Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 

Sektorutredning for klimaendringer, 

havforsuring og langtransportert 

forurensning 

Rapport fra faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak 

TA-2833/2011

Forord 

Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak 

(forvaltningsplan) i 2013. Som en del av det faglige grunnlaget for en slik forvaltningsplan er det utarbeidet seks 

utredninger som omhandler menneskelig påvirkning og miljøkonsekvenser. Utredningene omhandler 

petroleumssektoren, fornybar energiproduksjon til havs, fiskeri og havbruk, skipstrafikk, land- og kystbasert 

aktivitet, samt klimaendring, havforsuring og langtransportert forurensning. 

Utredningene er utarbeidet på grunnlag at utredningsprogrammer, samt innspill og kommentarer som kom inn i 

løpet av en tre måneders høringsrunde. Endelige utredningsprogrammer ble lagt fram 4.februar 2011. 

Utredningen er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet med representanter 

fra Havforskningsinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk institutt for vannforskning, Norsk institutt 

for ernærings- og sjømatforskning, Statens strålevern, Norsk institutt for luftforskning og Fiskeridirektoratet. 

Gunnar Skotte 

leder av arbeidsgruppen 

Oslo, 1. september 2011 

Etter høringsrunden ble det oppdaget noen faktafeil som er rettet opp i ny utgave av rapporten som er lagt ut på 

nett 13. februar 2012: 

Kap 2.2. Beskrivelsen av havforskningsinstuttets faste snitt og oseanografiske stasjoner. 

Figur 3-5: Byttet høyre og venstre panel i figuren. 

Figur 5-5: Ny figur for tilførsler av olje (THC) og justering av figurtekst. 

Appendiks 1: Justerte tall for tungmetaller fra petroleumsvirksomhet og THC fra skipsfart. Endret 

kolonneoverskrift i tabell for tilførsler av 90Sr og 239+240Pu. 

Appendiks 2: Tilføyd fotnoter. 

Side 1 av 172

Innhold 

Forord ......................................................................................................................................................................... 1 

Sammendrag............................................................................................................................................................... 5 

Summary ..................................................................................................................................................................... 8 

1. Innledning ..................................................................................................................................................... 12 

1.1 Arbeidet med en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak ......................................................... 12 

1.2 Geografisk avgrensning ...................................................................................................................... 12 

1.3 Sektorvise utredninger av konsekvenser – felles metodikk ............................................................... 13 

1.4 Avgrensning mot andre sektorutredninger ........................................................................................ 15 

1.5 Forklaringer og presiseringer i forhold til vedtatt utredningsprogram .............................................. 16 

1.6 Beskrivelse av nåtidssituasjonen og bruk av framtidsbilder .............................................................. 16 

1.7 Utredningstema: Særlig verdifulle områder (SVO)............................................................................. 17 

1.8 Nærmere om metoder for vurdering av konsekvenser ..................................................................... 18 

2. Klimaendringer ............................................................................................................................................. 19 

2.1 Bakgrunn, status og utviklingstrekk ................................................................................................... 19 

2.1.1 Beskrivelse av forvaltningsplanområdet .................................................................................... 19 

2.1.2 Klimavariasjoner i Nordsjøen ..................................................................................................... 19 

2.2 Beskrivelse av datagrunnlag ............................................................................................................... 22 

2.3 Framtidsbilder 2030 – 2100................................................................................................................ 23 

2.3.1 Forventet utvikling...................................................................................................................... 23 

2.3.2 Oppsummering av framtidsbilder .............................................................................................. 24 

2.4 Effekter av klimaendringer i forvaltningsplanområdet ...................................................................... 25 

2.4.1 Endring i havnivå ........................................................................................................................ 26 

2.4.2 Endring i havtemperatur ............................................................................................................ 26 

2.4.3 Endring i nedbørsmønster .......................................................................................................... 31 

2.4.4 Endring i saltholdighet ................................................................................................................ 32 

2.4.5 Endring i lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer ....................................................................... 35 

2.4.6 Endret konsentrasjon av suspenderte partikler ......................................................................... 39 

2.4.7 Endring i sedimentasjonsforhold ................................................................................................ 40 

2.4.8 Endring i kilder til og nedbrytning av marint søppel .................................................................. 42 

2.4.9 Endring i utslipp, tilførsler og omsetning av miljøskadelige stoffer ........................................... 42 

2.4.10 Endring i utslipp, tilførsler og omsetning av næringsstoffer og organisk materiale .................. 44 

Side 2 av 172

2.4.11 Endret utbredelse av arter ......................................................................................................... 45 

2.4.12 Økt overlevelse/etablering av introduserte arter ...................................................................... 48 

2.4.13 Forekomst av parasitter og sykdommer på arter det høstes på ................................................ 49 

2.4.14 Effekter på biokjemiske prosesser.............................................................................................. 51 

2.5 Særlig verdifulle områder ................................................................................................................... 51 

2.6 Samlet vurdering – klimaendringer .................................................................................................... 54 

2.6.1 Effekter av klimaendringer i dag ................................................................................................ 54 

2.6.2 Effekter av klimaendringer ved framtidsbilde ............................................................................ 54 

2.6.3 Samlet vurdering av klimaendringer - en oppsummering .......................................................... 58 

2.7 Kunnskapsbehov – klimaendringer .................................................................................................... 59 

3. Havforsuring ................................................................................................................................................. 61 


3.1.1 Problembeskrivelse .................................................................................................................... 61 


3.3 Framtidsbilder 2030 – 2100................................................................................................................ 62 


3.3.2 Framtidsbilder ............................................................................................................................ 64 

3.4 Effekter av havforsuring i forvaltningsplanområdet .......................................................................... 64 

3.4.1 Endring i pH og karbonsystem .................................................................................................... 64 

3.4.2 Endring i innhold av næringssalter og organisk materiale ......................................................... 71 

3.4.3 Endring i tilgjengelighet av mikronæringsstoffer ....................................................................... 71 

3.4.4 Endring i transport, mobilisering og omsetning av miljøskadelige stoffer ................................. 72 

3.4.5 Endring i absorpsjon av lavfrekvent lyd ...................................................................................... 72 

3.5 Særlig verdifulle områder ................................................................................................................... 73 

3.6 Samlet vurdering – havforsuring ........................................................................................................ 75 

3.6.1 Effekter av havforsuring i dag ..................................................................................................... 75 

3.6.2 Effekter av havforsuring ved framtidsbilde ................................................................................ 75 

3.6.3 Samlet vurdering av havforsuring - en oppsummering .............................................................. 77 

3.7 Kunnskapsbehov – havforsuring ........................................................................................................ 78 

4. Langtransporterte forurensninger ............................................................................................................... 79 


4.1.1 Transportveier inn i forvaltningsplanområdet ........................................................................... 79 

4.1.2 Egenskaper og mulige effekter av de viktigste langtransporterte forurensningene ................. 80 


Side 3 av 172

4.3 Framtidsbilder 2030 ........................................................................................................................... 87 


4.3.2 Oppsummering av framtidsbilder .............................................................................................. 90 

4.4 Effekter av langtransporterte forurensninger i forvaltningsplanområdet i dag ................................ 91 

4.4.1 Langtransportert marint søppel ................................................................................................. 91 

4.4.2 Tilførsler av langtransporterte miljøskadelige stoffer ................................................................ 95 

4.4.3 Tilførsler av langtransporterte radioaktive stoffer ................................................................... 108 

4.4.4 Tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale................................................................... 116 

4.5 Særlig verdifulle områder ................................................................................................................. 120 

4.6 Uhellsutslipp ..................................................................................................................................... 122 

4.6.1 Uhell ved kjernekraftverk ......................................................................................................... 122 

4.6.2 Ulykkesscenario: Ulykke ved Sellafield-anlegget ...................................................................... 123 

4.6.3 Uhellscenario: Uhell ved oljeraffineri ....................................................................................... 129 

4.7 Samlet vurdering – langtransportert forurensning .......................................................................... 136 

4.7.1 Langtransportert marint søppel ............................................................................................... 136 

4.7.2 Tilførsler av langtransporterte miljøskadelige stoffer .............................................................. 138 

4.7.3 Tilførsler av langtransporterte radioaktive stoffer ................................................................... 140 

4.7.4 Tilførsler av langtransporterte næringsstoffer og organisk materiale ..................................... 142 

4.8 Kunnskapsbehov – langtransportert forurensning .......................................................................... 144 

5. Samvirkende effekter ................................................................................................................................. 146 

5.1 Samvirkende effekter ....................................................................................................................... 146 

5.2 Kunnskapsbehov ............................................................................................................................... 147 

6. Referanser .................................................................................................................................................. 148 

Appendiks 1 - Tilførsler fordelt på kilde og region ................................................................................................. 164 

Appendiks 2 - Oversikt over øvre grenseverdier for miljøgifter i ulike typer sjømat (EU 2006) ............................ 167 

Appendiks 3 – Utdrag fra Klifs klassifiseringssystem .............................................................................................. 168 

Appendiks 4 - Miljøkvalitetsstandarder for EUs prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i organismer ....... 169 

Appendiks 5 – Særlig verdifulle områder (SVO) ..................................................................................................... 170 

Side 4 av 172

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning 

Sammendrag 

Denne rapporten er en utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og 

langtransporterte forurensninger og utarbeides som en del av grunnlagsmaterialet for arbeidet med 

en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Det gjøres tilsvarende utredninger for 

fiskeri- og havbruksaktivitet, skipstrafikk, petroleumsvirksomhet, fornybar energiproduksjon 

(havvindmøller) og for land- og kystbasert aktivitet. 

