1/2003 - Røde Kors

HJELPEKORPS
Nr. 1 - 2003 Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps 8. årgang
God
sommer!

2
Innhold Side
Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2
Redaksjonelt . . . . . . . . . . . . . . .3
Oslo-sekken . . . . . . . . . . . . . . . .4
Jan Egeland slutter . . . . . . . . .5
Ferjeodden på Tjøme . . . .6-7
Tresfjord vant . . . . . . . . . . . . . . .8
Flytte til Oslo? . . . . . . . . . . . . . .9
Ressursgruppene . .10-11-12
Nytt fra ambulanse komiteen . . .13
Alt klart for NM . . . . . . . .14-15
Min mening . . . . . . . . . . .16-17
Det gror på Inderøya . . . . . .17
50 år på Golsfjellet .18-19-20
Kåres Kårner . . . . . . . . . . . . . .21
Korpsstafetten . . . . . . . . . . . .22
Hvem svarer på hva . . . . . . .23
Hjelpekorps
Fagblad for Norges Røde Kors
Hjelpekorps
Utgiver:
Norges Røde Kors Hjelpekorps
Postboks 1 Grønland,0133 Oslo
Tlf.22 05 40 00,
telefax 22 05 40 40
E-post:
hjelpekorps@redcross.no
Leder:
RUNDT ELLER
FIRKANTET ?
Bruker du rundt eller firkantet. Rundt er feil
og firkantet er riktig. Hva så ? Hva er dette ?
Vi er jo like før sommerferien og den er det
jo noen og enhver som gleder seg til. Jeg ser
helst at du bruker firkantet !
Du har sikkert planlagt mange aktiviteter for
ferien, men er du en av dem som ennå ikke har greid å bytte ut vårt gamle uniformsmerke
på uniformen ? Det runde !
Nå er du minnet på at det skal byttes og du har en flott anledning nå i ferien. Det gamle
merket skulle være byttet ut innen 1 januar 2002. Har du byttet ?.
Norges Røde Kors vedtok et nytt profilprogram på nittitallet. Riktig …i forrige århundre
og dette tilkjennega at det bare var å starte på prosessen med å lage et nytt uniformsmerke.
Med andre ord, landsrådet fulgte lojalt opp profilprogrammet og lagde nytt firkantet
merke samtidig som vi kunne sette vår blåfarge på merke.
Hvem skal så bruke det runde merket ? Hvem som helst som er under Røde Kors paraplyen
kan bruke det , men det er strenge regler for hvem som kan bruke det Røde Korset!
For oss i Norges Røde Kors så skal vi bruke det firkantete merket..
En tidligere distriktsrådsleder har i dette bladet kommet med et innlegg som gir signal
om at det er enkelte hjelpekorps som tar inn veldig mange aspiranter. Noen korps består
snart bare av medlemmer under 17 år. Regelverket vårt skal forhindre at vi ”bare”har
aspiranter, og jeg ber dere forholde dere til reglementet.
Bakgrunnen for at landsrådet fattet vedtaket om aspiranter, var at det var et sterkt ønske
om å få kontroll på medlemmer under 17 år.
Landsrådet lagde så bestemmelser for hvordan man skal håndtere disse medlemmene
(se reglene gjengitt i dette bladet under innlegget til den tidligere distriktsrådslederen).
Det er kjent at sommeren ikke bare er ferie og fritid for oss i hjelpekorpsene. Mange har
sommervakter i forbindelse med alle mulige arrangementer, men sommeren bør jo
også være ferietid med venner, familie (og merkeskifting).
Jeg ønsker dere lykke til med vakter og ha en fin sommer alle sammen.
Ansvarlig redaktør:
Landsrådsleder Arvid Ryen
E-post:arvid.ryen@c2i.net
Mobiltelefon 909 87812
Redaktør:
Landsrådsmedlem
Yngve Tørrestad
E-post:yngve.t@online.no
Mobiltelefon 932 15961
Telefon 33 31 15 02
Redaksjonens adresse:
Munkebakken 5 e,
3110 Tønsberg
Annonser:
Kontakt redaksjonen eller
Norges Røde Kors Hjelpekorps.
Grafisk formgivning og layout:
Sandnes A/S,Larvik
Opplag:15 500
Signerte innlegg står
for forfatterens oppfatning
og er ikke nødvendigvis
det offisielle
synet til Norges Røde
Kors Hjelpekorps.
Tilsvarende gjelder
også annonser i bladet.

Redaksjonelt:
Jeg håper det blir
bedre senere...
Sommeren er kommet og med
den en ny utgave av fagbladet
Hjelpekorps. Bladet har denne
gang ikke noe gjennomgående
tema, men tre viktige saker er viet
ekstra plass.
Våre ressursgrupper er spisskompetansen
i våre fagområder. Dette er
personer som landsrådet har oppnevnt
for å ivareta fagområdet som
spesialfelt. De er således blant våre
viktigste rådgivere i faget. Redaksjonen
synes det derfor var viktig å vie
dette god plass.
Det ble i påsken i år markert at vi
har vært 50 år på Golsfjellet. Selvsagt
må det også få god plass i bladet.
Når dette bladet leses er Ferjeod-
den på Tjøme i Vestfold offisielt
åpnet. Mer om Ferjeodden kan du
lese inni bladet, og det er også Ferjeodden
som pryder forsiden denne
gang.
Redaksjonen vil spesielt takke
Øystein Sætereng som er operativ
leder i Finmark RKH. Han er designer
og illustratør av yrke og driver SPOR
Design i Hammerfest. Han har tegnet
”ikonene” som er brukt i artikkelen
om ressursgruppene. Han har
lovet å tegne flere illustrasjoner til
bladet vårt ved en senere anledning.
Han har også forfattet Korpsstafetten
hvor stafettpinnen var i
hans eget korps.
Ny Landssekretær, Hjelpekorps
Daniel F. Backe
Daniel F. Backe vikarierer for Eli
Merete Hageberg som Landssekretær,
Hjelpekorps i perioden
januar 2003 til februar -04.
Daniel er 26 år og utdannet siviløkonom
ved Handelshøyskolen BI, Sandvika. Han
har vært aktivt medlem i Bærum Røde
Kors Hjelpekorps i 4 år, og sitter i dag som
nestleder i lokalforeningen. Daniels
arbeid som landssekretær innebærer at
han tar seg av, tilrettelegger og koordinerer
hjelpekorpssaker i sekretariatet. Han
forbereder saker til landsrådet og landesrådets
AU. Han har også blant annet som
oppgave å gjennomføre en del av de vedtakene
som fattes i sentrale tillitsvalgte
organer i arbeidet innenfor fagområdet
hjelpekorps.
Du kan nå Daniel på telefon 22 05 41 63
eller daniel.backe@redcross.no dersom
det er noe du lurer på innenfor hans
arbeidsområder.
Redaktøren har slitt mye med at
stoff som er lovet så langt fra har
kommet til avtalt tid. Jeg håper det
blir bedre senere, det blir litt mye
stress og mas i innspurten. Men nå
er det over og det er sommer. Måtte
den bli god for oss alle.
Yngve Tørrestad
Redaktør
Klart for EM i
førstehjelp
EM arrangeres i Tsjekkias hovedstad
Praha helgen 4. - 5. juli. Norge er
representert med laget som vant
NM i fjor, Kongsberg RKH. På laget stiller .
Bjørnar Bøe som lagleder, ellers består
laget av Mads Ringen.Tor Flessberg.
Øystein Refsahl og Bjørnar Innleggen.
Olav Aasland – fagkonsulent i førstehjelp i
Norges Røde Kors, skal være med som
dommer, mens Yngve Tørrestad skal være
offisiell representant fra Norges Røde Kors.
I tillegg reiser det fem supportere.
EM har etterhvert utviklet seg fra å være
en ren konkurranse, til et arrangement
hvor mye av hensikten er å treffe andre
frivillige førstehjelpere fra hele Europa.
Selve konkurransedelen er en ren førstehjelpkonkurranse,
så mange båresurringer
og utforfiringer blir det ikke for laget!!!
3

