Hvor er vi nå”? Og da er det hver 

gang spennende om elevens finger peker på det rette stedet. 

Følg Semsveien nordover til Vøyenveien, som dere følger over Askerelva og til 

Vøyen. Stans ved Drengestua, les på skiltet om Alf Prøysen og snakk om livet 

hans på gården her. Gå videre ca. 100 m til den gamle Vøyensmia på høyre side 

av veien, og samtal om hva ei smie ble brukt til. 

Se etter gangvei som tar av til venstre til Vøyen terrasse, som følges til enden 

der dere finner sti til Vøyentoppen. Denne følger dere til Semsveien, som dere 

krysser og går ned den såkalte Kattugledalen til dere ser veien tar av til Asker 

aldershjem på motsatt side. 

Finn et sted å krysse Semsveien og gå tilbake til aldershjemmet. Se etter sti som 

tar av på høyre side av veien. Følg denne på gangbru over Askerelva og opp 

Kirkelia mot Asker kirke. 


Dere kan lese mer om første del av turen i Nilsen og Fossum: 

Vandringer i ”Askerbøringens utmark” s. 100.

93 



- den norske friluftstradisjon 



13: Oppdagelsestur til Askerelva 


Følg Semsveien og Vøyenveien til Askerelva. Følg elvekanten forsiktig på 

venstre side nedover så langt dere finner forsvarlig, og se etter alle spor fra 

gamle dager: Hustufter, rydningsrøyser, sagbruk, kvern, fiskeplasser, badekulper 

og annet av interesse. 

Under hele turen ser dere etter fugler, se hvor de kan holde til i løpet av året, 

hvor de bygger reir, hva de lever av og hva de kan hete. La gjerne interesse for 

fugler bli et gjennomgangstema dette året. 


94 


- nærmiljøets natur og kultur 




14: Enda en oppdagelsestur til Askerelva 


Følg Semsveien og Vøyenveien til Askerelva. Se hulveien rett før elva, elva på 

høyre side av brua og elvekanten på motsatt side. Prøv så nøyaktig som mulig å 

bestemme hvor det gamle vadestedet har vært, og stien ned til det på hver side. 

Gå videre oppover elva på høyre side, til Grendehuset, den gamle saga, Albert 

Seheims verksted, Sagdammen, den gamle høvelbygningen og Høveldammen. 

Alle disse er verdt et besøk en gang det passer. 

Velg vei tilbake skolen.

95 






15: Til en gammel husmannsplass under Skaugum 


Se vedlagte o-kart med inntegnet løype. Bruk skolens klassesett av Semskartet 1 

:10 000. Gjennomgå løypa med elevene som en forberedelse til å følge et o-kart. 

Pass på at de holder kartet orientert under turen, og at fingeren følger løypa der 

dere går. 

Gå Semsveien nordover til utfartsparkeringen ved Sem. Fra øvre parkeringsplass 

går sti mot Semsvannet. Følg denne ca. 200 m. nordover til ny sti tar av østover 

med trapp over gjerde. Følg denne stien gjennom den tette skogen til det lysner 

med åpen leikeslette rett fram, og gammel husmannsplass skrått mot høyre. 

Stans og la tankene fly tilbake i tid. Samtal om den første familien som kom her 

for å rydde, antageligvis en gang på 1700-tallet. 

Dere står nå foran Holtet eller Vestre Skaugumsbråtan som den het tidligere. 

Den var i bruk som husmannsplass under Skaugum til ca. 1900, og hører fortsatt 

til Skaugum, som tidligere ble kalt Skauom og før det Skogheimr. 

Gå opp til plassen og se bygningen og den fine hagen. Det gamle hovedhuset 

brant dessverre ned i 1930-årene, men den gamle låven er verd et studium og en 

samtale der den ligger så fint i terrenget. 

