Wilbeks verden - trenerforeningen.net

More documents

Recommendations

Info

Spilleklar! – unikt norsk oppv a b Hvordan ble undersøkelsen g jennomført? Fra februar til tidlig april 2007 inviterte vi trenere og lagkapteiner fra alle lagene i treningsgruppen til et tretimers kurs hvor vi introduserte oppvarmingsprogrammet. Instruktører fra Senter for idrettsskadeforskning arrangerte instruksjonskurs i forskjellige byer i de åtte fotballkretsene som lagene kom fra. Trenerne fikk en instruksjons-DVD som viste alle øvelsene i programmet (se figur 1 for eksempel), en øvelsesperm og små øvelseskort festet til en nakkereim. I tillegg mottok alle trenerne og spillerne en poster med bilder og forklarende tekst til hver øvelse. Vi ba trenerne om å bruke oppvarmingsprogrammet på hver treningsøkt g jennom sesongen, men minimum to ganger hver uke, og om å bruke løpsøvelsene i programmet som en del av oppvarmingen til hver kamp. Trenerne rapporterte ukentlig hver skade og detaljer om hver enkelt spillers deltagelse på treningsøkter og kamper, i tillegg til i hvilken grad oppvarmingsprogrammet ble g jennomført, på registreringsskjemaer g jennom hele sesongen. Skjemaene ble sendt inn via e-post, post eller telefaks til Senter for idrettskadeforskning. Der ble skadene registrert av en fysioterapeut eller en medisinerstudent. Hver eneste skadet spiller ble kontaktet for å få detaljer om skaden, og opplysningene ble notert på et standardisert spørreskjema. Hvilken effekt hadde SPILLEKLAR!? I løpet av den åtte måneder lange sesongen pådro 301 (16%) av de 1.892 spillerne inkludert i studien totalt 376 skader; 161 i treningssgruppen, 215 i kontrollgruppen. To hundre og nittini (80%) av skadene var akutte, mens 77 (20%) var belastningsskader. Sammenlignet med kontrollgruppen opp- levde spillerne som benyttet SPILLEKLAR! en 32 % reduksjon av alle skader, en 53 % reduksjon av belastningsskader og en 45 % reduksjon av alvorlige skader, dvs. skader som fører til fravær i mer enn 28 dager. Dessuten fikk de spillerne som benyttet SPILLEKLAR! mest en reduksjon av skader under kamper, treningsskader, kneskader og akutte skader. Spillerne som brukte SPILLEKLAR! fikk også en 54 % reduksjon i risiko for g jentatte skader, dvs. skader som oppstår på samme sted innen to måneder etter den første skaden. De 52 lagene i intervensjonsgruppen g jennomførte skadeforebyggingsprogrammet i g jennomsnittlig 44 ganger g jennom sesongen. Imidlertid var det stor variasjon i etterlevelsen mellom lagene innad i treningsgruppen, med en variasjon fra 11 til 104 økter med bruk av SPILLEKLAR! Resultatene viste at lagene med best etterlevelse med SPILLEKLAR! hadde en 35 % lavere skaderisiko sammenlignet med spillere med middels etterlevelse. SPILLEKLAR! er også prestasjonsfremmende! Oppvarmingsprogrammet inneholder varierte øvelser og øvelser med økning i vanskelighetsgrad, faktorer som vi vet motiverer spillerne til å bruke SPILLEKLAR! Undersøkelsen har vist at SPILLEKLAR! kan bidra til færre skader hos fotballspillere. Samtidig inneholder det øvelser som er prestasjonsfremmende g jennom at spillerne blir sterkere, hurtigere, får mer spenst, bedre balanse og forbedret koordinasjon. SPILLEKLAR! kan med enkelhet tilpasses og brukes av fotballspillere i alle aldersgrupper, på alle nivåer og av begge kjønn. Resultatene i undersøkelsen vekker internasjonal oppsikt. I en lederartikkel i det velrenommerte medisinske tidsskriftet, British Medical Journal, skriver de to britiske legene John Brooks og Samuel Erith, medisinsk ansvarlige for henholdsvis Rugby Fotball Union og fotballklubben Tottenham Hotspur, at utøvere i alle idretter burde begynne å bruke SPILLEKLAR! for å redusere skader! Senter for idrettsskadeforskning samarbeider med Det internasjonale fotballforbundet (FIFA), som i de neste årene vil markedsføre programmet globalt under merkenavnet ”The 11+”. Trenerens viktige rolle! Trenerne er de viktigste for å få innført dette i norsk fotball på alle nivåer. Dersom trenerne ikke gir sin tilslutning, vil spillerne heller ikke g jennomføre SPILLEKLAR! Da vil hele undersøkelsen kun bli en god medisinsk publikasjon som anerkjennes av idrettsforskere verden over, men som ikke når ut til de som trenger det mest – fotballspillere i alle aldre! Husk! Skadefrie spillere gir bedre prestasjoner. En skadefri spiller og et skadefritt lag, kan trene mer og bedre og på den måten sannsynligvis forbedre både spillerens og lagets prestasjoner og resultater. En poster som illustrerer de ulike øvelsene og progresjonen i programmet er tilg jengelig på http://www.klokavskade.no/ no/Prosjekter/144---SPILLEKLAR/. Videoer som viser alle øvelsene i programmet er tilg jengelige på www.skadefri.no. 18 FOTBALLtreneren - nr. 1 - 2009