4
”Oslo-sekken”
igjen tilgjengelig
”Oslo-sekken” har blitt et begrep i mange
hjelpekorps. Sekken er meget praktisk laget
og er mye brukt av hjelpekorps på så vel
sanitetsvakter, som ettersøkning- og redningsoppdrag.
Oslo-sekken er kort og godt
en spesial ryggsekk som fungerer som et
førstehjelpskrin.
Det er vanskelig å få tak i godt egnede førstehjelpsekker.
”Oslo-sekken” ble produsert og solgt via
Norges Røde Kors i mange år.Det er det slutt
på.Norges Røde Kors kommer ikke til å produsere
/ selge den i fremtiden. Oslo Røde
Kors Hjelpekorps har derfor tatt seg av
saken. Sekken produseres av Norrøna, som
kan levere sekkene via Oslo RKH .
Sekken leveres i 500D Polyester med livstidsgaranti.
For å kunne kjøpe sekken må korpset bestille
200 stk,- noe som er litt mye for ett korps.
En sekk koster kr.700-. inkl.moms og frakt,
Hvorfor ikke like gjerne gå sammen om å
skaffe denne populære sekken. Har ditt
korps behov eller ønske om en eller flere
slike sekker, ta kontakt med Oslo RKH på
Tønsberg RKH med førstehjelpsutstyr på ryggen i mange år:
Glede over at Oslosekken
igjen blir å få kjøpt
Tekst og foto:Yngve Tørrestad
Det gleder oss at Oslo-sekken igjen blir å få kjøpt, sier korpsleder Even Sparre Knutsen i
Tønsberg Røde Kors Hjelpekorps.Vi har fem sekker og alle brukes ukentlig. Korpset har
nemlig mye sanitetstjeneste, blant annet med faste ukentlige vakter på Jarlsberg Travebane.
I tillegg kommer all annen tjeneste som korpsmedlemmene utfører. Selv om ikke
skadebehandlingen er så veldig omfattende, så bærer Oslo-sekkene preg av at de er
noen år gamle. Vi ønsker å skifte ut og fornye oss, sier Sparre Knutsen, som ikke uten
videre kan si hvor mange sekker korpset kommer til å anskaffe. Men vi kommer nok til å
ta kontakt med Oslo RKH når nå sekken blir å få tak i, sier han.
Tønsberg RKH var blant de første som kjøpte sekken da Oslo RKH lanserte den. .
Da jeg etter hvert oppfattet at de ikke lenger var å få tak i, har vi vurdert om vi kan finne
andre egnede løsninger eller levbrandører, sier Even. Korpsmedlemmene er nemlig veldig
godt fornøyd for å ha Oslo-sekken – et komplett ”førstehjelpskrin”på ryggen.
Bildet: Et fornøyd korpsmedlem i Tønsberg RKH, Sebastian Gjerde
klar for en ny sanitetvakt med en godt brukt Oslo-sekk på ryggen.
telefon 22036940 i tidsrommet 0900-1500
eller via: hjelpekorps.oslo @redcross.no

Jan Egeland slutter
- blir undergeneralsekretær i FN
FNs generalsekretær Kofi Annan har
utnevnt Jan Egeland til ny under-generalsekretær
for humanitært arbeid
(OCHA) og nødhjelpskoordinator i FN.
Han avløser Kenzo Oshima som går av i
slutten av juni måned. Jan Egeland vil
gå inn i Kofi Annans ledergruppe ved
hovedkvarteret i New York over sommeren.
Av Kjell-Olav Hovde,
Kommunikasjonsavdelingen
Norges Røde Kors
Jan Egeland tok over som generalsekretær
i Norges Røde Kors etter Sven
Mollekleiv i oktober 2001.Han kom da
fra stillingen som undergeneralsekretær i
FN og spesialrådgiver for FNs generalsekretær
i Colombia. Han har tidligere vært
statssekretær og spesialrådgiver i Utenriksdepartementet
Kirsten er blitt pensjonist
Når du leser dette,
har saksbehandler i
vårt sekretariat Kirsten
Halvorsen blitt pensjonist.
Den magiske alder
67 år nådde hun i begynnelsen
av juni.
Kirsten har jobbet i Norges
Røde Kors i 19 år. Siden
midt på 90-tallet har hun
vært i vårt sekretariat som
saksbehandler. Her har de
viktigste arbeidsoppgavene
vært økonomisk støtte
til hjelpekorpsene. Støtte
til utstyr, konsesjonsavgift,
påskesentraler og norgesmesterskap
har tatt
mye av tiden.
Kirsten har i løpet av de 19
årene i Norges Røde Kors
også bl.a. arbeidet som
saksbehandler for barnehjelpen
og besøkstjenesten.
Hun har også arbeidet
med en del informasjonsarbeid,
og var en tid i det
som en gang het aktivitetseksjonen.
Kirsten har også mange års
arbeidserfaring fra barnehage
og fra reisebyrå før
hun begynte i Røde Kors.
Kirsten har også vært frivillig
i Røde Kors og var
besøksvenn i mange år.
Men fritiden benyttes nå
mest til bridge og trening.
Man kan selvsagt lure på
hvorfor en ung kvinne på
27 år fra Århus i Danmark
bosetter seg i Norge. Og
svaret er jo ikke overraskende.
Hun ble gift med en
nordmann og da ble
Norge hennes bosted. Etter
40 år her i landet bærer
hun fortsatt så mye dansk
i sitt språk at hennes opphav
ikke kan skjules. Og
dansk statsborger er hun
fortsatt.
Det er jo ikke unaturlig at
hun nå, som pensjonist, blir
spurt om å gjøre litt frivillig
arbeid i organisasjonen.
Å ja, sier Kirsten – jeg kan
jo ikke bli helt borte fra
Røde Kors.Tenkte vi det
ikke.
Takk for innsatsen som
ansatt, Kirsten!!
Red.
- Dette er som å komme hjem og jeg gleder
meg til å ta fatt på oppgaven, sa Egeland
da han tiltrådte stillingen som generalsekretær
i Norges Røde Kors for ett og et
halvt år siden. Perioden som generalsekretær
ble betydelig kortere enn han hadde
planlagt.
Han sier det er trist å forlate jobben i Norges
Røde Kors så tidlig, men følte seg samtidig
beæret og ydmyk overfor det ansvar
han nå får.
Egeland tok beslutningen om å takke ja etter
å ha diskutert med sin kone og Thorvald Stoltenberg,president
i Norges Røde Kors.
- Når FNs generalsekretær ber deg om å
stå til tjeneste kan man vanskelig takke
nei, sa Stoltenberg.
- Det er en stor anerkjennelse for Norges
Røde Kors å ha en generalsekretær som
blir utnevnt til undergeneralsekretær i FN,
sier Stoltenberg.
5

6
Ferjeodden på Tjøme
Av Yngve Tørrestad
Den gang Tjøme og Nøtterøy virkelig
var øyer i ordets rette forstand, den
gang man måtte bruke båt for å
komme til Tjøme,- da ble grunnlaget lagt for
det som nå er blitt et nasjonalt ressurs- og
kompetansesenter for sjøtjeneste i Røde
Kors Hjelpekorps.
Helt fram til 1932 var båt eneste framkomstmiddel
for å kunne ta seg ut til Tjøme, som i
mange hundre år hadde vært bebodd. Fergen
gikk over Vrengensunet mellom Kjøpmannskjær
på Nøtterøy og Sundene på
Tjøme.En strekning ikke spesielt mye lenger
enn et godt steinkast og litt til.....
På Sundene bodde fergemannen ytterst på
en odde hvor det også var fergeleie.Foruten
fergemannsbolig med kaianlegg, hadde
han båtnaust og stall - bøndene på øya
måtte jo kunne parkere den firbeinte når de
skulle med ferga.
Etter at forbindelsen mellom Nøtterøy og
Tjøme ble etablert med en bru over Vrengensundet
i 1932, ble Ferjeodden benyttet til
andre formål – først og fremst som bolig.
Bygningene tilhører i dag Tjøme Kommune.
I 1998 undertegnet Tjøme og Hvasser Røde
Kors Hjelpekorps en god og meget langsiktig
kontrakt med kommunen om leie av
bygningene.
Så startet en restaureringsprosess.Målet var
å bygge stedet opp til et kompetanse- og
resurssenter for alle i Røde Kors Hjelpekorps
som skal delta i tjeneste i, på og ved sjø og
vann. Det er Tjøme og Hvasser Røde Kors
Hjelpekorps som skal drive Ferjeodden og
ha det som sin permanente base for all virksomhet
i korpset.
Dette hjelpekorpset er et typisk sjø- og kystkorps
med meget høy kompetanse på fag-
- et kraftsenter i
området vann / sjø. Denne unike mulighet
som korpset gir hele vår organisasjon ble
imøtesett med stor entusiasme, og det ble
fra sentralt hold i Røde Kors bevilget et økonomisk
og viktig tilskudd til etableringen.
Vestfold Røde Kors bevilget også et stort
beløp,slik at Ferjeodden kunne restaureres og
bygges ut til det planlagte formålet så raskt
som mulig.Mye av restaureringen vært basert
på dugnad.Nå – fem år etter at kontrakten ble
inngått står Ferjeodden ferdig,men har siden
kontrakten ble inngått i tillegg til å være en
byggeplass også vært base for korpset.
Hovedhuset er restaurert. Det samme er
mye av båtnaustet. Den gamle stallen er
revet og ny bygning er oppført.
Samlet rommer Ferjeodden nå kjøkken,
oppholdsrom, smabands- og koordineringsrom
og kontor. Videre kurs- og møterom,
depot, soverom og de nødvendige
rom for sanitæranlegg.
Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps tilbyr
nå Ferjeodden som et ressurs- og kom-