Nordsjøen og Skagerrak utgjør den delen av norske havområder som er mest utsatt for påvirkninger 

fra ulike typer menneskelig aktivitet. Det er store befolkningskonsentrasjoner i mange land som 

grenser opp til Nordsjøen og Skagerrak, og selve havområdet er påvirket av omfattende menneskelig 

aktivitet fra ulike næringer. 

Rapporten inneholder en gjennomgang av dagens kunnskap om påvirkninger fra klimaendringer, 

havforsuring og langtransporterte forurensninger, og hvilke effekter disse kan ha på en rekke 

definerte utredningstema (ulike økosystemkomponenter), samt en vurdering av alvorligheten til de 

ulike effektene. Både dagens situasjon og forventet utvikling i framtiden er beskrevet. 

Det er utviklet to ulike framtidsbilder for hvert av de tre hovedtemaene. For langtransporterte 

forurensninger beskriver framtidsbildene situasjonen i 2030, mens det for klimaendringer og 

havforsuring er lagd framtidsbilder som beskriver utviklingen i perioden 2050-2100. Framtidsbildene 

danner grunnlag for å beskrive forventede effekter i forvaltningsplanområdet i framtiden. For 

klimaendringer og havforsuring er det lagt lite vekt på å beskrive effekter i dagens situasjon fordi det 

foreløpig er svært vanskelig å skille naturlige variasjoner fra de mer langsiktige trendene i klima og 

havforsuring. 

Klimaendringer 

For bedre å kunne beskrive mekanismene for hvordan klimaendringene kan endre økosystemene, er 

klimaets påvirkning delt inn i 14 ulike påvirkningsfaktorer som tar for seg ulike aspekter ved 

klimapåvirkningen. Hver påvirkningsfaktor er beskrevet, og effektene på utredningstemaene er 

vurdert. De påvirkningsfaktorene som har størst potensial for å forårsake effekter på 

utredningstemaene, er Endring i havtemperatur, Endring i lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer og 

Endret utbredelse av arter. Disse er vurdert å gi store effekter i forvaltningsplanområdet i framtiden, 

men for alle disse tre påvirkningsfaktorene er det imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne 

vurderingen. De resterende påvirkningsfaktorene ble funnet å ha middels eller liten effekt, mens 

påvirkningsfaktoren Økt overlevelse/etablering av introduserte arter ble funnet å ha ukjent effekt 

fordi mulige konsekvenser er helt avhengig av hvilke introduserte arter som får fotfeste i 

forvaltningsplanområdet. Samlet sett vil klimaendringer kunne ha en rekke konsekvenser, og alle 

utredningstemaer vil bli berørt i ulik grad. 

Siden klimaendringene kan påvirke økosystemene i forvaltningsplanområdet på mange ulike måter 

på samme tid, og siden flere påvirkninger hver for seg vil kunne gi store effekter, er det naturlig å 

konkludere med at den samlede påvirkningen fra klimaendringer vil gi store effekter i 

forvaltningsplanområdet i framtiden. 

Side 5 av 172


Havforsuring 

Menneskeskapte utslipp har økt mengden karbondioksid i atmosfæren og i havet. Dette har ført til at 

gjennomsnittlig pH i havoverflatene er redusert med ca 0,1 enhet siden førindustriell tid. Beregninger 

tyder på at pH kan reduseres med opp mot 0,4 pH-enheter i våre havområder fram mot 2100, selv 

om det mangler modellstudier fra vår del av Nordsjøen og Skagerrak. Det er nylig satt i gang 

overvåkning av havforsuring i Nordsjøen, og resultatene viser store døgn- og årstidsvariasjoner 

grunnet biologisk aktivitet. 

For havforsuring er det definert fem ulike påvirkningsfaktorer. Faktoren som antas å få størst effekt 

er endringer i pH og karbonsystem. Det kan føre til redusert metningsgrad for kalkmineraler som 

blant annet kiselalger, krepsdyr, skjell, skalldyr og koraller bruker i oppbyggingen av skall. Dette kan i 

sin tur påvirke næringstilgangen for andre organismer og gi effekter oppover i næringskjeden. 

Redusert pH i seg selv kan også gi direkte effekter på enkelte utredningstema. 

Det er også bekymring knyttet til at havforsuring kan endre innhold av næringssalter og organisk 

materiale ved bl.a. å påvirke nitrogensyklusen. Det er også mulig at havforsuring kan føre til 

endringer i tilgjengelighet av mikronæringsstoffer. Disse to påvirkningsfaktorene er vurdert å kunne 

ha hhv middels og liten effekt i framtiden, men på disse områdene er kunnskapsgrunnlaget svært 

dårlig. 

Det kan også tenkes at havforsuring kan gi endringer i transport, mobilisering og omsetning av 

miljøskadelige stoffer. Ut fra det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget som eksisterer i dag, er det ikke 

mulig å si noe om hvordan dette vil påvirke utredningstemaene. 

Den siste påvirkningsfaktoren, lavere absorpsjon av lavfrekvent lyd, ble ikke funnet å ha effekt i 

forvaltningsplanområdet. 

Samlet sett er det forventet at havforsuring vil få store effekter i forvaltningsplanområdet i 

framtiden. 

Langtransporterte forurensninger 

For langtransporterte forurensninger er effekter både i dagens situasjon og ved de to framtidsbildene 

vurdert, men med mest vekt på dagens situasjon. 

Det er definert fire ulike påvirkningsfaktorer for langtransporterte forurensninger. Av disse er det 

langtransporterte miljøskadelige stoffer (ikke inkludert radioaktivitet) som har størst effekt i 

forvaltningsplanområdet i dag. Generelt er forurensningsnivået lavt i Nordsjøen/Skagerrak, men 

likevel høyere enn i Norskehavet og Barentshavet. Innholdet av miljøskadelige stoffer i sedimenter er 

lave, men øker noe inn mot kysten. Nivåene i biota er også lave, men her er det likevel større 

variasjon geografisk og mellom ulike arter, prøvemedium og ulike forurensende stoffer. Selv om 

konsentrasjonene generelt er lave, er mange av stoffene bioakkumulerende slik at konsentrasjonene 

likevel kan bli relativt høye i arter høyt opp i næringskjeden. Særlig bekymringsfullt er det at en stor 

andel av undersøkte torskefisker fra åpent hav hadde nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB i 

leveren som overskrider grenseverdiene for mattrygghet. Dessuten ligger nivåer av kvikksølv i 

torskefilet stort sett over EUs miljøkvalitetsstandarder (EQS-verdier). Det er likevel i liten grad påvist 

direkte biologiske effekter av de foruensingsnivåene vi ser i dag. 

Side 6 av 172


Langtransporterte miljøskadelige stoffer er vurdert å ha middels effekt i forvaltningsplanområdet, 

særlig begrunnet ut fra effekter på mattrygghet. Effektene ved framtidsbilde 1 (moderat utvikling) og 

2 (alvorlig utvikling) er vurdert til henholdsvis liten og middels. 

Langtransportert marint søppel finnes i hele forvaltningsplanområdet i varierende grad. Det er påvist 

flere typer effekter av marint søppel, både ytre skader og indre effekter ved at inntak av søppel gir 

skader i fordøyelsessystemet og blokkerer for inntak og fordøyelse av føde. Det er også knyttet 

bekymring til mulige effekter av mikroplast, selv om en undersøkelse i Skagerrak viser forholdsvis 

lave konsentrasjoner her. En mindre andel av en rekke bestander er trolig påvirket av marint søppel, 

men for enkelte sjøfuglarter, særlig havhest, kan en stor andel være påvirket. Denne 

påvirkningsfaktoren er vurdert å ha middels effekt i dag. Effektene ved framtidsbilde 1 og 2 er også 

vurdert til å være middels store. 

Langtransporterte radioaktive stoffer: Generelt er tilførslene og innholdet av radioaktiv forurensning 

i Nordsjøen/Skagerrak lavt, men likevel høyere enn i Norskehavet og Barentshavet. De nivåene vi 

finner i dag ligger til dels langt under nivåer som er påvist å ha effekt på biota. Denne påvirkningen er 

derfor vurdert å ha liten effekt i dag. Effektene ved begge framtidsbildene er også vurdert til å være 

liten, men ved framtidsbilde 2 er risikoen for uhellsutslipp økt. Et uhellsutslipp, avhengig av scenario, 

vil kunne påvirke effektbildet vesentlig. 

