Wilbeks verden - trenerforeningen.net

FOTBALL treneren 

FOTO: DIGITALSPORT 

WILBEKS 

hemmelighet 

Vålerenga og 

BARNA 

SKADENE 

kan forebygges 

Offisielt organ for I samarbeid med 

NR. 1 • FEBRUAR 2009 • 23. ÅRGANG

FOTBALL 

treneren 

Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med 

Norges Fotballforbund 23. årgang 

Styret i NFT 

Leder Steinar Høgtun, Blåbærsvingen 16, 9060 Lyngseidet. 

Tlf. priv.: 77 71 38 09 • Tlf. arb.: 77 70 13 97 • Faks: 77 70 13 81 

Mobil: 908 34 114 • e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.no 

Nestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 Haugesund 


Mobil: 906 12 942 • e-post: haavaag@gmail.com 

Tiltaksleder Rolf Magne Walstad, NTG Fotball, 

Hans Burums v. 30, 1357 Bekkestua. Tlf. arb.: 67 10 15 81 

Mobil: 900 82 215 • e-post: rolf.magne@ntg.no 

Styremedlem Frode Thomassen, Alstadenga 13, 8071 Bodø 

Tlf. priv.: 75 52 33 97 • Tlf. arb.: 75 51 75 95 Faks: 75 51 75 70 

Mobil: 917 52 973 • e-post: frode.thomassen@hibo.no 

Styremedlem Reidun Seth, Vestlundveien 43, 

5145 Fyllingsdalen • Tlf . arb.: 918 57 079 • Mobil: 942 77 458 

e-post: rseth@broadpark.no 

1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Enggata 2A, 

2830 Raufoss • Tlf. arb.: 61 19 87 00 • Faks: 61 19 87 01 

Mobil: 970 77 069 • e-post: adm@raufossfotball.no 

2. varamedlem Tore Grønning, Væretrøa 80, 7054 Ranheim 

Mobil: 907 61 540 • e-post: tore.gronning@rbk.no 

NFT administrasjon 

Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen 

Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. 

Tlf.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 

org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no 

web: www.trenerforeningen.no 

Juridisk konsulent 

Advokatfirmaet Hjort DA. 

Kontaktperson: Frode Elgesem, partner 

Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo 

Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo 

Tlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18 

Mobil: 416 96 089 • e-post: frode.elgesem@hjort.no 

Fotballtreneren 

Redaktør Ivar Thoresen 

Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal 


Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no 

Redaksjonsutvalg: 

Dag Riisnæs, Korallsoppveien 4B, 1476 Rasta 

Tlf. arb.: 21 02 93 22 • Faks: 21 02 93 01 

Mobil: 951 83 158 • e-post: dag.riisnaes@fotball.no 

Øyvind Larsen, Kildevn. 28C, 0590 Oslo 

Tlf. priv.: 22 65 86 28 • Mobil: 952 41 127 

e-post: oyvind.larsen@fotball.no 

Teddy Moen, Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. 


Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no 

www.trenerforeningen.no 

Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen 

Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal 


Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no 

Nettredaktør Jan Otto Solberg 

Tøssedalen 9A, 5300 Kleppestø 


Mobil: 938 58 224 • e-post: jan.otto.solberg@fotball.no 

Webmedarbeider Teddy Moen 

Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. 


Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no 

Produksjon og trykk Fotballtreneren 

Layout og trykk: 

DMT Kommunikasjon Alvdal as, 

Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 

e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no 

Opplag: 2.700 

SAMARBEIDSPARTNERE 

MEDLEM AV 

INNHOLD 

REDAKTØRENs 

s 7-9 

Viktig barne 

- og ungdomsbudskap for 2009 

s 11-13 

Fritidsordningen i Vålerenga 

s 14-15 

Team Finnmark 

s 17-19 

Skadene kan halveres 

s 20-21 

Wilbeks verden 

s 22-23 

NFF informerer 

s. 24-27 

Tema keepere 

s 30-31 

Starten på en ny innetid 

s 34-35 

Tekniske problemer 

Ivar Thoresen 

REDAKTØR 

innlegg 

Drillo er tilbake. 1-0-seieren over Tyskland i Düsseldorf var det perfekte 

come-back. Ikke bare resultatet, men mest av alt måten det 

skjedde på. Norge vant med en kjent og velbrukt oppskrift, som står 

seg like bra i dag som for ti år siden. Velkommen tilbake til framtida! 

Tilbake til framtida 

Det lå i lufta. Allerede fra han tok over 

Norge som midlertidig landslagssjef begynte 

Drillo jobben med å overbevise det 

norske folk om at Tyskland kanskje ikke 

var så gode som man g jerne vil tro. At de 

kunne være mulig å slå, eller i det minste 

mulig å spille jevnt med. 

Tilfeldig? Neppe. 

Snarere iskald beregning og nøye g jennomtenkt 

pedagogisk tilnærming. For da 

Drillo hadde vunnet folkets tro på at et 

resultat var mulig mot en av verdens 

ledende fotballnasjoner på deres eget 

gress i Düsseldorf i februar (ett år etter 

at samme Norge tapte 0-3 mot Wales B), 

var jobben med å overbevise spillerne om 

det samme litt enklere. 

Det går an å si mye om Drillo – og det 

meste av det er allerede sagt: Utgått på 

dato. Avlegs. Spillestil som hører gårsdagen 

til. For gammel. For sta. For sær. 

For egen. 

Alt faller på steingrunn. Professorens 

come-back på den internasjonale arenaen 

snakker for seg. Unik fotballkunnskap, 

vitenskaplig og akademisk solid forankret, 

kombinert med briljante pedagogiske 

egenskaper, bidro til at norsk landslagsfotball 

sto opp fra de døde og vant sin 

første landskamp på over et år, og ig jen 

forvandlet Norge fra en parentes til et 

lag å ta på alvor. 

Dermed ikke et vondt ord sagt om 

forg jenger Åge Hareide. Han har også 

vært med på å fundamentere den grunnmuren 

Drillo fortsetter byggingen på. 

For oss fotballtrenere er det først og 

fremst tre ting å merke seg rundt Drillos 

raske suksess: 

• Tydelig defensiv organisering og lojale, 

disiplinerte spillere skaper en 

enhet som er vanskelig å bryte ned. 

• Overgangsspillets tid er ikke forbi. Med 

løpskraft og –vilje og noen enkle kjøre- 

regler kan sjøl noen av verdens beste 

forsvar bli satt ut av spill. 

• Tro kan flytte fjell. Solid fotball- 

kunnskap, gode pedagogiske 

egenskaper og en bra formidlingsevne 

motiverer og kan g jøre det umulige 

mulig. Det er lettere å bli trodd når du 

kan det du snakker om – og kan bruke 

ord spillerne forstår. Med overbevisning. 

Tydeligere kan vi ikke minne om at det er 

lurt å melde seg på kurs. Det er smart å 

utdanne seg, tilegne seg kunnskap og på 

den måten bli en bedre trener og bidra til 

at Drillo får enda bedre spillere å jobbe 

med i framtida. 

FOTBALLtreneren - nr. 1 - 2009 3

SIDEN 

sist 

NFT 2009 

Styret i Norsk Fotball-Trenerforening vil avholde følgende 

styremøter i 2009: 

Styremøte nr.1/2009: Fredag 23. og lørdag 24. januar 

Styremøte nr.2/2009: Tirsdag 31. mars 

(i forbindelse med Forbundstrenersamlingen) 

Styremøte nr.3/2009: Onsdag 6. mai 

Styremøte nr.4/2009: Onsdag 9. september 

(i forbindelse med VM-kvalifisering) 

Styremøte nr.5/2009: Onsdag 7. oktober 

Styremøte nr.6/2009: Torsdag 5. november 

(Cupfinaleseminaret 6.-8. november) 

I styremøtet 23. januar ble følgende fem 

utvalg for arbeidsåret 2009 nedsatt: 

• Redaksjonsutvalg: Ivar Thoresen (leder), Øyvind Larsen 

(NFF), Dag Riisnæs (NFF) og Teddy Moen. Oppgaver: Bidra 

til innhold og videreutvikling av bladet ”Fotballtreneren” og 

nettstedet www.trenerforeningen.no. 

• Trenerkontrakt-utvalg: Dag Opjordsmoen (leder), Claude A. 

Lenth (Hjort DA), Tore Grønning og Teddy Moen. Oppgaver: 

Bidra til å få på plass en ny standardkontrakt for 

fotballtrenere. 

• Samarbeidsavtalen NFF-NFT 2009-utvalg: Steinar Høgtun 

(leder), Dag Opjordsmoen og Teddy Moen. Oppgaver: Bidra 

til å få på plass en ny samarbeidsavtale mellom NFF og NFT 

for 2009. 

• Cupfinaleseminarutvalg: Rolf Magne Walstad (leder), Frode 

Thomassen, Reidun Seth, Jo Bergsvand (NTF), Øyvind 

Larsen (NFF), Dag Riisnæs (NFF), Sigurd Dalen (NIH) 

og Teddy Moen. Oppgaver: Innhold, markedsføring og g jenn- 

omføring av Cupfinaleseminaret (5.-8. november 2009). 

• Medlemsverving-utvalg: Steinar Høgtun (leder), Tore Grøn 

ning og Teddy Moen. Oppgaver: Få på plass en strategi for 

medlemsverving og iverksette nødvendige virkemidler for 

2009. 

Verv et medlem – motta gave fra NFT 

NFT har i dag ca. 1.650 medlemmer. Målsettingen er å øke 

dette antallet betraktelig. Vi vil derfor oppfordre medlemmer 

av NFT til å verve andre trenerkollegaer til foreningen. Vi 

sender en ”oppmerksomhet” (vervepremie) til de medlemmer 

som lykkes i å verve ett medlem (eller 5 eller 10 nye 

medlemmer, jfr. egen annonse i dette bladet) til NFT. 

Send inn navn og adresse på medlemmet som er vervet til 

administrasjonen, og vi sender deg en gave i retur. Husk å 

påføre eget navn og adresse på innrapporteringen! 

LEDERENs 

Det kan muligens være vanskelig 

å planlegge og g jennomføre 

en idealmodell som ivaretar og 

utvikler dette vide spektret av 

verdier. Men vi kan være opptatt 

av de nære trusler og skaffe 

oppslutning om hva vi ikke vil ha. 

Konkurransen fra andre. Det er 

ikke andre idretter eller annet 

foreningsliv som først og fremst 

konkurrerer om fotballens oppmerksomhet. 

Det er heller unges 

lyst til å mestre ulike typer 

spill foran PCen eller andre typer 

underholdning. Vi kan bli en viktig 

aktør for å redusere barns bruk 

av tid på underholdning som fører 

til liten eller ingen aktivitet. 

Rasisme og intoleranse. Fotballen 

har i mange år arbeidet aktivt 

for å være en inkluderende idrett 

for alle. Fra tid til annen oppleves 

imidlertid grove overtramp, som 

heldigvis media følger opp og er 

opptatt av. I hverdagen kan vi som 

trenere oppleve ubetenksomme 

kommentarer mellom aktørene. 

Slike bemerkninger må vi som 

trenere ikke la passere. 

corner 

Tross den ekstreme fokuseringen på toppfotballen, 

er det barne- og ungdomsfotballen for begge kjønn, 

idealistiske ledere og det sosiale engasjementet, 

som g jør at vår idrett har fått en så sterk posisjon 

i norsk idretts- og samfunnsliv. 

Hva vi ikke vil ha... 

lig ungdom som ønsker å ”pynte” 

på kroppen sin. At dopingsmidler 

bestilles på internett og hentes 

på lokale postkontorer understreker 

en ukontrollert tilgang 

som er alarmerende. 

Overgrep. Dessverre har vi noen 

voksne mennesker som søker 

miljøer med barn og ungdom på 

grunn av avvikende seksuelle 

holdninger. Disse menneskene 

trenger hjelp og må skjermes mot 

arbeid med barn og unge. La oss 

være våkne og oppmerksomme. 

Mistanke om slike forhold bør 

varsles til politiet. 

I og med at flesteparten av trenerne 

daglig arbeider med barn og 

ungdom, har vi naturlig nok store 

innflytelses- og påvirkningsmuligheter. 

Vi er i posisjon til å 

påvirke verdinormer i daglig møte 

med dem som utøver idretten. 

Idrettslagene er forholdsvis 

g jennomsiktige og åpne organis- 

”Halv pris” for nye medlemmer i 2009! 

Praksisen med at nye medlemmer betaler ”halv pris” det 

1.året av medlemskapet vil går videre. Dette er et viktig 

incitament for å rekruttere flere medlemmer. Nye medlemmer 

vil nå betale kr.400,- for medlemskapet, samt kr 100,- i en 

asjoner. Et samordnet trenerapparat 

i klubbene er i posisjon til 

å oppdage og forebygge uønsket 

bruk av preparater og forebygge 

innmeldingsavgift (engangsbeløp). Samme tilbud g jelder også Spiseforstyrrelser. Dette er feil atferd. 

for studenter på høgskole/universitetsnivå. 

langt fra noe nytt i dagens 

Husk å betale medlemskontingenten for 2009 

Alle medlemmer av NFT fikk i begynnelsen av januar tilsendt 

en faktura på medlemskontingenten for 2009. Årskonting- 

idretts-Norge, selv om problemet 

har rammet andre idretter hardere 

enn fotballen. Men også i vår 

enten er på kr 800,- (nye medlemmer kr 500,-). Det er helt 

avg jørende for foreningens daglige drift at medlemmene 

sørger for å betale inn denne kontingenten. Gjør dette i dag 

om du ikke allerede har g jort det! 

idrett har vi tilfeller av spiseforstyrrelser. 

Med økende fokus 

på kroppsfiksering, særlig blant 

unge jenter, er det ingen grunn til 

å tro at problemet avtar i årene 

NFT-ambassadører 

som kommer. Vi kan være opp- 

Øivind Granerud, Svanevein 72, 9512 Alta 

merksomme og rådføre oss med 

Tlf. arb.: 78 45 02 13 • Mobil: 970 86 745 

e-post: oivind.granerud@hifm.no 

Petter-Johan Pettersen, Sollien 59, 5096 Bergen 

Tlf. arb.: 55 59 58 23 • priv.: 55 29 49 92 • Mobil: 932 80 575 

e-post: petter-johan.pettersen@fotball.no 

personer som har kompetanse på 

dette området dersom vi er aner 

at ting er mistenkelig. 

Karl-Joahn Haavaag, Brekken 3C, 5516 Haugesund 

Dopingsmidler. I riksmediene 

Tlf. arb.: 52 70 04 80 • priv.: 51 11 08 06 • Mobil: 906 12 942 

e-post: haavaag@gmail.com 

Hans Kristian Førlie, Baneveien 72, 3612 Kongsberg 

Tlf. mobil: 908 58 083 • e-post: hanskristian.foerlie@oest.no 

Øystein Slemdal, Hexbergveien 34, 2016 Frogner 

Tlf. arb.: 61 41 40 30 • Mobil: 901 51 324 • e-post: oystein@syntec.no 

har det i den seneste tiden blitt 

avdekket nye brukergrupper av 

dopingsmidler. Ikke bare innen 

toppidretten, men også hos van- 

Steinar Høgtun 

LEDER NFT 


I Fotballtreneren nr. 4/2008 kom vi med 

en differensieringsartikkel med følgende 

presisering begrepet: 

«Vi erkjenner at spillerne er forskjellige og 

at det bør tilrettelegges for aktiviteter 

med ulike utfordringer i forhold til spillernes 

ønsker, modning og forutsetninger.» 

Vi skisserte videre konkrete virkemidler 

knyttet til differensiering g jennom fire 

hovedpunkter: 

1) Klubborganisering for god 

differensiering 

2) Differensiering g jennom frivillige 

trening og spillernes motivasjon 

3) Differensiering i kampen 

4) Differensiering i økta 

Disse virkemidlene har blitt godt mottatt 

i Fotball-Norge og vil være de bærende 

virkemidlene på treningsfeltet også i 2009. 

Les artikkelen ig jen og g jennomfør dem i 

din klubb! Temaet er et glimrende utgangspunkt 

for arbeid med sportsplaner – eller 

til en temakveld i klubben. Artiklene finnes 

TEMA 

også på www.fotball.no under vignetten 

Fotballtreneren og breddefotball. 

Analyse 2008 

Når en ”gammel” analysemann er med på 

laget - kan vi starte med en liten statusrapport. 

Hvor mange spiller fotball og hvor lenge er 

de med oss som aktive? 

Helt presise tall er det ikke mulig å få ut, 

da idrettsregistreringen fra klubb via NIF 

ikke er presis nok. Når dette er sagt, disse 

tallene som vi presenterer under er oppløftende: 

Tallene sier oss følgende: 

• Vi har 7 av 10 gutter i alderen 8 til 10 år 

i fotballfamilien. Strålende som Larsen 

barne- og ungdomsfotball 

Budskapet 

i barne- og ungdomssesongen 

2009! 

Hallo folkens! Er vi klar for å brette opp armene for en ny sesong? 

Kjenner vi dere rett – er dere allerede i gang! Vi som steller med barne- og ungdomsfotballen er i 

alle fall det! 

Av Øyvind Larsen 

og Anders Jacobsen 

Fagutviklere, NFF – breddeavdelingen. 

ofte sier! Her er det kun opplevelses 

kvalitet som g jelder for både å holde 

spillerne lengre, samt å holde på de 

som ikke minst har en langsommere 

utviklingskurve! På jentesida må vi 

rekruttere flere! Halvparten av jentene 

i klassen skal spille fotball i klubben! 

• 2 av 10 gutter slutter ved overgangen 

fra 5èr til 7èr. Har for mange sittet på 

benken? Eller er ikke aktiviteten 

tilpasset modningsnivået? Dog mister 

vi ikke noen jenter! 

• Det gledelige med disse tallene er 

at vi har flyttet ”det store frafallet” 

til overgangen ungdomsskolen – 

videre-gående skole. Klubb og krets ser 

ut til å tilby fotball både til som har 

lyst til å spille lengre! 

Aldersgruppe Jenter av befolkning I prosent Gutter av befolkning I prosent 

6 – 7 år 1 av 10 9.5 % 1 av 3 30.3% 

8 – 10 år 3 av 10 28.9 % 7 av 10 70.2% 

11 – 12 år 3 av 10 30.2 % 5 av 10 50.4% 

13 – 14 år 3 av 10 33.6 % 6 av 10 58.8% 

15 – 16 år 2 av 10 21.9 % 3.5 av 10 35.5% 

17 – 19 år 0.5 av 10 4.3% 1 av 10 13.2% 


Analyse 2: Hvor mange tok rein 

fotball-utdanning knyttet til barne- og 

ungdoms-segmentet i fjor sammenlignet 

med tidligere år? 