i og utenfor Røde Kors
petansesenter i maritime hjelpekorpsdisipliner.
Her skal korpsmedlemmer fra andre
hjelpekorps, andre interesserte grupper og
fra samarbeidende organisasjoner kunne
komme på kurs.
Korpsets båter ligger i sjøen det meste av
året. Det har mange ganger vist seg å være
til uvurderlig hjelp. Ulykker og uønskede
hendelser skjer ikke alltid om sommeren,
verken på sjøen eller på land. Tjøme og
Hvasser Røde Kors Hjelpekorps er alltid på
plass. Fra St.Hanstider – som oftest før – og
til skolene starter opp igjen om høsten har
korpset døgnkontinuerlig vakt på Ferjeodden,
alltid beredt om noe skulle hende.
Dette flotte og unike stedet ligger på en av
de mest trafikkerte strekningene langs Nor-
skekysten der småbåtfolket ferdes i sommersesongen.
Det er usedvanlig mange
som passerer Ferjeodden med båt i sommerhalvåret.
Noen svinger innom bare for å
slå av en prat, andre for å be om hjelp.
Det er ikke få ganger lystbåtfolk har feilnavigert,
fått motorstopp eller annet teknisk
havari i ytre Oslofjord eller Tjømeskjærgården.Som
oftest er det hendelser som enkelt
lar seg løse. Etter som den offentlige redningstjenesten
på land normalt ikke kommer
lenger enn til kaikanten, er det mange
ganger bevist hvor godt det er å ha et hjelpekorps
på plass innen rekkevidde. Og det
var også slik det hele begynte - med noen
ivrige Røde Kors folk som sammen med frivillige
båteiere startet lyttevakt for båttrafikken
i området. Det dannet grunnlaget for å
starte hjelpekorpset.
Korpset har i flere år hatt ansvar for informasjon
fra Røde Kors i Vestfold i påsken. Så
mens hjelpekorpsmdlemmer landet rundt
hjelper påsketurister som går seg bort eller
skader seg i påskefjellet, tilkalles Tjøme og
Hvasser Røde Kors Hjelpekorps til uønskede
hendelser på sjøen. Slikt skjer også i påsken.
Når dette leses er Ferjeodden offisielt åpnet.
Det skjedde i forbindelse med en konsert
med Erik Bye under Vestfoldfestspillene
som ble lagt til Ferjeodden.
En gammel ishavsskute var scene og publikum
var på plass i båter rundt midt ute i
Vrengensundet.
Oprativ leder i Tjøme RKH Jan Einar Strand
er sammen med andre fra korpset, klar for
innsats.
7

Rekrutteringskonkurransen
Tresfjord vant scooteren
Det ble Tresfjord Røde Kors
Hjelpekorps som stakk av
med seieren i rekrutteringskonkurransen.
Overrekkelsen
av scooteren skjedde i mai, og
korpset valgte å holde tett for
medlemmene om avgjørelsen. I
stedet valgte de å lage en øvelse
for alle, og hvor også politiet spilte
på lag med korpsledelsen.
Tresfjord RKH ble stiftet i 1969 og
hadde de siste årene i underkant
av ti medlemmer. I en iherdig
rekrutteringskampanje økte staben
aktive medlemmer til mellom
40 og 50.
Da ”alarmen”gikk hadde korpset
21 personer utrykningsklare etter
45 minutter. Også 4 aspiranter
møtte. Det ble søkt etter en savnet
og etter en times tid ble det funn.
Funnet var et provisorisk telt (presenning)
og en stolt operativ
leder Jan Willy Løvik med den
”savnede”
En gledens dag i Tresfjord da korpsmedlemmene
ble kalt ut på søk og ”fant” noe de har
savnet lenge.
Foto: Vestnesavisa og Romsdals Budstikke.
Overraskelsen ble naturlig nok
stor da den savnede var en splitter
ny snøscooter – selvsagt noe
korpset virkelig har savnet.
Vi gratulerer.

Flytte til Oslo?
Har du tenkt og å flytte til Oslo?
Oslo RKH ønsker kontakt med hjelpekorpsmedlemmer som
er nyinnflyttet eller skal flytte til Oslo.
Korpset kan tilby mange interessante oppgaver som instruksjon,
lederoppgaver og vakttjenester på konserter, landskamper,
skifestival i Holmenkollen mm.
Vi er et stort bykorps med stor aktivitet, mye utstyr og mange
forskjellige typer mennesker.
Ta kontakt på telefon 22 03 69 40, eller på mail:
hjelpekorps.oslo@redcross.no.
9

10
Ressursgruppene
– en spisskompetanse i Røde Kors
Norges Røde Kors Hjelpekorps har oppnevnt
en rekke ressursgrupper som
består av personer med stor kunnskap
og interesse innenfor de aktuelle fagområdene.
Gruppene arbeider selvstendig
og legger fram planer og prosjekter
for landsrådet til godkjenning.
Gruppen er således også rådgivende for
landsrådets oppgaver og vedtak.
Innenfor enkelte fagområder er gruppen
helt selvgående.
VANNREDNING
Ressursgruppe vannredning er som de
andre ressursgruppene ment å være et
rådgivende organ for Landsrådet.
Ressursgruppe vannredning har eksistert i
snart 10 år med stort sett samme besetning.Nøkkelen
til dette er stor interesse for
fagområdet, kameratskap, entusiasme,
sammensetningen i forhold til gruppemedlemmenes
fag- og interessefelt utenfor
Røde Kors og ikke minst spennende
arbeidsoppgaver.
I løpet av disse årene har gruppa foruten å
være et rådgivende organ,arrangert årlige
seminarer både på strømmende vann (elv)
og sjø/vann. Dette har vekslet annet hvert
år. I tillegg til dette har de laget et nytt
grunnkurs både for strømmende vann og
sjø/vann. Videregående kurs innen
sjø/vann er under arbeid nå, og vil på sikt
erstatte nåværende Vannredning B. Gruppa
har fått godkjent sikkerhetsregler i forbindelse
med søk på og ved sjø/vann da
man beklageligvis for ofte,også i media,så
at mannskapene var altfor dårlig sikret.
Da det ikke eksisterte lektyre av nyere
dato, gikk gruppa i gang med å lage nytt
vannredningshefte.
Vannredningsboka, som har vært tilgjengelig
i en tid, er basert for det meste på
sjø/vann. Den delen som omfatter strømmende
vann er under arbeid, og vi ser
frem til at den blir ferdigstilt. Meningen er
at disse to delene skal settes sammen til en
bok.
Gruppas filosofi er å lage en opplæringsplan
som er gjennomførbar og interessant,
derfor skal det gå en rød tråd
gjennom hele opplæringen
Gruppa skal arrangere elveredningskurs i
Sjoa 5.-7. september.
De har også planer om å lage en video
som kan benyttes i opplæring av vannredning
på lokalt, distrikt og sentralt nivå. Budsjett
er utarbeidet men saken er ikke
behandlet av landsrådet som må godkjenne
dette. Dersom planen blir godkjent er målet
å ferdigstille videoen innen utgangen 2004.
Ressursgruppe vannredning ledes av:
Håkon Melkevik
e-post:
Haakon.melkevik@fih.rfkhelse.telemax.no
Tlf. mobil - 90 17 86 10
ETTERSØKNING
Ressursgruppe ettersøkning består av
totalt seks personer som alle har bred erfaring
fra operativt arbeid i Røde Kors Hjelpekorps.
Gruppen er satt sammen med
tanke på oppgaver som ressursgruppe
ettersøkning har de neste tre årene.
Planverk i ettersøkning har lenge vært én
av hovedoppgavene ressursgruppe ettersøkning
har arbeidet med. Dette arbeidet
vil bli ført videre i den neste perioden.
Opplæringsplanen vil nå bli gjennomgått
slik at utdanningsløpet på operativ side
blir logisk oppbygget med hensyn til progresjon
og planverkets intensjon. Det er i
dag flere deler av opplæringsplanen som
er uklare og vanskelige å benytte. Spesielt
kursene ”Ettersøkningsledelse Barmark”
og ”Ettersøkningsledelse Vinter” må oppgraderes
slik at disse kursene blir bedre tilpasset
resten av utdanningsløpet og
enklere å gjennomføre for distriktsleddet.
Det er også lagt planer for oppdatering av
”Ettersøkning/redning Barmark” og ”Ettersøkning/redning
Vinter”. Her vil fokus være
utarbeidelse av forslag/utgangspunkt for
kursopplegg som det kan benyttes og
bygges videre på.
Som et ledd i arbeidet med opplæringsplanen
vil undervisningsmateriellet innenfor
ettersøkning og operativ ledelse til Norges
Røde Kors Hjelpekorps bli gjennomgått.
Det er i dag en kjensgjerning at dagens
materiell er utdatert og overmodent for
revisjon. Ressursgruppe ettersøkning vil
derfor i den neste perioden arbeide med et
nytt hefte i ettersøkning som skal ta for seg
alle nivåer innenfor ettersøkning og operativ
ledelse; fra enkeltmannsferdigheter til
operativ ledelse. Dette arbeidet er svært
omfattende og vil ta lang tid. For å redusere
ventetiden vil heftet muligens bli basert på
moduler som kan frigis for kommentarer og
tilbakemeldinger så snart disse er ferdige.
For å øke tilgjengeligheten til gruppa vil en
internettside bli utviklet i løpet av året.
Informasjon om gruppa og status til prosjekter
vil bli lagt ut på disse sidene. Vi vil
oppfordre alle som søker informasjon,
ønsker råd og har ideer som de vil dele og
diskutere med oss om å ta kontakt. Dere
der ute sitter på masse kunnskap som kan
komme andre til gode.Gjør fellesskapet en
tjeneste og kontakt oss!!