Langtransporterte næringsstoffer og organisk materiale: Konsentrasjonen av næringssalter er stort 

sett lave i forvaltningsplanområdet, men det er fortsatt forhøyede verdier i kyststrømmen i 

Skagerrak. Det er trolig små effekter i forvaltningsplanområdet av de konsentrasjonene vi ser i dag, 

men langs Skagerrakkysten kan langtransporterte og lokale tilførsler av næringssalter i kombinasjon 

gi effekter på algesamfunn som fungerer som habitat for arter i forvaltningsplanområdet. Denne 

påvirkningen er vurdert å ha liten effekt i dag. Effektene ved framtidsbilde 1 og 2 er vurdert til å være 

henholdsvis liten og middels stor. 

Uhellsutslipp: Det er også utviklet scenarioer for uhell med utslipp av radioaktive stoffer til luft ved 

gjenvinningsanlegget i Sellafield og utslipp til sjø fra oljeraffineriet Preemraff i Lysekil. 

Modellering viser at utslippet fra Sellafield ikke vil gi effekter på marine organismer, men for et 

kortere tidsrom likevel vil kunne gi konsentrasjoner av cesium-137 i fisk og sjømat høyt opp i 

vannsøylen som overstiger gjeldende grenseverdier. 

Vurderinger av konsekvenser av uhellsutslippet fra Preemraff viser at potensialet for transport inn i 

forvaltningsplanområdet er stort. Konsekvensen av et evt. utslipp er vurdert til middels stor, men 

med stor usikkerhet i vurderingen. 

Samvirkende effekter 

De ulike påvirkningene beskrevet i denne rapporten vil kunne virke sammen i et komplekst samspill 

som gjør det svært vanskelig å forutsi de samlede konsekvensene. Effektene av den enkelte 

påvirkning slik de er beskrevet i denne rapporten kan fortone seg annerledes når et stort antall 

påvirkninger opptrer på samme tid. Det er et særlig stort behov for mer kunnskap på dette området. 

Side 7 av 172


Summary 

This report is an assessment of the impacts of climate change, ocean acidification and long-range 

pollution, and has been drawn up as part of the scientific basis for the preparation of an integrated 

management plan for the North Sea and Skagerrak. Similar reports have been drawn up for fishing 

and aquaculture, maritime transport, petroleum activities, renewable energy production (offshore 

wind turbines) and land-based and coastal activities. 

The North Sea and Skagerrak are under more pressure from human activities than other Norwegian 

sea areas. There are large population centres in many of the surrounding countries, and the North 

Sea–Skagerrak area itself shows the impacts of a high level of activity in many different sectors and 

industries. 

The report reviews current knowledge about pressures and impacts related to climate change, ocean 

acidification and long-range pollution, and the effects these pressures may have on a predefined set 

of ecosystem components. It also assesses the severity of these effects both at present and in the 

future. 

Two scenarios were developed for each of the three main themes of the report, one using positive 

trends for most variables, and the other using mainly negative trends. The scenarios for long-range 

pollution describe the expected situation in 2030, while the scenarios for climate change and ocean 

acidification describe trends for the period 2050–2100. The scenarios have been used as a basis for 

predicting effects on ecosystem components in the management plan area. There has been little 

focus on assessing the current effects of climate change and ocean acidification, because it is so far 

very difficult to distinguish between natural variations and more long-term trends. 

Climate change 

To provide a better basis for describing mechanisms through which climate change may result in 

ecosystem change, 14 different pressures and impacts were identified. The report describes each of 

these factors and assesses their effects on the different ecosystem components. The factors that are 

considered to have the greatest potential for effects on ecosystem components are changes in ocean 

temperature; changes in stratification, ocean circulation and current patterns; and changes in species 

distribution. They are expected to have major effects in the management plan area in future, but the 

level of uncertainty is very high for all three factors. The effects of the remaining pressures and 

impacts are predicted to be moderate or minor. However, for alien species: increase in survival and 

establishment, the effects are considered to be unknown, because they depend entirely on which 

alien species become established in the management plan area. Climate change is likely to have a 

wide range of impacts, and all the ecosystem components that have been assessed will be affected 

to some extent. 

Given the range of pressures and impacts associated with climate change and the fact that, even 

considered alone, several of these are expected to have major effects, it is logical to conclude that 

major cumulative effects are to be expected in the management plan area in the future. 

Side 8 av 172


Ocean acidification 

Carbon dioxide concentrations both in the atmosphere and in the oceans have risen due to 

anthropogenic greenhouse gas emissions. As a result, the average pH of ocean surface water is now 

about 0.1 pH units lower than the pre-industrial level. It is estimated that pH may drop by almost 0.4 

units in Norway’s sea areas in the period up to 2100, although no modelling studies have been 

carried out in the Norwegian part of the North Sea and Skagerrak. Monitoring of acidification in the 

North Sea has recently been started, and the results so far show large diurnal and seasonal variations 

caused by biological activity. 

Five pressures and impacts have been defined for ocean acidification. Changes in pH and the carbon 

system are expected to have the greatest effects on ecosystem components. These changes may 

result in lower saturation levels of calcium minerals that organisms such as diatoms, crustaceans, 

molluscs and corals use to build calcium shells and skeletons. Food supplies for other organisms 

could be affected as a result, with repercussions along food chains. Lower pH in itself may also have 

direct effects on certain ecosystem components. 

There is also concern about whether ocean acidification may result in changes in the nutrient and 

organic material content of seawater, for example by affecting the nitrogen cycle. It could also result 

in changes in the bioavailability of micronutrients. The future effects of these two factors are 

assessed as moderate and minor respectively, but the knowledge base is very inadequate. 

Ocean acidification could also result in changes in the transport, mobilisation and metabolism of 

hazardous substances. The very limited knowledge we have at present makes it impossible to draw 

any conclusions about the effects on the ecosystem components that have been assessed. 

The final factor considered was a decrease in low-frequency ocean sound absorption. The assessment 

concluded that this will have no effect in the management plan area. 

It is expected that ocean acidification will have major cumulative effects in the management plan 

area in the future. 

Long-range pollution 

The cumulative effects of long-range pollution have been assessed both for the current situation and 

for the two scenarios for 2030, with most emphasis on the current situation. 

Four different pressures and impacts have been defined under the theme of long-range pollution. 

Long-range transport of hazardous substances (excluding radioactivity) is the factor that is assessed 

to have the greatest effect in the management plan area today. Pollution levels are generally low in 

the North Sea and Skagerrak, but higher than in the Norwegian and Barents Seas. The content of 

hazardous substances in sediments is low, but somewhat higher near the coast. Levels in biota are 

also low, but show wider geographical variation and variation between species, sampling media and 

pollutants. However, since many of the pollutants in question are bioaccumulative, they may be 

present at relatively high levels in species at the top of food chains. It is of particular concern that 

levels of dioxins and dioxin-like PCBs in the liver of a large proportion of the gadids sampled in the 

open sea exceeded the maximum levels permitted in foodstuffs. Moreover, levels of mercury in cod 

Side 9 av 172


fillet generally exceed the environmental quality standard (EQS) set by the EU. However, the 

pollution levels found at present have not generally been shown to have direct biological effects. 

It is concluded that, particularly considering the implications for food safety, long-range transport of 

hazardous substances currently has moderate effects in the management plan area. In the “positive” 

and “negative” scenarios for 2030, the effects are assessed as minor and moderate respectively. 

Long-range transport of marine litter affects the entire management plan area to a varying degree. 

Marine litter has been shown to have a number of biological effects, both externally and internally. 

For example, ingested litter may damage the digestive system or block the gut, preventing the 

ingestion of food and digestion. There is also concern about the possible effects of microplastic 

pollution, although relatively low concentrations were found in a study in the Skagerrak. It is likely 

that marine litter harms only a small proportion of many populations, but that a much larger 

proportion of certain seabird populations (particularly the northern fulmar) is affected. It is 

concluded that marine litter currently has moderate effects, and this result remains unchanged in 

both scenarios for 2030. 

Long-range transport of radioactive substances: in general, both inputs and levels of radioactive 

pollution are low in the North Sea and Skagerrak, but higher than in the Norwegian and Barents Seas. 

Current levels are well below those that have been shown to have effects on biota. The effects of this 

factor are therefore assessed as minor at present, and also in both scenarios for 2030. However, the 

“negative” scenario specifies a higher risk of acute pollution. The effects could be considerably more 

serious in the event of an accidental release of radioactivity. 

Long-range transport of nutrients and organic material. Concentrations of nutrients are generally low 

in the management plan area, but there are elevated concentrations in the Norwegian coastal 

current in the Skagerrak. The concentrations found at present probably have only minor effects in 

the management plan area. However, the combination of long-range transport and local inputs of 

nutrients along the Skagerrak coast may have effects on algal/seaweed communities used as a 

habitat by species that are also found in the management plan area. The assessment concludes that 

long-range transport of nutrients and organic material has minor effects today. In the “positive” and 

“negative” scenarios for 2030, the effects are assessed as minor and moderate respectively. 