For Jansløkka-elever må det også være av interesse å vite at da husmannen Peter 

Haagensen fikk kontrakt på plassen, datert 4. juli 1844, av ”Erland Pedersen, 

Eier og Beboer af Gaarden Schouum i Asker Sogn,” så var kontrakten bevitnet 

av Askers aller første fastskolelærer Martin Wettre på Jansløkka (han med det 

lange fine skjegget!) 

Det første punktet i kontrakten lød slik: ”Peter Haagensen bruger Pladsen Holtet 

saaledes at den samlede Gjødsel altid forbliver på Pladsen og intet bortføres.” 

En samtale om grunnen til en slik bestemmelse kan kanskje være lærerik for 

elever ca. 150 år etter kontraktutformingen!

96 

Sletta foran Holtet har fra gamle dager av vært en populær samlings- og 

leikeplass. Derfor er det fint om også Jansløkka-elever av i dag kan få utforske 

området og kanskje prøve noen ”gamle” leiker. 


Mer stoff om Holtet, bl. a om at det spøkte der, og om de fine 

”Klokkermorellene” der og på Jansløkka, kan dere lese i Nilsen og Fossum: 

”Vandringer i Askerbøringens utmark” s. 27.

97 






16: Vårtur og oppdagelsestur til Kunstnerdalen og Asker Museum 

for å gjøre seg kjent med det som er å se utendørs på museet. 


Følg Kirkeveien forbi Bøsebakken til Otto Valstads vei, der den gamle 

Kongeveien gikk tidligere. Stans øverst i veien og la tankene fly tilbake i tid. 

Snu dere og se opp mot Bøsebakken. Tenk dere hvor bratt bakken var opp dit for 

hestene med tunge lass. Se nedover den lange bakken de måtte slite med på 

forhånd. Kan noen tenke seg hvorfor stedet lenger nede i bakken på venstre side 

ble kalt Svolkopp? 

Hvordan kan den gamle veien ha sett ut i vårløsninga, før asfalten fantes? 

Se også utover den fine dalen som blir kalt Kunstnerdalen. Kan noen fortelle noe 

om det navnet og menneskene som bodde her? 

Fortsett til Asker Museum. Bruk god tid til å gjøre dere kjent med hagen, 

skulpturene, bygningene utvendig og andre ting som dere finner interessante. 

Motiver elevene for det museumsbesøket alle 4. klassingene i Askerskolen skal 

gjennomføre. 

Finn gangstien som går i retning mot skolen fra tunet ovenfor museumsbygget 

med Kafé Gunhild. Følg denne gangveien forbi den gamle brannvogna og opp 

til Ut i solen-stua. 

Prøv å finne sitteplass på trappa, slik at dere i ro og mak kan snakke sammen om 

denne spesielle stua og hva den har blitt brukt til. 

Hvis været er bra, så kan det kanskje også passe å drøfte erfaringene med 

samværsreglene på tur, og i klassen i det hele? 

Denne tømmerstua er fra Gausdal, og fire karer derfra satte den opp i 1930. Den 

ble kalt Vaterlandsheimen fordi den skulle brukes til ferie- og tursted for barn 

fra Vaterland. Tilla hadde vært lærer ved skolen fra 1898 til 1920. I 1938, etter 

at Vaterland skole hadde blitt lagt ned i 1932, ga Tilla og Otto Vaterlandsheimen 

til Inga Bjørnsons fond ”Ut i solen”. Siden er den blitt kalt ”Solstua på 

Hvalstad” og ”Ut i solen-stua ”.

98 

Inga Bjørnson, som var en niese av Bjørnstjerne, arrangerte sine ”Ut i solenturer” 

for eldre fra 1938 til hun døde i 1952. Vanligvis fikk hun til to turer hver 

uke om sommeren. For mange gamle ble nok Askerturen den eneste utflukten ut 

av Oslo i løpet av sommerhalvåret. De ble svært glade i Inga, som fikk tilnavnet 

”Inga Utflukt” som et hedersnavn. 

