Wilbeks verden - trenerforeningen.net

More documents

Recommendations

Info

Analyse 2: Hvor mange tok rein fotball-utdanning knyttet til barne- og ungdoms-segmentet i fjor sammenlignet med tidligere år? «Hvor skal vi sette inn trøkket i 2009 dem lengre og lage enda flere gode fo Type kurs 2008 2007 2006 Totalt på kurs 61 968 54 608 45 519 Aktivitetslederkurs (Trener 1 - Del 1) 4214 3852 3251 Fotballferdighet (Trener 1 – Del 2) 1663 1680 1824 Samspill (Trener 1 – Del 3) 1624 1418 1472 Ungdomsfotball (Trener 4 – Del 4) 1711 1481 1862 Trenerkoordinatorkurs 1236 644 851 Spillerutviklingskurs 551 309 315 Ferdighetsutvikling for keepere 767 1382 795 Pasningsstolthet 2009 1458 1207 Gå i angrep 1107 942 496 Mååål! 903 704 346 Gå i press 1022 43 416 God i mål 546 368 393 Som vi ser har 2008 vært et godt kursår. Aldri har flere gått på kurs. Det vi må legge til – det er store variasjoner fra krets til krets. På fellessamlingen for kretsene, med daglig ledere, spillerutviklere og klubbutviklere i krets nå i januar ble nett-opp både bredden på kurstilbudene og kvaliteten på kursinnholdet tatt opp til drøfting. At flere trenere går på kurs er dog et indirekte tegn på at mange av våre kurs holder god kvalitet! Nå kommer vi nettopp inn på artikkelens budskap: «Hvor skal vi sette inn trøkket i 2009 for å få med enda flere spillere, beholde dem lengre og lage enda flere gode fotballspillere?» Her er vår 10 – punkts liste for sesongen 2009: 1) Lengre fotballsesong der ungene vinner og taper om hverandre. De er stor variasjon i når sesongen starter og når den slutter i de enkelte kretsene i barnefotballen. I noen kretser starter sesongen 2. mai og tar pause 24. juni. Så starter serien opp ig jen 20. august for å avslutte ved høstferien – siste uka i september. Dette er Nord – Europas korteste serie! Nå er ikke kamptilbudet det viktigste ”virkemiddelet” i barnefotballen. Men seriekamper fører mye annet ”godt” med seg: Den viktigste gevinsten er at ungene begynner med fotballaktivitet tidligere på året og slutter med den samme aktiviteten seinere på høsten! Jevnbyrdighet er en annen viktig forutsetning for å trives og for å få framgang som fotballspiller! Erfaringer fra seriespill er at mange lag vinner mye med store sifre! Ditto – mange lag taper med store sifre! Dette må vi g jøre noe med. Påmelding etter forventet nivå er virkemiddelet i de aller yngste årsklassene. Vi får det til blant 13 åringer, da bør vi også kunne g jøre det i de aller yngste slik at de vinner og taper om hverandre! 2) Vi må spille tilpasset smålagsspill! Spør en spiller i Tippeligaen eller i Toppserien hva de synes er morsomst å drive med på treninga? Svaret: Kortbanespill der en er i spillet med og uten ball nær begge målene hele tida! Dette skal være aktiviteten på mer en 50% av tida på treningene. Ikke nok med det; det skal spilles tilpasset smålagsspill på treningene. 1:1, 2:1,2:2, 3:2, 3:3,4:3 og 4:4 med og uten keeper, med og uten joker og med og uten trenere på lagene. 3) Differensier treningstilbudet på motivasjon og frivillighet Vi er trenere i barnefotballen og har både med Kari som vil trene hele tiden og Per som synes det er greit med en dag + kamp. Klubben tilrettelegger for begge g jennom den obligatoriske treningen og kampen. MEN i tillegg tilrettelegger klubben for frivillige treninger og aktiviteter på tvers av alder og modning. En analyse i hva de våre toppspillere g jorde som små er entydige: de spilte fotball hele tida! La klubben tilrettelegge for dette. Her er det bare fantasien som setter en stopper: • Lørdagstrening fra kl. 10.00 • Søndagskveld-turnering • Rett-etter-skolen trening • Fotballfritidsordning • 1/3 av banen fri aktivitet 3 ganger i uka 4) Aktiv jenterekruttering Hvordan skal en kunne lykkes med å rekruttere halvparten av jentekullene inn i fotballen? Det går ikke av seg sjøl. I de miljøene de lykkes er det dyktigere pådrivere som får det til! Finnes ikke disse – må breddestyret ta ansvaret med spesielle jenterekrutteringstiltak etter kjent mal: • Hvor finnes pappaene og mammaene som har spilt fotball OG som har døtre i 1. klasse? • Klubben setter i gang ”Velkommen til fotballen” på høsten. • Trenerne kurses g jennom Aktivitets- lederkurset. • Treningstid settes opp som ikke kollider er med annen aktivitet! Det kanskje aller viktigste er å få til gode treningsmiljøer i de tidlige årsklassene. Da er en ikke så sårbare ved evt. frafall. Etter hvert kan jentene over og under en årsklasse trene sammen med årsklassen ”midt i mellom”. Å få til livskraftige jentemiljø over tid – krever litt ekstra planlegging og g jennomføringskraft. Dette må være et uttalt mål for klubbene. 