Wilbeks verden - trenerforeningen.net

tema BOKANMELDELSE
fakta
Tittel: Spill og lær ballspill
Forfattere: Kolbjørn Rafoss, født 1952,
førsteamanuensis ved
Høgskolen i Finnmark
Herbert Zoglowek, f.ødt
1952, førsteamanuensis ved
Høgskolen i Finnmark
Forlag: Høyskoleforlaget
ISBN: 978-82-7634-587-2
Pris: 249,-
Anmeldt av Øivind Granerud
Boka drøfter inngående problemstillinger knyttet
til innlæring av ballspill som har stått
sentralt også i norsk fotballdebatt, der pendelen
har svingt fra vektlegging av isolert teknisk
trening til funksjonell trening hvor alle øvelser
skulle være kamplike, helst med to lag som spiller
mot hverandre.
Boka beskriver tre formidlingsmodeller som alle
fotballtrenere vil kjenne seg ig jen i. I praksis vil
Fotball og logikk
Det er ganske flust med brukbare
matematikere, også blant almuen,
eksempelvis sjakk- og bridgespillere,
mens den enklere form
– alminnelig logikk – merkelig nok
synes å være mangelvare i mange
henseende.
Av Karl G. Larsson,
Heimdal, INNLEGG
I fotball er det enkelte moter som følges. En
person setter en idé ut i livet og andre følger
etter uten tilsynelatende å være i stand til å
analysere dem.
Ved frispark fra lengre distanse og g jerne
skrått, har det lenge vært mote for det forsvarende
lag å stille opp to spillere foran ballen
(9,15 meter unna). Her reduserer altså laget sin
forsvarsevne ved å ofre to spillere til ingen nytte.
Ballen seiler over dem og inn i målfeltet, og
den ville seilt på denne måten enten spillerne sto
der eller ikke. Det er altså et ulogisk trekk. Dersom
det angripende lag velger en annen løsning
innretter man seg etter det når det inntreffer.
Ved frispark i avstander opp til 40 meter er det
vanlig å stille mur. På avstander, si 25 meter
og derover, er det underlig at keeperen vil re-
”Spill og lær ballspill”
I følge forfatterne henvender denne boka seg i første rekke til lærere
som underviser i ballspill i grunnskole og videregående skole. Boka omhandler
de fire ballspillene fotball, håndball, basketball og innebandy.
Allerede i forordet presiseres intensjon med boka: ”Oppmerksomheten
rettes i mindre grad mot den enkelte elevs ferdighet innen ballspill, men i
større grad mot ulike spilllsituasjoner og spillhandlinger som må mestres
for å delta”. Således er boka relevant for alle, både idrettslærere og trenere,
som på hver sin måte formidler ballspill til andre. Dette er imidlertid
ikke ei bok med øvelser for innlæring av teknikk eller taktikk, men ei bok
som tar for seg prinsipielle overordnede kriterier for innlæring av ballspill
og diskuterer ulike metodiske tilnærminger
det være flytende overganger mellom disse, men
å skille de ut som rendyrkede modeller gir økt
forståelse, og vil kanskje gi en aha opplevelse
for mange. I addisjonsmodellen formidles ballspill
ved innlæring av sentrale ferdigheter g jennom
isolert teknisk trening, for så å anvende disse i
spill. I simplifiseringsmodellen starter innlæringen
med en enkel utgave av spillet, med forenklede
tekniske krav. Denne modellen er ikke
særlig mye brukt i fotball, men anvendes ofte i
nettballspill.
I den tredje modellen, fundamentaliseringsmodellen,
reduseres spillets taktiske utforming ned
til det som er grunnleggende nødvendig for å bevare
spillets idé, score mål og hindre mål. Det er
denne modellen vi kjenner ig jen i ulike skudd på
mål aktiviteter i fotball, hvor en må forholde seg
til relativt store mål, banebegrensning og med-
og motspillere. NFF sin brosjyre "Smålagsspill",
som viser hvordan trenere for barn og unge kan
legge til rette for bedre og morsommere fotballaktivitet,
er i tråd med denne modellen.
Forfatterne er tydelige på at formidling av ballspill
skal skje g jennom spillsituasjoner som rommer
spillets idé. Ut fra lærings- og motivasjon-
dusere eller ta bort muligheten til å se utgangen
på skuddet. På lange avstander er det bare
Odd Iversen og noen få andre har hatt eller har
noen rimelig scoringsmulighet om keeperen ser
utgangen på skuddet. For eksempel ville David
Beckhams scoringsrate blitt drastisk redusert
om keeperne kunne se utgangen på skuddene.