Acute pollution: Scenarios have also been developed for a release of radioactivity from the 

reprocessing plant at Sellafield and an oil spill from the Preemraff oil refinery in Lysekil in Sweden. 

Modelling of the scenario for radioactive pollution from Sellafield indicates that there would be no 

effects on marine organisms, but that caesium 137 concentrations in fish and other seafood species 

in upper layers of the water column might for a short period of time exceed current limits. 

Assessment of the scenario for an oil spill from the Preemraff refinery indicates a high potential for 

transport of oil into the management plan area. It is concluded that an oil spill would have moderate 

effects, but the level of uncertainty is high. 

Combined impacts 

There may be complex interactions between the different pressures described in this report, which 

makes it very difficult to predict the cumulative environmental effects. When a number of pressures 

Side 10 av 172


act simultaneously, the cumulative effects may be quite different from the separate effects of each 

pressure, as described in this report. There is a particularly pressing need for more knowledge in this 

field. 

Side 11 av 172


1. Innledning 

1.1 Arbeidet med en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 

Det er et nasjonalt mål at det skal utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for 

alle norske havområder innen 2015, jf. St.meld. nr. 26 (2006–2007) Regjeringens miljøpolitikk og 

rikets miljøtilstand. Regjeringen har i sin politiske plattform (Soria Moria II, side 58) sagt at den vil ta 

sikte på å legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen innen våren 2013. 

En helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal utarbeides på grunnlag av et felles 

faglig grunnlag. Det felles faglige grunnlaget utarbeides av faggruppen for Nordsjøen gjennom en 

trinnvis utredningsprosess som kan deles inn i tre faser. I første fase ble det innsamlet et 

faktagrunnlag, i denne fasen utføres sektorvise utredninger av konsekvenser, og i siste fase 

sammenstilles dette til et felles faglig grunnlag. 

Denne utredningen er en av seks parallelle utredninger som belyser miljøkonsekvenser på 

forvaltningsplanområdet fra ulike sektorer (ansvarlig etat angitt i parentes): 

A. Utredning av konsekvenser av petroleumsvirksomhet (OD) 

B. Utredning av konsekvenser av fornybar energiproduksjon til havs (NVE) 

C. Utredning av konsekvenser av fiskeri og havbruk (Fdir) 

D. Utredning av konsekvenser av skipstrafikk (KyV) 

E. Utredning av konsekvenser av land- og kystbasert aktivitet (Klif) 

F. Utredning av konsekvenser av klimaendring, havforsuring og langtransportert forurensing (Klif). 

Selv om denne utredningen ikke omhandler en sektor som sådan, vil i det videre alle seks 

utredninger bli omtalt som sektorutredninger. 

Sektorutredningene er utført på bakgrunn av tidligere utarbeidete utredningsprogrammer. 

Utredningene sendes på høring til berørte parter og interesseorganisasjoner. 

Sektorutredningene skal utgjøre grunnlaget for å foreta en sammenstilling av de samlede 

påvirkningene og konsekvensene for Nordsjøen og Skagerrak. De samlede konsekvensene gjør det 

mulig å gå videre med arbeidet mot et forslag til helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og 

Skagerrak. 

1.2 Geografisk avgrensning 

Arbeidet med faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal 

geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone sør for Stad 62°N, inkludert 

norsk del av Skagerrak (Figur 1-1). Dette omtales som forvaltningsplanområdet. Områder som ligger 

utenfor forvaltningsplanområdet kan også ha betydning for vurderinger innenfor 

forvaltningsplanområdet. Områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone skal derfor 

utredes der dette er relevant for å beskrive sektorenes påvirkning på forvaltningsplanområdet. 

Side 12 av 172


Figur 1-1. Avgrensningen av området som omfattes av forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak. I det 

faglige arbeidet omfattes områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone, der dette er 

relevant for å beskrive forhold i forvaltningsplanområdet. Kilde: HI/DN 2010 – Arealrapport. 

1.3 Sektorvise utredninger av konsekvenser – felles metodikk 

Det ble i forkant av utredningsarbeidet utarbeidet en felles mal for utredning av miljømessige 

konsekvenser som er benyttet i alle de sektorvise utredningene (Se Endelig utredningsprogram del 1: 

Felles mal for utredning av miljømessige konsekvenser 2011). 

Sektorutredningene skal iht. fellesmalen omfatte: 

Vurderinger av hvilke effekter sektorenes aktivitet kan ha på miljøet, med hovedfokus på et 

sett med felles utredningstema (se Tabell 1-2) 

En vurdering av miljøets sårbarhet i forhold til sektorens aktiviteter 

Miljøkonsekvenser og miljørisiko av sektorenes aktiviteter i området 

Belyse tiltak for å redusere sannsynlighet for uhellshendelser og konsekvenser 

Utredningene skal gjelde for dagens situasjon og situasjonen i 2030 (framtidsbilder). 

Framtidsbildene/scenarioene for klima og havforsuring kan om nødvendig gå lenger fram enn 2030. 

Sektorutredningene fokuserer på relevante effekter og miljøkonsekvenser av sektorens aktivitet. For 

hver sektor er det definert et sett med påvirkningsfaktorer (Tabell 1-1) og det er videre utredet hvilke 

effekter disse påvirkningene vil kunne ha på ulike deler av miljøet (Tabell 1-2). Ved vurdering av risiko 

for uhellshendelser er både sannsynlighet, konsekvenser og tiltak for å redusere disse belyst så langt 

det er mulig. 

Påvirkningsfaktorer 

Beskrivelser av sektorens påvirkninger på miljøet er viktige grunnlag for å vurdere effekter og 

konsekvenser. Den felles malen for utredningsarbeidet gir en oversikt over hvilke typer 

påvirkningsfaktorer som skal beskrives (tabell 3.2 i Endelig utredningsprogram del 1: Felles mal for 

Side 13 av 172


utredning av miljømessige konsekvenser 2011). Sektorene har konkretisert, supplert og spesifisert 

denne tabellen slik at den dekker sektorens aktivitet. Den endelige listen med påvirkningsfaktorer 

som blir beskrevet i denne utredningen er gitt i Tabell 1-1. 

Tabell 1-1. Oversikt over påvirkningsfaktorer som er beskrevet i denne utredningen 

Gruppering av 

Klimaendringer Havforsuring Langtransporterte 

påvirkningsfaktorer 

forurensninger 

Fysisk påvirkning på - Endring i havnivå 

sjøbunn 

- Endret konsentrasjon 

av suspenderte 

partikler 

Andre fysiske 

- Endring i kilder til og - Lavere absorpsjon av - Langtransportert 

påvirkningsfaktorer nedbrytning av marint 

søppel 

- Endring i 

havtemperatur 

lavfrekvent lyd 

marint søppel 

Endring i hydrologiske 

prosesser 

Utslipp og tilførsler av 

miljøskadelige stoffer 

- Endring i saltholdighet 

- Endring i lagdeling, 

sirkulasjon og 

havstrømmer 

- Endring i 

nedbørsmønster 

- Endring i utslipp, 

tilførsler og omsetning 

av miljøskadelige 

stoffer 

- Endring i transport, 

mobilisering og 

omsetning av 


Annen forurensing - Endring i pH og 

karbonsystem 

Utslipp og tilførsler av - Endring i utslipp, - Endring i tilgjengelighet 

næringsstoffer og tilførsler og omsetning av mikronæringsstoffer 

organisk materiale av næringsstoffer og 

organisk materiale 

- Endring i innhold av 

næringssalter og 

- Endring i 

sedimentasjonsforhold 


Biologisk påvirkning - Endret utbredelse av - Endring i 

arter 

- Forekomst av 

parasitter og 

sykdommer på arter 

det høstes på 

- Økt overlevelse/ 

etablering av 

introduserte arter 

- Effekter på biokjemiske 

prosesser 

artssammensetning 

- Tilførsler av 

langtransporterte 


- Tilførsler av 

næringsstoffer og 


- Tilførsler med arter og 

individer som tidvis er 

utenfor 

forvaltningsplanområdet 

Der omfanget av påvirkningen er målbar, er påvirkningene så langt det er mulig tallfestet og 

konkretisert og brukt som underlag når miljøkonsekvenser av sektorenes aktiviteter og påvirkninger 

er utredet. 

Side 14 av 172


Felles utredningstemaer 

Formålet med å definere felles utredningstemaer for sektorutredningene er å legge grunnlaget for at 

man skal kunne sammenligne og sammenstille konsekvensene fra ulike aktiviteter og 

påvirkningsfaktorer. 

Utredningstemaene er temaer som forventes å bli tillagt vekt ved utformingen av forvaltningsplanen 

og som er vurdert å være relevante for alle eller et flertall av sektorutredningene. Utredningstemaer 

med undertemaer er vist i Tabell 1-2. Forventede effekter er beskrevet i forhold til alle 

påvirkningsfaktorer for alle relevante utredningstemaer. For mange av undertemaene er imidlertid 

datagrunnlaget så mangelfullt at det i mange tilfeller ikke har vært mulig å beskrive effekter og 

konsekvenser for hvert undertema. 