s Hjelpekorps
Ressursgruppe ettersøkning ledes av:
Kenneth Gulbrandsøy
e-post: kengulb@hotmail.com
Tlf. mobil - 93 25 89 30
FRILUFTSLIV
Denne gruppa har ikke vært i aktivitet de
siste årene, men det er nå gjort tiltak for å
bedre på dette. Gruppas medlemmer
ønsker om å arbeide med orienteringskurs
(kart og kompass)
Kurset skal være for medlemmer og vil,om
mulig, bygge litt på "Trygve Trygg" -opplegget
Trygve Trygg er basert på orienteringskart
og blir litt for enkelt for bruk i Røde Kors
Hjelpekorps.
Det begynner å bli et kjent problem at
mange nye medlemmer har mangelfulle
kunnskaper på dette området.
Gruppa ønsker å jobbe litt med GPS og
kartlegging av de ulike typer på dette
området. De ønsker dessuten komme
med forslag til saken vedr digitale kart. (ref
sambandsgruppa)
De jobber også med å oppdatere opplæringsplanen
på kurs i fagområdet friluftsliv.
Gruppa ønsker å få en ny leder, men kontaktperson
er
Jakob Hildebrandt
e-post: jakobhil@online.no
Tlf. mobil - 90 73 75 61
SKRED
Gruppa arr. veiledersamling i Stryn i januar
neste år.
De holder fagkurs skred i Ørsta i mars
neste år, og jobber med å oppdatere opp-
læringsplanen på kurs innen fagområdet.
Ressursgruppe skred har opprettet en
erfaringskommisjon som innhenter informasjon
fra skredulykker.
Gruppa er også opptatt av å få til et samarbeid
med Skredfarevarsling i forhold til Meteorologisk
Institutt i forbindelse med påsken.
Ressursgruppe skred ledes av:
Albert Lunde
e-post: albelund@online.no
Tlf. mobil - 91 54 98 51
11

12
KREVENDE
LENDE
Ressursgruppe krevende lende (RKL) har til
oppgave å utvikle og vedlikeholde former
for redningstjeneste som favner om alt fra
uvegsomt lende der en båre,eventuelt hjelpere,
må sikres med enkle midler til alpin
fjellredningstjeneste på snø, is og klippe.
RKL viderefører den tidligere Fjellredningskomiteens
(FRK) arbeide med en helhetlig
og balansert tjeneste (jfr Røde Kors-bevegelsens
motto: Forebygge og lindre). Dersom
vi skal være i stand til å komme til hjelp
når de naturgitte forholdene ikke tillater –
eller skaden ikke tilsier bruk av tekniske
hjelpemiddel – må vi være i stand til å gjøre
en balansert innsats.Det vil si å kunne greie
seg med egen bære- og håndkraft.Da er friluftsliv
til fjells den beste forberedelsen.Det
gir oss samtidig forutsetninger og troverdighet
for det forebyggende arbeidet.
RKL har utviklet og vedlikeholder organisasjons-,
kurs- og arbeidsmønster for tjenesten.Dette
bygger på arbeidet i FRK fra 1974,
på medvirkning i IKAR – Den internasjonale
Fjellredningskommisjonen og samarbeid
med Norske Tindevegledere.I 2003 står RKL
for Sentralt kurs i Alpin fjellredningstjeneste
og metodeseminar / veiledersamling.
Ressursgruppe krevende lende ledes av:
Nils Faarlund
e-post: leug@frisurf.no
Tlf. 61 16 33 78
FØRSTEHJELP
Dette er en gruppe som består av 5 personer.Alle
har forskjellig bakgrunn, en anestesilege,
en ambulansepersonell, en sykepleier
med erfaring fra akuttmottak og AMK,en
anestesisykepleier, og en førstehjelpsinstruktør.
Likt for alle er at de har bred og
lang erfaring innen Røde Kors, da spesielt
hjelpekorpset.
Førsteprioritet i år har vært å lage ny hjelpekorps
prøve som de håper blir klar til
høsten. Ellers har gruppa på samlinger
arrangert av Norsk Førstehjelpsråd og samlinger
for førstehjelpsansvarlige i distriktene.
Grupas medlemmer deltar også på
andre seminar som vedgår faget førstehjelp,
som for eksempel HLR-Kongressen
2003.
En del medlemmer av denne ressursgruppa
har dedssuten vært rundt i landet for å
se hvordan ulike prosjekter gjennomføres
lokalt.
Internasjonal førstehjelpsdag er i år 13.09.
og tema er barn, med fokus på forebygging
av barneulykker og førstehjelp på
barn.
Ressursgruppe førstehjelp ledes av
Nina Edvardsen
e-post: Ninaedvardsen@c2i.net
Tlf. 69 16 77 79
SAMBAND
Ressursgruppe samband tar seg av alle
områder innen samband. Herunder kommer
også mulige varslingssystemer. Akkurat
området varsling har den siste tiden hatt
en stor utvikling, og ressursgruppen legger
på forsommeren fram forslag for landsrådet
om bruk av varslingssystemer i Røde
Kors. Gruppens hovedbudskap er at man
bør bruke en felles mal, men at det er korpsene
selv som må stå for anskaffelse og drift
av systemet som anbefales. Det systemet
som blir anbefalt blir omtalt senere og på
dertil egnet måte.
På sitt møte i mai var ressursgruppe samband
på befaring på TETRA - pilot i Trondheim
som avsluttes 15/6, men som mulig
forlenges. Ressursgruppa ber om at Røde
Kors forsatt har en aktiv deltagelse i prosjekt.
(Et sentralt vedtak om dette er fattet
samtidig med at dette bladet blir trykket,
og kan derfor ikke gjengis her)
En ny sambandsbok er nå til korrekturlesning
og avsluttes til jul. Den kommer våren
2004
Gruppa jobber med et nytt B kurs samband
som skal testes til høsten. De har også
ønske om et A kursnivå
Ressursgruppe samband har sett på digitale
kartverk sammen med ressursgruppe
ettersøkning. De anbefaler felles prosjekt
på dette.
De skal opprette en egen sambands-web
under hjelpekorpssidene, hvor informasjon
og lignende kan hentes ut.
Ressursgruppe samband ledes av
Lars-Otto Laukvik
e-post: Lars-Otto.Laukvik@ergo.no
Telefon mobil 90 88 07 99

Nytt fra
ambulanse
komiteen
Nyansettelser i ambulansesekretariatet
Trond Å. Strand er nå ansatt som ny
ambulansekonsulent etter Øistein
Gravdal. Trond er stasjonert i Arendal,
og treffes på telefon 37 01 55 91, men
som før kan sentralbordet i Norges
Røde Kors sette deg over om du
ønsker det.
Trond er utdannet sykepleier og har
videreutdannelse i anestesi.Ved siden
av sykehuspraksis har han jobbet 11 år
som sykepleier i Nordsjøen, med
akuttmedisin som spesialfelt.Var ett år
ansatt som konsulent i Arbeidstilsynet
før han ble daglig leder for Aust-Agder
Røde Kors Ambulanse AS. Har også
tatt fagbrev som ambulansearbeider
og har i 5 år vært leder for prøvenemnda
i Ambulansefag i Aust-Agder.
Etter at Fylkeskommunen i 2001 selv
overtok ambulansedriften var han en
kort periode undervisningsleder ved
Av Daniel F. Backe,
Landssekretær, Hjelpekorps.
Det jobbes nå fra sentralt hold med
å ferdigstille systemet som åpner
for at lokale Hjelpekorps og D-råd
kan rapportere leteaksjoner via Korsveien.
Det vil blant annet bli utarbeidet et eget
skjema som skal utfylles med informasjon
om leteaksjonene. Dette kan eksempelvis
være opplysninger om hvilke områder det
ble søkt i, type ulykke, søkemetode, antall
letemannskaper og værforhold. Formålet
akuttmedisinsk avdeling ved sykehuset
i Arendal før han ble daglig leder
for Aust-Agder Røde Kors. Denne stillingen
har han hatt i 2 år før han nå
overtok etter Øistein.
Mobiltelefon: 909 34 260.
E-post: trond.strand@redcross.no
Morten Lysebo er tilsatt som fagkonsulent
ambulanse etter Ragnhild
Vatne, som sluttet 28. mai.
Morten er utdannet bioingeniør, og
har tidligere jobbet på Ullevål sykehus.Han
er også ambulansepersonell i
suppleringstjenesten til Oslo Røde
Kors.
Tlf: 22 05 40 94,
Mobil 98 28 73 31
E-post: morten.lysebo@redcross.no
Røde Kors merking av
ambulanser
Ambulansesekretariatet har fått flere
med rapporteringssystemet er å få en
bedre og mer detaljert oversikt over antall
og typer aksjoner hjelpekorpsene deltar i
årlig. Informasjonen vil ikke bare ha statistisk
verdi men også kunne benyttes i forhold
til ulykkesforebyggende arbeid. Fordelen
med rapportering via Internett er
også at dette er en effektiv måte å samle
inn informasjon på.
Målsetningen til Norges Røde Kors Hjelpekorps
er at minst 80 prosent av alle aksjoner
som hjelpekorpsene deltar i, i regi av
LRS (Lokal redningssentral), skal innrappor-
henvendelser den siste tiden der Helseforetaket
ikke gir Røde Kors-eide
ambulanser tillatelse til å bruke Røde
Kors merking. Dette er noe ambulansesekretariatet
synes er beklagelig, og
Ambulansekomiteen vil i neste møte
ta opp hvilke tiltak som skal gjøres
videre i denne saken.Vi ser at noen tjenester
har signert kontrakter der det
ikke gir rom for egen merking av organisasjonseide
ambulanser, og her må
tjenesten inn til videre forholde seg til
kontrakten. For de som skal tegne ny
kontrakt, ber vi om at dere er oppmerksomme
på dette punktet, og evt.
søker råd og veiledning hos ambulansekonsulenten
om dere ikke får lov å
benytte Røde Kors merkingen på
deres ambulanser.
Vi vil komme tilbake med mer informasjon
om dette så snart vi har mer
om saken.
Hilsen ambulansesekretariatet, Norges
Røde Kors
Aksjonsrapportering via Korsveien innføres
teres innen en uke etter at aksjonene er
avsluttet.
Det vil bli gitt informasjon via Korsveien og
Månedsposten når rapporteringssystemet
er klart for å brukes.
Spørsmål om saken kan rettes til ovenstående
på tlf: 22 05 41 63 eller mail:
daniel.backe@redcross .no.
13