Det ville således være mer logisk om det angripende
lag stilte mur ved slike frispark.
En annen mote som er forholdsvis ny ved cornere
og skrå frispark er at angripende lag flokker
seg ved eller utenfor 16-meteren for så, i
det corneren/frisparket tas, å storme kollektivt
inn i feltet. Eksperimentet er ikke så ille,
så meget mindre som det forsvarende lag har
forstått mottrekket. Sistnevnte blander seg
med hopen der ute og så stormer hele hopen inn
i feltet hvor ballen kommer. Det er uvisst hvem
som når ballen først, men sikkert er det at om
forsvarerne når ballen først, står de i fare for å
score i eget mål eller i beste fall gi corner. Dessuten
kan de kollidere med egen keeper. Disse
tingene skjer med jevne mellomrom. Det logiske
mottrekket er å stille opp foran egen keeper og,
i det ballen er på vei, å møte ball og motstander
utovervendt.
Når det g jelder spillestil og mekanismer i spillet
er det meget som kunne vært prøvd på logikk,
men jeg har ikke tenkt å gå trenerne mer i
næringen. Den spillestil som for øvrig logisk sett
kanskje ville bringe suksess ville antakelig også
redusere underholdningsverdien, og det er vel
ikke noe mål.
Angående regelverket tok det 20 år før et vel
underbygget forslag om å la keeper bevege seg
spsykologiske synspunkt argumenterer de mot
addisjonsmodellen. Spillet utg jør mer enn summen
av de tekniske elementene som anvendes i
spillet.
Boka starter med en historisk beskrivelse av
fenomenet ballspill og hvordan ulike ballspill har
utviklet seg. Dette gir en interessant innledning
til det som er bokas tyngdepunkt, metodiske
overveielser som bakgrunn for undervisning og
innlæring av ballspill. Boka vil på denne måte
være nyttig for alle som ønsker å tenke ig jennom
om noen metoder for innlæring av ballspill
er bedre enn andre. Ofte hører en trenere si at
fotball er enkelt. I den grad dette er sant, så er
det viktig å tenke ig jennom hvordan en skal formidle
det enkle, slik at det blir forstått og fremmer
lysten til å utvikle seg som spiller.
Boka er imidlertid ikke bare en teoretisk metodedrøfting.
Over halvparten av de 170 sidene
brukes til å gi eksempler på konkrete ballspillaktiviteter
i form av leker og konkrete øvelser
innen basketball, fotball, håndball og innebandy.
Mange av eksemplene i boka på grunnleggende
ball- leker, koordinative balløvelser og småspill
har stor overføringsverdi til fotball.
på streken ved straffespark, ble til regel. Hvor
lang tid det vil ta før forslaget om å la forsvarende
lags innkast ved eget cornerflagg bli
flyttet fram til i flukt med 16-meteren, blir regel,
er uvisst. Men det er innlysende at en forsvarer
ved eget cornerflagg ikke vet sin arme råd for
hvordan han skal få noen fordel av kastet. Han
forsøker å kaste langs sidelinjen for å få ballen
unna faresonen, men det er enkelt for motparten
å stoppe eller endog profitere på kastet. Det er
vel ikke logisk at det laget som ikke er tildelt
kastet skal ha fordel av det. Regelen burde være
at alle innkast til forsvarende lag mellom cornerflagget
og 16,5 meter framover skulle kunne
tas på høyde med 16-meteren. Selv der er det
vanskelig å få noe særlig ut av kastet, men man
får i det minste ballen lenger unna faresonen.
Den effektive spilletid i en omgang er ca. 30
minutter med en variasjon på opptil kanskje ti
minutter. Det av de cirka 15 minuttene som går
bort er bevisst og ubevisst uthaling av tid ved
dødballer og keepers håndtering. Det er derfor
logisk sett aldeles forkastelig at en dommer har
anledning til å blåse av en omgang i det ballen er
på veg mot mål. Det er forkastelig i det hele tatt
å blåse av et angrep. regelen burde være, når
tiden er ”ute”, å blåse av omgangen ved første
dødball på tildelte lags egen banehalvdel. Det tar
aldri lang tid før dette inntreffer, og det er nok
tid å ta av, men det hindrer dommeren i å blåse
av omgangen når det ikke passer seg.
Det er vel flere ting angående regelverk og
dommerpraksis som kunne vært prøvd opp mot
logikk, men det får være nok for denne gangen.
38 FOTBALLtreneren - nr. 1 - 2009