«Hvor skal vi sette inn trøkket i 2009 

dem lengre og lage enda flere gode fo 

Type kurs 2008 2007 2006 

Totalt på kurs 61 968 54 608 45 519 

Aktivitetslederkurs 

(Trener 1 - Del 1) 4214 3852 3251 

Fotballferdighet 

(Trener 1 – Del 2) 1663 1680 1824 

Samspill 

(Trener 1 – Del 3) 1624 1418 1472 

Ungdomsfotball 

(Trener 4 – Del 4) 1711 1481 1862 

Trenerkoordinatorkurs 1236 644 851 

Spillerutviklingskurs 551 309 315 

Ferdighetsutvikling 

for keepere 767 1382 795 

Pasningsstolthet 2009 1458 1207 

Gå i angrep 1107 942 496 

Mååål! 903 704 346 

Gå i press 1022 43 416 

God i mål 546 368 393 

Som vi ser har 2008 vært et godt kursår. 

Aldri har flere gått på kurs. Det vi må 

legge til – det er store variasjoner fra 

krets til krets. På fellessamlingen for 

kretsene, med daglig ledere, spillerutviklere 

og klubbutviklere i krets nå i januar ble 

nett-opp både bredden på kurstilbudene 

og kvaliteten på kursinnholdet tatt opp til 

drøfting. At flere trenere går på kurs er 

dog et indirekte tegn på at mange av våre 

kurs holder god kvalitet! 

Nå kommer vi nettopp inn på artikkelens 

budskap: 

«Hvor skal vi sette inn trøkket i 2009 for å få 

med enda flere spillere, beholde dem lengre 

og lage enda flere gode fotballspillere?» 

Her er vår 10 – punkts liste for sesongen 

2009: 

1) Lengre fotballsesong 

der ungene vinner og taper 

om hverandre. 

De er stor variasjon i når sesongen starter 

og når den slutter i de enkelte kretsene 

i barnefotballen. I noen kretser starter 

sesongen 2. mai og tar pause 24. juni. Så 

starter serien opp ig jen 20. august for å 

avslutte ved høstferien – siste uka i september. 

Dette er Nord – Europas korteste 

serie! Nå er ikke kamptilbudet det viktigste 

”virkemiddelet” i barnefotballen. Men 

seriekamper fører mye annet 

”godt” med seg: Den viktigste 

gevinsten er at ungene begynner 

med fotballaktivitet tidligere på 

året og slutter med den samme 

aktiviteten seinere på høsten! 

Jevnbyrdighet er en annen viktig 

forutsetning for å trives og for 

å få framgang som fotballspiller! 

Erfaringer fra seriespill er at 

mange lag vinner mye med store 

sifre! Ditto – mange lag taper 

med store sifre! 

Dette må vi g jøre noe med. 

Påmelding etter forventet nivå 

er virkemiddelet i de aller yngste 

årsklassene. Vi får det til blant 

13 åringer, da bør vi også kunne 

g jøre det i de aller yngste slik at 

de vinner og taper om hverandre! 

2) Vi må spille tilpasset 

smålagsspill! 

Spør en spiller i Tippeligaen eller i 

Toppserien hva de synes er morsomst 

å drive med på treninga? 

Svaret: Kortbanespill der en er i spillet med 

og uten ball nær begge målene hele tida! 

Dette skal være aktiviteten på mer en 

50% av tida på treningene. Ikke nok med 

det; det skal spilles tilpasset smålagsspill 

på treningene. 1:1, 2:1,2:2, 3:2, 3:3,4:3 og 4:4 

med og uten keeper, med og uten joker og 

med og uten trenere på lagene. 

3) Differensier treningstilbudet 

på motivasjon og frivillighet 

Vi er trenere i barnefotballen og har både 

med Kari som vil trene hele tiden og Per 

som synes det er greit med en dag + kamp. 

Klubben tilrettelegger for begge g jennom 

den obligatoriske treningen og kampen. 

MEN i tillegg tilrettelegger klubben for 

frivillige treninger og aktiviteter på tvers 

av alder og modning. 

En analyse i hva de våre toppspillere g jorde 

som små er entydige: de spilte fotball hele 

tida! La klubben tilrettelegge for dette. 

Her er det bare fantasien som setter en 

stopper: 

• Lørdagstrening fra kl. 10.00 

• Søndagskveld-turnering 

• Rett-etter-skolen trening 

• Fotballfritidsordning 

• 1/3 av banen fri aktivitet 3 ganger i uka 

4) Aktiv jenterekruttering 

Hvordan skal en kunne lykkes med å 

rekruttere halvparten av jentekullene inn 

i fotballen? 

Det går ikke av seg sjøl. I de miljøene de 

lykkes er det dyktigere pådrivere som får 

det til! Finnes ikke disse – må breddestyret 

ta ansvaret med spesielle jenterekrutteringstiltak 

etter kjent mal: 

• Hvor finnes pappaene og mammaene 

som har spilt fotball OG som har døtre i 

1. klasse? 

• Klubben setter i gang ”Velkommen til 

fotballen” på høsten. 

• Trenerne kurses g jennom Aktivitets- 

lederkurset. 

• Treningstid settes opp som ikke kollider 

er med annen aktivitet! 

Det kanskje aller viktigste er å få til gode 

treningsmiljøer i de tidlige årsklassene. 

Da er en ikke så sårbare ved evt. frafall. 

Etter hvert kan jentene over og under en 

årsklasse trene sammen med årsklassen 

”midt i mellom”. 

Å få til livskraftige jentemiljø over tid 

– krever litt ekstra planlegging og g jennomføringskraft. 

Dette må være et uttalt 

mål for klubbene. 

5) Vi må spille mer 7er i seriene! 

Vi i fotball-Norge har en overdrevet tru 

på offside og 11er fotball. Dette til tross 

for at vi vet at færre spillere på tilpasset 

spilleflate gir forutsetninger for flere 

spillsituasjoner, flere ball involveringer, 

følgelig en bedre arena både for opp- 

levelser og læring. 

Men 7er fotball har ikke status ute i 

fotballmiljøene. For å bli god må en spille 

11er! 

På de 2 neste treningene g jør dere 

følgende forsøk blant 12-åringer: 

a) Spill 11er i 2x30 min og tell antall in- 

volveringer i angrep og forsvar 

b) Spill 7er i 2x30 min og tell antall involv- 

eringer i angrep og forsvar 

I 1976 ble jentefotballen innført til tross 

for massiv motstand. Et av kronargumentene 

var at en ikke hadde nok toaletter på 

de ulike klubbhusene! Nå er jentefotballen 

den største jenteidretten i Norge. 

Skepsisen var også stor når spillformene 

7er (1986) og 5er (gradvis fra 2002) ble 

innført. Nå spiller 117.000 gutter og 50.000 

jenter fra 12 år nedover fotball! 

Dette er de to viktigste ”fotballrevolusjoner” 

innført i Norge. 

Vi bør stå ovenfor den neste: Innføring av 

obligatorisk 7er fotball i 13-årsklassen og i 

13- og 14-årsklassene fra 2010! 

8 FOTBALLtreneren - nr. 1 - 2009

TEMA barne- og ungdomsfotball 

for å få med enda flere spillere, beholde 

tballspillere?» 

Vi utfordrer i alle fall leserne av Fotballtreneren 

til fotballfaglig debatt: Fordeler 

og ulemper ved innføring av obligatorisk 7er 

- fotball blant 13- og 14-åringer i Fotball- 

Norge! 

6) Differensier kamptilbudet 

– men bruk huet! 

Kamptilbudet kan også differensieres. Har 

dere spillere som har kommet langt, som er 

ekstra ivrig og som viser flott oppførsel – 

er det ingenting i veien å la disse også spille 

med og mot eldre årsklasser. Er en mange 

i en årsklasse – kan en evt. også melde på 

et lag i en årsklasse over. MEN to forutsetninger 

MÅ ligge til grunn: 

a) Spillerne må føle seg trygge for å være 

med på en annen arena. Spilleren må 

bestemme sjøl og det må individual 

iseres. 

b) Spillere som er med i en årsklasse over 

skal OGSÅ spille i årsklassen under sam 

men med sine klassekamerater. Dette 

er viktig for spilleren og ikke minst for 

laget under. 

Gjøres det motsatte – bommer en grovt på 

to forhold. 

For det første skjer god utvikling ved å 

spille med og mot vekselvis spillere som 

er på et litt lavere nivå, på samme nivå og 

et nivå høyere enn spilleren sjøl over eks- 

empelvis en sesong. 

For det andre: All forskning viser at 

kameratskap er den viktigste enkelt- 

faktoren for å bli lenge i fotballen! 

7) Differensiert trenings 

- og kamptilbud fra 13 år og 

oppover. 

I forlengelsen, svært få av våre klubber har 

tradisjon for å ha et differensiert tilbud 

for aldersgruppa 13 år og oppover. 13- 

åringen møter ofte – for første gang – en 

ny trener som ikke er pappa eller mamma. 

Treningstilbudet er heller ikke differensiert. 

Alt-eller-intet-loven: 4 treninger i uka 

og 11er fotball. 

Like naturlig som dette tilbudet, bør være 

at klubben tilbyr en trening og en 7er – 

kamp i uka. Først når dette tilbudet er der 

– i tillegg til det ”tradisjonelle”, har vi en 

reell sjanse for å beholde flere i fotballen. 

8) Differensiert 

treningsinnhold i økta 

Det har slått oss – som barnetrenere – at 

vi i for stor grad har lik aktivitet for alle i 

økta. Slik er det ikke i skolen lengre – når 

dattera til Larsen møtte skolen og norsk- 

faget hadde klassen fem forskjellige leseprogram 

med utgangspunkt i den enkeltes 

ståsted. Her har vi mye å gå på feltet! 

Jobber vi med eksempelvis overtallspill i ei 

gruppe må vi vurdere: 

• Hvem som spiller med og mot hvem? 

• Delferdighetene 1:1, skjule pasning? 

• Valg: Pådrag, gå eller slippe, når slippe? 

• 2:1 eller 3: 2 og størrelse på området? 

• Kompleksiteten i smålagsspillet, samt 

betingelser som eksempelvis forsvars- 

og angrepssone? 

• Tema: Overlapp, opp-tilbake-g jennom, 

snu for å lage overtall på en annen side? 

Vi jobber hver uke med å treffe spillerne 

våre med riktig aktivitet, g jør du? 

9) Alle skal ta og få 

bedre utdanning 

Målet må være at alle som trener unger 

har aktivitetslederkurset. Dette bør være 

et naturlig krav. 

Dog er det viktigste – uavhengig av krav 

eller ikke – at kursene blir så bra og matnyttig 

at en rett og slett ikke kan la være 

å sette av tid til kompetanseheving. Her 

har vi og kretsene i enda større grad et 

spesielt ansvar for å skolere instruktørkorpsene. 

Innholdet i Trener I-kurset skal og blir 

videreutviklet. I juni har vi produsert en ny 

DVD, Treningsøkta 2 som skal integreres i 

Trener I-kurset. Ei ny bok om barnefotballen 

skal se dagens lys før ny kurssesong 

starter i 2009. Her vil praktisk differensiering 

bli g jennomgangsmelodien. 

Ofte hører vi at det vanskelig å komme 

videre på vår utdanningsstige. Til tross for 

økning på antall plasser på våre formelle 

videregående kurs, er nåløyet trangt. 

Hele utdanningsstigen skal revideres i 

2009. Det er åpenbart at vår utdanningsstige 

i framtida – må være enda mer 

målgrupperelatert slik at både barnetreneren, 

ungdomstreneren, spilleutvikleren 

og topptreneren får anledning til mer og 

bedre påfyll og utdanning. 

Når det er sagt, aldri har så mange tatt 

”påfyllskursene”, fra en-kveldsskurs til 

temakurs, jamfør utdanningsstatistikken! 

10) Klubben som sjef 

Hvem er så bærebjelken for å g jennomføre 

de ni virkemidlene som er skissert? Jo, det 

er klubben det. Tradisjonelt har spiller nr. 10 

vært sjefen i på banen. Spillere som Maradona, 

Zico, Valderama og Platini har vært 

sjefer på banen. For å utvikle og beholde 

spillere må klubben ha drakt nr. 10 og være 

sjef med stor S! 

Uten en sterk lokal klubb som setter det 

sportslige tilbudet i fokus – og har aktiviteten 

som utgangspunkt for driften av 

klubben, blir virkemidlene kun tilfeldig iverksatt. 

Klubber med en god visjon, med en aktiv 

sportsplan, som har nøkkelpersoner som 

utdanningskontakt og trenerkoordinator 

på plass har større mulighet for å bruke 

virkemidlene systematisk. 

Som et fundament må det ligge en mål- 

setning eller visjon for klubben. En ryggmargs-refleks 

hos mange klubbledere er 

å sette seg hårete mål for klubbens Alag 

herrer. Som en konsekvens av denne 

målsetningen blir også da ressursene 

kanalisert i retning av dette laget. På en 

fotballens høyre- venstre-akse kan man 

dele målsetninger i to ytterpunkter: 

Ingen skal slutte! 

Vinne Champions League 

De to ytterpunktene i forhold til visjon 

borger for ulik måte å prioritere for klubben. 

Men er det mulig å g jøre begge deler, 

både beholde og utvikle. Det behøver ikke å 

være noen motsetning. Lederstyrte klubber, 

med godt verdigrunnlag, tilrettelegger 

for kompetente trenere i et positivt miljø 

slik at gode opplevelser og utvikling går 

hånd i hånd. De ni tiltakene er ment for 

nettopp dette: Gode opplevelser og utvikling 

for ALLE klubbens spillere. På sikt 

vil nok dette også gi gode sportslige resultater. 

Lykke til med sesongen! 

GODE OPPLEVELSER: Det er mulig å sikre at 

flere får gode opplevelser med fotballen og 

dermed spiller lenger, samtidig som man 

legger til rette for at de beste kan bli gode. 

Foto: IVAR THORESEN 



GLEDE: Fotballgleden er viktig i Vålerengas fotballfritids-satsing. 

Foto: THOMAS BREKKE SÆTHERN, VIF MEDIA 

TEMA spillerutvikling 

Den grønne oasen 

Vålerengas satsing på de yngste 

De siste solstrålene fra den magre januarsola har forlatt Valle, og tåka siger nedover åsene i 

Groruddalen. Et raskt blitt på blikk på termometret viser minus 8 grader. Granskogen rundt Valle 

står snøtung, bare de siste dagene har det falt over 20 cm med snø. Hvis vi hadde satt på sangen 

”vinter og snø” til dette hadde det fått enhver skientusiast til å sikle, men musikken stopper brått, 

lyset fra lyskasterne treffer kunstgressbanen, en fotball suser forbi. Den grønne oasen på Valle er 

et faktum. I sol, vind, regn og snø har barna på fritidsordninga snart holdt på i et år med fotball på 

Valle. Det satses på ungene i Vålerenga. Et raskt blikk til høyre, forbi det nye klubbhuset, så ser vi 

den ærverdige Brakka. Vi går inn i Brakka, for å få kjennskap og innsikt i planene til Vålerenga. 

Hvordan er det den grønne oasen skal drives? 

Av Klaus Pettersen 

Vålerenga Fotball 

Mens du drikker den varme kaffen din blir 

du introdusert for barnestyret i Vålerenga 

som består av 5 personer som har et 

stort hjerte for Vålerenga. I tillegg finner 

du artikkelforfatter Klaus Pettersen, 

som er hovedtrenerkoordinator for hele 

aldergruppa 5-12 år. Han har ansvaret for 

5 trenerkoordinatorer som skal følge opp 

hvert sitt årstrinn I barnefotballen. Det 

krever sitt i en klubb som har ambisjoner 

om å være best i Norden og unike i Europa! 

Bare på sport utg jør satsingen på ungene 

1,8 årsverk. I tillegg avlaster klubbkontoret 

på Valle barnefotballen med en god del 

administrasjon. Det er fort g jort å tro at 

pengene kommer av seg selv i en Tippeligaklubb, 

og at Vålerenga barnefotball er overlasset 

av enkle sponsorpenger. Faktum er 

at de pengene som barnefotballen bruker 

genererer barnefotballen selv. Det er ofte 

slik i klubbene rundt forbi at barnefotball- 

KOORDINATOR: Artikkelforfatter Klaus Pettersen er hovedansvarlig 

trenerkoordinator for aldersgruppa 5-12 år i Vålerenga. 


en sponser resten av klubben, I Vålerenga 

er det ikke slik, vi vet at et godt fotballtilbud 

er viktig både for å få flest mulig til å 

bli glad i fotball, samtidig som vi kan skape 

de neste toppspillerne g jennomet godt 

system. Hvordan tjener vi inn pengene da, 

jo pengene kommer fra: 

• Medlemskontingenter 

• Overskudd fra Hafslundcup 

• Skrapelodd 

• Vålerenga-kalenderen 

• Fotballskoler 

Mer Fotball og bedre fotball 

Det er ofte tre ting som sikrer suksess. 

Det er å trene nok, det er å trene med bra 

nok kvalitet, og det er å trene på de riktige 

tingene. For å skape mer kvalitet og kvantitet 

kreves det blant annet både økonomiske 

og menneskelige ressurser. 2008 var 

ikke et spesielt godt år for barnefotballen 

med tanke på involvering fra trenerkoordinator, 

og faglig påfyll, men det er ofte 

slik at det økonomiske fundamentet må på 

plass, og at administreringen må på plass 

før vi får påvirket det vi virkelig vil påvirke; 

nemlig sporten. Derfor ble det viktigste 

i barnefotballen i 2008 å få startet opp 

Vålerenga Fritidsordning som i dag har 

27 barn, og 3 instruktører, der administrasjonen 

styres av Tine E. Grødahl og 

sporten styres av Klaus Pettersen. Det var 

også viktig å få kvalitet på fotballskolene 

som Vålerenga arrangerte. Dette er blitt 

g jort g jennom å bruke klubbens elitetrenere, 

samt hente inspirasjon fra England 

med dyktige instruktører fra blant annet 

akademiene til Leeds og Bradford. Disse 

grepene i 2008 g jorde at vi nå i 2009 har 

muligheter til å rette oppmerksomheten 

mot å heve kvaliteten i den store massen 

på 299 spillere, 30 lag og ca 60 trenere og 

30 lagledere i Vålerenga barnefotball. 