5) Vi må spille mer 7er i seriene! Vi i fotball-Norge har en overdrevet tru på offside og 11er fotball. Dette til tross for at vi vet at færre spillere på tilpasset spilleflate gir forutsetninger for flere spillsituasjoner, flere ball involveringer, følgelig en bedre arena både for opplevelser og læring. Men 7er fotball har ikke status ute i fotballmiljøene. For å bli god må en spille 11er! På de 2 neste treningene g jør dere følgende forsøk blant 12-åringer: a) Spill 11er i 2x30 min og tell antall involveringer i angrep og forsvar b) Spill 7er i 2x30 min og tell antall involveringer i angrep og forsvar I 1976 ble jentefotballen innført til tross for massiv motstand. Et av kronargumentene var at en ikke hadde nok toaletter på de ulike klubbhusene! Nå er jentefotballen den største jenteidretten i Norge. Skepsisen var også stor når spillformene 7er (1986) og 5er (gradvis fra 2002) ble innført. Nå spiller 117.000 gutter og 50.000 jenter fra 12 år nedover fotball! Dette er de to viktigste ”fotballrevolusjoner” innført i Norge. Vi bør stå ovenfor den neste: Innføring av obligatorisk 7er fotball i 13-årsklassen og i 13- og 14-årsklassene fra 2010! 8 FOTBALLtreneren - nr. 1 - 2009
TEMA barne- og ungdomsfotball for å få med enda flere spillere, beholde tballspillere?» Vi utfordrer i alle fall leserne av Fotballtreneren til fotballfaglig debatt: Fordeler og ulemper ved innføring av obligatorisk 7er - fotball blant 13- og 14-åringer i Fotball- Norge! 6) Differensier kamptilbudet – men bruk huet! Kamptilbudet kan også differensieres. Har dere spillere som har kommet langt, som er ekstra ivrig og som viser flott oppførsel – er det ingenting i veien å la disse også spille med og mot eldre årsklasser. Er en mange i en årsklasse – kan en evt. også melde på et lag i en årsklasse over. MEN to forutsetninger MÅ ligge til grunn: a) Spillerne må føle seg trygge for å være med på en annen arena. Spilleren må bestemme sjøl og det må individual iseres. b) Spillere som er med i en årsklasse over skal OGSÅ spille i årsklassen under sam men med sine klassekamerater. Dette er viktig for spilleren og ikke minst for laget under. Gjøres det motsatte – bommer en grovt på to forhold. For det første skjer god utvikling ved å spille med og mot vekselvis spillere som er på et litt lavere nivå, på samme nivå og et nivå høyere enn spilleren sjøl over eksempelvis en sesong. For det andre: All forskning viser at kameratskap er den viktigste enkelt- faktoren for å bli lenge i fotballen! 7) Differensiert trenings - og kamptilbud fra 13 år og oppover. I forlengelsen, svært få av våre klubber har tradisjon for å ha et differensiert tilbud for aldersgruppa 13 år og oppover. 13- åringen møter ofte – for første gang – en ny trener som ikke er pappa eller mamma. Treningstilbudet er heller ikke differensiert. Alt-eller-intet-loven: 4 treninger i uka og 11er fotball. Like naturlig som dette tilbudet, bør være at klubben tilbyr en trening og en 7er – kamp i uka. Først når dette tilbudet er der – i tillegg til det ”tradisjonelle”, har vi en reell sjanse for å beholde flere i fotballen. 