Tabell 1-2. Tabell over alle felles utredningstema med undertemaer 

Utredningstema Undertemaer 

Plankton Planteplankton, dyreplankton, fiskeegg, larver 

Bunnsamfunn Korallrev, svamp, dyphavsreke, andre bunnsamfunn i og på bunnen 

Fisk Tobis, øyepål, sei, sild, torsk, makrell, rødspette 

Sjøfugl Pelagisk dykkende fugl: Lomvi (hele året), alke (hele året), alkekonge (vinter) 

Kystnært overflatebeitende: Krykkje, gråmåke, sildemåke, toppskarv, storskarv 

Bentisk dykkende fugl: Ærfugl 

Sjøpattedyr Havert, nise 

Strandsonen 

Bunnhabitat 

Undervannseng, strandeng, tangvoll, tare 

Særlig verdifulle Enkeltområder som angitt i arealrapporten 

områder 

Økologiske 

relasjoner/prosesser 

Deler av eller hele økosystemet, essensielle prosesser 

Praktisk bruk av påvirkningsfaktorer og utredningstemaer 

I utredningen er effekter på utredningstema beskrevet. Utredningstemaene er brukt i alle 

sammenhenger der det antas å være en påvirkning. Miljøkonsekvenser er utredet ut i fra tilgjengelig 

kunnskap og metode for å foreta slike analyser/ vurderinger. 

Miljøkonsekvenser er utredet basert på: 

- informasjon om den enkelte påvirkningsfaktor i utredningsområdet (hvor og omfang) 

- kunnskap om forekomster (miljøverdier, f.eks. hvor og hvor mange) av de ulike arter/habitater 

(undertemaer) 

- kunnskap om effekter, herunder de ulike utredningstemaenes sårbarhet for påvirkningen. 

Så langt det er mulig og forsvarlig er det foretatt kvantitative analyser. Der man ikke har hatt nok 

kunnskap til å kunne estimere omfanget av påvirkninger, er det foretatt faglige vurderinger. Dagens 

kunnskapsgrunnlag er av en slik art at det i de fleste tilfeller ikke har vært mulig å kvantifisere 

effekter av påvirkningene. Det er i stedet foretatt kvalitative vurderinger og faglige vurderinger av 

omfang og alvorlighet. Det er angitt kunnskapsmangler, begrensninger og usikkerheter i de 

utredningene som er foretatt, både de kvalitative og kvantitative, og vurderinger som er gjort er 

dokumentert så langt det har vært mulig. 

1.4 Avgrensning mot andre sektorutredninger 

Siden det er utarbeidet seks parallelle sektorutredninger vil enkelte temaer naturlig høre inn under 

flere utredninger. Det har derfor vært behov for å gjøre noen avgrensninger mellom utredningene: 

Side 15 av 172


Beskrivelse av petroleumsvirksomhet på andre lands sokkel og utslipp fra denne aktiviteten 

er behandlet på et overordnet nivå i utredningen om petroleum, mens denne utredningen 

beskriver transport av disse forurensningene inn i forvaltningsplanområdet og effekter på 

utredningstemaene. 

Beskrivelse av skipstrafikk utenfor norsk del av Nordsjøen og utslipp fra denne aktiviteten vil 

bli behandlet på et overordnet nivå i utredningen om skipsfart, mens denne utredningen 

beskriver transport av disse forurensningene inn i forvaltningsplanområdet og effekter på 

utredningstemaene. 

Denne utredningen omfatter konsekvenser på fisk, sjøfugl og sjøpattedyr som i tider av året 

oppholder seg utenfor forvaltningsplanområdet, og som i denne perioden er eksponert for 

forurensninger slik at det får effekt i Nordsjøen. 

Denne utredningen omfatter konsekvenser av bruk av kjernekraft og radioaktive stoffer 

utenfor forvaltningsplanområdet, med noen unntak: Bruk av kjernekraft og radioaktive 

stoffer forbundet med skipsfart i og utenfor forvaltningsplanområdet (atomdrevne båter, 

mobile kjernekraftverk m.m.) er behandlet i utredningen om skipsfart. Bruk av radioaktive 

stoffer i petroleumsvirksomhet i og utenfor forvaltningsplanområdet er behandlet i 

utredningen om petroleum. 

Konsekvenser på kulturminner blir håndtert i forbindelse med utredning av samfunnsmessige 

konsekvenser. 

Beskrivelse av konsekvenser av introduserte arter er håndtert i utredningene for de 

sektorene som er årsak til introduksjonen (skipstrafikk, petroleumsvirksomhet og land- og 

kystbasert aktivitet). Denne utredningen beskriver hvordan klimaendringer kan påvirke 

mulighetene for at introduserte arter etablerer seg. 

1.5 Forklaringer og presiseringer i forhold til vedtatt utredningsprogram 

Det er gjort følgende endringer i forhold til vedtatt utredningsprogram. 

I kapittel 3 (Havforsuring) er påvirkningsfaktoren ”Endring i artssammensetning” strøket og 

inkludert som en del av utredningstemaet ”Økologiske relasjoner/prosesser” under 

påvirkningsfaktoren ”pH og karbonsystem”. 

I kapittel 4 (Langtransporterte forurensninger) er påvirkningsfaktoren ”Annen forurensning” 

strøket og fordelt under andre påvirkningsfaktorer: Mikropartikler blir behandlet under 

påvirkningsfaktoren ”Langtransportert søppel”. Suspendert materiale blir behandlet under 

påvirkningsfaktoren ”Næringsstoffer og organisk materiale”. 

1.6 Beskrivelse av nåtidssituasjonen og bruk av framtidsbilder 

Hvert kapittel starter med en generell beskrivelse av nåtidssituasjonen. Deretter beskrives status for 

hver påvirkningsfaktor i dagens situasjon og hvilke effekter og konsekvenser hver påvirkningsfaktor 

har på utredningstemaene. 

Side 16 av 172


For klimaendringer og havforsuring er det foreløpig vanskelig å skille naturlige svingninger fra mer 

langsiktige trender. Følgelig er det i mange tilfeller vanskelig å peke på konkrete effekter i dagens 

situasjon. Her vil mye av omtalen av effekter omhandle forventede effekter i framtiden. For 

langtransporterte forurensninger er påvirkningene i dagens situasjon tydeligere mens retningen på 

framtidig utvikling er vanskelig å forutsi. Her har beskrivelsen av effekter mer vekt på dagens 

situasjon. 

Framtidsbildene for alle sektorutredninger er samlet i en egen framtidsbilderapport (Framtidsbilder 

for sektorene 2030). For denne sektorutredningen er det utarbeidet separate framtidsbilder for hvert 

av de tre hovedområdene klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger. I denne 

utredningen er det i hvert temakapittel tatt med et resymé av framtidsbildene og de forutsetninger 

som ligger til grunn. For en mer utførlig beskrivelse henvisestil framtidsbilderapporten. 

For langtransporterte forurensninger beskriver framtidsbildet situasjonen i 2030, slik som 

framtidsbildene for de andre sektorutredningene. For klimaendringer og havforsuring er det lettere å 

tallfeste en trend mot slutten av århundret enn i de nærmeste tiårene, fordi naturlige variasjoner på 

kort sikt kan overskygge de langsiktige endringene. Dessuten beskriver de fleste eksisterende 

modellstudier situasjonen mot slutten av århundret. Vi har derfor valgt å lage framtidsbilder som 

beskriver utviklingen i perioden 2050-2100. 

For hvert hovedtema er det utviklet to framtidsbilder. Begge bildene representerer en utvikling som 

er relativt sannsynlig. Det ene bildet viser en utvikling der de fleste enkeltfaktorer trekker i positiv 

retning (mindre forurensning, mindre klimaendringer), mens det andre bildet viser en utvikling der 

enkeltfaktorer trekker i negativ retning (mer forurensning, større klimaendringer), innenfor det som 

kan sees på som en sannsynlig utvikling. På den måten utspenner de to settene med framtidsbilder 

variasjonen i forventet utvikling. 

I arbeidet med utredningen har det imidlertid vist seg at kunnskapen vi har i dag ikke er tilstrekkelig 

til å kunne skille mellom effektene av de to framtidsbildene. I mange tilfeller vil utredningen kun 

peke ut en retning for utviklingen, uten at det er gjort forsøk på å kvantifisere påvirkningene og skille 

mellom effekter ved de to framtidsbildene. I særlig grad gjelder dette i kapitlene for klimaendringer 

og havforsuring. Det er lagt vekt på å synliggjøre om miljøkonsekvensene for framtidsbildene vil 

endre seg i forhold til dagens aktivitetsnivå. 