Unike i Norge på 

satsing i barnefotball? 

I Vålerenga er det g jennomsnittlig 4 lag 

per årskull, dette skaper en håndgripelig 

mengde lag for våre trenerkoordinatorer å 

ta seg av. Igor Rojkov Aase, Cecilie Berg- 


Hansen, Marte Vik Edvartsen, Andreas 

Nielsen og Vegard Odland har alle sine 

alderstrinn i barnefotballen som de har 

ansvaret for. Disse følger opp lagene minst 

1 gang i uka, da g jennom å coache treneren 

på det respektive laget, slik at vi får best 

mulig kvalitet på aktiviteten. Det er også 

viktig for oss som er trenerkoordinatorer 

å utvikle oss videre, og våre referanser 

henter vi fra det internasjonale nivået, det 

er derfor vi drar til Brommapojkarna på 

seminar i slutten av februar, for å diskutere 

fotball og hente nye impulser fra blant 

annet Liverpool og Atletico Madrid. 

Innenfor trenerkoordinatorens ansvarsområde 

ligger det også å arrangere trenerforum, 

og workshops. Trenerforumene 

brukes ofte mot de store mengdene, der 

det sist trenerforum var 40 trenere fra 

Vålerenga barnefotball. Der er det ofte 

generelle tips, og retningslinjer som presenteres, 

men på workshopene vil hver enkelt 

trenerkoordinator få tid til å sette seg 

inn i hver enkel treners situasjon, og caser. 

I tillegg blir coachingen mye mer effektiv 

når man får ”toveis kommunikasjon”, hvor 

treneren må jobbe med å forberede øktene 

sine selv. Fordelen med dette er blant 

annet at man skaper relasjoner på tvers i 

Vålerengas satsin 

barnekullene, og når sammenslåinger skal 

skje så er man allerede kjent med hverandre. 

Til sommeren er det også tenkt at alle 

lagene skal trene samtidig på Valle eller 

på Jordal, slik at trenerkoordinatoren kan 

være tilstede på økta for hele årstrinnet, 

og drive coachingen av trenerne, og differensiering 

på tvers av gruppene. 

Mange trekker til den 

grønne oasen 

Akkurat som det er i naturen trekker den 

grønne oasen til seg mange fra forskjellige 

bakgrunner og kulturer. I Vålerenga har vi 

et enormt stort mangfold av nasjonaliteter, 

og det er noe som beriker oss på mange 

måter. På trenersiden trekkes det folk av 

forskjellig bakgrunn inn til Valle, og dette 

skaper ofte gode diskusjoner om hvordan 

ting skal drives rent sportslig. Blant annet 

har Andrea Loberto fra Leeds kommet med 

friske tanker om hvordan spillerutvikling 

skal drives, dette møtes av studenter fra 

Norges Idrettshøgskole. I tillegg har vi fått 

inn to trenere som har drevet Coerver i 

Norge: Cecilie Berg Hansen og Marte Vik 

Edvartsen. Dette skaper gode debatter, 

og mange metodikker som man kan trekke 

læring ut av. Hvor setter dette oss rent 

SCORING: Det scores jevnt og trutt blant Vålerengas aller 

yngste spillere. Nå satser klubben bredere og bedre enn 

noensinne på spillerutvikling fra fem år og oppover. 


faglig? Jo alle er enige i at en klar tanke om 

hva man driver med skaper kvalitet. Dette 

sikrer oss at uansett hvilken metodikk som 

prioriteres så g jøres dette med kvalitet, 

g jennom at det er g jennomtenkt og at det 

er stor entusiasme i det som g jøres.. For 

vår del er det noen ting som går ig jen for 

å skape god kvalitet i barnefotballen. Jeg 

vil verken definere oss for å ha en sterk 

spilltilnærming i filosofien vår, eller en sterk 

teknikk tilnærming, men en kombinasjon 

som er tilpasset individ og modning. 

Organisering og kultur er 

grunnmuren i den gode økta 

Sist trenerforum var temaet den gode 

økta. Vi deler ofte inn i 3 faser. Første fase 

er før trening, andre fase er under treninga, 

og tredje er etter treninga. Over 40 

tips ble presentert i forhold til god organisering, 

og kultur. Innenfor god organisering 

ligger det i å sette kjegler på plass før 

treninga starter, ha orden i utstyret sitt, 

bruke fløyte, organiseringskart, og evalueringssetning. 

Under økta vil kulturen være 

viktig, samt selve g jennomføringen av økta. 

I kultur ligger det blant annet å møte tidsnok, 

ha med vann på trening, høre etter hva 

treneren har å si, slike ting tar en ofte 


g på de yngste 

for gitt, men dette er grunnmuren for å 

få på plass et godt klima for læring. Under 

organisering finner vi også valg av øvelser, 

øvelser som inneholder læring. Dette kan 

være øvelser som inneholder ekstremt 

mange ballberøringer, eller er veldig morsomme, 

eller spilløvelser som inneholder 

skjult læring. Gjennom for eksempel å score 

på 2 mål, for å få spillerne til å bruke bredde 

i spillet. Dette anser jeg som en grunnmur i 

spillerutvikling, når dette er på plass er det 

på sin plass å jobbe med momenter innenfor 

det temaet som vi ønsker å påvirke. 

Vålerengaveien – en vei 

som blir til mens vi går 

I A-lagsgarderoben sitter spillerutviklerne 

Andrea Loberto og Kaz Sokolowski, de 

definerer en ABC med ferdigheter som 

Vålerenga-spillerne bør ha. Hva skal de ha 

i forhold til de forskjellige rollene som de 

innehar, hva skal være basis for alle, hva 

skal være rollespesifikt? Ut fra dette, samt 

forskning som forteller oss om hvilke deler 

av fysiologien som utvikles best i forhold til 

hvilken fase av modningen individet befinner 

seg i, vil være avg jørende for sportsplanen. 

Hvilket repertoar er det vi ønsker at en 

12-åring som går ut fra barnefotballen 

skal ha innen for eksempel pasninger. Hvilke 

system skal vi spille i 7er-fotballen for å øve 

opp for eksempel at backen skal komme på 

overlapp, eller hvilket system skal vi bruke 

for å få frem opp-tilbake-ig jennom kombinasjonen? 

Hvilket system gir oss flest 

mulig 1 vs 1-situasjoner, når vi ønsker å utvikle 

dribleferdigheten? Denne kunnskapen 

er det viktig å ha et bevisst forhold til for 

oss som driver med spillerutvikling. Innenfor 

spillerutvikling er det også organisatoriske 

grep som må defineres og være 

kjøreregler for hvert enkelt lag og trenerkoordinator 

slik at spillerutviklingen kan 

drives optimalt. Innenfor Vålerengaveien 

finner vi også definering av kriterier for 

permanent oppflytting av spiller og lag, vi 

finner hvordan hospitering skal finne sted, 

vi finner hvilket utstyr hvert enkelt lag skal 

ha. Dette er et levende dokument som g jør 

at vi slipper å finne opp kruttet opp på 

knytt hver gang. 

Mesteren er nær 

30 meter fra bingen der Vålerenga fritidsordning 

ofte spiller og øver, spiller deres 

store idoler. Nemlig A-laget. Mikkel på 

snart 9 år har for 8. gang fått autografen 

til Freddy Dos Santos. Beundringen til Alagsgutta 

er enorm. A-laget er også klar 

over hvilket ansvar og effekt de har overfor 

sine små beundrere. Akkurat dette er 

strålende virkemidler for å få frem den typ- 

iske mesterlæren. Fritidsordninga har opptil 

flere ganger fått besøk av A-lagsspillere. 

En gang i november måned var Panzer Hagen 

innom, da var temaet selvsagt taklinger, 

innsats og bidra innenfor fellesskapet. Jeg 

hadde da forberedt en del spørsmål som 

jeg viste Panzer var unik innenfor, og han 

svarte på spørsmålene, og barna fikk også 

stille spørsmål. Det er klart at når Panzer 

sier at det er viktig å gi hverandre positiv 

tilbakemeldinger, og slåss for hverandre så 

sitter det hos gutta. Spesielt moro ble det 

da barna skulle prøve å drible Panzer, og da 

han satte inn taklinger slik at flere av de 30 

kg tunge kroppene spratt rundt i bingen, 

men alltid med et smil rundt munnen! 

Mesterlære finner vi også flere steder, 

blant annet når de eldre spillerne på fritidsordninga 

hjelper de yngre å lære seg nye 

finter, eller når vi går inn på analyserommet 

for å se på klipp fra Youtube for å se hvordan 

Steven Gerrard slår en langpasning. 

Dette skaper inspirasjon for barna, samtidig 

som enten treneren eller andre spillere 

kan hjelpe dem i å få tak i kunnskapen som 

g jør at man lykkes. Det er ofte det som er 

det viktigste med mesterlæren, å gi de som 

er nybegynnere tilgang til den refleksjonen 

som g jør mesteren til en mester. 

12-åringenes første steg 

mot elitefotballen 

Etter en nesten tre måneder lang diskusjon 

om hvilket tilbud klubbens 12-åringer 

skal ha, ble man enige om en løsning som 

alle parter kunne si seg fornøyd med. Den 

løsningen ble spesifikk for oss som klubb, 

og er ikke noe jeg automatisk vil anbefale. 

Man bør ta hensyn til hvilken klubb man er, 

og hvilke muligheter man blant annet har til 

å ha riktig antall trenere og lagledere, samt 

at man får trent nok. Det som ble et viktig 

argument og mål for 12-årssatsningen 

var at alle skulle få et godt tilbud. Ut fra 

at klubben kunne være 100% sikker på at 

dette hensynet ble ivaretatt, ble det tatt 

ut en tropp med 14 spillere som danner 

G97s 11er-lag. Gode hospiteringsordninger 

med garantier om at alle skal få spille 11erfotball, 

samt at 6 forskjellige hospitanter 

fra klubbens to 7er-lag, og fra G98-gruppa 

g jør at alle får prøvd seg på 11eren 

og samtidig vil vi få et godt differensiert 

tilbud for G97. Vi føler også at hele gruppa 

er ivaretatt ved at 7er-lagene trener 3 

ganger i uka på enten oppvarmet kunstgress 

eller i Vallhall, 11er-gruppa trener 4 

ganger i uka. Hovedtrener for G12 har også 

ansvaret for hele kullet, som også inkluderer 

to jentelag, og skal også fungere som en 

trenerkoordinator for gruppa. Klubben har 

en streng policy på å kun plukke spillere fra 

TEMA spillerutvikling 

egen klubb til G12-laget, selv om ventelistene 

for å starte på G97 er lange, prioriteres 

spillere fra nærmiljøet og de som står 

først i køen. Barnefotballens ambisjon er 

å klare å rekruttere 60% av egne spillere 

til klubbens G13 1. lag, for å få dette til må 

vi drive godt i barnefotballen, siden trykket 

om å få lov og spille på G13 i Vålerenga 

er enormt. Ofte blir det en brå overgang 

både å gå over til 11er-fotball og bli introdusert 

for 1. og 2. Lag, og overgangen fra 

barne- til ungdomsskole kan også være 

mye å takle for en 12-13-åring på ett år. 

Ved å bli kjent med flere fra samme område 

et år tidligere, tror vi også at overgangen 

fra barne- til ungdomsskole kan bli enklere, 

å gå i fra og være eldst og trygg i sin egen 

skolegård, til å være minst og kanskje i en 

helt ny klasse på ungdomsskolen. 

Et dynamisk system 

Jeg ser tendenser til at vi trenere ofte 

overvurderer vår egen evne til å uttale oss 

om spillernes ferdigheter og ressurser. 

Eller at vi overvurderer hvor nyansert bilde 

vi har av hva en god ferdighet er. Hva er en 

god dribleferdighet? Kan spilleren drible 

til høyre, kan spilleren drible til venstre, 

hvordan er spilleren til å føre i god fart? 

Hvilket repertoar har spilleren i forhold til 

å finte ut motstander? Eller hvordan påvirker 

spenningsnivået spilleren, hvordan 

har veksten til spilleren vært i det siste? 

Kan det være en forklaring til at han kanskje 

ikke får til driblingene så godt nå? Jo 

mer man vet om delene, jo mer vet man 

om helheten, men først ved å vurdere delene 

sammen med helheten vil man forstå 

helheten. Dermed ønsker vi å vite så mye 

som mulig om spillerne, derfor prøver vi å 

få oversikt over en del komponenter, som 

for eksempel hurtighet, koordinasjon, mentalitet, 

personlighet, utholdenhet, spilleforståelse, 

og få en oversikt over deres 

ferdigheter. Virkemidler som vi bruker for 

å få oversikt over dette er spørreskjema 

som brukes til spillersamtaler, forskjellige 

tester for å speile det fysiologiske aspektet, 

kampanalyse for å vurdere ferdigheter, 

og spesifikt da innenfor spilleforståelse. 

Dette er ting vi g jør på G12 i år, samtidig 

som det er et dynamisk system som g jør 

at om motivasjonen skulle dale, så kan vi 

godt spille firkant, eller spille fotballtennis 

på ei trening. Det er fortsatt barn vi jobber 

med, men det går an å ha det moro og 

være seriøs selv om man er liten. Det er 

ofte da vi lærer og mestrer noe de aller 

fleste synes er kjempemoro. Det er rom 

for spontanitet innenfor et system, men 

fordelen med et system er at det er ikke 

tilfeldig, det er en mening bak. 


«Vi kan bli god i Finnmark 

PÅ TUR: Team Finnmark g jør mer enn å spille football. 

Her er laget 10 km inne på Berlevågfjellet 

Norge er stort, det meste er nord, og helt på toppen er Finnmark plassert. Vi trives her! Det er 

to ting ingen kan ta fra oss finnmarkinger: Avstander og trua! Det hender vi synes Gardermoen er 

plassert veldig usentralt, men vi kommer oss fram til slutt! 

Samtidig er det slik at dersom vi begynner å klage på avstanden, så vil vi garantert tape. Det har 

alltid vært 570 km fra Kirkenes til Alta, og det kommer alltid til å være 570 km. Vi må ta utgangspunkt 

i de fakta som ligger foran oss! 

Av Roger Finjord 

Spillerutvikler i Finnmark 

I Finnmarksfotballen har vi et slagord som 

sier at ”Vi kan bli god i Finnmark, ikke bare 

fra Finnmark”. I det ligger at vi ønsker å utvikle 

gode fotballspillere I Finnmark. Når de 

blir så gode at vi ikke kan tilby dem videre 

utviklingsmuligheter ønsker vi dem god tur 

ut i ”verden”, og passer på sende med dem 

en åpen returbillett! Tore, Sigurd, Morten 

og Lars Iver og Ann Iren er blant dem som 

representerer Finnmark på en god måte 

i toppfotballen nå. Vi ønsker at det også i 

årene framover skal komme opp nye gode 

spillere med finnmarksdialekt! 

For å sikre en fortsatt utvikling av gode 

spillere har Finnmark Fotballkrets i samarbeid 

med Olympiatoppen, og Origo som 

hovedsponsor, de to siste årene hatt ansvar 

for et utviklingsprosjekt med navnet 

”Team Finnmark”. Vi har g jennom prosjektet 

ønsket å bruke den erfaring som både 

nåværende og tidligere toppspillere og 

trenere har g jort seg for å nå sine mål. 

Denne erfaringen har vi forsøkt å bruke inn 

mot våre beste unge spillere, deres foresatte 

og deres klubbtrenere. 

Gjennom prosjektet ønsker vi å hjelpe 

spillere og klubber med å sette fokus på de 

rette ferdighetene og holdningene i hverdagen. 

Vi har hatt en resultatmålsetting om at to 

spillere i løpet av en periode på tre år skal 

kvalifisere seg til aldersbestemte landslag. 

Dette er en målsetting som er nådd, og 

enda g jenstår ett år av denne prosjektperioden. 

Vi arbeider også mye med holdninger. 

Både innenfor å nå et toppnivå, 

samt inn mot trafikksikkerhet. Dette fordi 

vi bor i et fylke der spillerne/ledere bruker 

mye tid på veien til og fra trening og kamp. 

Fakta om Team Finnmark: 

• Hvert år: 10-13 spillere i alderen 14-17 

år. Både gutter og jenter 

• I 2008 har vi hatt med 13 spillere fra 

åtte klubber (Alta IF, Hesseng IL, Por 

sanger IL, HIF/Stein, Bjørnevatn IL, Ber- 

levåg SK, Hammerfest FK, Kirkenes IF) 

• Uttak skjer etter en faglig vurdering 

g jort av Finnmark Fotballkrets og 

Olympiatoppen. Det foretas opptak 1-3 

ganger pr.år. 

• Det vil være en jevnlig fornying av 

deltakere på Team Finnmark. Vi vil hele 

veien være observant på spillere som 

har hatt en fin utvikling, og som 

derig jennom fortjener oppfølging 

g jennom Team Finnmark. 

• Spillere som er med på prosjektet, men 

som ikke viser de vedtatte holdninger 

i hverdagen vil bli satt ut av Team 

Finnmark. 

• Dersom det er spillere i prosjektet som 

ved start på videregående skole kommer 

inn i et godt skolemiljø med god opp- 

følging er det ikke behov for deltakelse 

på Team Finnmark. 

• Spillerne må være bosatt i Finnmark. 

Samlinger 

Vi g jennomfører 7-8 samlinger pr.år: 

• 5 samlinger (3-4 dager) i Finnmark på 

spillernes hjemsteder. Slik blir alle 

deltakerne kjent med geografien i eget 

fylke. 

• 1 samling (4-5 dager) regionalt 

(Tromsø eller Bodø) 

• 1 internasjonal samling (8-9 dager) på La 

Manga eller Portugal 

Totale samlingsdøgn i prosjektet er 30- 

35. 

Vi har vært på klubbesøk hos både Tromsø 

IL, Bodø/Glimt, Fløya og Alta IF, der spillerne 

har fått utfordringer ved å trene med 

voksne spillere med gode ferdigheter. 


TEMA 

, ikke bare fra Finnmark» 

spillerutvikling 

FISEKTUR: Under samlingen i Alta i august var spillerne på 

fisketur i den verdenskjente Altaelva. 