I 1970 kjøpte Asker kommune stua av Inga Bjørnsons fond. Fra 1992 har Asker 

Husflidslag leid stua til sine husflidsaktiviteter. 


Mer om Kunstnerdalen og menneskene der kan dere lese i Nilsen: 

”Blant kunstnere i det gamle Asker” s. 7, 129 og 166, og i Nilsen: 

”Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum” s.106.

99 






17: Til hagen på Sem med de mange slag trær og busker 


Følg Semsveien til Sem. Gå opp til gjestegården og videre forbi transformatoren 

før dere tar til venstre forbi undervisningsbygget, og gå til parkeringsplassen på 

venstre side. 

Se etter opplysningsskilt på trærne. Studér trær og busker ved parkeringsplassen, 

nedover i hele hagen og videre på turen tilbake til skolen. Se hvor mange treslag 

dere sammen klarer å bestemme, og hva dere kan finne ut om vekstvilkårene for 

de forskjellige trærne. 

Tilbake bør dere enten gå gangveien over jordet til Sagvollen og Vøyenveien, 

eller Semsveien forbi Høvelbygningen, Sem Bruk, Seheims verksted til 

Vøyenveien og til skolen.

100 






18: Til gården som bygda vår har fått navn etter, og videre til 

Rådhuset, Venskaben og Hasselbakken 


La hver elev få kopi av vedlagte veikart til bruk under turen. 

Følg Kirkeveien til Askerveien, og gå den nedover mot det som engang var 

sentrumsgården Asker. Betegnelsen sentrumsgård eller urgård brukes om den 

første gården som ble ryddet i et område, og som gjennom århundrene gjerne ble 

delt opp i flere gårder. To av de seks sentrumsgårdene i Asker ligger i Jansløkka 

skolekrets. Det er Asker og Berg, som begge ble ryddet i eldre jernalder (500 

f.Kr. - 600 e.Kr.). 

Den opprinnelige Askergården ble etter hvert delt i fire, to vestre og to østre i 

forhold til Kongeveien. Den gikk der dere nå går, men tok av fra den nåværende 

Askerveien ned mot Askerelva. Askergårdene vil dere finne mange interessante 

opplysninger om i Lønnå og Nilsen: 

”Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum” s. 144. 

Prøv å finne ut hvor de fire Askergårdene har ligget. 

Gå gjennom den kommunale eiendommen Østre Asker gård, som ligger i 

krysset mellom Askerveien og Knud Askers vei. Se låven, stabburet og 

våningshuset i sveitserstil. Hvis været er bra, kan det passe å gå til forsiden av 

huset mot Rådhuset og sette seg på trappa der. Se ut over Asker, la tankene fly 

og tenk dere Asker sentrum for 100 og 200 år siden. 

Gå inn i Rådhuset og gjør dere kjent med billedteppet som er laget av Synnøve 

Anker Aurdal. Spør også om dere kan få gå inn i kommunestyresalen for å se på 

materialbildet som Rolf Nesch har laget. Begge disse bildene er omtalt i Sætre 

og Kile: 

”Forslag til en tur på Kunststien”.

101 

Gå videre til Venskaben. Snakk om den vakre bygningen og dens historie. Gjør 

dere kjent med Askerpiken, laget av Reiulf Renberg. Venskaben og Askerpiken 

finner dere også stoff om i: 

”Forslag til en tur på Kunststien”. 

Fortsett til Hasselbakken. Studér bygningen, og samtal om dens historie. Flere 

opplysninger om Venskaben og Hasselbakken finner dere i Nilsen: 

”Blant kunstnere i gamle Asker” s. 76. 

Tilbake fra Hasselbakken går dere over veien til Asker terrasse, som dere følger 

til Askerveien. Gå opp til Hønsveien, ta til høyre og følg denne til 

Haugboveien, som dere følger opp til skolen.

BLI-BEDRE-KJENT-TURER - NaKuHel Asker

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?