1.7 Utredningstema: Særlig verdifulle områder (SVO) 

I Nordsjøen-Skagerrak er det valgt ut tolv prioriterte områder som anses å være særlig verdifulle 

(SVO). I utvelgelsen har en fokusert på de områdene som er viktige for biologisk produksjon og de 

som er viktige for det biologiske mangfoldet, samt vurdert ut fra en rekke utfyllende kriterier. De 

utvalgte områdene er svært forskjellige av natur, og varierer fra små verneområder til store regioner. 

Områdene har det til felles at de er viktige for mer enn én art, de omfattes gjerne av flere 

utvalgskriterier og de er allerede anerkjente for sin verdi. En oversikt over særlig verdifulle områder 

er gitt i appendiks 5. En nærmere beskrivelse av områdene finnes i arealrapporten (HI/DN 2010 – 

Arealrapport). Se også oppdatert kart over SVO i forvaltningsplanområdet i notat: Kart over tobisfelt i 

norsk sone av Nordsjøen (TA-2778/2011). SVO er ett blant mange utredningstemaer, men for å 

Side 17 av 172


synliggjøre konsekvenser for SVO er beskrivelsen av effekter på SVO tatt ut som egne delkapitler i de 

tre temakapitlene i utredningen (kap 2.5, 3.5 og 4.5). 

1.8 Nærmere om metoder for vurdering av konsekvenser 

Når sektorutredningene er ferdigstilt skal de samlede påvirkninger og konsekvenser for 

forvaltningsplansområdet sammenstilles (jfr. kap 1.3). Det er derfor foreslått en felles metodikk for 

hvordan konsekvenser skal beskrives i sektorutredningene (Endelig utredningsprogram del 1: Felles 

mal for utredning av miljømessige konsekvenser 2011). Denne utredningen prøver så langt det er 

mulig å følge denne metodikken. 

I henhold til denne metodikken skal det i første omgang beskrives hvorvidt det er påvisbare 

forurensninger/ konsekvenser av en påvirkning, eventuelt om konsekvensene er ukjente. Dersom det 

er påvisbare forurensinger/konsekvenser er nivåer, eksponering og miljøkonsekvens så langt det er 

mulig dokumentert og begrunnet. Avslutningsvis er det i hvert temakapittel (kap 2 – Klimaendringer, 

kap 3 – Havforsuring, kap 4 – Langtransporterte forurensninger) gjort en vurdering av 

alvorlighetsgraden av alle identifiserte miljøkonsekvenser så langt det har vært faglig mulig. 

I vurderingen av alvorlighet er det tatt hensyn til en rekke ulike faktorer. Tabell 3 i 

metodedokumentet (Forslag til metodikk for vurdering av samlede påvirkninger og samlede 

konsekvenser) viser en oversikt over hvilke faktorer som har vært aktuelle å inkludere i denne 

vurderingen. Ikke alle faktorer er relevante for alle påvirkninger, og i mange tilfeller er det mangelfull 

kunnskap om en del av faktorene. 

For de påvirkningene som har en påvisbar konsekvens, er alvorlighet klassifisert i tre klasser: Liten, 

middels og stor konsekvens. I denne utredningen har vi i tillegg valgt å anslå hvor stor usikkerhet vi 

mener det er i vurderingen av alvorlighet. En del forventede effekter som pr i dag ikke er påvist i 

forvaltningsplanområdet er likevel satt i kategorien ”Påvisbar konsekvens”, men med en angivelse av 

usikkerhet i vurderingen av alvorlighet som speiler hvor samstemt litteraturen på området er. Dette 

fordi denne utredningen i stor grad omhandler effekter som først vil bli synlige i framtiden, og vi 

ønsker å unngå at alle slike konsekvenser blir klassifisert som ukjente. 

Side 18 av 172


2. Klimaendringer 

2.1 Bakgrunn, status og utviklingstrekk 

2.1.1 Beskrivelse av forvaltningsplanområdet 

Nordsjøen, inkludert fjorder og elveutløp, har et overflateareal på ca. 750 000 km 2 . Det er et meget 

grunt hav sammenlignet med Norskehavet og Barentshavet. To tredjedeler av Nordsjøen er grunnere 

enn 100 m. Den dypeste delen er Norskerenna nær norskekysten har dybder på over 700 m. 

Dybdeforholdene er viktige for sirkulasjonen, fordi topografien i stor grad bestemmer hvordan 

vannmassene beveger seg. Sirkulasjonen er hovedsakelig mot urviseren og styres av salt 

innstrømmende Atlantisk vann fra nord og gjennom Den engelske kanal, samt ferskvann fra land og fra 

Østersjøen via Øresund og beltene. Dette ferske vannet som gradvis blandes med saltere vannmasser 

er utgangspunktet for Den norske kyststrømmen som i stor grad følger norskekysten helt til 

Barentshavet. Rundt 70 % av vannmassene i Nordsjøen strømmer innom Skagerrak og ut av Nordsjøen 

som en del av kyststrømmen. Om vinteren er Nordsjøen stort sett gjennomblandet bortsett fra i de 

dypeste områdene i nord og over Norskerenna, mens oppvarming i de øvre vannlag fører til at det blir 

et klart temperatursprang (termoklin) i 20-50m dyp om sommeren. En nærmere beskrivelse av 

sirkulasjon og havstrømmer i havområdet er gitt i kapittel 2.4.5. 

2.1.2 Klimavariasjoner i Nordsjøen 

Variasjoner i havklima, vannmassefordeling og havstrømmene i Nordsjøen er påvirket av endringene 

i vindmønsteret. Som et mål på denne endringen benyttes ofte NAO (den nordatlantiske oscillasjon) 

som er en normalisert indeks på lufttrykksforskjellen mellom Island og Portugal. Med en høy NAO 

(dvs. mer vestavind) vil vi få varmt og fuktig vær med en økt innstrømning av atlantisk vann til 

Nordsjøen og gjennomgående varmere havoverflatetemperaturer. Dette har vært normalsituasjonen 

siden 1970-tallet der NAO har vært positiv. De høyeste verdiene hadde vi fra slutten av 1980-tallet og 

noen år fremover. Etter dette har NAO avtatt gradvis (Figur 2-1). I tillegg til NAO som varierer mye fra 

år til år, er det dokumentert variasjoner på en betydelig lengre tidsskala. Denne svingningen kalles 

den Atlantiske Multidekadiske oscillasjon (AMO). Dette er en tidsserie som ser på langperiodiske 

endringer i overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren (Figur 2-2), og viser varme og kalde perioder 

med varighet på 20-40 år. I Nordsjøen og tilgrensende havområder var det en kuldeperiode på 

slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre. Vi hadde en varm periode fra ca. 1920-1950, 

en kald periode gjennom 1970 og -80 tallet, og vi er nå inne i en varm periode igjen. 

Flere studier har pekt på at det skjedde et regimeskifte i Nordsjøen på slutten av 1980-tallet (for 

eksempel Reid m.fl. 2001). Fra rundt 1988 var det en markert økning i innstrømningen av atlantisk 

vann og en kraftig økning i fangstene av hestmakrell (Iversen m.fl. 2002). Endringer i fordelingen av 

makrell og sild ble også observert (Corten & Van der Kamp 1992). På samme tid var det også 

reduksjon i rekrutteringen av tobis (Mitchell 2008). Resultatene fra undersøkelser med Continuous 

Plankton Recorder (CPR) indikerte en endring både av plante- og dyreplanktonsamfunnene. 

Overflatetemperaturen viste en kraftig økning etter 1987 i store deler av året over store deler av den 

nordlige Nordsjøen (Reid m.fl. 2001). 

Vannet fra Nordsjøen inneholder ofte mye partikler som til dels er knyttet til ulike typer 

forurensning, særlig i forbindelse med flomsituasjoner. De relativt store dypene i Skagerrak (700 

Side 19 av 172


meter) medfører at partiklene ofte sedimenteres her. Dypvannet i Skagerrak blir ofte skiftet ut om 

vinteren, hovedsakelig med vinteravkjølt vann fra nordsjøplatået og/eller med salt og tungt 

innstrømmende atlantisk vann langs vestskråningen av Norskerenna. Dette kan føre til hurtige 

endringer i oksygeninnholdet (normalt en økning), men også med klare endringer i temperatur 

og/eller saltholdighet som begge har betydning for tettheten (tyngden) på sjøvann og derfor hvor 

dypt ulike vannmasser fordeler seg. Dersom bunnvannet ikke blir skiftet ut, vil oksygenverdiene 

kunne bli kritisk lave for bunntilknyttede organismer. Observasjoner i dypvannet viser ujevn 

hyppighet av denne utskiftningen de siste 50 årene varierende med en frekvens på fra 1-5 år (se 

Figur 2-3) 

Figur 2-1. Vinter indeks av NAO (North Atlantic Oscillation) basert på forskjellen mellom normalisert 

overflatetrykk mellom Lisboa (Portugal) og Stykkisholmur (Island) siden 1864. Svart linje er 5 års 

glidende middel. 