Foresatte og klubbtrenere 

Vi er opptatt at spillerne skal ha med seg 

sine foresatte og sine klubbtrenere på 

samlingene. Dette for å sikre at de prosessene 

vi arbeider med kan videreføres i 

klubbhverdagen og i hjemmemiljøet. 

Innhold på samlingene 

Samlingene vil ha fokus på å bevisstg jøre 

hva det vil si å være en 24-timers utøver: 

• Ferdighetsutvikling. 

• Utvikling av spesifikk rolleferdighet. 

• Fotballspesifikk hurtighet og utholden- 

het. Testing. 

• Holdningsutvikling. 

• Livsstil og kosthold i toppidrett. 

• Tid til skolearbeid på samlinger hvor 

spillerne må være borte fra skolen 

• Bruk av video som et verktøy for 

analyse av ferdigheter. Vi utarbeider 

video av spillerne. I tillegg får de se de 

beste spillerne i verden i samme rolle 

som dem selv. 

• Mentale prosesser. Det handler om å 

tørre! Bryte barrierer. 

• Trenerforum for lokale trenere; ”Den 

gode treninga”. På denne måten sikrer 

vi en ”Team Finnmark” inn mot flest mulig 

miljø i Finnmark. 

Arbeid mellom samlingene 

• Det er i hverdagen spillerne blir gode. Vi 

ønsker derfor en tett og god oppfølging 

med klubbene til spillerne. På den måten 

vil også spillernes klubbmiljø nyte godt av 

at klubben har en deltaker på Team Finn- 

mark. 

• Oppgaver og treningsøvelser mellom 

samlingene for å bevisstg jøre sin 

spisskompetanse og krav i sin rolle. 

• Treningsdagbok. Leveres inn hver 14.dag. 

Spillerne får tilbakemelding fra sin veiled 

er i Team Finnmark. 

• Hjemmearbeidet g jøres i den daglige 

treningen alene, med venner, med 

klubbtrenere. 

Økonomi – samarbeidspartnere 

Det totale budsjettet for prosjekter er 

350.000,- kroner pr. år. I tillegg til å dekke 

spillernes kostnader delfinansierer vi også 

foresatte og klubbtrenere sin deltakelse 

på samlingene. Dette har også bidratt til 

godt oppmøte. 

Hovedsamarbeidspartner er Origo. Origo 

investerer engasjement, kunnskap og 

kapital i bedrifter og tiltak de mener kan 

vokse og g jøre suksess. Origo ønsker med 

andre ord å utvikle talenter. Dette underbygger 

også deres sponsorfilosofi. Derfor 

er de inne i Team Finnmark. Du kan lese mer 

om Origo på www.origonord.no. 

Origo er aktivt inne som samarbeidsparter 

i flere klubber i Alta-området. De drifter 

også ”Origo Fotballakademi”, som til- 

byr to fellestreninger i Alta hver uke for 

motiverte spillere med gode holdninger og 

ferdigheter. 

Øvrige samarbeidspartnere i Team Finnmark 

er Finnmark Fotballkrets, Olympiatoppen, 

Statens vegvesen, Sparebank1 

Nord-Norge, Finnmark Fylkeskommune, 

Umbro og Grieg Seafood. 

Ledere/Trenere 

Team Finnmark har i 2007 og 2008 vært 

ledet av: 

Finnmark Fotballkrets: Roger Finjord og 

Svein Vidar Karlsen 

Olympiatoppen: Tor-Oskar Thomassen 

Alta IF: Rune Berger, toppspillerutvikler 

Et vellykket prosjekt 

Vi har fått en klar tilbakemelding fra spillere, 

foresatte og klubbtrenere om at dette 

prosjektet gir utvikling for de spillerne 

som får delta. Det å møte og trene sammen 

med andre toppmotiverte spillere gir 

en motivasjon også til hverdagen. Mange 

framhever i sin evalueringsrapport at de i 

tillegg til å utvikle ferdigheter har lært mye 

om å tørre, og å ha tro på seg selv. På hver 

samling setter vi spillerne i situasjoner som 

er med på å bryte både mentale og fysiske 

barrierer. Også blant våre ungdommer er 

det mange innbilte grenser for hva de kan 

klare! 

Neste uttak kommer i mars, og vi vet at 

mange har et mål om å komme med på 

Team Finnmark 2009! 

I 2009 ønsker vi å arbeide ennå tettere 

inn mot klubbleddet. Trenerutvikling blir et 

prioritert område i Team Finnmark 2009. 

Gode trenere utvikler gode spillere. 

Finnmark Fylkeskommune sitt motto er ” 

Finnmark – der drømmer blir virkelighet”. 

Vi håper at Team Finnmark, sammen med 

godt arbeid i klubbhverdagen, kan bidra 

til at vi også i framtiden får oppleve at 

fotballdrømmer blir virkelighet i Norges 

vakreste fylke! 


TEMA fotballskader 

Fotballskader 

kan halveres! 

En ny norsk undersøkelse viser at et 20 minutters oppvarmingsprogram gir stor reduksjon av skader 

i fotball. En tredjedel av alle skader kan unngås og alvorlige skader kan halveres ved å g jennomføre 

programmet SPILLEKLAR! på minimum to treninger g jennom hele fotballsesongen. 

Av Thor Einar Andersen 

og Torbjørn Soligard 

Senter for idrettsskadeforskning, Norges 

idrettshøgskole og Norges fotballforbund 

En forskergruppe ved Senter for 

idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole 

ledet av doktorgradsstipendiat Torbjørn 

Soligard og forsker og landslagslege 

Thor Einar Andersen har i samarbeid med 

blant annet FIFA og forskere i USA utviklet 

og testet et komplett oppvarmingsprogram 

beregnet på fotballspillere i alle 

aldre, av begge kjønn og på alle nivåer. Flere 

års forskning har resultert i et skadeforebyggende 

og prestasjonsfremmende program 

som har fått navnet SPILLEKLAR! i 

Norge, og som markedsføres som The 11+ 

i resten av verden. SPILLEKLAR! har fått 

stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet 

etter at det ble lansert i midten av 

desember 2008. 

Skadeforekomsten i fotball er høy på alle 

alderstrinn, blant begge kjønn og er høyest 

på elitenivå. Kvinner har en høyere risiko 

for alvorlige kne- og ankelskader. Den høye 

skaderisikoen utg jør et problem både på 

kort og lengre sikt for den enkelte spiller, 

for fotballen og for samfunnet i form av 

blant annet en dramatisk økning i risikoen 

for tidlig slitasjegikt i knær og hofter. 

For å undersøke om SPILLEKLAR! virkelig 

reduserer fotballskader, testet vi effekten 

av programmet ved å følge 125 norske lag 

fra Sør-, Øst- og Midt-Norge og over 2.000 

unge kvinnelige fotballspillere i alderen 14- 

16 år i 2007-sesongen. De 125 lagene ble 

tilfeldig fordelt i to grupper; en treningsgruppe 

som g jennomførte SPILLEKLAR! på 

minst to treninger g jennom hele sesongen, 

7-8 måneder fra mars til oktober, og en 

kontrollgruppe som g jennomførte oppvarming 

og trening som normalt. 

SPILLEKLAR! består av tre deler. Første 

del har løpsøvelser med lav intensitet, 

kombinert med aktiv tøyning. Andre del 

består av seks ulike øvelsessett, inkludert 

styrke-, balanse- og hoppøvelser, alle med 

tre nivåer med stigende vanskelighetsgrad. 

Programmet avsluttes med løpsøvelser 

med høy intensitet kombinert med fotballspesifikke 

bevegelser med hurtige retningsforandringer. 

SPILLEKLAR! tar ca. 20 

minutter å g jennomføre når programmet 

er lært og innarbeidet. 


Spilleklar! – unikt norsk oppv 

a b 

Hvordan ble 

undersøkelsen g jennomført? 

Fra februar til tidlig april 2007 inviterte vi 

trenere og lagkapteiner fra alle lagene i 

treningsgruppen til et tretimers kurs hvor 

vi introduserte oppvarmingsprogrammet. 

Instruktører fra Senter for idrettsskadeforskning 

arrangerte instruksjonskurs i 

forskjellige byer i de åtte fotballkretsene 

som lagene kom fra. Trenerne fikk en instruksjons-DVD 

som viste alle øvelsene i 

programmet (se figur 1 for eksempel), en 

øvelsesperm og små øvelseskort festet 

til en nakkereim. I tillegg mottok alle 

trenerne og spillerne en poster med bilder 

og forklarende tekst til hver øvelse. Vi ba 

trenerne om å bruke oppvarmingsprogrammet 

på hver treningsøkt g jennom sesongen, 

men minimum to ganger hver uke, 

og om å bruke løpsøvelsene i programmet 

som en del av oppvarmingen til hver kamp. 

Trenerne rapporterte ukentlig hver skade 

og detaljer om hver enkelt spillers deltagelse 

på treningsøkter og kamper, i tillegg 

til i hvilken grad oppvarmingsprogrammet 

ble g jennomført, på registreringsskjemaer 

g jennom hele sesongen. Skjemaene 

ble sendt inn via e-post, post eller telefaks 

til Senter for idrettskadeforskning. 

Der ble skadene registrert av en fysioterapeut 

eller en medisinerstudent. Hver 

eneste skadet spiller ble kontaktet for å få 

detaljer om skaden, og opplysningene ble 

notert på et standardisert spørreskjema. 

Hvilken effekt 

hadde SPILLEKLAR!? 

I løpet av den åtte måneder lange sesongen 

pådro 301 (16%) av de 1.892 spillerne 

inkludert i studien totalt 376 skader; 161 

i treningssgruppen, 215 i kontrollgruppen. 

To hundre og nittini (80%) av skadene var 

akutte, mens 77 (20%) var belastningsskader. 

Sammenlignet med kontrollgruppen opp- 

levde spillerne som benyttet SPILLEKLAR! 

en 32 % reduksjon av alle skader, en 53 % 

reduksjon av belastningsskader og en 45 % 

reduksjon av alvorlige skader, dvs. skader 

som fører til fravær i mer enn 28 dager. 

Dessuten fikk de spillerne som benyttet 

SPILLEKLAR! mest en reduksjon av skader 

under kamper, treningsskader, kneskader 

og akutte skader. Spillerne som brukte 

SPILLEKLAR! fikk også en 54 % reduksjon i 

risiko for g jentatte skader, dvs. skader som 

oppstår på samme sted innen to måneder 

etter den første skaden. 

De 52 lagene i intervensjonsgruppen 

g jennomførte skadeforebyggingsprogrammet 

i g jennomsnittlig 44 ganger 

g jennom sesongen. Imidlertid var det stor 

variasjon i etterlevelsen mellom lagene innad 

i treningsgruppen, med en variasjon fra 

11 til 104 økter med bruk av SPILLEKLAR! 

Resultatene viste at lagene med best 

etterlevelse med SPILLEKLAR! hadde en 

35 % lavere skaderisiko sammenlignet med 

spillere med middels etterlevelse. 

SPILLEKLAR! er også 

prestasjonsfremmende! 

Oppvarmingsprogrammet inneholder 

varierte øvelser og øvelser med økning 

i vanskelighetsgrad, faktorer som vi vet 

motiverer spillerne til å bruke SPILLEKLAR! 

Undersøkelsen har vist at SPILLEKLAR! 

kan bidra til færre skader hos fotballspillere. 

Samtidig inneholder det øvelser 

som er prestasjonsfremmende g jennom 

at spillerne blir sterkere, hurtigere, får mer 

spenst, bedre balanse og forbedret koordinasjon. 

SPILLEKLAR! kan med enkelhet 

tilpasses og brukes av fotballspillere i alle 

aldersgrupper, på alle nivåer og av begge 

kjønn. 

Resultatene i undersøkelsen vekker internasjonal 

oppsikt. I en lederartikkel i det 

velrenommerte medisinske tidsskriftet, 

British Medical Journal, skriver de to 

britiske legene John Brooks og Samuel 

Erith, medisinsk ansvarlige for henholdsvis 

Rugby Fotball Union og fotballklubben Tottenham 

Hotspur, at utøvere i alle idretter 

burde begynne å bruke SPILLEKLAR! for å 

redusere skader! Senter for idrettsskadeforskning 

samarbeider med Det internasjonale 

fotballforbundet (FIFA), som i de 

neste årene vil markedsføre programmet 

globalt under merkenavnet ”The 11+”. 

Trenerens viktige rolle! 

Trenerne er de viktigste for å få innført 

dette i norsk fotball på alle nivåer. Dersom 

trenerne ikke gir sin tilslutning, vil spillerne 

heller ikke g jennomføre SPILLEKLAR! 

Da vil hele undersøkelsen kun bli en god 

medisinsk publikasjon som anerkjennes 

av idrettsforskere verden over, men som 

ikke når ut til de som trenger det mest – 

fotballspillere i alle aldre! 

Husk! Skadefrie spillere gir bedre prestasjoner. 

En skadefri spiller og et skadefritt 

lag, kan trene mer og bedre og på den 

måten sannsynligvis forbedre både spillerens 

og lagets prestasjoner og resultater. 

En poster som illustrerer de ulike øvelsene 

og progresjonen i programmet er 

tilg jengelig på http://www.klokavskade.no/ 

no/Prosjekter/144---SPILLEKLAR/. 

Videoer som viser alle øvelsene i programmet 

er tilg jengelige på www.skadefri.no. 


armingsprogram mot skader 

a b 

Hamstringskader – idrettens bakside 

Også innen fotballen er det en økning i skader på baksiden av låret – hamstringskader. – Dette er 

den vanligste skaden hos mannlige profesjonelle fotballspillere, sier Carl Askling, Sveriges ledende 

ekspert på hamstringskader. Han mener årsaken til økningen er sammensatt. 

Av Ivar Thoresen 

– Det er større respekt for hamstringskader 

innen friidrett enn i fotballen, men 

bevisstheten er økende innen fotballen nå, 

når man ser hvilke sportslige og økonomiske 

konsekvenser disse skadene har, sier 

Askling til fagbladet Idrott & Kunskap. 

Noen av faktorene som nevnes som mulige 

forklaringer på den økte skadefrekvensen 

blant toppspillere i fotball, er det økte 

antallet treninger og kamper i løpet 

av sesongen, bytte av underlag mellom 

naturgress og kunstgress og en stadig 

høyere løpshastighet, som i sin tur ig jen 

kan forklares av en mer systematisk styrketrening 

i fotballen. 

Askling mistenker i tillegg at hamstrings 

er en muskelgruppe som er treningsmessig 

underutviklet blant fotballspillere, men 

han understreker at det er en antakelse 

han ikke har vitenskaplig belegg for å 

påstå. 

To typer 

– Litt grovt kan man si at det er to varianter 

av hamstringskader. Den ene inntreffer 

i forbindelse med løp i høye hastigheter 

og rammer da som regel i biceps femoris 

lange hovedmuskel. Den andre typen skjer 

ved situasjonen som krever stor bevegelighet, 

og involverer oftest en hamstringmuskel 

som heter semimembranosus, 

forklarer Askling. 

– Mange har sikkert bilder på netthinnen 

av sprintere som tar seg til lårets bakside 

og faller eller fotballspillere som ligger og 

vrir seg i gresset etter løp i maks fart. 

Skadene ser ofte dramatiske ut og den 

umiddelbare følelsen er at det ligger an til 

et langt skadefravær. Så er det den langt 

fra dramatiske, ja langt mer trivielle, varianten 

der man står og tøyer lårmusklene 

og kjenner at det skjer noe, men det virker 

ikke så alvorlig. Man kan kanskje til og med 

fortsette å trene, eller i det minste komme 

seg til garderoben for egen maskin. 

– Men g jett hvilken skade som er mest 

alvorlig. Det er den siste, sier Askling. 

Kommer ig jen 

Askling forteller videre at statistikken 

viser at de som er utsatt for en hamstringskade 

har stor risiko for å skade seg 

på nytt. 

– Selv om rehabiliteringen har gått bra og 

alle tester er positive, finnes det ofte en 

ubevisst frykt hos utøveren for at det skal 

skje ig jen. Dette kan føre til at personens 

bevegelsesmønster endres litt. Den som 

kjenner det minste snev av redsel er rett 

og slett ikke klar for å konkurrere eller 

spille kamp ig jen, understreker Askling 

overfor Idrott & Kunskap. 

Med bakgrunn i sin avhandling om skadene 

oppfordrer han om å ta alle hamstringskader 

på alvor og å bruke den tida som 

er nødvendig for å lege skaden. Han peker 

også på at spesifikk eksentrisk styrketrening 

er viktig for fotballspillere, både 

for å forebygge hamstringskader og i 

rehabiliteringsfasen. 

TEMA fotballskader 

Fig 1 

To eksempler på styrkeøvelsene. 

a: “Nordic Hamstring”. b: sideplanke 

Fig 2 

Eksempel på en løpsøvelse som 

illustrerer et av nøkkelpunktene ved alle løp, hopp, 

finter, vendinger og landinger – stabil overkropp og 

riktig kneposisjon med kne over tå. (a) Riktig teknikk 

vises i bildet a: (b) gal teknikk med bekkenhelling og 

kalvbeint kneposisjon i bilde b. 

fakta 

Hamstringskader 

Navnet ”hamstrings” er et samlebegrep 

for fire muskler på lårets bakside; semitendinosus, 

semimembranosus, biceps 

femoris lang og korte ”hoved”. 

Hamstrinskader antas å oppstå som en 

konsekvens av at sårbare strukturer i 

muskel-senekomplekset utsettes for 

ekstrem belastning. 

Basert på biomekaniske analyser og 

simuleringsmodeller finnes det hypoteser 

om hvorfor skaden oppstår. Når 

det g jelder sprintvarianten av hamstringskader 

tror man at den som regel 

inntreffer i slutten av pendelbevegelsen 

og/eller i den fasen der foten får kontakt 

med underlaget. Mye tyder på at det 

svake punktet finnes ig jen i overgangen 

mellom sene og muskel. 

Strekktypen av hamstringskader kan for 

eksempel inntreffe ved ekstreme ytterstillinger, 

som spagat, splitt eller høye 

spark. Analyser har vist at hamstrings kan 

forlenges med opp til 15 centimeter i de 

mest ekstreme ytterstillingene. 

Kilde: 

Carl Askling GIH/KI, Idrott & Kunskap. 