14
Alt klart for NM på Gol
og Golsfjellet
Som arrangør har Buskerud Røde Kors,
og Gol Røde Kors hjelpekorps som teknisk
arrangør, den glede å invitere alle
hjelpekorpsere til Gol og Golsfjellet,
helga 29.-31. august d.å.
Årets utgave av NM, for øvrig det 13. i
rekken og det 3. i Buskerud, er lagt til
høyfjellstraktene til en av landets største
turistkommuner. Overnatting, bespisning
og O-løp vil foregå på Golsfjellet,
ringløypa vil gå midt i Gol sentrum lørdag
formiddag.
Av Odd Inge Skr. Blakkestad
Vi ønsker å forme årets NM til en begivenhet
deltagerne vil huske med
gode minner, uansett plassering på
resultatlista.
Ørterstølen Sportell vil danne knutepunktet
for helgen. Her blir overnattingen og noen
av måltidene. Banketten med premieutdeling
vil foregå på Storefjell Høyfjellshotell.
Transport mellom disse stedene, samt til
ringløypa, vil bli organisert av arrangør.
Overnatting for de fleste lag vil være i hytter
av meget høy standard. Hver hytte har
1-2 bad og er veldig trivelige.
Supportere har også mulighet for å delta
med sitt nærvær under arrangementet.
Om tidsplanen kan vi si følgende på nåværende
tidspunkt:
- fredag ettermiddag
• ankomst, registrering og innkvartering
- fredag kveld/natt
• O-løp, bespisning
- lørdag morgen
• frokost med matpakkesmøring
- lørdag morgen/formiddag
• ringløype i Gol sentrum
- lørdag kveld
• bankett med premieutdeling
- søndag morgen
• frokost
- søndag formiddag
• rydd og vask av hytter
• Avreise
Gol ligger i Hallingdal, i hjertet av Sør-
Norge. Hit kan man komme med flere ulike
alternativer.
Kjører dere bil er det mange veier som
møtes på Gol. Bergensbanen slynger seg
gjennom Hallingdal og stopper på Gol stasjon.
Vi sørger for at du som deltager kommer
deg til fjells.
Kommer dere med fly til Gardermoen, finnes
det også flere muligheter. Kommer det
mange nok med fly, har vi planer for å evt.
sette opp en buss.
Nærmere beskrivelse kommer senere, og vi
som arrangør vil kunne hjelpe dere med å
legge opp turen, i samarbeid med Gol Reisemål
(www.golinfo.no).

Gjennomføringen av konkurransen foregår
etter ”Statutter for NM for hjelpekorps”vedtatt
av landsrådet, gjeldende utgave finnes
på www.hjelpekorps.no.
Hvert lag som deltar består av 6 personer.
Av disse skal en være lagleder og en reserve.
Alle deltagerne skal tilfredsstille minstekrav
til hjelpekorpsmedlemmer. Hvert lag
skal i tillegg ha en ansvarlig leder fra Drådet,
eller de legger dette ansvaret til distriktets
dommer eller en av lagsmedlemmene.
Lagets deltagere skal bære like, godkjente
uniformer etter regler for uniformsbruk
fastsatt av landsrådet. Dette gjelder
dog ikke for O-løpet.
Status er at det blir 20 deltagende lag under
dette mesterskapet. Alle distrikter, utenom
Aust-Agder, er på meldt. Det vil da si at det
er 19 lag som konkurrerer om å bli Norgesmestere!
Vinneren blir normalt Norges
Røde Kors sin representant under neste års
Europamesterskap.
Utenom konkurranse har Buskerud Røde
Kors invitert et lag fra deres vennskapsdistrikt
i Estland, nemlig Pãrnu. Dette laget deltar
etter samme prinsipp som de norske, men
kan altså ikke bli Norgestmestere.
Odd Inge Skr. Blakkestad
Leder administrativ komité
Gol RKH
Knut Finsrud
Repr. D-rådet
Buskerud RKH
Organisasjonskart
Tom Rune Skr. Blakkestad
Leder
Gol RKH
5Ingrid Bæren Herbert
Leder omsorgskomité
Gol RKH
Mari Ann Morken
Distriktskontoret
Buskerud RK
Det vises for øvrig til statuttene for ytterligere
informasjon, og videre informasjon fra
Hovedkomiteen.
I forbindelse med NM for hjelpekorps 2003,
har vi opprettet en egen Web-side. Her vil
det finnes oppdatert informasjon om mesterskapet.
Adressen er www.NM2003.net.
NM2003 har også etablert en felles e-postadresse
for arrangementet,
NM2003@redcross.no.
Benytt denne for kommentarer, spørsmål
eller andre henvendelser.
Har du lyst til å være en aktiv medspiller
under arrangementet uten å delta? Vi
trenger en rikholdig stab for å få det hele
gjennomført på en respektabel måte.
Send oss en e-post (NM2003@redcross.no)
med navn og telefonnummer og hva du
eventuelt kan tenke deg å bidra med
Vi i Hovedkomiteen ønsker deg hjertelig
velkommen til NM for hjelpekorps.
Tor Helge Bergh
Leder teknisk komité
Gol RKH
Yngve Tørrestad
Repr. landsrådet
Norges RKH
Hovedkomiteen NM2003:
Navn Repr. Tittel Telefonnummer
Tom Rune Skr. Blakkestad Gol RKH Leder 928 83572
Odd Inge Skr. Blakkestad Gol RKH Leder adm. komité 930 98127
Ingrid Bæren Herbert Gol RKH Leder omsorgskomité 902 05624
Tor Helge Bergh Gol RKH Leder teknisk komité 976 00917
Knut Finsrud Buskerud RKH 982 62855
Mari Ann Morken Buskerud RK 32 21 80 50
Yngve Tørrestad Norges RKH 932 15961
Hjelpekorps
som valgfag
Av Eli C Ducros
Gvarv Røde Kors Hjelpekorps går nye
veier og arbeider nå for at Hjelpekorpsarbeid
skal bli et valgfag på Bø
Videregående Skole fra høsten 2003. Utkastet
til kurstilbudet er ferdig og responsen fra
skolen er positiv.
Studieinspektør Jon Bjones sier at Bø Vgs.
hele tiden ser på nye måter å undervise på og
at de ønsker å gi elevene nye utfordringer.
Røde Kors-arbeid vil bli et spennende tilbud
for elevene i 2.og 3.klasse.Dette er et kurstilbud
over 37 timer og blir et såkalt supplerende
valgfag.Om faget blir realisert er det til
syvende og sist elevene som bestemmer.
Gvarv Røde Kors Hjelpekorps gjør hva de kan
for å gjøre valgfaget attraktivt.
Rannveig Østborg i Gvarv Røde Kors Hjelpekorps
sier at årsaken til at de har satt i gang
dette prosjektet, er at de ønsker å komme
nærmere den lokale ungdommen i bygda.
Hjelpekorpset vil synliggjøre seg blant de
yngre,slik at de får en økt forståelse og kunnskap
om aktivitetene de holder på med. En
annen viktig målsetning er å tilby elevene
grunnopplæring i førstehjelp.
Innholdet i kurset vil i hovedtrekk bli om verdigrunnlaget
til Røde Kors, hjelpekorpset på
Gvarv, grunnkurs i førstehjelp, friluftsferdigheter,
redningsarbeid, ettersøking og introduksjon
vinterfjell.De 37 timene vil bli disponert
over hele året og det legges opp til mye
praktisk læring. I kurset ligger også overnattingstur
i skogen og tur til Gvarvbu, Røde
Kors hytta på Lifjell.
Elevene som velger dette valgfaget skal ikke
ha noen form for prøver eller tester. De må
imidlertid lage en aktivitetsperm som må
godkjennes av pedagogisk ansvarlig på skolen
før de kan få godkjent vitnemål. Det er
hjelpekorpset som vil stå ansvarlig for all
undervisning i dette valgfaget. Her vil de
benytte kompetansen til medlemmer som
har pedagogisk bakgrunn. Det ligger ingen
penger i dette for Gvarv Røde Kors Hjelpekorps,
men de håper at tilbudet kan gi positive
ringvirkninger på mange andre områder.
15