Figur 2-2. Den Atlantiske Multidekadiske oscillasjon (AMO) 1856-2009. 

Side 20 av 172


Nordsjøens totale varmemengde vil være avhengig av transporten av vann inn og ut av området samt 

utvekslingen med atmosfæren. Den vil derfor vise både sesongmessige (økt varmeinnhold om 

sommeren og tap av varme om vinteren) og langperiodiske svingninger. Det totale varmeinnholdet 

for perioden 1985-2010 er beregnet ved hjelp av sirkulasjonsmodellen NORWECOM. Etter at 

varmeinnholdet stort sett har ligget over langtidsmiddelet siden 1997, har varmeinnholdet de siste 

årene gradvis blitt lavere. Høyeste varmeinnhold ble observert i 2007 grunnet svært lav 

vinteravkjøling, og den magasinerte varmen dette året tilsvarte en gjennomsnittelig 

temperaturøkning siden 1985 på 0,62 grader – noe som tilsvarer åtte ganger den årlige europeiske 

kraftproduksjonen. 2/3 av denne magasinerte varmen finnes i de dype delene av Nordsjøen. I 

Nordsjøens grunne deler i sør er vannsøylen gjennomblandet, og det er tilnærmet balanse mellom 

sommeroppvarming og vinteravkjøling (Figur 2-4). 

Selv om klimaet i Nordsjøen stadig er i endring er det for tidlig å si om endringene vi ser i dag bare er 

et resultat av de naturlige svingingene i havområdet, eller om menneskeskapte klimaendringer også 

gir et bidrag. 

Figur 2-3. Temperatur og oksygen i dypvannet i Skagerrak for årene 1952-2010. Data fra 

Havforskningsinstituttet. 

Side 21 av 172


Figur 2-4. Modellert varmeinnhold i Nordsjøen, månedsverdier og årsmidler utført med NORWECOM 

modellen ved Havforskningsinstituttet. 

2.2 Beskrivelse av datagrunnlag 

Beskrivelsen av klimaendringer og mulige effekter er i første rekke basert på eksisterende 

forskningslitteratur på området. I prosessen med å utvikle det faglige grunnlaget for en 

forvaltningsplan for Nordsjøen er det dessuten laget en egen rapport om klimaendringer (Ottersen 

m.fl. 2009). Når det gjelder beskrivelsen av det fysiske miljøet i Nordsjøen er denne blant annet 

bygget på data fra langsiktig overvåkning av klimarelevante parametre som utføres av 

Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). De viktigste datakildene er 

omtalt under. 

Faste oseanografiske snitt 

Havforskningsinstituttet har to faste oseanografiske snitt i Nordsjøen som dekkes jevnlig. Dette 

gjelder strekningene Torungen-Hirtshals og Utsira mot W. Tidligere ble også snittene Feie-Shetland, 

Hanstholm-Aberdeen og Oksøy-Hanstholm dekket 3-4 ganger pr. år, men de måles nå kun sporadisk, 

gjerne i forbindelse med annen feltaktivitet. Snittet Torungen–Hirtshals startet i 1951 og blir nå tatt 

hver måned med unntak av november og desember. Utsira mot W-snittet tas 4-6 ganger pr år. 

Faste hydrografiske stasjoner 

Havforskningsinstituttet har fem hydrografiske kyststasjoner langs kysten av Nordsjøen/Skagerrak 

(Flødevigen, Lista, Utsira –indre, Utsira-ytre, Sognesjøen). Temperatur og saltholdighet observeres 2- 

4 ganger per måned både i kystvann og i dypereliggende atlantisk vann. 

Side 22 av 172


Kystovervåkningsprogrammet 

Kystovervåkningsprogrammet omfatter blant annet jevnlige hydrografimålinger på flere stasjoner på 

strekningen Ytre Oslofjord-Utsira (fra 2011 bare ved Arendal). Disse prøvetas fra 7 til 22 ganger pr år. 

Det analysere også næringssalter, i tillegg til undersøkelser av tilstand og utvikling på hardbunn og 

bløtbunn. Utviklingstrender blir vurdert i forhold til påvirkningsfaktorer som variasjoner i klima og 

endringer i næringssaltkonsentrasjoner. Se kap 4.2 for en nærmere beskrivelse av programmet. 

2.3 Framtidsbilder 2030 – 2100 

En mer utfyllende beskrivelse av framtidsbildene og forutsetningene for disse finnes i 

framtidsbilderapporten (Framtidsbilder for sektorene i 2030). 

Det er svært sannsynlig at menneskeskapte klimagassutslipp allerede har ført til endringer i det 

globale klimasystemet, og at disse endringene vil forsterkes utover i dette århundret. Vi kan forvente 

å se endringer av klimaparametre som luft- og havtemperatur, nedbør, vind, havstrømmer, 

saltholdighet og havnivå. I tillegg vil det være naturlige variasjoner i klimasystemet. For å si noe om 

framtidens klima må en derfor ta i betraktning både menneskeskapte klimaendringer og den 

naturlige klimavariasjonen. 

Foreløpig er det vanskelig å skille naturlige klimavariasjoner i Nordsjøen fra den langsiktige trenden i 

klimaet som følge av menneskeskapte påvirkninger(jfr. kap 2.1.2). Etter hvert som de 

menneskeskapte klimaendringen blir større, vil de trolig dominere over den naturlige 

klimavariasjonen. Det vil derfor være lettere å tallfeste en trend i klimaet mot slutten av århundret 

enn i de nærmeste tiårene. Det er også mer usikkerhet forbundet med å forutsi utviklingen i klimaet 

på en lokal/regional skala enn globalt. 

Dette gjør at det er vanskelig å lage et klimascenario for Nordsjøen for år 2030. Vi har derfor valgt å 

lage et scenario som beskriver utviklingen i perioden 2050 til 2100 fordi det i løpet av denne 

perioden blir enda tydeligere hvilke endringer en kan vente som følge av menneskeskapte 

klimaendringer. 

2.3.1 Forventet utvikling 

For regionale studier i Nordsjøen har de globale klimamodellene for grov oppløsning til å beskrive 

sirkulasjon, topografiske detaljer og viktig fysikk i sokkelhavene. Det må derfor gjøres nedskaleringer 

der en global modell kobles til en regional havmodell. Dessverre finnes det få slike nedskaleringer for 

Nordsjøen. Nedenfor er en oversikt over studier av ulike klimaparametre Nordsjøen: 

Sjøtemperatur 

Ådlandsvik (2008) har gjort en nedskalering for Nordsjøen. Scenarioet dekker perioden 2072–97. 

Scenarioet gir en oppvarming av hele vannsøylen i Nordsjøen med middel på 1,4 grader i forhold til 

perioden 1972-1997. Oppvarmingen er sterkest i mai med 1,8 grader og svakest i november med 1,0. 

Overflaten varmes mer enn resten av vannsøylen, med årsmiddel på 1,7 grader. 

Havnivå 

Beregninger av framtidig global havnivåstigning basert på IPPCs A2-scenario gir en forventet global 

havnivåstigning på fra 55 til 110 cm i år 2100 i forhold til år 2000, med 80 cm som mest sannsynlige 

verdi (Drange m.fl. 2007). Beregninger indikerer at det fram til år 2100 kan forventes omkring 10 cm 

høyere havstigning i vår region i forhold til det globale gjennomsnittet (IPCC 2007). Den midlere 

Side 23 av 172


havnivåstigningen langs norskekysten kan dermed bli opp mot 90 cm fram til år 2100. For år 2050 blir 

tilsvarende verdi 31 cm (Drange m.fl. 2007). De andre utslippsscenarioene skiller seg ikke vesentlig 

fra A2-scenariet når det gjelder forventet havnivåstigning. På grunn av ulik landhevning i ulike deler 

av landet vil også havnivåstigningen variere en del. 

Bølgehøyde 

Endringer i bølgehøyde som følge av klimaendringer kommer på toppen av havnivåendringen. 

Klimaendringer som gir endring i vindforholdene, kan forventes å gi mulige endringer også i 

bølgeforholdene. Debernard og Røed (2008) har modellert endringer i framtidige bølgeforhold basert 

på IPCC-scenarioene A2, B2 og A1B (IPCC 2000). De har beregnet den prosentvise endringen i 

bølgeforhold i perioden 2071-2100 i forhold til perioden 1961-1990. Det mest robuste resultatet er 

en økning i signifikant bølgehøyde i Nordsjøen og Skagerrak. For de mest ekstreme bølgene er 

økningen på 6–8 prosent. 

Lufttemperatur 

Resultater fra 22 forskjellige temperatur- og nedbørframskrivninger basert på dynamiske metoder 

(Sorteberg & Haugen, 2009) og 50 forskjellige framskrivninger basert på statistiske metoder 

(Benestad, 2009) viser en økning i lufttemperaturen på Vestlandet på 1,0-2,3 grader i 2021-2050 og 

1,9-4,2 grader i 2071-2100 (Hanssen-Bauer m. fl., 2009). Tallene angir anslått temperaturendring i 

forhold til perioden 1961-1990. Endringen er størst i vintermånedene, og minst i sommermånedene. 