Wilbeks verden 

SUKSESS: Ulrik Wilbek beskrives som tidenes 

beste danske trenere på grunn av sin suksess 

som trener for både Danmarks kvinne- og 

herrelandslag i håndball. Foto: DIGITALSPORT 

Ulrik Wilbek tok Danmarks håndballgutter til fjerdeplass i håndball- 

VM, ett år etter at han ledet samme mannskap til EM-gull. 

Tidligere har hentet hjem både OL-, VM- og EM-gull som ansvarlig 

for de danske håndballjenetene. Han er utvilsomt Danmarks mest 

suksessrike lagtrener g jennom tidene. Her er et lite blikk inn i hans 

verden. 


På spørsmål fra den danske avisen BT om 

hvordan han forklarer suksessen peker 

Wilbek på tre avg jørende suksessfaktorer: 

1. Du skal ha dyktige og intelligente 

spillere. De skal kunne forstå hva jeg 

sier og kommuniserer. Kan de ikke det, 

kan det være det samme. 

2. Du skal tro på tingene, også om det kan 

se nokså håpløst ut. 

3. Du skal sette deg mål, gå etter dem og 

holde fast ved dem. I sport nytter det 

ikke å gå etter medaljer og etter et tap 

si at nå er målet niendeplass. Målene du 

setter deg skal være realistiske. 

Var klare 

– Da jeg før EM i 2008 sa at vi ville gå for 

gullet var det fordi jeg følte spillerne var 

klare for det. Mentalt var tiden inne. Jeg 

hadde et sultent lag, mens de andre semi- 

finalistene alle hadde vunnet større titler 

tidligere, forteller Wilbek om det offensive 

målet, som også ble nådd. 

Gode på samarbeid 

Ved siden av trenersuksessen, har Wilbek 

g jort seg bemerket både i næringslivet og 

i politikken. Han har en klar formening om 

hvorfor sportsfolket ofte g jør det bra i 

næringslivet. 

– Sportsfolk er vant til å arbeide med 

mennesker og til å samarbeide. Er det 

bare to i båten, må man samarbeide for 

å få suksess. Et lag er aldri sterkere enn 

svakeste leddet. Det vet alle som har jobbet 

med lagidrett, sier dansken. 


Wilbeks spillere 

har farger 

En spiller på Ulrik Wilbeks lag er ikke bare en spiller. Hver spiller 

har også en farge, som matcher spillerens personlighet. 

Fra næringslivet har Wilbek introdusert 

personlighetsprofiler på landslaget, 

der spillerne hans er vurdert ut fra fire 

dimensjoner. 

Spillere som er meget tolerante, sensitive 

og harmonisøkende kaller Wilbek for blå 

spillere. 

Spillere som konstant søker variasjonen, 

eksperimentet og det impulsive kaller han 

for grønne spillere. 

De grå spillerne er de som søker sikkerhet 

i rutiner, statistikker og regler, mens 

den fjerde kategorien er de røde spillerne 

– vinnerskallene, de som kjennetegnes av 

ambisjoner, utålmodighet og seiersvilje. 

Farger på motstanderne 

Wilbek fargelegger også motstanderne. 

Serberne har han gitt utpreget rød farge. 

– De er krigere, og i håndball har Serbia 

alltid et par stykker på laget som ikke kan 

spille håndball, men som bare er med for 

å slå ned motstanderne. Samtidig har de 

viljen til å vinne for en hver pris, men er 

ganske håpløse i motgang, sier Wilbek og 

avslører at også det danske landslaget er 

blitt ”rødere”. 

Miksen viktig 

– Da jeg startet som landslagstrener i 

2005 hadde vi flest av de sosiale, de blå 

spillerne, og bare noen få røde. En slik miks 

gir et hyggelig lag, men det vinner ikke 

turneringer. 

Derfor startet Ulrik Wilbek leken med 

fargekartet. 

– Det er skapt en ny profil på laget. Vi har 

fått flere av de røde, og samtidig har vi 

jobbet med den røde siden som er i oss 

alle. Men den største forandringen er at 

det ikke lenger er de sosiale, men kreative 

spillerne som er i overtall. 

TRENER portrettet 

fakta 

Wilbeks farger 

og dimensjoner: 

1. dimensjon – de blå: 

De sosiale spillerne 

2. dimensjon – de grønne: 

De kreative spillerne 

3. dimensjon – de grå: 

De spillerne som søker sikkerhet i rutiner 

og statistikk 

4. dimensjon – de røde: 

Vinnerne 

FOTBALLtreneren - nr. 4 1 - 2008 2009 21

NFFs trenerutdannin 

Norges Fotballforbund hadde i 2008 rekorddeltakelse på Trener I-kurs (4 delkurs á 16 timer). 

Disse g jennomføres av kretsene. Eksempelvis ble Aktivitetslederkurs Barnefotball tatt av over 

4.000 personer. 

Av Dag Riisnæs 

Ansvarlig trenerutdanning NFF, 

toppfotballavd. 

Trener II 

Trener II er neste steg for de som har lyst 

på mer trenerutdanning. I 2009 arrangeres 

7 kurs; 2 i august og 5 senere på høsten. 

Kursene er nå lyst ut på www.fotball.no, 

med søknadsfrist 1. april. Alle potensielle 

deltakere må både ha g jennomført Trener 

I + forkurs til Trener II for å være aktuelle. 

Trener II endres for øvrig noe i innhold i 

2009. Det blir enda mer rettet mot coaching 

og ledelse og mot instruksjon/veiledning 

på VALG på banen. Det blir noe mer 

øving på struktur og spill- og kampdimensjonen 

- og noe mindre på individuelle delferdigheter. 

Det vil da nærme seg Trener III 

i større grad. På grunn av disse endringene 

er forkurset svært viktig å g jennomføre. 

En vil da få mer utbytte av Trener II, ved å 

være bedre forberedt. 

For de som ikke føler de er kvalifiserte for 

Trener II – eller ikke ønsker å fordype seg så 

mye – anbefales ulike tema- og enkveldskurs. 

Se www.fotball/utdanning. 

Trener III 

Trener III-kurset er også lyst ut på 

www.fotball.no, med søknadsfrist 18. mars. 

Kurset ble utvidet og lagt om i fjor, og 

tilbakemeldingene fra deltakerne har vært 

meget positive. Trener III er nå et kurs som 

gir deg mer helhetlig fotballkompetanse, 

med utgangspunkt i de fire dimensjonene 

so m påvirker et lags fotballferdighet: 

• Individuell dimensjon 

• Relasjonell dimensjon 

• Strukturell dimensjon 

• Spill- og kampdimensjonen 

I tillegg omhandles temaer som psykiske 

ressurser, fysisk trening, ledelse, læring, 

formidling og analyse. 

Det vil i år som i fjor g jøres plass til 32 

deltakere. Innledende samling i Porsgrunn 

i juni, mellomfasearbeid tidlig høst, ny samling 

i september, kontinuerlig arbeid med 

skriftlig oppgave og avsluttende samling i 

februar 2010. 

Trener IV 

Trener IV-kurset for i år er også godt i gang. 

7.-14. februar er 12 norske topptrenere 

samlet på La Manga (samling 2 av 4). De to 

siste samlingene finner sted i Sverige i juni 

og i Oslo i september. Da vil disse trenerne 

få UEFA ProLisens, noe som er den høyeste 

trenerutdannelsen i Europa. 


Framover 

Trenerutdanning er definitivt i vinden, 

både i bredden og i toppfotballen. NFF 

satser knallhardt på å g jøre utdanningen 

grundigere og enda bedre i åra som kommer. 

I framtida vil det nok bli både vanskeligere 

og mer krevende å utdanne seg til 

trener på høyt nivå. Noen skritt er tatt, 

andre vil følge i løpet av få år. 

NFF er også godt i gang med å tilpasse 

seg UEFAs modell for trenerutdanning; 

med C-lisens, B-lisens, A-lisens og ProLisens. 

Trolig vil vi allerede i løpet av 2009 ha 

lagt om, slik at vi framtida forholder oss til 

samme modell og terminologi som resten 

av Europa. 

Nevner også at etterutdanning vil bli 

obligatorisk for de med Trener III og Trener 

IV-kompetanse. Dette håper vi å få inn i 

klubblisensen fra 2010. Allerede 31. mars- 

1. april i år avholdes en samling i Oslo som 

er godkjent som etterutdanning. Inviterte 

trenere er alle med Trener III- eller Trener 

IV-utdanning, samt hoved- og assistenttrenere 

i Tippeliga, Adeccoliga og Toppserien. 

Mer kompetanse vil, sammen med mer 

erfaring/praksis, g jøre deg til en bedre 

trener. 

Innhold 

Vår fotballutdanning inneholder så mangt, 

men for å ta det aller viktigste: 

• Ledelse, læring og formidling. Hvor dyktig 

er du til å lære bort? 

• Fotballfaglig kompetanse – se helheten i 

spillet, ha evnen til å utvikle spillere og 

lag, med utgangspunkt i alt som påvirker 

fotballferdigheten 

For å lykkes med å holde gode og utviklende 

kurs, holder vi oss jevnlig oppdatert på ting 

som skjer i inn- og utland. I tillegg satser vi 

hardt på å ha med oss dyktige instruktører 

på laget. 

Vi utdanner ingen spesielle typer trenere, 

men vi ønsker at hver trener skal få med 

seg en god ballast, med muligheter til å 

utvikle sin egen fotballfilosofi. Mangfold 

er viktig! Ta deg tid til faglig påfyll i år du 

også! 

NFF 

informerer 

g i vinden – og i endring! 

UTDANNET: Ståle Solbakken har gått hele veien 

g jennom NFFs trenerutdanning, og det har tatt 

ham til trenerjobben i FC København. 

Foto: IVAR THORESEN 

Kursutlysning 

på fotball.no 

Gå inn på fotball.no for å 

finne mer informasjon om 

trener II- og trener IIIkursene 

i 2009. 

Søknadsfristen for trener II 

er 1. april og for trener III 

18. mars. 


Keeperprestasjone 

I 2008 fikk jeg gleden av å være med som keepertrener i 2 store mesterskap hvor Norge deltok 

– OL i Beijing og U20 VM i Chile. Her er noen betraktninger rundt mesterskapene, sett med en 

keepertreneres øyne. 

Av John Torger Konstad 

Keppertrener Norges kvinnelandslag 

I en alder av 44 år har jeg vært keepertrener 

siden jeg avsluttet min aktive 

karriere som spiller i Byåsen Toppfotball 

i 1998. Da begynte jeg som keepertrener 

i klubben og i noen perioder også for 

damelaget for Byåsen IL til og med sesongen 

2006. Siden høsten 2006 har jeg 

vært i Trondheims-Ørn. Jeg var i 

6 sesonger med Jarl Torskes landslag 

som keepertrener for J19 fram til jeg 

de to siste sesongene har vært keepertrener 

for A-landslaget kvinner under 

Bjarne Berntsens ledelse. 

Min forrige erfaring fra et stort mesterskap 

var VM i 2007 som også ble arrangert 

i Kina. Vi dro til OL i Beijing med høye ambisjoner 

og forventninger om gode prestasjoner. 

Det gikk som kjent ikke særlig bra 

for Norge resultatmessig, selv om vi g jorde 

noen gode prestasjoner underveis. 

VM for U20 ble avviklet i Chile i månedsskiftet 

november-desember 2008 med Norge 

som debutant på dette nivået. Spillere og 

støtteapparat satte seg som mål å gå videre 

til kvartfinale, og om vi klarte dette 

var medalje vårt neste mål. Det viste seg 

å bli for vanskelig i møte med Nord-Korea 

og Brasil. Norge ble slått ut i gruppespillet 

etter knepent tap for Nord-Korea og 

et klart tap for Brasil. USA slo Nord-Korea 

2-1 i finalen i dette mesterskapet. 

Prestasjonene 

I etterkant av mesterskapene har jeg g jort 

meg noen tanker om keeperprestasjonene 

på damesiden. 

VM i Kina i 2007 viste varierende prestasjoner 

med mange feil som vi kjente ig jen 

fra de senere herremesterskap. Noe av 

årsaken til disse feilene kan nok skyldes 

lite erfaring med nye baller som g jerne blir 

tatt i bruk første gang i mesterskap. Dette 

er uansett feil som ikke skal skje på så høyt 

nivå som dette. Det var få feil som skjedde 

etter feilvurderinger. 

OL i Kina viste at alle lagene som deltok 

har g jort en bra jobb på keeperplassen. 

Tidligere har vi sett at keeperen for ofte 

var den svakeste spilleren på laget. Beijing-mesterskapet 

viste at det problemet 

virker å være et tilbakelagt stadium for 

de fleste lagene. Et av unntakene vil jeg 

kommentere senere i artikkelen. 

Det ble scoret få mål som skyldes tabbe 

fra keeperen. Keeperne viste gode basisferdigheter 

og har godt utviklet teknikk på 

de fleste områder. De behersker godt de 

fleste former for distribusjon med beina. 

De slår presist og forholdsvis langt på 

dødball og på volleyutspill. Mange er svake 

på igangsetting med kast. Lagene klarer 

derfor ikke å utnytte godt nok gode overgangsmuligheter 

etter at keeperen har 

brutt et angrep. 

Med få unntak tar keeperne lite ansvar i 

feltarbeidet ved innlegg. Det var også et 

kjennetegn for herrekeeperne under Euro 

2008, ifølge Jan Erik Stinessen sin oppsummering 

av det mesterskapet. Det er 

også en av grunnene til at lagene får få 

overgangsmuligheter etter at keeper har 

brutt et innlegg. 

I U20 VM i Chile så vi derimot flere keepertabber. 

Det var ”uforklarlige” tabber 

som kanskje kan skyldes dårlig spennings- 

regulering og uerfarenhet, i tillegg til tidligere 

nevnte problem med nye baller. 

Likevel så jeg mange keepere i Chile som 

er ”typete”. De fremstod som teknisk godt 

skolerte med god forståelse for spillet. De 

var ofte ute i feltet og tok g jennomspill og 

innlegg og de spilte med autoritet og var 

naturlige sjefer i sitt lags forsvarsspill. 

Hva kjennetegner de 

beste keeperne i disse 

mesterskapene? 

ATLETEN 

De beste keeperne er også de beste 

atletene. De er svært godt trente og de 

fysiske ressursene kan sees i spillet, og 

kanskje spesielt i feltarbeid ved innlegg. 

De er sterke og har god spenst. Sammen 

med gode erfaringer, g jør dette at de har 

stor selvtillit i sin opptreden i feltet ved 

innlegg. 

MATCHVINNEREN 

De beste keeperne har også match- 

vinneregenskaper. Da Tyskland ble verdensmestre 

i 2007 slapp de ikke inn mål g jennom 

hele turneringen og en meget stor 

del av æren skal tilfalle Tysklands keeper 

Nadine Angerer. Hun var den klare match- 

vinneren i finalen, som hun var g jennom 

flere av de tidligere kampene. Brasil var 

tapende finalist. 

USA manglet keeperen med stabile og 

gode nok prestasjoner, selv om Hope Solo 

viste stort potensial g jennom sesongen 

og mesterskapet. USA tapte en kamp den 

sesongen, semifinalen mot Brasil. 

Under OL hadde situasjonen endret seg. 

Solo hadde stor tillit hos sin trener og 

g jorde gode prestasjoner, med noen 

feil uten at disse fikk følger for hennes 

posisjon i laget. USA tapte som kjent 2-0 

for Norge, blant annet etter en stor feil 

av Solo som g jorde at Norge tok ledelsen 

1-0. Verken USA eller Solo lot seg prege av 

dette utover i OL. 

I finalen mot Brasil møtte USA et godt lag 

med mange matchvinnertyper. Den store 

forskjellen på de to lagene kom klart til 

syne g jennom mesterskapet og i finalen. 

Keeperen til Brasil er uortodoks, har 

dårlige basisferdigheter og er usikker når 

laget blir satt under press. Det preger 

også resten av lagets forsvarsspill. Brasil 

er svakest besatt på keeperplass. 

Hope Solo i USA sitt mål stod en god 

finale og mesterskapet sett under ett 

var hun kanskje den beste keeperen. Hun 

revansjerer seg kraftig etter et for henne 

skuffende VM året i forveien. 

Brasil tapte finalen 1-0 og keeperne 

utg jorde en betydelig forskjell på lagene. 

Det var for øvrig Brasils tredje tapte finale 

på rad. 

I U20 VM i Chile tapte Tyskland 1-0 i semifinalen 

mot USA og kampen viste to gode 

keepere. Tyskland tok bronse etter at de 

slo Frankrike. Kampen bar preg av mange 

mål med dårlig prestasjoner fra begge lags 

keepere. 

USA slo Nord-Korea 2-1 i finalen. Begge 

USA sine mål var langskudd hvor keeperen 

til Nord-Korea ble avslørt på manglende 

ferdigheter som skuddstopper og var ikke 

den matchvinneren laget trengte for å 

vinne finalen. Amerikanernes keeper Alyssha 

Naeher g jorde flere gode redninger og 

ble kåret til turneringens beste keeper. 

Personligheten 

I tillegg til å være gode atleter og å ha 

matchvinneregenskaper, har de beste 

keeperene også en personlighet som blir 

lagt merke til. De er ofte autoritære i sitt 

spill og de synes på banen og preger laget 

sitt med selvtillit og trygghet. 


TEMA 

ne i OL og U20 VM 

keepertrening 

Keeperne på vinnerlagene i de tre mesterskapene 

som jeg har omtalt er alle keepere 

som synes på banen på en positiv måte. De 

opptrer rolig og behersket, men er samtidig 

”sjefer” når det trengs uten å være 

brautende på noen måte. 

Hvor står Norge? 

I norsk media ble det stilt spørsmål om hvem 

som skulle ta opp arven etter Bente Nordby, 

og om noen var i stand til det etter at 

Bente ga seg med landslagsspill etter sesongen 

2007. Erika Skarbø, Ingrid Hjelmseth 

og Christine Colombo Nilsen tok utfordringen 

og Erika Skarbø var den som trakk det 

lengste strået i kampen om skjorte nr. 1 for 

Norge. 

I en alder av 21 år har Erika allerede mange 

kamper for Norge og hun har nå med seg 

erfaringer fra VM, mange EM-kvalifiseringskamper 

og ikke minst OL i Beijing. 