16
MIN MENING:
Hjelpekorpset for barn ?
Debattinnlegg (Åpent brev)
av Fredrik Grüner
Først vil jeg presentere meg selv. Mitt navn
er Fredrik Grüner og har vært medlem i
organisasjonen aktivt i 20 år, hvorav 10 år
som leder av et lokalt hjelpekorps og 10 år
i distriktsrådet for hjelpekorps. Mine
hovedsatsningsområder som D-rådsleder
var økt kvalitet i hjelpekorpsene og innføring
og oppfølging av kvalitetskravene.
Hovedmålet for Norges Røde Kors Hjelpekorps
er å være den kvalitativt beste frivillige
aktøren i redningstjenesten slik at vi blir
den foretrukne samarbeidspartner med
myndighetene. jfr hovedprogram for Norges
Røde Kors 2000 – 2002. Hovedmål 1.
Dette målet har organisasjonen hatt i flere
år og på slutten av 1990 tallet tok organisasjonen
dette på alvor. Da kom de forandringene
som måtte komme, kvalitetskrav
til organisasjonen og dets medlemmer. Fra
å være en organisasjon hvor alle var velkomne
og fikk delta på alt, gikk vi til en
organisasjon hvor alle var velkomne men
hvor kvalitetskravene setter krav til hvem
som kan delta på enkelte av aktiviteter. Et
nødvendig steg for å skape kvalitet og seriøsitet
i et samfunn som hele tiden stilte
strengere og strengere krav og forventninger
til oss.
Det var stor enighet i at kvalitetskravene
ble innført men det var også innsigelser,
blant annet at medlemstallet i Norges Røde
Kors Hjelpekorps ville gå ned. Dette var en
konsekvens som de aller fleste i lederverv
innså ville skje. Mange lokale ledd hadde
flere medlemmer som hadde deltatt i
mange år aktivt og som nå hadde stiftet
familie og som dermed har trekt seg noe ut
av den aktive linjen. Disse hadde lang opplæringstid
i organisasjonen og mye erfaring,
og mange hjelpekorps så på disse som en
ressurs og hadde de fortsatt på alarmplan.
De av disse som ikke hadde anledning til å
møte for å ta hjelpekorpsprøven ble derfor
skubbet ut av alarmplanene.
I Møre og Romsdal RKH har vi hatt en markant
nedgang i antall medlemmer på
alarmplan i hjelpekorpsene etter at kvalitetskravene
ble innført.
Gjennom kvalitetskravene hadde vi fått en
organisasjon med færre medlemmer men
disse er til gjengjeld dokumentert kvalitativt
gode og kanskje mer engasjerte.
Den 9 – 10 september 2000 vedtok Landsrådet
på sitt Landsrådsmøte å endre kvalitetskravene
slik at det ble fritt frem for aspiranter
i hjelpekorpsene uten nedre aldersgrense.
Det ble bestemt at aspirantene skal
ikke delta som fullverdige medlemmer.
Aspirantene kan delta i all aktivitet i korpset
foruten aksjoner. Enkelte aktiviteter har visse
restriksjoner som blant annet at de skal
være 5 hjul på vogna ved sanitetsvakter.
Møre og Romsdal RKH reagerte den gang
kraftig både på selve aspirantordningen
og fremgangsmåten for innføringen av
aspiranter i regelverket.Vi pekte spesielt på
hvilke konsekvenser vi mente dette ville ha
for organisasjonens seriøsitet og tillit overfor
samarbeidspartnere og publikum.Vi
kan ikke finne noe positivt med å trekke
inn barn langt under 17 års-grensen i hjelpekorpsorganisasjonen.
Med dette sjakktrekket har vi satt oss selv i
matt og ødelagt mye. Fra å være en organisasjon
på vei mot kvalitet og seriøsitet
med medlemsmasse fra 17 år og oppover
har og vil vedtaket om aspiranter vi utviklet
oss motsatt vei.Vi har i lokale ledd opplevd
at de mer voksne medlemmene trekker
seg ut både i ”protest”og på grunn av
at det er nok med ”barnepass”hjemme.
En annen faktor som kanskje ingen tenkte
på var at ved å trekke inn enda yngre medlemmer
ville miljøet i organisasjonen
endre seg. Det er for de som ikke har innsett
det fortsatt en vesentlig forskjell på en
15 åring og en 20 åring.
På øvelser i samarbeid med politi og andre
samarbeidspartnere i redningstjenesten
stiller vi en organisasjon med medlemmer
helt ned i 13 – 14 års alderen. Ikke nødvendigvis
med så mange aspiranter, men de
vil bli observert.Vi kan forklare og informere
hver gang om vårt system.
Jeg har ingen tro på at det vil hjelpe på det
inntrykk de sitter igjen med.
Jeg er av den oppfatning at vår bruk av
aspiranter vil gagne våre ”konkurrenter”.
Jeg har som D-rådsleder fått opplevd at
Politi er flinke til å selektere de organisasjonsleddene
som de mener ikke holder
mål. Politi har ofte bedt om å få eldre medlemmer
til aksjoner og er faktisk ganske
opptatt av at organisasjonene de skal samarbeide
med er seriøse. Da hjelper det ikke
med 13 – 14 åringer, selv på øvelser.
Spør vi myndighetene hvilken oppfatning
de har av oss får vi høflige og positive svar
tilbake. Mye av dette er oppriktig ment.
Men hvor mye av dette som er svada og
høflighetsfraser vites ikke. Det får vi først
vite den dagen myndighetene virkelig kan
velge.
Inntil da må vi bruke tiden til å bli det vi
ønsker og kvitte oss med de elementene
som er destruktive for organisasjonen. Det
må da finnes andre måter å knytte til seg
barn på i organisasjonen uten å inkludere
disse i hjelpekorpsene.
FIG og Norsk Folkehjelp Sanitet kan fort bli
den foretrukne samarbeidspartner og da
blir veien tilbake svært lang, kanskje altfor
lang.
Som et eksempel ble det arrangerte en
øvelse i samarbeid med politi på en leteaksjon
ved et av korpsene i Møre og Romsdal,
med stort oppslag i media .
På denne øvelsen deltok det flere barn
helt ned i 13-14 års alderen. Hvilket inntrykk
får politi av Røde Kors Hjelpekorps ?
Positivt ?
At Korpset her har gjort den feil å utstyre
de med uniformsvester for stå for deres
regning. Da blir det ikke lett å følge med
verken for oss eller andre.
Lensmannsbetjenten snakker høflig til

media. Hva mener han personlig ?
Hva ville andre samarbeidspartnere mene
om de hadde deltatt på det samme ?
Hvilke signaler sender vi ut når vi arrangerer
slike presentasjoner av oss selv til
media ?
Husk samtidig at etter innføringen av barnehagetilpasningen
sitter det flere distriktsråd
rundt omkring i landet som ikke
kan garantere at korps bruker medlemmer
under 18 år i aksjoner !!!!
Stopp nå. Det er ikke for sent å snu. Skap
den organisasjonen vi ønsker. Bygd opp
på kvalitet ikke kvantitet. La oss stå sammen
og virkelig nå målet om å bli den kvalitativt
beste frivillige organisasjonen som
blir foretrukket, også i fremtiden !
------------------------------------------
Redaksjonen finner det riktig å gjengi
pkt. 2.12 regelverk for hjelpekorps hvor
aspirantordningen er beskrevet:
2.12 Aspiranter
• Alle personer som ønsker å bli medlem i
Røde Kors Hjelpekorps, men ikke tilfredsstiller
minste-kravene, kan søke lokalt
hjelpekorps om å bli aspirant.
• Aspiranter skal betale medlemskontingenten.
• Aspiranter må underskrive og overholde
taushetsløftet. Dersom vedkommende
er under 18 år, skal også en forsørger
undertegne taushetsløftet.
• Aspiranter kan gjennomgå Røde Kors
Hjelpekorps grunnopplæring.
• Aspiranter kan ikke stå på alarmplan
eller bære Røde Kors Hjelpekorpsuniform.
• Aspiranter kan være med på sanitetsvakter
som personell under opplæring,
men kan ikke gis selvstendige oppgaver
(se for øvrig § 4.11 Sanitetsvakter).
• Aspiranter kan ikke delta i søks- og
redningsaksjoner.
Det gror på
Inderøya
Bildet viser korpsmedlemmene i gang, nærmest – korpsleder Henning Nørholm.
Det finnes mange typer dugnad for å skaffe penger.
Vår-dugnad i gartneri er av disse. I noen store skippertak en gang i
uka i et par måneder på senvinteren gikk medlemmer av Inderøy
RKH i gang med å så planter i et av bygdas gartnerier for fjerde
året på rad. Slikt blir det resultater av. For uten penger i korpskassa
til å styrke beredsakapsarbeidet, ble det vakre blomster på Inderøya
i år også.

