1/2003 - Røde Kors

20
Her er dagens informasjonssentral sett fra utsiden hvor vakten kan nytes i solveggen i
go´været.
vett", med mottoet "Velkommen til fjells –
men ta ansvaret selv", ble lansert. Fjellvettreglene
ble revidert og relansert, og man
fikk spredd kunnskap omfjellvett gjennom
media og trykksaker.
Fra redningssentral til informasjonssentral
Med to nye statlige hovedredningssentraler
og en ny og definert struktur for redningsarbeidet
i fjellet, startet en diskusjon
om behovet for redningssentralen på Golsfjellet.
Utover hele 1970-tallet hadde redningssentralen
opplevd en økende medieinteresse
for hjelpekorpsenes innsats i
påskefjellet. Med bakgrunn i dette vedtok
Landsrådet for Hjelpekorps i 1979 at redningssentralen
på Golsfjellet skulle endres
til å bli en landsdekkende informasjonssentral.
En sentral med det hovedformål å
informere media og skiturister om hjelpekorpsenes
virksomhet i påskefjellet, men
som også skulle drive opplysningsarbeid
om alt fra fjellvett til betydningen av riktig
solfaktor og bekledning.
Koordineringsarbeidet, som tidligere var
blitt ledet av hjelpekorpssjefer ansatt i Norges
Røde Kors, ble fra 1978 ledet av tillitsvalgte
i organisasjonen. Landsrådsformann
og lege Johan Kofstad ble den første
frivillige med det øverste ansvaret på Gol,
og Kofstad fikk for alvor møte nyhetssultne
journalister.
- Jeg ble nærmest kontinuerlig fotfulgt av tre
Det var stas da presidenten i Norges Røde
Kors Thorvald Stoltenberg tok seg tid til et
besøk på Golsfjellet. Her som passasjer på
en scooter-tur til informasjonssentralen.
stykker fra NRK, og Dagsrevyen viste innslag
fra Gol hver eneste dag de første påskene jeg
var der oppe.
Informasjonssentralen ble et rent administrativt
senter i løpet av 1990-tallet. Hensikten
er å kanalisere spørsmål fra publikum til
det aktuelle distriktsrådet i større grad enn
tidligere.
Instruksen til informasjonssentralen er likevel
den samme som tidligere. Sentralen vil
også i fremtiden forbli på Gol.
- Folk som spør om hvorfor sentralen ikke kan
ligge i Oslo nå som den er blitt rent administrativ,
har ikke vært på fjellet.For å kunne yte best
mulig service,er vi nødt til å være der det skjer; i
fjellheimen,og ikke på et kontor i hovedstaden,
sier landsrådsleder Arvid Ryen.
Han mener informasjonssentralens største
utfordring i årene som kommer, blir å imøtekomme
behovet om rykende fersk informasjon på
en enda bedre måte.
Lokal hjelp
Helt siden redningssentralen ble etablert,
har Gol Røde Kors Hjelpekorps holdt sentralen
med selskap i hytta på Storefjell. Det
lokale hjelpekorpset, som så dagens lys i
1949, har i årenes løp utviklet et nært og
godt samarbeid med sentralen.Dagens sjef
for det lokale hjelpekorpset,Tom Rune
Blakkestad, kan ikke forestille seg et bedre
forhold mellom de to avdelingene.
- Vi har gjennom årenes løp utviklet gode
rutiner for å få til best mulig samarbeid i
løpet av påskeuka.
De siste årene har informasjonssentralen
og Gol hjelpekorps hatt besøk av en tredje
Røde Kors-avdeling i påskeuken. Buskerud
Røde Kors Distriktssentral, som samordner
og videresender nødvendig informasjon
fra sine 20 lokale hjelpekorps til informasjonssentralen,
har også base på hytta.
- Fram til 1988 arbeidet vi på Geilo. Situasjoner
oppstår gjerne samtidig,og da blir jobben
enklere når vi er flere som kan dra veksler på
hverandre, sier distriktsrådleder Knut O.
Finsrud. Han mener samarbeidet fungerer
som et godt utstillingsvindu for Norges
Røde Kors utad.