Fullstendig utgave av Hus-Bolig nr. 3-2009.pdf - Huseiernes ...
Fullstendig utgave av Hus-Bolig nr. 3-2009.pdf - Huseiernes ...
Fullstendig utgave av Hus-Bolig nr. 3-2009.pdf - Huseiernes ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
juss<br />
<strong>Hus</strong>eiere vant<br />
i Høyesterett<br />
I forrige nummer skrev <strong>Hus</strong> & <strong>Bolig</strong> om et<br />
hus som brant ned dagen etter at huseierne<br />
postet brevgiroen med betalingen til<br />
forsikringsselskapet. Da huset brant, var<br />
betalingen ennå ikke nådd frem til forsikringsselskapet.<br />
Gjaldt da forsikringen på<br />
ulykkestidspunktet? Ja, mente huseierne,<br />
som fikk støtte for dette i Forsikringsskadenemnda<br />
og i tingretten. Nei, mente If,<br />
som vant frem med dette synet i lagmannsretten.<br />
I april satte Høyesterett<br />
endelig punktum i saken. <strong>Hus</strong>eierne fikk<br />
medhold; forsikringen var å anse som<br />
gjeldende, og If ble dømt til å betale<br />
erstatning for skadene etter brannen.<br />
Det var <strong>Hus</strong>eiernes Landsforbunds representant<br />
i Telemark, advokat Thor Johan<br />
Larsen, som førte saken for huseierne.<br />
– Dette var en viktig seier, ikke minst<br />
for huseierne, som har hatt det veldig tøft<br />
etter brannen. Men også prinsipielt var<br />
dommen viktig. Her hadde huseierne<br />
egentlig betalt forsikringen for sent, men<br />
betaling etter fristen var å anse som en<br />
anmodning om ny forsikring. En <strong>av</strong>klaring<br />
<strong>av</strong> tidspunktet for når denne nye forsikrings<strong>av</strong>talen<br />
trådte i kraft, var nødvendig.<br />
Denne dommen støtter opp om det tydelige<br />
forbrukervernet som ligger i forsikrings<strong>av</strong>taleloven,<br />
og er således helt i tråd<br />
med lovens intensjon, kommenterer<br />
Larsen.<br />
60 • hus &bolig 3–2009<br />
være enighet om<br />
endringer som gjøres på<br />
området. Det er ikke sikkert<br />
at den andre sameieren<br />
er enig i at man skal<br />
plante flere blomster og<br />
dermed øke hagens vedlikeholdsbehov<br />
ytterligere,<br />
forklarer Helland.<br />
Vedtektsendring<br />
Det er heller ikke bare å<br />
sette opp et gjerde og dele<br />
hagen i to.<br />
– Ingen <strong>av</strong> seksjonseierne<br />
kan uten videre trekke<br />
opp en linje i hagen og kreve å få gjøre<br />
som han eller hun vil på ”sin” del. Dette<br />
gjelder uansett om man ønsker å dele<br />
hagen i to like deler, eller om man vil<br />
dele den for eksempel førti-seksti etter<br />
sameiebrøken, forklarer Helland. Eierseksjonsloven<br />
sier nemlig klart ifra om at<br />
”enerett til bruk <strong>av</strong> fellesareal kan ikke<br />
knyttes til noen sameieandel.” Det er<br />
imidlertid en åpning i loven for at man<br />
for en tidsbegrenset periode kan dele fellesarealet<br />
slik at den enkelte får enerett til<br />
visse områder. Men det må i så fall fastsettes<br />
i vedtektene. En endring i vedtektene<br />
krever to tredels flertall; i sameier<br />
med bare to seksjonseiere må altså begge<br />
være enige om endringen. Det er også<br />
verdt å merke seg at delingen ikke kan<br />
gjøres permanent, men må være for en<br />
<strong>av</strong>grenset periode.<br />
Dersom dette ikke fungerer, kan<br />
sameierne bli enige om å reseksjonere<br />
sameiet, slik at deler <strong>av</strong> fellesarealet blir<br />
gjort om til tilleggsdeler til den enkelte<br />
Thore Eithun Helland<br />
bruksenhet. Det vil gi hver<br />
enkelt seksjonseier større<br />
handlingsrom i sin tilleggsdel,<br />
og forholdet mellom<br />
seksjonseierne vil bli mer<br />
som forholdet mellom<br />
vanlige naboer.<br />
– For en del kan nok<br />
dette være løsningen. Dersom<br />
man i et sameie med<br />
to seksjonseiere ikke blir<br />
enige om bruk <strong>av</strong> hagen,<br />
kan det også være en idé å<br />
ta et møte hos en advokat,<br />
som kan megle, gi råd og<br />
eventuelt hjelpe til med fornuftige<br />
vedtektsendringer. Advokaten<br />
kan eventuelt gå inn og være en del <strong>av</strong><br />
styret, slik at det blir mulig å få til et flertallsvedtak<br />
der, sier Helland.<br />
Et annet og mer drastisk alternativ er<br />
rett og slett å flytte. Så lenge samarbeidet<br />
med en annen sameier er helt fastlåst,<br />
kan det være vanskelig å komme unna<br />
konflikten på noen annen måte.<br />
– Dette er en skikkelig gordisk knute<br />
som det i dag ikke finnes noen enkel,<br />
juridisk løsning på, <strong>av</strong>slutter Helland.<br />
<strong>Hus</strong>eiernes Landsforbund vil arbeide<br />
for at lovteksten på dette området skal<br />
bedres ved neste revisjon <strong>av</strong> eierseksjonsloven.<br />
raa@huseierne.no
Change language