18
NORGES RØDE KORS
50 ÅR PÅ GOLS
Markeringen av at det i år var 50 år
siden Norges Røde Kors etablerte en
landsomfattende redningsentral på
Golsfjellet ble markert med en liten tilstelning
tirsdag i påskeuken.
Blant de innbudte gjestene var president
Thorvald Stoltenberg, tidligere
hjelpekorpssjef Kåre Ottersen og landsrådsledere
som har vært vaktledere på
sentralen.
Tekst og redigering fra histrieheftet:
Ole Gladsø
Markeringen bestod både av en
tur ut til Gol-korpsets stasjon ute
i turløypa,besøk på dagens informasjonssentral,
en ”mimrestund” ved en
utstilling med utstyr før og nå og en middag
med påfølgende historiegjennomgang.
I denne gjennomgangen ble utviklingen
fra starten, ikke minst med fokus på
hjelpemidler, belyst.
Mange episoder ble referert i løpet av
gjennomgangen, både alvorlige og de
mer humoristiske.
Når det skjedde mye i fjellet som aktiviserte
mange hjelpekorps, kunne det til tider
være hektisk på sentralen.Var det derimot
lange perioder med lite å ta tak i,hente det
at oppfinnsomheten avstedkom tiltak
som man i ettertid morer seg over.
Til arrangementet på Golsfjellet var det
Regionleder syd Nils Henrik Jensen og landsrådets nestleder Ole Gladsø på vakt.
Tidligere hjelpekorpssjef Kåre Ottersen i samtale med presidenten i Norges Røde Kors Thorvald
Stoltenberg på Golsfjellet i Påsken.
laget et lite hefte med klipp fra historien.
Fra dette heftet har vi klippet ut noen godbiter.
Presidenten støttet for øvrig under
middagen ideen om å utarbeide et historisk
skrift til Hjelpekorpsenes 75-årsjubileum
(i 2007).
Oppstarten
Fram til begynnelsen av 1900-tallet var det
få som tok turen ut i det norske vinterfjellet
for sin egen fornøyelses skyld. Men i
løpet av de første tiårene i forrige århundre
ble fjellet rekreasjonsområder for et
Det var her det begynte, i «Hotell Gjennomtrekk».

SFJELLET
stadig voksende antall skiturister. Ikke alle
var like godt forberedt til møtet med vinterviddene.
På begynnelsen av 1920-tallet
omkom flere skiløpere på Hardangervidda,
og dette førte til at fjellsikkerhet for
alvor ble et tema for Norges Røde Kors.
Allerede ved påsketider i 1924 tok organisasjonen,i
samarbeid med Den Norske Turristforening,for
første gang til med kvisting
av skiløyper rundt Finse og i Trollheimen.
"Vi følger den praktiske linje og staker op de
mest befærdede skiruter. Selvfølgelig er det
utmerket om folk lærer sig at gaa efter kart
og kompas, og at de er forsiktige og forsynlige
og altid har tilstrækkelig utstyr og mat
med sig for en overnatning ute i sneen. Men
erfaring sier os at det desværre ikke nytter at
indskjærpe alt dette…"
(Hentet fra artikkelen "Norges Røde Kors vil
prøve at avværge skiulykker i høifjeldet" i
medlemsbladet Norges Røde Kors nr. 3
1924).
Hjelpekorpset inntar fjellet
Den første " Førstehjelpskolonnen" ble
etablert i 1932, og dette var starten til det
vi i dag kjenner som Norges Røde Kors
Hjelpekorps. Etter hvert ble det naturlig at
hjelpekorpsene i fjellområdene engasjerte
seg i sikringsarbeidet vinterstid, og dermed
vokste det fram et behov for å koordinere
de ulike hjelpekorpsenes virksomhet
i påsken. Norges Røde Kors etablerte
en redningssentral på Nordseter ved Lillehammer,
som et prøveprosjekt. Etter to års
drift ble sentralen flyttet til Golsfjellet.
Hotell Gjennomtrekk
Redningssentralen fikk først plass i andre
etasje i et gammelt våningshus. Senere
bygget Gol Røde Kors Hjelpekorps en
egen hytte noen hundre meter unna. De
første årene var også den ganske beskjeden,
men etter en pengegave fra blårussen
i 1980,ble det råd til både innlagt vann
og et ekstra tilbygg. Og det var her fra
”Kontakten" at Norges Røde Kors siden har
drevet redningssentralen og senere informasjonssentralen
på Gol.
Så lenge sentralen på Gol fungerte som
redningssentral koordinerte den eventuelle
behov for forsterkninger.De første årene
foregikk kommunikasjonen ved hjelp av
den manuelle telefonsentralen på Gol og
radioamatørene i Norsk Radio Relæ Liga.
Ansvaret for koordineringsjobben lå hos
hjelpekorpssjefen i årene fra 1953 til 1979.
Leif Martin Hanoa var den første i denne
viktige stillingen, og han var svært sentral i
arbeidet allerede i etableringen av prøvedriften
på Nordseter. I 1969 overtok Kåre
Ottersen sjefsstillingen.
I 1970 ble det opprettet statlige hovedredningssentraler
både i Bodø og på Sola.
Disse sentralene fikk dermed det overordnede
ansvaret for koordineringen av redningsarbeidet
i hele landet.
- Hjelpekorpset opprettet redningssentralen
på Gol for å sikre fjellturistene – og vi må vel
halov til å si at denne sentralen har dannet
grunnlaget for de to offentlige redningssentralene.
Tidligere landsrådsformann Roald Sæterdal
til magasinet Tankekors.
Oprativ leder Benny Larsen var en av de
som hadde vakt på sentralen til Buskerud
RKH. Den holder til i et hjørne av informasjonssentralen
på Golsfjellet.
Fjellvettregler
En kan ikke ta et slikt tilbakeblikk uten å
minnes ulykkespåsken 1967 da Norge
opplevde sin verste påske i redningssentralens
historie. 18 mennesker omkom på
grunn av dårlig vær i fjellet i løpet av bare
noen få dager. For redningssentralen på
Gol ble det travle dager.
I etterkant av denne tragiske påsken satte
Norges Røde Kors og Den Norske Turistforeningned
et utvalg som skulle drive forebyggende
arbeid.Kampanjen "Aksjon fjell-
Det var dårlig scooter-føre på påskens siste dag i år. Her en situasjon forran hytta «Kontakten»
som eies av Gol Røde Kors.
19

20
Her er dagens informasjonssentral sett fra utsiden hvor vakten kan nytes i solveggen i
go´været.
vett", med mottoet "Velkommen til fjells –
men ta ansvaret selv", ble lansert. Fjellvettreglene
ble revidert og relansert, og man
fikk spredd kunnskap omfjellvett gjennom
media og trykksaker.
Fra redningssentral til informasjonssentral
Med to nye statlige hovedredningssentraler
og en ny og definert struktur for redningsarbeidet
i fjellet, startet en diskusjon
om behovet for redningssentralen på Golsfjellet.
Utover hele 1970-tallet hadde redningssentralen
opplevd en økende medieinteresse
for hjelpekorpsenes innsats i
påskefjellet. Med bakgrunn i dette vedtok
Landsrådet for Hjelpekorps i 1979 at redningssentralen
på Golsfjellet skulle endres
til å bli en landsdekkende informasjonssentral.
En sentral med det hovedformål å
informere media og skiturister om hjelpekorpsenes
virksomhet i påskefjellet, men
som også skulle drive opplysningsarbeid
om alt fra fjellvett til betydningen av riktig
solfaktor og bekledning.
Koordineringsarbeidet, som tidligere var
blitt ledet av hjelpekorpssjefer ansatt i Norges
Røde Kors, ble fra 1978 ledet av tillitsvalgte
i organisasjonen. Landsrådsformann
og lege Johan Kofstad ble den første
frivillige med det øverste ansvaret på Gol,
og Kofstad fikk for alvor møte nyhetssultne
journalister.
- Jeg ble nærmest kontinuerlig fotfulgt av tre
Det var stas da presidenten i Norges Røde
Kors Thorvald Stoltenberg tok seg tid til et
besøk på Golsfjellet. Her som passasjer på
en scooter-tur til informasjonssentralen.
stykker fra NRK, og Dagsrevyen viste innslag
fra Gol hver eneste dag de første påskene jeg
var der oppe.
Informasjonssentralen ble et rent administrativt
senter i løpet av 1990-tallet. Hensikten
er å kanalisere spørsmål fra publikum til
det aktuelle distriktsrådet i større grad enn
tidligere.
Instruksen til informasjonssentralen er likevel
den samme som tidligere. Sentralen vil
også i fremtiden forbli på Gol.
- Folk som spør om hvorfor sentralen ikke kan
ligge i Oslo nå som den er blitt rent administrativ,
har ikke vært på fjellet.For å kunne yte best
mulig service,er vi nødt til å være der det skjer; i
fjellheimen,og ikke på et kontor i hovedstaden,
sier landsrådsleder Arvid Ryen.
Han mener informasjonssentralens største
utfordring i årene som kommer, blir å imøtekomme
behovet om rykende fersk informasjon på
en enda bedre måte.
Lokal hjelp
Helt siden redningssentralen ble etablert,
har Gol Røde Kors Hjelpekorps holdt sentralen
med selskap i hytta på Storefjell. Det
lokale hjelpekorpset, som så dagens lys i
1949, har i årenes løp utviklet et nært og
godt samarbeid med sentralen.Dagens sjef
for det lokale hjelpekorpset,Tom Rune
Blakkestad, kan ikke forestille seg et bedre
forhold mellom de to avdelingene.
- Vi har gjennom årenes løp utviklet gode
rutiner for å få til best mulig samarbeid i
løpet av påskeuka.
De siste årene har informasjonssentralen
og Gol hjelpekorps hatt besøk av en tredje
Røde Kors-avdeling i påskeuken. Buskerud
Røde Kors Distriktssentral, som samordner
og videresender nødvendig informasjon
fra sine 20 lokale hjelpekorps til informasjonssentralen,
har også base på hytta.
- Fram til 1988 arbeidet vi på Geilo. Situasjoner
oppstår gjerne samtidig,og da blir jobben
enklere når vi er flere som kan dra veksler på
hverandre, sier distriktsrådleder Knut O.
Finsrud. Han mener samarbeidet fungerer
som et godt utstillingsvindu for Norges
Røde Kors utad.