De tre keeperne har vist at de besitter 

egenskaper som g jør at Norge fortsatt 

kan være med i kampen om å bli verdens 

beste. De er alle svært godt trente og jeg 

vil anta de er av de best trente spillerne 

i sine klubber. Alle tre har matchvinneregenskaper 

og de er spillere med gode 

min KEEPERØVELSE 

Organisering av øvelsen er som følger: 

Organisering: 

To mål som står ovenfor hverandre med 

16 meters mellomrom. 

En keeper i hvert mål. 

Keepertrener slår ball inn i lufta i mellom 

de to målene. 

Begge keeperene går for samme ball. 

Læring: 

Keeperene jobber med timing og rytme. 

Komme først på ball, hele tiden strekke 

seg for å ta ballen tidligst og høyest mulig. 

Ikke lov å bokse. Vi skal HOLDE BALLEN! 

Tåle kroppsdueller og fokusere på ball, 

ikke mann. Øke bevegelses repertoar. 

Variasjon: 

Type innlegg. Kort, lang, høy, lav osv. 

Utfordrer: 

Jeg utfordrer Frode Grodås, Lillestrøm SK 

personlige egenskaper som bidrar både 

på og utenfor banen. Utfordringen for alle 

keeperne er å klare å stabilisere prestasjonene 

for å spre enda mer trygghet inn i laget. 

Jeg ser ingen grunn til at verdens beste 

keeper i nær framtid ikke skal være norsk. 

Jeg ser med glede på framtiden for Norge 

med disse keeperne i god form. Når en 

samtidig ser at Caroline Knutsen i Røa fortsetter 

sin utvikling vil jeg si situasjonen er 

betryggende for landslaget sin del. 

Samtidig er det flere yngre keepere som 

har fått god erfaring g jennom flere EMsluttspill 

og nå også et VM-sluttspill i Chile. 

Ingrid Thorbjørnsen (Medkila), Runa Barli 

(Trondheims-Ørn) og Marthe Kvaale (Røa) 

har egenskaper og talent som med hard 

jobbing kan g jøre at de om noen år kan være 

utfordrere til jobben som norsk landslagskeeper. 

Min viktigste jobb som keepertrener blir å 

hjelpe keeperen som skal prestere til å få 

tatt ut sitt potensiale i hver kamp. Norges 

største utfordring i 2009 blir EM i Finland 

som begynner i august. Utfordringen for 

oss alle er å være best når det g jelder. For- 

beredelsene er godt i gang og vi gleder oss 

til sesongen 2009! 

Stabæks keepertrener Pål Henning Albertsen tok utfordringen 

han fikk fra Jan Erik Stinessen i forrige utgave av 

Fotballtreneren. Her er hans favoritt-keeperøvelse 

UNG OG GOD: Erika Skarbø har etablert seg 

som et godt førstevalg i det norske 

landslagsmålet. Foto: DIGITALSPORT 


Keeperrollen i situasjoner 

hvor den primære arbeids 

En analyse av Fotball VM 2006 

Skal man bli en dyktig bilfører så holder det ikke å øve på giring og bremsing på parkeringsplassen. 

Man må ut på veien, implementere teknikkene og øve på å forholde seg til trafikkreglene og andre 

bilister. Det samme g jelder for fotballkeeperen. Skal man bli dyktig til å stå i mål, så må man øve mye 

på det som skjer i kamp. Allikevel, i den moderne keeperlitteraturen, både her til lands og utenlands 

har det vært liten tradisjon for å ta utgangspunkt i spillesituasjoner. Litteraturen tar i stedet 

utgangspunkt i et utall av teknikker, og hvilke momenter som er sentrale for en perfekt teknisk 

utførelse. 

Av Håkon Grøttland 

Masteroppgave ved NIH 

Flere sentrale ”keeperskikkelser” har 

de senere årene tatt til orde for en mer 

funksjonell treningsmetodikk i forbindelse 

med keepertreningen. 

• ”Kampen er viktigst. Det er den som skal 

avg jøre hva du trener på” (Hegre, 2005). 

• ”Norske klubber har i alt for liten grad 

drevet trening på funksjonelt høyt nok 

nivå” (Stinessen, 2004). 

Det er viktig å skille mellom å øve på det 

som skjer mest i kamp, og å øve på det som 

skjer i kamp. Hvis det er slik at keeperen 

skal øve mest på det som skjer mest i kamp, 

så betyr det at størstedelen av treninga 

bør brukes til å trene på utspill. Om man 

ikke skal trene mest på det man opplever 

mest i kamp, så må man øve på det man 

opplever i kamp. I den forbindelse har jeg 

ofte stilt spørsmålstegn ved treningsmetodikken 

som benyttes i forbindelse med 

keepertrening. Keeperen står ofte alene 

sammen med keepertrener hvor de terper 

og øver. Keepertreneren tar ofte i bruk en 

smørbrødliste med læringsmomenter som 

han forsøker å føre over til utøveren. Forfatteren 

er av den oppfatning at de fleste 

delferdigheter kan og bør trenes i et ”klima” 

som ligner på det som skjer i kamp. Denne 

tankegangen har trigget frem oppgavens 

problemstilling og utforming. For å designe 

og legge til rette for god nok øving har 

jeg følt et behov for å skaffe større viten; 

Hva slags situasjoner skal man designe og 

hvordan ser selve ”scoringskonflikten” ut? 

Oppgaven har fokusert på situasjoner hvor 

keeperens primære arbeidsoppgave er å 

hindre mål. Det vil si situasjoner hvor det 

foreligger en umiddelbar fare for avslutningsforsøk 

fra motstander (kun avslutninger 

som traff mål ble registrert). 22 

kamper + 4 ekstraomganger fra VM 2006 

ble analysert. Tre hovedsituasjoner ble 

definert: Langskudd (avslutning utenfor 

sekstenmeteren), Næravslutning (avslutning 

innenfor sekstenmeteren) og en-moten-situasjon 

(situasjoner hvor keeper er 

klart definert som førsteforsvarer). Jeg vil 

nedenfor presentere viktigste funn samtidig 

som jeg innenfor hver hovedsituasjon 

drister meg til å presentere et øvelsesforslag. 

Tabell 1: Tabellen viser hvilke hoved- avslutningssituasjoner 

keeperen møter i kamp og 

redningsprosenten opp mot de ulike situasjonene 

Prosent Redningsprosent 

Langskudd 45,1 92 % 

Næravslutning 45,6 65 % 

En-mot-en 

-situasjon 9,3 72 % 

Langskudd: 

Langskuddsituasjoner, det vil si avslutninger 

utenfor sekstenmeteren, utg jør 45 

% av alle avslutningssituasjonene som traff 

mål. 18 % av alle langskuddene kommer i 

form av et skudd direkte fra dødball, mens 

resterende 82 % kommer etter et trekk i 

forkant. 

Trekket før avslutningen kommer som 

oftest i form av en pasning (69 %). For 

keeperen er dette lettere å forholde seg 

til, enn f. eks en andreball eller retur. Det 

er lettere å forberede seg på neste trekk 

og han kan g jøre forflyttningsarbeidet før 

avslutningen mens ballen går. Dette medfører 

at keeperen i 58, 6 % av tilfellene ikke 

g jør noe markert forflyttningsarbeid siste 

sekundet før avslutning. I de tilfellene keeperen 

er i bevegelse i forkant av avslutningen, 

er det imidlertid oftere bakover, enn 

sideveis eller fremover. Dette tyder på at 

keeperen har en offensiv utgangsposisjon 

som han da justerer bakover når han ser 

at det blir et skudd, fremfor g jennomspill. 

Det skytes svært lite fra banens sidekorridorer. 

De fleste skuddene kommer innefor 

en tenkt forlengelse av sekstenmeterens 

sidelinjer (91 %). Keeperen på sin side er 

lokalisert innenfor femmeteren i 95 % av 

tilfellene. 

Avslutter har relativt god tid i avslutningsfasen, 

i den forstand at førsteforsvarer 

er såpass langt unna at han ikke har 

noen umiddelbar mulighet for å erobre ball 

(81,6 %). Dette g jør at skytteren har gode 

betingelser i forhold til å kun konsentrere 

seg om avslutningsteknikk og treffpunkt i 

målet. Allikevel er det ofte flere forsvarspillere 

mellom skytter og keeper, noe som 

g jør at keeperen i 50,6 % av tilfellene har 

redusert sikt. 

Avslutter bruker mer enn en touch i 58,6 

% av tilfellene og vristsparkteknikken 

(halvtliggende eller strak vrist) er den avslutningsteknikken 

som benyttes mest (92 

%). Selv om avstanden skytter og keeper 

er relativt stor, g jør keeperen en agering 

i skuddøyeblikket som optimaliserer muligheten 

for å gå ut i et direkte utfall med 

mye kraft. Keeperne tjuvstarter på svikten 

ved å g jøre et lite hopp rett før og\ eller i 

skuddøyeblikket. En såkalt ”setting”. Dette 

g jøres i 67,8 % av tilfellene. 

47,5 % av alle ballene ble holdt i fast grep. 

I 33,7 % av tilfellene valgte keeper å bokse 

ballen. 

Praksisfeltet: 

I spilløvelsen nedenfor, spiller man på 

dobbel sekstenmeter, med fire utespillere 

på hvert lag. Lagene har hver sin sekstenmeter. 

De skal forsøke å score mål ved å 

avslutte innefor egen sekstenmeter. Motstanderlaget 

kan sende to spillere inn i 

motstanders sekstenmeter for å presse. 

Det vil si at vi i denne øvelsen får fire mot 


TEMA keepertrening 

oppgaven er å hindre mål 

to situasjoner (tilbakespill til keeper 

ikke tillatt) med mange avslutninger fra 

distanse. 

Figur 1: Kampspesifikk langskuddsøvelse 

Øvelsen er god fordi: 

• Tidsdimensjonen er kamplik. Avslutter 

har begrenset med tid til å avslutte på, 

ettersom han har motspillere som 

forsøker å hindre han. 

• Tidsdimensjonen g jør at avslutninger 

som oftest vil komme etter en eller to 

touch. Noe som samsvarer med det som 

skjer i kamp. 

• Øvelsen er ”åpen”. Det betyr at det i 

forkant av avslutningen vil være trekk 

som keeper må forholde seg til i forhold 

til forflytting og posisjonering. 

• Keeperen vet ikke hvor avslutningen 

kommer, noe som gir god øving i forhold 

til balanse, tyngdepunkt og kraftmobili- 

sering. 

• Keeperen har medspillere foran seg. 

Noe som kan begrense sikten hans, men 

som også kan begrense skuddvinkelen til 

avslutter. 

• Keeperen får mange direkte involvering- 

er, men også mange situasjoner hvor 

det foreligger potensielle avslutnings- 

situasjoner imot. 

I VM 2006 kom 18, 4 % av alle langskudd i 

form av en direkte dødball. Forfatteren er 

overbevist om at keeperen og lag har mye 

å hente på å trene systematisk på dette, 

ettersom situasjonen er såpass spesiell. 

Ballen ligger død, og forsvarslaget har tid 

og anledning til å stille opp mur. Dette kan 

gi gevinster, men kan også gi keeperen utfordringer 

i forhold til sikt og posisjon i 

målet. 

Figur 2: Dødballøving. 

Keeperen bør regelmessig få trening i å 

sette opp mur sammen med utespillere 

som har dette som oppgave i kamp, i tilegg 

til at keeperen kan øve på disse situasjonene 

med transportable vegger. 

Næravslutningssituasjoner: 

Næravslutningssituasjoner, det vil si 

avslutninger innenfor sekstenmeteren hvor 

keeperen ikke er førsteforsvarer, utg jør 

45,6 % av alle avslutningssituasjonene. 

De fleste av avslutningene kommer etter 

pasning fra en medspiller (77 %). Trekket 

før avslutningen lokaliseres utenfor sekstenmeter 

sentralt i 41 % av tilfellene. I 20 

% av tilfellene er sistetrekket før avslutning 

lokalisert i banens sidekorridor null til 

seksten meter fra dødlinja. Keeperen må 

ta frem et bredt arsenal av bevegelser i 

fasen før avslutningen. Han beveger seg 

ca like mye sideveis, som han beveger seg 

fremover eller bakover. 

Avslutter er under sterkt press fra 

førsteforsvarer i 42 % av alle situasjonene. 

Selv om det som oftest er mange 

folk inne i sekstenmeteren ved avslutning, 

har avslutteren ofte begrenset press på 

seg. Keeperen har bedre sikt enn ved langskudd. 

I 88,6 % av tilfellene har keeperen 

klar sikt. Dette skyldes at flere spillere nå 

er på ”feil” side av ballen. Avslutter bruker 

oftest kun en touch i avslutningen. Keeperen 

står stille eller ”setter” i henholdsvis 

25 % og 46,6 % rett før eller i avslutningsøyeblikket. 

De fleste næravslutningene avsluttes mellom 

straffemerket og sekstenmeterslinja. 

Keeperen er da som oftest posisjonert 

nær streken (null til to meter fra streken) i 

62 %. Avstanden mellom skytter og keeper 

er nå mindre, og keeperen bruker ”aldri” (1 

%) mellomsteg ved næravslutninger. Han 

går altså ut direkte redning, og da som 

oftest ved kaste seg (62,5 %). Vristspark 

og heading er de mest brukte avslutningsteknikkene. 

Henholdsvis 39,8 % og 29,5 %. 

Keeperen håndterer ballen ved å bokse 

(33,3 %) eller holde i fast grep (33,3 %). 


Her slår f. eks keepertreneren ballen ut 

til en spiller utenfor sekstenmeter som 

ig jen slår ballen inn til avslutter som må 

avslutte utenfor femmeteren. Avslutter 

kan få bruke valgfri teknikk eller man kan 

sette en betingelse om at det f. eks må 

avsluttes med hode. Man kan også vurdere 

å bruke flere avsluttere og evt. en forsvarspiller, 

men spørsmålet da blir om keeperen 

får nok direkte involveringer. 

Figur 3: Kampspesifikk næravslutningsøvelse 

Øvelsen er god fordi vi vet at det i næravslutningssituasjoner 

ofte forekommer: 

• En pasning i forkant, ofte lokalisert i 

banens sidekorridor. 

• Avslutningen kommer sjelden innenfor 

femmeteren 

• Keeperen må g jøre en forflyttningsjobb 

før avslutningen 

• Keeperen vet ikke hvor avslutningen 

kommer, noe som gir god øving i forhold 

til balanse, tyngdepunkt og kraftmobili- 

sering. 

• Keeperen har som oftest fri sikt i 

avslutningsøyeblikket. 

• En stor andel av næravslutningene 

kommer i form av en heading (hvor ofte 

trener keeper og keepertrener på det?) 

En-mot-En-situasjoner: 

En-mot-en-situasjoner. Det vil si situasjoner 

hvor keeper er definert som førsteforsvarer 

utg jør 9, 3 % av alle avslutningssituasjonene 

i VM 06. 

Samtlige trekk før avslutningen ble loka- 

lisert utenfor sekstenmeteren. Disse sistetrekkene 

før avslutning ble utført i form av 

pasning. Keeperen beveger seg fremover i 

forkant av avlutningen (77,8 %). Keeperen 

g jør altså et aktivt forflyttningsarbeide ut 

av målet etter at pasningen er slått. 

Avslutteren har begrenset med tid i en 

mot en situasjoner. Dette g jør at han 

sjelden bruker mer enn to touch. I 77,8 % 

av tilfellene brukte avslutter to touch eller 

mindre. 

De fleste en mot en situasjonene avsluttes 

mellom femmeteren og straffemerket. 

På dette tidspunktet er keeperen som 

oftest posisjonert utenfor femmeteren 

(72 %), noe som indikerer at avstanden 

mellom skytter og keeper er liten. Følgelig 

er avslutter under tett press i 77,8 % av 

tilfellene. 


En analyse av Fotball VM 2006 

GI PLASS: La keeperen få den øvingen han fortjener, 

kamplikt og relevant, anbefaler Håkon Grøttland i sin 

masteroppgave fra NIH. Foto: IVAR THORESEN 

Figur 4: En mot en situasjoner kjennetegnes 

ved at det er en pasning i forkant, sentralt 

i banen. Keeperen beveger seg frem mens 

ballen er på vei til kommende avslutter, og 

etter avslutters eventuelle førstetouch 

for å g jøre måle mindre og sette press på 

avslutter. Vanligste redningstype er ”blokkeringsredningen”. 

Vanligste avslutningsteknikk er innsidespark 

(50 %) og avdribling (22,2 %). Avdriblingen 

benyttes når keeper står utenfor 

straffemerket. I en mot en situasjoner 

prioriterer keeperen i mindre grad balanse 

og ”setting” i avslutningsøyeblikket. 

De forsøker heller å komme seg fort ut av 

målet for å g jøre skuddvinkelen dårligere 

og gi avslutter mindre tid. I avslutningsøye- 

blikket er keeperen i bevegelse 55,6 % av 

tilfellene. I en av tre situasjoner velger 

keep-eren side i avslutningsøyeblikket. 

Dette er situasjoner hvor keeperen ikke 

har kommet langt nok ut av målet, samtidig 

som han ikke er tett nok oppi avslutter. 

Vanligste redningstype er blokkeringen 

(78,5 %). Det vil si at keeperen har kommet 

så tett oppi avslutter at han velger å g jøre 

seg stor for å forsøke å stoppe ballen med 

en tilfeldig kroppsdel. 


Keepertreneren står her med et ball- 

magasin, mens de røde utespillerne 

finner seg en motstander blant de gule 

utespillerne. Keepertreneren kaster eller 

sparker ballen til en av sidene med ulik 

kraft og retning. I dette tilfellet har han 

kastet ballen ut til høyre. Det betyr at rød 

er angrepsspiller og gul motstander er 

forsvarspiller som sammen med keeper 

skal forsøke å hindre mål. 

Figur 5: Kampspesifikk en mot en øving 

Øvelsen er god fordi: 

• Ballen er ”fri” før avslutters første 

touch, noe som gir keeper anledning til 

å justere posisjonen (I kamp er det 

”alltid” en pasning i forkant av en mot en 

situasjonen). 

• Avslutter har begrenset med tid. Dette 

stimulerer frem få touch. 

• Avslutter er under press, noe som fort 

tvinger han til å bruke lengre touch (god 

øving for keeper i forhold til når stå \ 

når slippe seg ut av målet). 

• Keeper og utespillende forsvarer får 

øving i samhandling. 

Avrunding: 

Fotball handler om å overvinne motstand. 

På egenhånd og sammen med medspillere. 

Det vil til enhver tid være interessemotsetninger. 