armingsprogram mot skader a b Hamstringskader – idrettens bakside Også innen fotballen er det en økning i skader på baksiden av låret – hamstringskader. – Dette er den vanligste skaden hos mannlige profesjonelle fotballspillere, sier Carl Askling, Sveriges ledende ekspert på hamstringskader. Han mener årsaken til økningen er sammensatt. Av Ivar Thoresen – Det er større respekt for hamstringskader innen friidrett enn i fotballen, men bevisstheten er økende innen fotballen nå, når man ser hvilke sportslige og økonomiske konsekvenser disse skadene har, sier Askling til fagbladet Idrott & Kunskap. Noen av faktorene som nevnes som mulige forklaringer på den økte skadefrekvensen blant toppspillere i fotball, er det økte antallet treninger og kamper i løpet av sesongen, bytte av underlag mellom naturgress og kunstgress og en stadig høyere løpshastighet, som i sin tur ig jen kan forklares av en mer systematisk styrketrening i fotballen. Askling mistenker i tillegg at hamstrings er en muskelgruppe som er treningsmessig underutviklet blant fotballspillere, men han understreker at det er en antakelse han ikke har vitenskaplig belegg for å påstå. To typer – Litt grovt kan man si at det er to varianter av hamstringskader. Den ene inntreffer i forbindelse med løp i høye hastigheter og rammer da som regel i biceps femoris lange hovedmuskel. Den andre typen skjer ved situasjonen som krever stor bevegelighet, og involverer oftest en hamstringmuskel som heter semimembranosus, forklarer Askling. – Mange har sikkert bilder på netthinnen av sprintere som tar seg til lårets bakside og faller eller fotballspillere som ligger og vrir seg i gresset etter løp i maks fart. Skadene ser ofte dramatiske ut og den umiddelbare følelsen er at det ligger an til et langt skadefravær. Så er det den langt fra dramatiske, ja langt mer trivielle, varianten der man står og tøyer lårmusklene og kjenner at det skjer noe, men det virker ikke så alvorlig. Man kan kanskje til og med fortsette å trene, eller i det minste komme seg til garderoben for egen maskin. – Men g jett hvilken skade som er mest alvorlig. Det er den siste, sier Askling. Kommer ig jen Askling forteller videre at statistikken viser at de som er utsatt for en hamstringskade har stor risiko for å skade seg på nytt. – Selv om rehabiliteringen har gått bra og alle tester er positive, finnes det ofte en ubevisst frykt hos utøveren for at det skal skje ig jen. Dette kan føre til at personens bevegelsesmønster endres litt. Den som kjenner det minste snev av redsel er rett og slett ikke klar for å konkurrere eller spille kamp ig jen, understreker Askling overfor Idrott & Kunskap. Med bakgrunn i sin avhandling om skadene oppfordrer han om å ta alle hamstringskader på alvor og å bruke den tida som er nødvendig for å lege skaden. Han peker også på at spesifikk eksentrisk styrketrening er viktig for fotballspillere, både for å forebygge hamstringskader og i rehabiliteringsfasen. TEMA fotballskader Fig 1 To eksempler på styrkeøvelsene. a: “Nordic Hamstring”. b: sideplanke Fig 2 Eksempel på en løpsøvelse som illustrerer et av nøkkelpunktene ved alle løp, hopp, finter, vendinger og landinger – stabil overkropp og riktig kneposisjon med kne over tå. (a) Riktig teknikk vises i bildet a: (b) gal teknikk med bekkenhelling og kalvbeint kneposisjon i bilde b. fakta Hamstringskader Navnet ”hamstrings” er et samlebegrep for fire muskler på lårets bakside; semitendinosus, semimembranosus, biceps femoris lang og korte ”hoved”. Hamstrinskader antas å oppstå som en konsekvens av at sårbare strukturer i muskel-senekomplekset utsettes for ekstrem belastning. Basert på biomekaniske analyser og simuleringsmodeller finnes det hypoteser om hvorfor skaden oppstår. Når det g jelder sprintvarianten av hamstringskader tror man at den som regel inntreffer i slutten av pendelbevegelsen og/eller i den fasen der foten får kontakt med underlaget. Mye tyder på at det svake punktet finnes ig jen i overgangen mellom sene og muskel. Strekktypen av hamstringskader kan for eksempel inntreffe ved ekstreme ytterstillinger, som spagat, splitt eller høye spark. Analyser har vist at hamstrings kan forlenges med opp til 15 centimeter i de mest ekstreme ytterstillingene. Kilde: Carl Askling GIH/KI, Idrott & Kunskap. FOTBALLtreneren - nr. 1 - 2009 19
Page 1: FOTBALL treneren FOTO: DIGITALSPORT
Page 5: SIDEN sist NFT 2009 Styret i Norsk
Page 8 and 9: Analyse 2: Hvor mange tok rein fotb
Page 10 and 11: 10 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2008
Page 12 and 13: Hansen, Marte Vik Edvartsen, Andrea
Page 14 and 15: «Vi kan bli god i Finnmark PÅ TUR
Page 17: TEMA fotballskader Fotballskader ka
Page 21 and 22: Wilbeks spillere har farger En spil
Page 23 and 24: Framover Trenerutdanning er definit
Page 25 and 26: TEMA ne i OL og U20 VM keepertrenin
Page 27 and 28: TEMA keepertrening oppgaven er å h
Page 30 and 31: Starten på en ny innetid? Med oppr
Page 33 and 34: - Vi har mye å lære PÅ HÆLA: St
Page 35: Modell 1: Tradisjonell engelsk Mode
Page 38: tema BOKANMELDELSE fakta Tittel: Sp

Wilbeks verden - trenerforeningen.net

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?