HJELPEKORPS
Jeg har lyst til å gå tilbake til
18. mai 1954 og det 23.
Guvernørrådsmøtet i Oslo.
Guvernørrådet besto av representanter
fra 71 nasjonene som
den gang tilhørte Røde Kors
Ligaen, eller Føderasjonen
(IFRC), som det i dag heter. Hele
61 av landene deltok i dette
rådsmøtet som ble holdt i Universitetets
Aula. Og selvsagt lot
ikke Hjelpekorpset anledningen
gå fra seg til å vise seg frem.
De av medlemmene i Seniorkompaniet
i Oslo Røde Kors Hjelpekorps
som var med den gangen
vil nok huske da de inviterte
delegatene til å overvære en
øvelse i Holmenkollbakken.
Det var en høyst tallrik, internasjonal
og interessert forsamling
som strømmet ut av busser og
biler og tok oppstilling rundt det
avsperrede området nord for
selve hoppet. Været var perfekt
for en øvelse, grått, trist og litt yr.
Scenariet var et fly som hadde
krasjet i terrenget tett inntil selve
hoppet i bakken. For anledningen
var det sørget for sur, tykk
røyk som nødvendiggjorde bruk
av masker og krevde spesiell aktpågivenhet
av hjelpemannskapene.
Da røyken hadde lagt seg
kunne man se den ødelagte flykroppen
og deler som var spredt
utover.Likeledes fikk man øye på
Tidligere hjelpekorpssjef Kåre Ottersen
var blant gjestene under årets markering
av 50-år på Golsfjellet. Her på scooter
med Knut O. Finsrud som sjåfør.
Kåres
drepte og sårede med de grusomste
skader. Korpsets innsatsstyrke
tok seg av alle sammen.
De fikk vist fram transport av
pasienter ned stupbratte fjellsider,
overfiring over Besserudtjernet,
froskemannsøk, sokning. Dr.
Eie og Grethe Swenson, nå Eriksen,
demonstrerte og kommenterte
førstehjelp, skadesortering
og transport av skadede. Alt
foregikk i stort tempo, med disiplin
og presisjon av de 40 mann
fra beredskapstroppen under
ledelse av nestkorpssjef Frank
Schrøder.
At delegatene utgjorde et fremmed
og eksotisk element i bybil-
det den gangen er følgende lille
episode et eksempel på. Midt
oppe i dramatikken rundt skadestedet
vandret representanten
fra India,sikh Singh Puri,i sin
praktfulle hvite turban. Fra tribunen
lød det: ”Se! Der går en
av dem som er blitt forbundet
av Hjelpekorpset!”
Demonstrasjonen ble avsluttet
med blomsteroverrekkelser og
lovord fra de tydelig imponerte
tilskuerene.
Nå hadde våre Røde Kors Hjelpekorps
også vunnet internasjonalt
ry og anerkjennelse!
Ha en velfortjent god sommer
alle sammen!
Kårner
21

22
KORPSSTAFETTEN:
Hammerfest
Røde Kors Hjelpekorps
Tohundreogsjuogtredve mil nordover,
litt vest og litt utover ligger Hammerfest.
En liten havneby under himmelhvelvingen
, sjølberga med både fiskeforedlingsindustri
og energiteknologi ,
campingplass , lokalavis og egen TVsender.
Flust med vær og vind, akkurat der
midnattsola forsvinner i kvellningen
når Widerøes fugler deiser i bakken ,
ytterst på Kvaløya , der holder hjelpekorpset
til !
Det kan være plundrete for en uheldig
turist som i sin villfarelse havner på
veien ut til denna steinrøysa. Da er det
godt at hjelpekorpset står klar og samler
opp en og annen når uhellet er ute.
Av Øystein Kvaløy Sætereng
Korpset har sagt seg villig tel og artikulere
seg skriftlig om denna gesjeftigelsen, som
en skulle tru går heller dårlig. Korpset har
bemerka seg gjennom utprega livslyst og
manglende tilstedeværelse, men er historisk
kjent for ekstremt høy redningsprosent
av folk i ulent terreng, med kjøretøy.
Korpset er glad i og skru og i vognbua har
de hengsla i hop no`n doninger - etterlevninger
fra den kalde krigen. Bilparken
består av 8 motoriserte kjøretøy , bygd
opp etter klyster -metoden pluss noe ekstra
belysning for svaksynte førere.
Uten å skryte alt for mye kan vi jo nevne
at Hammerfest Røde Kors Hjelpekorps
innehar en liten verdensrekord i nasjonal
sammenheng. I år 2000 ble norgeshistoriens
lengste hjelpekorpsberedskap
avholdt , med døgnvakter, stive blikk, pro-
viantbefraktelse , tålmodig personalhåndtering
og sterk pulverkaffe. 19 dager og
netter for og være nøyaktig!
På tross av harde naturelle kår , er korpset
barnefødt optimist, nonchalant utrusta
med kledelige skuterdresser og hjemmestrikka
skjerf året rundt! For som vi sier :
‰ Kjem en frå Hammerfest trives en i
overall!‰ Og mottoet vårt er : ‰ Det
vanskelige er en bagatell og det umulige
er en utfordring!
Og med disse velfunderte formuleringer
sender vi staffettpinnen videre til en bortgjemt
liten avkrok i Sør Trøndelag som
sikkert kunne ha godt av en skvætt rampelys:
Singsås Røde Kors Hjelpekorps

Hvem svarer på hva?
Landsrådet
Landsrådsleder Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net
Nestleder Ole Gladsø 92 40 72 10 ole.gladso@dsb.dep.no
Region Øst Yngve Tørrestad 93 21 59 61 yngve.t@online.no
Region Mjøs Aina Kristoffersen 91 55 21 49 aina.kristoffersen@telenor.com
Region Syd Nils Henrik Jenssen 90 88 46 11 nhjenss@online.no
Region Vest Leif Johnny Fjellro 90 16 40 40 johnny.fjellro@alarmsentralen.com
Region Midt Svein Arne Sundfær 99 63 58 08
sveinarne.sundfaer@sensewave.com
Region Nord Thommy Dahl Olsen 93 21 79 49 fossumas.thommy@c2i.net
Alle spørsmål som du ønsker svar på, finner du på internett på
wwv.redcross.no og på våre interne nettsider – Korsveien.
Tilgang til Korsveien er gitt tillitsvalgte.
Alle som har spørsmål knyttet til Norges Røde Kors Hjelpekorps kan
kontakte overstående medlemmer av landsrådet eller
Landssekreær Daniel F. Backe på 22 05 41 63 mobil 97 59 64 12
daniel.backe@redcross.no
Distriktskontorene
Østfold 69 12 88 20
Akershus 64 84 58 80
Oslo 22 99 23 30
Hedmark 62 53 82 30
Oppland 61 14 01 20
Buskerud 32 21 80 50
Vestfold 33 38 10 90
Telemark 35 90 55 00
Aust-Agder 37 00 23 40
Vest-Agder 38 10 74 30
Rogaland 51 66 83 30
Hordaland 55 10 53 00
Bergen 55 38 33 00
Sogn og Fjordane 57 82 94 90
Møre og Romsdal 70 16 08 00
Sør-Trøndelag 73 52 20 21
Nord-Trøndelag 74 16 29 27
Nordland 75 52 72 46
Troms 77 83 03 70
Finnmark 78 95 36 87
23

RETURADRESSE:
Norges Røde Kors
Postboks 1 Grønland
0133 OSLO
Kommer det ikke snart
noe snø... !