Keeperen har hovedansvaret 

for å overvinne den største trusselen 

et lag kan møte: Motstanders avslutter. 

Desto oftere keeper vinner denne konflikten 

(Larsen, 1994), jo bedre er han og jo 

viktigere er han for laget. La oss sørge for 

at han får den øvingen han fortjener! Ved 

siden av spilltrening bør keeperen få øve 

på spesifikke spillesituasjoner. I den forbindelse 

håper jeg vi i fremtiden kan legge 

til rette slik at isolert drilling av teknikker 

går noe på bekostning av det å oppleve og 

erfare kampscenarioer . 

Referanser: 

• Stinessen, J.(2004): Keeper som 

1. forsvarer. D – treneroppgave. NFF. 

• Hegre, K. (2005): http://www.fotball. 

no/t1.aspx?p=51831&x=1&a=155244: 

Varsku om keeperollen. Keeperen må 

integreres i treningen. 

• Larsen, Ø. (1994): Fotballkampen, den 

kontrollerte konflikten. 

Fotballtreneren, 8, nr 2 s 32-38. 


Starten på en ny innetid? 

Med opprettelsen av et landslag i futsal er norsk fotball på gang i en ny sport, men egentlig ikke 

mye mer enn det. Det er sjelden vi har hatt så liten oversikt i en ganske utbredt idrettsaktivitet 

over hvordan Norge ligger an i forhold konkurrentene. 

Av Esten O. Sæther 

Landslagssjef futsal 

Litt om utbredelsen først. Ulike former for 

five-a-side har alltid vært en breddeaktivitet 

i fotballen vår.Forskjellige innendørsvarianter 

har også lang tradisjon på de 

fleste nivåer. For noen tiår siden var det 

til og med et uoffisielt NM i denne sporten, 

men denne formen for innendørsfotball på 

toppplan forsvant med profesjonaliseringen 

av de beste norske klubbene. 

Sportens nye kick-start kom for en åtte, ti 

år siden g jennom de landsomfattende kamaratcupene 

i privat regi. Her ligger grunnlaget 

for det meste av dagens spillermateriell. 

Denne formen for privat organisering 

førte til at norsk futsal har manglet kontakt 

til den stadig økende FIFA-satsingen på 

sporten. Det private initiativet spilte sine 

såkalte landskamper sammen med det lille 

konkurrerende internasjonale futsalforbundet 

mot svært ujevn motstand. Foruten 

disse kampene har bare et par av klubbene 

matchet seg internasjonalt. Det har skjedd 

i cuper som kvalitetsmessig knapt lar seg 

evaluere. Til sammen g jør dette at vi rent 

faglig vet tilnærmet null om nivået i dagens 

norsk futsal. 

Noe av svaret kommer når vinneren av den 

første nasjonale Eliteserien spiller UEFAcup 

neste sesong, og så vil landskampene 

til høsten fortelle mer om den sportslige 

kvaliteten vi legger i vei med. I mellomtida 

har vi satt i gang snekringen av en faglig 

plattform sammen med de beste klubbene, 

Norges Idrettshøgskole og forhåpentligvis 

Olympiatoppen. Den bygges på følgende 

måte: 

A. Krav til aktuelle spillere 

Det er avg jørende at futsal i Fotball- 

forbundets regi er toppidrett fra dag 1. 

Derfor har klubbene allerede fått beskjed 

om at bare spillere med en daglig treningsrutine 

er aktuelle i landslagssammenheng. 

Dette er en avg jørende presisering i en 

sport der klubbspillerne varierer mellom 

lekbetont aktivitet 2, 3 ganger pr. uke til 

utøvere på Tippeliga-nivå med tradisjon 

for minst en økt pr. dag. Det blir altså ingen 

som kan leke seg til plass på det nye futsallandslaget. 

Samtlige spillere vil bli koblet 

inn på et treningsopplegg som sikrer den 

utviklingen som ligger i daglig, målrettet 

utvikling. Der utøverne kommer fra rene 

futsal-miljøer håper vi å g jøre dette g jennom 

individuelt tilpassete treningsopplegg 

fra Olympiatoppen samt eventuelt ved å 

koble futsal-spesialistene til utendørs fotballmiljøer. 

Det er ingen tvil om at nivået i framtidas 

norske futsal er avhengig av en bred ren 

futsal-satsing. Den skjøre klubbstrukturen 

g jør at vi ikke er der ennå. Dagens beste 

spillere deler seg omtrent på midten i spesialister 

og futsal/fotball-utøvere fra Tippeliga 

til 2/3.divisjons-nivå. Muligens kan vi 

oppnå bredere treningsmiljøer ved å satse| 

regionalt med fellestreninger i de største 

byene. Dette kommer til å bli utredet. 

I selve landslagsuttaket kommer vi bare til 

å gi plass til spillere med kvalitet og g jennomføringskraft 

i begge retninger; såkalte 

"toveisspillere". Futsal er så overgangsorientert 

at det er umulig å oppnå gode 

resultater uten et helt lag der alle behersker 

både angrep og forsvar. Spesielt 

omstilingen fra angrep til forsvar er kritisk 

for ethvert lag. 

B. Taktisk kunnskapsbase 

Taktisk sett er norsk futsal fortsatt på et 

svært tidlig stadium. Flere av de individuelt 

beste spillerne og enkelte av topplagene 

mangler grunnleggende taktisk forståelse 

av sportens karakter av overgangssport . 

Det reflekterer futsalens nære historie 

som en kameratidrett der ingen har satt 

taktiske krav til utøverne fra sidelinja. I samarbeid 

med Norges Idrettshøgskole har 

Fotballforbundet derfor satt i gang oppbyggingen 

av en kunnskapsbase som kan gi 

kvalifiserte svar på hvordan en effektiv 

futsal bør spilles. Resultatene fra dette 

arbeidet vil bli brukt rett inn på den første 

landslagssamlingen seint i november, og vi 

vil jobbe hardt for å utvikle en landslagstropp 

der spillerne selvstendig bærer en 

felles taktisk forståelse. 

Som grunnlag inn i denne prosessen har 

jeg min egen tenkning om hvordan det er 

mulig å angripe effektivt i futsal med et 

spill basert på kjente angrepsprinsipper 

som flest mulige rettvendte spillere, maksimal 

romskapning og størst mulig fart inn 

i åpne rom etter et innlært offensivt spill- 

mønster. Rent formasjonsmessig er dette 

formulert som et offensivt 3:1 system 

der kantene starter bredt og dypt, mens 

spissen som den eneste feilvendte spilleren, 

strekker laget mest mulig. På nasjon- 

alt nivå har dette gitt gode resultater, 

men her er altså motstandernes taktiske 

tenkning ganske variabel. 

Forsvarsmessig har jeg jobbet med rent 

1:1 forsvar. Også her skiller min defensive 

tenkning seg ut fra de fleste norske lag. 

Uansett er det viktig å være åpen for ulike 

formasjonstenkninger i denne åpningsfasen, 

men ikke lenger enn at vi går inn i neste 

EM-kvalifisering med en tydelig spillestil 

som er forankret hos hver av de aktuelle 

spillerne. 

C. Teknisk skolering 

Helt fra startfasen er det avg jørende 

å utvikle futsalens individuelle lekenhet. 

Dette er en glad sport med store muligheter 

for den enkelte til å skape et flott 

spill mye basert på rene individuelle tekniske 

ferdigheter. Forskjellen til utefotballen 

synes tydeligst i skuddavviklingen. Antall 

avslutninger er svært høyt i futsal og 

fordeler seg jevnt på alle spillerne uavhengig 

av posisjon. Dette g jør det naturlig å 

fokusere på et mer effektivt skudd. Vi vil 

derfor sette i gang et individuelt teknisk 

utviklingsprogram sammen med Norges 

Idrettshøgskole for å hjelpe utøverne til å 

velge riktig skuddteknikk. 

Disse punktene vil sammen gi plattformen 

til den første samlingen. Foreløpig har Kim 

Robin Haugen og jeg sirklet inn aktuelle 

spillere fra de 10 klubbene i Eliteserien, og 

vil fortsette med å plukke kandidater fra 

de beste 1. divisjonsklubbene. Totalt består 

norsk futsal av ca. 80 klubber; det vil si 

omtrent 1 000 utøvere. 

Dette tallet øker sannsynligvis fort bare 

ved den oppmerksomheten og muligheten 

som det første norske landslaget gir denne 

nye sporten. Da vil et større spillerutvalg 

gi nye utfordringer. Den mest nærliggende 

er hvordan de profesjonelle spillere kan 

kombinere futsal med sin vanlig jobb. Rent 

sesongmessig er dette mulig siden futsal 

foreløpig spilles fra november til februar 

med neste EM feks i januar 2010. Dit 

kommer definitivt ikke Norge. Vi rakk ikke 

kvalifiseringen, og må isteden konsentrere 

oss om EM 2 012. 

De første landskampene til vinteren vil gi 

noe av svaret på om vi jobber så riktig og 

systematisk at norsk futsal kjapt hører 

hjemme i et internasjonalt sluttspill. 


FØRSTE: Esten O. Sæther er Norges første 

landslagssjef i futsal. 

TEMA 

futsal 

VERDENMESTER: Brasil ble verdensmester i 

futsal i 2008. Nå satses det også i Norge. 

Foto: DIGITALSPORT 


– Vi har mye å lære 

PÅ HÆLA: Stuart Pearce mener England ligger 

bak på flere områder i spillerutviklingsarbeidet. 


Stuart Pearce 

kritisk til utviklingsarbeidet i England 

Englands U21-trener Stuart Pearce er sterkt kritisk til utviklingsarbeidet hos klubbene i Premier 

League og mener mye må endres om England ig jen skal bli en fotballstormakt. 


I et intervju med World Soccer går Pearce 

knallhardt ut mot rekrutteringspolitikken i 

engelske toppklubber. 

– Se på italienerne for eksempel. De er 

reg jerende verdensmestre, og jeg tror sju 

av de spillerne som vant VM har vunnet en 

U21-turnering en eller to ganger. Det forteller 

at de har en progresjon og at de har 

spillere som er vant til å vinne turneringer. 

For vår del, har vi ingen suksessrike ungdomslandslag 

når det g jelder å vinne turneringer, 

og vi vinner ikke noe med A-landslaget 

heller, så noe må skje, sier Pearce. 

– For øyeblikket er det for enkelt å si at 

våre spillere er gode nok. Det er for enkelt 

å si at vi er uheldige som ikke vinner titler. 

Vi må i stedet se nøye på alt vi har g jort og 

skjerpe fokuset betydelig. 

Får ikke sjansen 

Pearce mener flere av storklubbene ikke 

gir spillerne de riktige sjansene. 

– Hvis en 16-åring som spiller for Crewe 

ringte meg og fortalte han hadde tilbud fra 

Chelsea, ville mitt råd være krystallklart: Bli 

hvor du er og spill fotball i den klubben du 

er. 

– Toppklubbene sluker en mengde spillere. 

Jeg dro for å se Chelsea trene sist 

sesong. Jeg så Stive Sidwell, Readings 

beste spiller sesongen før, og Tal Ben Haim, 

Boltons beste spiller, men ingen av dem 

spilte på førstelaget. Slik har Chelsea plukket 

de beste spillerne fra andre klubber og 

satt dem til lagring i sitt system. Det blir 

ikke riktig, sier Pearce. 

Utdannes i kamper 

– Jeg har sett mange lignende eksempler på 

spillere som har byttet til en større klubb 

og plutselig har karrieren deres stoppet 

opp. De får nok i mange tilfeller bedre 

trening, men de mister erfaringen ved å 

spille kamper. Det vi ønsker er naturligvis 

en miks av dette – god trening g jennom 

uka avsluttet med en kamp når du kommer 

til lørdag. Det er kampene som virkelig utdanner 

deg, sier Pearce og bruker seg selv 

som eksempel: 

– Som 16-åring spilte jeg for en ikke-ligaklubb 

og spilte 250 kamper for dem før jeg 

ble proff. Min utdanning kom fra å spille, 

og jeg tror mange av disse yngre spillerne 

trenger å være litt mer tålmodige heller 

enn å gå direkte til de store klubbene. For 

hvis de er gode nok vil de havne der uansett. 

Og samtidig må vi nok utdanne foreldrene 

til å være mer tålmodige også. 

Vinnerviljen ødelegger 

Pearce benytter anledningen til å påpeke 

at ikke alt er helsvart, og han skryter av 

akademiene til Manchester City, Middlesbrough 

og Aston Villa. 

– Jeg ser mye god coaching av unge spillere 

rundt omkring, men noen ganger når jeg 

ser på treninger så speiler ikke treningen 

kampsituasjoner for de yngste. For plutselig 

kastes teknikken de har øvd på fra 

mandag til fredag ut vinduet når de kommer 

til kampen, på grunn av behovet og ønsket 

om å vinne kampen på lørdag. 

– Gjennom min karrierer er jeg lært opp til 

at det å vinne er alt og jeg legger ikke skjul 

på betydningen av det. Vinnermentalitet 

er bra. Men du må kombinere det med å 

lære unge spillere hvordan de skal spille og 

utvikle ferdighetene deres. 


Tekniske problemer 

Teknisk direktør, sportsdirektør, sportssjef, manager. Kall det hva du vil, men rollen diskuteres 

heftig, både i Norge og i resten av fotball-Europa. 


I England har flere av toppklubbene skiftet 

manager i løpet av sesongen som følge 

av sammenbrudd i samarbeidet mellom 

manageren og deres respektive sportsdirektører 

eller tekniske direktører. 

Alan Curbishley forlot West Ham i sinne 

over innflytelsen til sportsdirektør 

Gianluca Nani. Det rant over da direktøren 

solgte George McCartney til Sunderland og 

Curbishley mente hans jobb ble umulig uten 

kontroll over kjøp og salg av spillere. Noe 

av det samme skjedde i Newcastle, hvor 

forholdet mellom manager Kevin Keegan og 

sportsdirektør Dennis Wise ble kaldere og 

kaldere og til slutt frøs til is da Wise solgte 

James Milner til Aston Villa. 

En annen historie 

I Tottenham ble sportsdirektør Damien 

Comolli satt på porten samtidig med 

manager Juande Ramos etter klubbens 

svake sesongstart. 

Ansettelsen av Harry Redknapp som ny 

manager markerte samtidig slutten på 

to-sjefssystemet i London-klubben. 

– Tida er inne for å gå tilbake til en mer 

tradisjonell form for drift av klubben. Vi 

trenger ingen sportsdirektør fordi Harry 

Redknapp vet alt som er verdt å vite om 

transfermarkedet, sier Spurs-formann 

Daniel Levy om deres nye modell. 

Redknapp var raskt ute med å supplere: 

– Formannen g jør avtalene, men jeg plukker 

spillerne. Jeg ville aldri la noen andre 

kjøpe spillere for meg, understreker Redknapp 

til magasinet World Soccer. 

Sterke menn 

Sir Alex Ferguson i Manchester United 

og Arsene Wenger i Arsenal er to andre 

eksempler på modellen Tottenham og Redknapp 

har gått tilbake til. 

Det to lengst sittende og mest suksessrike 

managerne i Premier League er også 

de mest innflytelsesrike i sine klubber. De 

sitter alene på toppen, uten noen sportsdirektører 

over seg. 

De utøver i praksis den rollen selv og overlater 

en god del av dag-til-dag treningen 

på feltet til sine assistenter. 

Kontinental modell 

Historisk ble rollen som teknisk direktør 

eller sportsdirektør utviklet på kontinentet 

for å sikre kontinuitet, spesielt i klubber 

hvor presidenten og styret blir valgt av 

fansen, med de jevnlige omveltninger det 

medfører. 

Tradisjonelt har trenere på kontinentet 

kommet og gått, ofte på ett- eller toårs- 

kontrakter. Det har vært sportsdirektørens 

ansvar å håndtere spillerutvikling, 

talentspeiding og rekruttering av nye 

trenere. 

Da Daniel Levy introduserte denne 

modellen i Tottenham var det mer et forsøk 

på en annen tilnærming enn jakten på en 

spesifikk struktur. Det finnes egentlig heller 

ingen typisk kontinental klubbstruktur, 

sjøl om den klassiske relasjonen er en trekant 

mellom treneren, sportsdirektøren og 

presidenten. 

Tidligere spillere 

Sportsdirektørene er ingen homogen 

rase. Akkurat som hver klubb er ulik, så er 

direktørene også det. De fleste er tidligere 

spillere, men mange har ulik bakgrunn. 

I Tyskland, for eksempel, er den klassiske 

modellen en teknisk direktør med bred 

erfaring fra generelt fotballarbeid, som 

akademi-struktur og spillerrekruttering. 

Klubbpresidentene jobber ofte mer med 

finansielle spørsmål. Klaus Allofs (Werder 

Bremen), Andreas Müller (Schalke), 

Dietmar Beiersdorfer (Hamburg) og Horst 

Heldt (Stuttgart) er alle eksempler på 

effektive sportsdirektører i Bundesliga. 

Åpenbart fungerer tingene best når 

sportsdirektøren og treneren er på samme 

bølgelengde, som Allofs og Thomas Schaaf i 

Werder Bremen. 

– Hovedtreneren har en massiv arbeidsbyrde 

rundt laget – trening, forberedelser, 

laguttak, kamper, velge spillestil, legge opp 

taktikken og håndtere mediakontakten. 

Min jobb er å assistere ham på best mulig 

måte og sørge for at han er en best mulig 

spillerstall, sier Stuttgarts Horst Heldt. 

– Jeg ser på min rolle som sentral når 

det g jelder kontakt og kommunikasjon. 

Jeg er ikke her for å kaste en skygge over 

tren-eren, men for å hjelpe og støtte ham 

fram til suksess for laget. 

Radarpar 

Bildet er noenlunde det samme i Nederland, 

der direktørene har ansvaret for ungdomsavdelingen, 

talentspeidingen og transferaktiviteten. 

Målet er å frita treneren fra 

flest mulig administrative g jøremål, slik 

at han kan ha et sterkt praktisk sportslig 

fokus. 

Sånn fungerer det mellom Danny Blind og 

Marco van Basten i Ajax. De fungerer som 

et radarpar, mens bildet ifølge kilder er 

helt motsatt i PSV Eindhoven, der teknisk 

direktør Stan Valckx og trener Huub Stevens 

ikke har noen god kjemi. 