8) Differensiert treningsinnhold i økta Det har slått oss – som barnetrenere – at vi i for stor grad har lik aktivitet for alle i økta. Slik er det ikke i skolen lengre – når dattera til Larsen møtte skolen og norsk- faget hadde klassen fem forskjellige leseprogram med utgangspunkt i den enkeltes ståsted. Her har vi mye å gå på feltet! Jobber vi med eksempelvis overtallspill i ei gruppe må vi vurdere: • Hvem som spiller med og mot hvem? • Delferdighetene 1:1, skjule pasning? • Valg: Pådrag, gå eller slippe, når slippe? • 2:1 eller 3: 2 og størrelse på området? • Kompleksiteten i smålagsspillet, samt betingelser som eksempelvis forsvars- og angrepssone? • Tema: Overlapp, opp-tilbake-g jennom, snu for å lage overtall på en annen side? Vi jobber hver uke med å treffe spillerne våre med riktig aktivitet, g jør du? 9) Alle skal ta og få bedre utdanning Målet må være at alle som trener unger har aktivitetslederkurset. Dette bør være et naturlig krav. Dog er det viktigste – uavhengig av krav eller ikke – at kursene blir så bra og matnyttig at en rett og slett ikke kan la være å sette av tid til kompetanseheving. Her har vi og kretsene i enda større grad et spesielt ansvar for å skolere instruktørkorpsene. Innholdet i Trener I-kurset skal og blir videreutviklet. I juni har vi produsert en ny DVD, Treningsøkta 2 som skal integreres i Trener I-kurset. Ei ny bok om barnefotballen skal se dagens lys før ny kurssesong starter i 2009. Her vil praktisk differensiering bli g jennomgangsmelodien. Ofte hører vi at det vanskelig å komme videre på vår utdanningsstige. Til tross for økning på antall plasser på våre formelle videregående kurs, er nåløyet trangt. Hele utdanningsstigen skal revideres i 2009. Det er åpenbart at vår utdanningsstige i framtida – må være enda mer målgrupperelatert slik at både barnetreneren, ungdomstreneren, spilleutvikleren og topptreneren får anledning til mer og bedre påfyll og utdanning. Når det er sagt, aldri har så mange tatt ”påfyllskursene”, fra en-kveldsskurs til temakurs, jamfør utdanningsstatistikken! 10) Klubben som sjef Hvem er så bærebjelken for å g jennomføre de ni virkemidlene som er skissert? Jo, det er klubben det. Tradisjonelt har spiller nr. 10 vært sjefen i på banen. Spillere som Maradona, Zico, Valderama og Platini har vært sjefer på banen. For å utvikle og beholde spillere må klubben ha drakt nr. 10 og være sjef med stor S! Uten en sterk lokal klubb som setter det sportslige tilbudet i fokus – og har aktiviteten som utgangspunkt for driften av klubben, blir virkemidlene kun tilfeldig iverksatt. Klubber med en god visjon, med en aktiv sportsplan, som har nøkkelpersoner som utdanningskontakt og trenerkoordinator på plass har større mulighet for å bruke virkemidlene systematisk. Som et fundament må det ligge en mål- setning eller visjon for klubben. En ryggmargs-refleks hos mange klubbledere er å sette seg hårete mål for klubbens Alag herrer. Som en konsekvens av denne målsetningen blir også da ressursene kanalisert i retning av dette laget. På en fotballens høyre- venstre-akse kan man dele målsetninger i to ytterpunkter: Ingen skal slutte! Vinne Champions League De to ytterpunktene i forhold til visjon borger for ulik måte å prioritere for klubben. Men er det mulig å g jøre begge deler, både beholde og utvikle. Det behøver ikke å være noen motsetning. Lederstyrte klubber, med godt verdigrunnlag, tilrettelegger for kompetente trenere i et positivt miljø slik at gode opplevelser og utvikling går hånd i hånd. De ni tiltakene er ment for nettopp dette: Gode opplevelser og utvikling for ALLE klubbens spillere. På sikt vil nok dette også gi gode sportslige resultater. Lykke til med sesongen! GODE OPPLEVELSER: Det er mulig å sikre at flere får gode opplevelser med fotballen og dermed spiller lenger, samtidig som man legger til rette for at de beste kan bli gode. Foto: IVAR THORESEN FOTBALLtreneren - nr. 1 - 2009 9
Page 1: FOTBALL treneren FOTO: DIGITALSPORT
Page 5: SIDEN sist NFT 2009 Styret i Norsk
Page 10 and 11: 10 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2008
Page 12 and 13: Hansen, Marte Vik Edvartsen, Andrea
Page 14 and 15: «Vi kan bli god i Finnmark PÅ TUR
Page 17 and 18: TEMA fotballskader Fotballskader ka
Page 19 and 20: armingsprogram mot skader a b Hamst
Page 21 and 22: Wilbeks spillere har farger En spil
Page 23 and 24: Framover Trenerutdanning er definit
Page 25 and 26: TEMA ne i OL og U20 VM keepertrenin
Page 27 and 28: TEMA keepertrening oppgaven er å h
Page 30 and 31: Starten på en ny innetid? Med oppr
Page 33 and 34: - Vi har mye å lære PÅ HÆLA: St
Page 35: Modell 1: Tradisjonell engelsk Mode
Page 38: tema BOKANMELDELSE fakta Tittel: Sp

Wilbeks verden - trenerforeningen.net

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?