I tillegg er rollen som teknisk direktør 

eller sportsdirektør i enkelte klubber mer 

politisk, og med langt mindre innflytelse. 

Dette er særlig i klubber hvor klubbpresi- 

denten velges av fansen og ofte søker stor 

utøvende makt. 

Et eksempel på dette er Inter, hvor 

Massimo Moratti trekker i trådene. På 

den andre siden av byen, i AC Milan, er Ariedo 

Braida sportsdirektør, men visepresident 

Adriano Galliani og administrerende 

direktør Umberto Gandini spiller en mye 

mer sentral rolle i forbindelse med kjøp og 

salg av spillere. 

Mest makt i småklubbene 

I Real Madrid var situasjonen slik at 

sportsdirektør Predrag Mijatovic fulgte 

ledelsen til tidligere president Ramon Calderon, 

selv om han ikke gikk godt sammen 

med trener Bernd Schuster. Nå er både 

presidenten og treneren ny. I Barcelona er 

det dette bånd mellom trener Pep Guardiola 

og teknisk direktør Tkixi Beguristain. De 

har også innflytelse oppover, men det er 

president Joan Laporta og finansdirektør 

Ferran Soriano som identifiserer spillere 

og forhandler om overganger. 

Generelt er det slik at sportsdirektørene 

har mest makt i de mindre klubbene. Sevillas 

Monchi, Villareals Jose Manuel Llaenza, 

Pantaleo Corvino i Fiorentina, Pietro Leonardi 

i Udinese og Pierpalo Marino i Napoli er 

blant de beste i klassen i så måte. 

Utvannet 

I Frankrike derimot, er rollen som teknisk 

direktør blitt mer utvannet. Klubb- 

presid-entene er i økende grad hands on, 

og de sterke ”directeurs sportif” fra 70- 

og 80-tallet er på sterkt vikende front i 

fransk fotball. 

Disse direktørene hadde i sin tid utrolig 

makt, men ansvaret er nå splittet kraftig 

opp, med egne ansvarlige for rerkuttering, 

spillerutvikling, kommunikasjon og marked. 

Hos mestrene Lyon, er alt arbeid i 

transfermarkedet et personlig anliggende 

for president Jean-Michel Aulas, i samarbeid 

med hans personlige rådgiver Bernard 

Lacombe. Remy Garde er teoretisk sett 

ansvarlig for rekrutteringen og trener 

Claude Puel var lovet større innflytelse i 

overgangsspørsmål, men dette er i praksis 

bare på papiret. 

Paris St. Germain har ingen egen sportsdirektør. 

I stedet har de en egen utviklings- 

og rekrutteringsavdeling, ledet av Alain 

Roche og Eric Pecout, som konsulterer 

trener Paul Le Guen og deretter gir råd til 

president Charles Villeneuve. 

I Marseille betraktes ikke sportsdirektør 

Jose Anigo som særlig innflytelsesrik. Han 

stiller klart bak president Pape Diouf og 

den mektige treneren Eric Gerets. 


Modell 1: Tradisjonell engelsk Modell 3: Sportsdirektør - kontrollert 

Akademi 

Modell 2: Klassisk kontinental Modell 4: President - kontrollert 

Trener 

Førstelag 

Styre 

Adm. direktør 

Manager 

Førstelag 

Styre 

Talent 

speiding 

Eks: 

Ajax (Danny Blind, Marco van Basten) 

Endringer 

Situasjonen endrer seg også i Tyskland. Det 

er ikke lenger slik at direktør-jobbene er 

livstidsjobber. 

– Det kan være slik med Uli Hoeness i 

Bayern München, men generelt er jeg ikke 

sikker på om sportsdirektørene er de som 

sikrer en klubb kontinuitet. Vi driver i en 

resultatorientert business, og hvis resultatene 

ikke kommer er sportsdirektøren 

et like sannsynlig offer som treneren når 

endringer må g jøres, mener Stuttgarts 

Horst Heldt. 

Andre klubber beveger seg i andre 

retninger, mer mot den engelske managerrollen. 

Sist sommer overtok Felix Magath 

som trener, administrativ og teknisk direktør. 

– En omfattende og krevende oppgave, 

men jeg er kompetent til å løse den, mener 

Magath. 

– Dette er den ultimate utfordringen. Og 

det å ha en ansvarlig for det sportslige 

opplegget kan fungere så lenge personen 

vet hva han g jør, fortsetter Magath, men 

er rask med å understreke at han på langt 

nær er alene selv om han har ansvaret på 

topp for seg selv. 

Eks: 

Arsene Wenger, 

Arsenal. 

Alex Ferguson, 

Man. United. 

Talent 

speiding 

Teknisk direktør/ 

Sports direktør 

Akademi 



Trener 

Førstelag 

President 

President 

– Jeg kan slett ikke g jøre alt eller bestemme 

alt på egen hånd. Jeg har et bra team 

medarbeidere rundt meg. 

I Monaco g jorde nyvalgt president Jerome 

de Bontin kort prosess og kvittet seg med 

både administrerende direktør Marc Keller 

og sportsdirektør Jean-Luc Ettori. Intensjonen 

var å oppgradere rollen til trener 

Ricardo, som fikk tittelen ”General Manager”. 

ENERÅDENE: Sir Alex Ferguson i Manchester 

United og Arsene Wenger i Arsenal har både 

sitte lengst i jobbene og hatt størst suksess 

av managerne i Premier League. 


Eks: 

Sevilla 

Styre 

formann 

Rådgivere 



– Den modellen vi har nå, er mye mer 

rasjonell, sier De Bontin. 

Sterke personligheter 

Til sjuende og sist kommer det an på 

personlighetene. Louis van Gaal dominerte 

Ajax på 90-tallet som manager etter engelsk 

modell. Matt Busby ble direktør i Manchester 

United da han trakk seg tilbake fra 

managerjobben. Men hans tilstedeværelse 

i klubben skapte store problemer. 

– Alt kan fungere i fotball så lenge ansvarsfordelingen 

er klar og akseptert av alle, 

mener Arsenals Arsene Wenger. 

Engelske klubber har i og for seg alltid 

hatt sportsdirektør, de er bare blitt kalt 

sjefs-speidere. 

– Det ironiske er, sier Tottenham-sjef 

Levy, er at hvis vi hadde kalt sports- 

direktøren for noe annet ville vi unngått 

mye negativitet rundt det. 

– Og for vår del, med Redknapp, handlet det 

ikke om å kaste strukturen på båten, men 

det handlet om å finne de rette personene. 

Hadde vi hentet en annen type manager 

hadde vi kanskje beholdt strukturen, sier 

Levy. 

FOTBALLtreneren - nr. 1 - 2009 35 

Eks: 

Lyon 

Inter

Men i landslagssammenheng 

er de tapere 

Det er mange tiår siden kvinnelandslaget, fotball, ble definert under begrepet eliteidrett. Blant 

kriteriene for å delta i slik lagbygging er lojalitet til det miljøet utøveren er en del av. Her ligger 

grunnlaget for alle andre forutsetninger for å være utvalgt, selektiv. I forbindelse med kvinnelandslagets 

siste samling og kamp, mot Russland, 2/10-08, var spillere fra Røa i landslagstroppen. De var 

gitt tilliten å være utvalgte og hadde følgelig akseptert premissene for å være med. 

Av Erling Hokstad 

Tidligere landslagstrener 

kvinnelandslaget, NFF 

Kort tid etter kampen sender de ut sin 

private pressemelding, en melding som ikke 

hadde annet innhold enn ”får ikke være oss 

selv” og ”lav takhøyde”. Spillerne presenterte 

seg på en så merkelig måte at de 

syntes å være milevis unna resultatorientert 

landslagsidrett. Det var også påfallende 

at spillerne kom fra samme klubb, i 

norsk fotballhistorie må dette være nokså 

enestående. Toppidrett er uforenelig med 

klikkmentalitet og ”lag i laget”, det er mulig 

dette fungerer når målgruppa er Team 

Strømmen og Arna Bjørnar, men i landslagssammenheng 

helt umulig å leve med. 

På den måten er det bra at disse spillerne 

kommer seg vekk så fort som mulig. 

Udugelige 

Landslagsspill bygger på beinhard utvelgelse 

når det g jelder tilhørighet, lojalitet 

og psykisk og fysisk tåleevne. De fem Røaspillerne 

har med sitt utspill gitt klar tale 

om at disse kravene behersker de ikke. 

I stedet bruker de landslagsmiljøet som 

en arena for det de vil drive med: forsoningsmøter, 

meglere og private pressemeldinger. 

Spillerne har også presentert seg som 

udugelige til å bidra i kvinnelandslaget som 

sosialt system – kanskje for alltid. 

Dårlige rådgivere 

Det triste med saken er at spillerne, Guro 

Knutsen, Marie Knutsen og Lene Mykjåland 

til de grader spiller seg utover sidelinja. De 

kunne blitt virkelig gode – for Norge. 

Samtidig er det grunn til å tro at de fem 

utøverne har dårlige rådgivere i egen 

klubb. 

På den måten passer det vel bedre med en 

trener som løper rundt på en cupfinalearena 

i tangatruse, det er vel kanskje det 

de mener med ”takhøyde”. 

SA NEI: Guro Knutsen og flere Røa-spillere 

har sagt nei til Norge. – Uklokt, mener 

tidligere landslagstrener Erling Hokstad. 

Foto: DIGITALSPORT

tema BOKANMELDELSE 

fakta 

Tittel: Spill og lær ballspill 

Forfattere: Kolbjørn Rafoss, født 1952, 

førsteamanuensis ved 

Høgskolen i Finnmark 

Herbert Zoglowek, f.ødt 

1952, førsteamanuensis ved 

Høgskolen i Finnmark 

Forlag: Høyskoleforlaget 

ISBN: 978-82-7634-587-2 

Pris: 249,- 

Anmeldt av Øivind Granerud 

Boka drøfter inngående problemstillinger knyttet 

til innlæring av ballspill som har stått 

sentralt også i norsk fotballdebatt, der pendelen 

har svingt fra vektlegging av isolert teknisk 

trening til funksjonell trening hvor alle øvelser 

skulle være kamplike, helst med to lag som spiller 

mot hverandre. 

Boka beskriver tre formidlingsmodeller som alle 

fotballtrenere vil kjenne seg ig jen i. I praksis vil 

Fotball og logikk 

Det er ganske flust med brukbare 

matematikere, også blant almuen, 

eksempelvis sjakk- og bridgespillere, 

mens den enklere form 

– alminnelig logikk – merkelig nok 

synes å være mangelvare i mange 

henseende. 

Av Karl G. Larsson, 

Heimdal, INNLEGG 

I fotball er det enkelte moter som følges. En 

person setter en idé ut i livet og andre følger 

etter uten tilsynelatende å være i stand til å 

analysere dem. 

Ved frispark fra lengre distanse og g jerne 

skrått, har det lenge vært mote for det forsvarende 

lag å stille opp to spillere foran ballen 

(9,15 meter unna). Her reduserer altså laget sin 

forsvarsevne ved å ofre to spillere til ingen nytte. 

Ballen seiler over dem og inn i målfeltet, og 

den ville seilt på denne måten enten spillerne sto 

der eller ikke. Det er altså et ulogisk trekk. Dersom 

det angripende lag velger en annen løsning 

innretter man seg etter det når det inntreffer. 

Ved frispark i avstander opp til 40 meter er det 

vanlig å stille mur. På avstander, si 25 meter 

og derover, er det underlig at keeperen vil re- 

”Spill og lær ballspill” 

I følge forfatterne henvender denne boka seg i første rekke til lærere 

som underviser i ballspill i grunnskole og videregående skole. Boka omhandler 

de fire ballspillene fotball, håndball, basketball og innebandy. 

Allerede i forordet presiseres intensjon med boka: ”Oppmerksomheten 

rettes i mindre grad mot den enkelte elevs ferdighet innen ballspill, men i 

større grad mot ulike spilllsituasjoner og spillhandlinger som må mestres 

for å delta”. Således er boka relevant for alle, både idrettslærere og trenere, 

som på hver sin måte formidler ballspill til andre. Dette er imidlertid 

ikke ei bok med øvelser for innlæring av teknikk eller taktikk, men ei bok 

som tar for seg prinsipielle overordnede kriterier for innlæring av ballspill 

og diskuterer ulike metodiske tilnærminger 

det være flytende overganger mellom disse, men 

å skille de ut som rendyrkede modeller gir økt 

forståelse, og vil kanskje gi en aha opplevelse 

for mange. I addisjonsmodellen formidles ballspill 

ved innlæring av sentrale ferdigheter g jennom 

isolert teknisk trening, for så å anvende disse i 

spill. I simplifiseringsmodellen starter innlæringen 

med en enkel utgave av spillet, med forenklede 

tekniske krav. Denne modellen er ikke 

særlig mye brukt i fotball, men anvendes ofte i 

nettballspill. 

I den tredje modellen, fundamentaliseringsmodellen, 

reduseres spillets taktiske utforming ned 

til det som er grunnleggende nødvendig for å bevare 

spillets idé, score mål og hindre mål. Det er 

denne modellen vi kjenner ig jen i ulike skudd på 

mål aktiviteter i fotball, hvor en må forholde seg 

til relativt store mål, banebegrensning og med- 

og motspillere. NFF sin brosjyre "Smålagsspill", 

som viser hvordan trenere for barn og unge kan 

legge til rette for bedre og morsommere fotballaktivitet, 

er i tråd med denne modellen. 

Forfatterne er tydelige på at formidling av ballspill 

skal skje g jennom spillsituasjoner som rommer 

spillets idé. Ut fra lærings- og motivasjon- 

dusere eller ta bort muligheten til å se utgangen 

på skuddet. På lange avstander er det bare 

Odd Iversen og noen få andre har hatt eller har 

noen rimelig scoringsmulighet om keeperen ser 

utgangen på skuddet. For eksempel ville David 

Beckhams scoringsrate blitt drastisk redusert 

om keeperne kunne se utgangen på skuddene. 

Det ville således være mer logisk om det angripende 

lag stilte mur ved slike frispark. 

En annen mote som er forholdsvis ny ved cornere 

og skrå frispark er at angripende lag flokker 

seg ved eller utenfor 16-meteren for så, i 

det corneren/frisparket tas, å storme kollektivt 

inn i feltet. Eksperimentet er ikke så ille, 

så meget mindre som det forsvarende lag har 

forstått mottrekket. Sistnevnte blander seg 

med hopen der ute og så stormer hele hopen inn 

i feltet hvor ballen kommer. Det er uvisst hvem 

som når ballen først, men sikkert er det at om 

forsvarerne når ballen først, står de i fare for å 

score i eget mål eller i beste fall gi corner. Dessuten 

kan de kollidere med egen keeper. Disse 

tingene skjer med jevne mellomrom. Det logiske 

mottrekket er å stille opp foran egen keeper og, 

i det ballen er på vei, å møte ball og motstander 

utovervendt. 

Når det g jelder spillestil og mekanismer i spillet 

er det meget som kunne vært prøvd på logikk, 

men jeg har ikke tenkt å gå trenerne mer i 

næringen. Den spillestil som for øvrig logisk sett 

kanskje ville bringe suksess ville antakelig også 

redusere underholdningsverdien, og det er vel 

ikke noe mål. 

Angående regelverket tok det 20 år før et vel 

underbygget forslag om å la keeper bevege seg 

spsykologiske synspunkt argumenterer de mot 

addisjonsmodellen. Spillet utg jør mer enn summen 

av de tekniske elementene som anvendes i 

spillet. 

Boka starter med en historisk beskrivelse av 

fenomenet ballspill og hvordan ulike ballspill har 

utviklet seg. Dette gir en interessant innledning 

til det som er bokas tyngdepunkt, metodiske 

overveielser som bakgrunn for undervisning og 

innlæring av ballspill. Boka vil på denne måte 

være nyttig for alle som ønsker å tenke ig jennom 

om noen metoder for innlæring av ballspill 

er bedre enn andre. Ofte hører en trenere si at 

fotball er enkelt. I den grad dette er sant, så er 

det viktig å tenke ig jennom hvordan en skal formidle 

det enkle, slik at det blir forstått og fremmer 

lysten til å utvikle seg som spiller. 

Boka er imidlertid ikke bare en teoretisk metodedrøfting. 

Over halvparten av de 170 sidene 

brukes til å gi eksempler på konkrete ballspillaktiviteter 

i form av leker og konkrete øvelser 

innen basketball, fotball, håndball og innebandy. 

Mange av eksemplene i boka på grunnleggende 

ball- leker, koordinative balløvelser og småspill 

har stor overføringsverdi til fotball. 

på streken ved straffespark, ble til regel. Hvor 

lang tid det vil ta før forslaget om å la forsvarende 

lags innkast ved eget cornerflagg bli 

flyttet fram til i flukt med 16-meteren, blir regel, 

er uvisst. Men det er innlysende at en forsvarer 

ved eget cornerflagg ikke vet sin arme råd for 

hvordan han skal få noen fordel av kastet. Han 

forsøker å kaste langs sidelinjen for å få ballen 

unna faresonen, men det er enkelt for motparten 

å stoppe eller endog profitere på kastet. Det er 

vel ikke logisk at det laget som ikke er tildelt 

kastet skal ha fordel av det. Regelen burde være 

at alle innkast til forsvarende lag mellom cornerflagget 

og 16,5 meter framover skulle kunne 

tas på høyde med 16-meteren. Selv der er det 

vanskelig å få noe særlig ut av kastet, men man 

får i det minste ballen lenger unna faresonen. 

Den effektive spilletid i en omgang er ca. 30 

minutter med en variasjon på opptil kanskje ti 

minutter. Det av de cirka 15 minuttene som går 

bort er bevisst og ubevisst uthaling av tid ved 

dødballer og keepers håndtering. Det er derfor 

logisk sett aldeles forkastelig at en dommer har 

anledning til å blåse av en omgang i det ballen er 

på veg mot mål. Det er forkastelig i det hele tatt 

å blåse av et angrep. regelen burde være, når 

tiden er ”ute”, å blåse av omgangen ved første 

dødball på tildelte lags egen banehalvdel. Det tar 

aldri lang tid før dette inntreffer, og det er nok 

tid å ta av, men det hindrer dommeren i å blåse 

av omgangen når det ikke passer seg. 

Det er vel flere ting angående regelverk og 

dommerpraksis som kunne vært prøvd opp mot 

logikk, men det får være nok for denne gangen.

Wilbeks verden - trenerforeningen.net

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?