Nedbør 

Resultater fra de samme temperatur- og nedbørframskrivningene nevnt ovenfor gir en økning i 

nedbørsummen på Sørvestlandet på 1,8 - 18,2 % for perioden 2021-2050, og 3,3 – 33,3 % for 

perioden 2071-2100. Tallene angir anslått endring i nedbørsum i forhold til perioden 1961-1990. 

Endringen er størst i vintermånedene, og minst i sommermånedene. Videre øker antall dager med 

mye nedbør med 41,3- 140,7 % i perioden 2071-2100, og nedbørmengden på dager med mye nedbør 

øker med 8,5-22,9 %. Her er endringen størst om høsten og minst om sommeren. 

Vindforhold 

Endringene i vindforhold over europeiske marine områder under framtidige klimatiske forhold er 

mer usikre enn for temperatur og nedbør, men en forventer at det vil bli en økning i gjennomsnittlige 

og ekstreme vindhastigheter over den nordlige Nordsjøen (HI/DN 2010, Arealrapport). 

2.3.2 Oppsummering av framtidsbilder 

På grunnlag av undersøkelsene referert ovenfor er det utviklet to ulike framtidsbilder. Disse er ment 

å vise det spennet en opererer med når det gjelder en sannsynlig utvikling i klimaet i Nordsjøen fram 

mot år 2100. Det betyr at det ut fra dagens kunnskap kan anses som relativt sannsynlig at utviklingen 

i klimaet i Nordsjøen vil ligge et sted mellom det som er beskrevet i disse to framtidsbildene. Tabell 

2-1 gir en kort oppsummering av framtidsbildene. Nærmere beskrivelse finnes i 

framtidsbilderapporten. 

I arbeidet med å vurdere effekter på miljøet har det vist seg at dagens kunnskapsgrunnlag er for 

dårlig til å kunne skille mellom effekter ved framtidsbilde 1 og 2. Beskrivelsene av effekter tar derfor 

utgangspunkt i hvilken retning klimaendringene er forventet å ta, og forsøker å angi hvilke typer 

effekter som kan forventes, uten at en gjør forsøk på å kvantifisere effektene ut fra hvor store 

klimaendringene vil bli. 

Side 24 av 172


Tabell 2-1 Oppsummering av framtidsbildene for klimaendringer. For fullstendig beskrivelse av 

framtidsbildene se framtidsbilderapporten (Framtidsbilder for sektorene 2030). 

Framtidsbilde 1 Framtidsbilde 2 

CO2 – innhold i 

atmosfæren 

540 ppm i 2100 840 ppm i 2100 

IPCC-scenario B1 A2 

Økning i sjøtemperatur 0,5-1,0 grader 1,5-2,0 grader 

Havnivåstigning 25 cm i 2050 

26 cm i 2050 

(Stavanger) 

65 cm i 2100 

78 cm i 2100 

Bølgehøyde Ingen signifikante endringer Økning i 6-8 % signifikant 

bølgehøyde for ekstreme bølger 

Økning i 

1,0 grad i 2050 

2,3 grader i 2050 

lufttemperatur 

1,9 grader i 2100 

4,2 grader i 2100 

Økning i nedbør Marginal økning i nedbørsum Hhv 20 % og 30 % økning i 

40 % flere dager m mye nedbør i år nedbørsum i 2050 og 2100 

2100 

140 % flere dager m mye nedbør i 

år 2100 

Vindhastighet Ingen signifikant endring Økning i gjennomsnittlige og 

ekstreme vindhastigheter 

2.4 Effekter av klimaendringer i forvaltningsplanområdet 

Klimaendringer kan ha et stort antall ulike effekter på miljøet i forvaltningsplanområdet. I arbeidet 

med denne utredningen er det definert en rekke ulike påvirkningsfaktorer for bedre å kunne beskrive 

mekanismene for hvordan klimaendringene kan endre økosystemene. En del av disse 

påvirkningsfaktorene vil samtidig være effekter av andre påvirkningsfaktorer, slik at det er et 

komplisert samspill mellom de ulike påvirkningene. Figur 2-5 er et forsøk på å illustrere noe av dette 

samspillet. 

Figur 2-5. Sannsynlige effekter av økt CO2-innhold i atmosfæren på det marine miljøet i 


Side 25 av 172


2.4.1 Endring i havnivå 

2.4.1.1 Beskrivelse av påvirkningsfaktoren 

Framtidsbildene antyder en havnivåstigning på mellom 65 og78 cm i år 2100 (relativt til år 2000) med 

noen regionale variasjoner). Hvis man tilpasser modellert havnivåstigning basert på IPCCs A2scenario 

til lokale forhold kommer Oslo til å oppleve en havnivåøkning på ca 40 cm mens Bergen vil 

få ca 70 cm havnivåøkning i 2100 (IPCC 2007, Drange m.fl. 2007). Når havnivået stiger vil dette først 

og fremst påvirke flate strandområder (eks. sand, mudder, leire, rullestein, fjell) som settes under 

sjøvann, med mindre effekt på fjellhabitater og dypere habitater. I marginale områder (med svært 

grunn terskel) vil en havnivåstigning kunne endre utskiftningen vesentlig og dermed for eksempel 

fornying av bunnvann. 

2.4.1.2 Effekter på utredningstema 

Bunnsamfunn 

Økt havnivå kommer i noen grad til å endre bunnorganismers plassering for å oppnå optimale 

forhold, men dette kommer sannsynligvis ikke til å påvirke bunnsamfunn under tidevannsonen 

vesentlig, da forandringen skjer gradvis over et langt tidsrom. 

Strandsonen 

Økt havnivå med 25-78cm endrer plassering av tidevannsonen med effekter på grunne 

strandområder og estuarier, der dagens landområder vil utgjøre den framtidige strandsonen. Arter 

som er avhengige en nøyaktig plassering i forhold til tidevannsonen og dagens substrattype må endre 

sin utbredelse i takt med forflytningen av tidevannsonen. 

Bunnhabitat 

Økt havnivå med 25-78cm endrer plassering for å få optimale forhold for habitater på grunt vann i 

kystsonen, for eksempel blåskjellbanker og ålegress. Dypere bunnhabitater får litt dypere vann men 

dette kommer til å skje over lang tid med mulighet for tilpassning på hardbunn, revhabitat og 

sedimenthabitater. 

Økologiske relasjoner/prosesser 

Områder som i dag er meget grunne (tidevannsflater) hvor det kan være oppvekst av eksempelvis 

kutlinger og flatfisk vil kunne bli mer utsatt for predasjon av større fisk hvis dypet øker noe 

(eksempelvis 30 cm). 

2.4.2 Endring i havtemperatur 


Det er en betydelig variasjon i overflatetemperaturen i Nordsjøen gjennom året, med en 

middeltemperatur på 9-11 o C (Figur 2-6). Om vinteren finner man de høyeste temperaturene i 

nordvest i innstrømningsområdet for atlantisk vann og de laveste i de grunne kystområdene langs 

kontinentet, mens bildet om sommeren er motsatt med høye temperaturer i sør og lave i nord. 

Dermed blir den årlige amplituden i temperaturen kun 1 grad i nordvest, mens den i sør og øst er på 

over 6 grader (mer enn 12 grader i temperatur forskjell mellom sommer og vinter, se Figur 2-6). Om 

vinteren er vertikalblandingen stor i de fleste områdene, slik at det blir liten temperaturforskjell 

Side 26 av 172


mellom overflaten og i dypet bortsett fra i de dype områdene i Norskerenna. Om sommeren gjør 

oppvarming i det øvre vannlag at det blir et klart temperatursprang i 20–50 m dyp. Det totale 

varmeinnholdet i Nordsjøen er i størrelsesorden 10 21 Joule. Ved å benytte sirkulasjonsmodeller har 

Hjøllo m.fl. (2009) beregnet varmetransporten fra Atlanterhavet til 2.6 TW. Samme studie viser også 

at det er varmeutvekslingen til atmosfæren som er den klart viktigste kilden til sesongmessig 

oppvarming og avkjøling av Nordsjøen. 

Figur 2-6. Klimatologisk årsmiddel temperatur (1971-2000) og amplitude i overflaten (venstre) og ved 

bunnen (høyre) fra Berx & Hughes (2009). 


Framtidsbilde 1 og 2 antar en økning i sjøtemperaturen på henholdsvis 0.5-1 og 1.5-2 grader i 2100. I 

Ådlandsvik (2008) antydes det en enda sterkere oppvarming i overflaten, og at endringen i 

sjøtemperatur er størst om våren og sommeren og at det er en sterkere oppvarming mot Skagerrak 

og Kattegat. 

Endringer i utbredelse for marine arter i Nord-Atlanteren som trolig er knyttet til 

temperaturendringer er funnet for flere deler av økosystemet: fisk (O'Brien m. fl. 2000; Perry m. fl. 

2005; Poulard & Blanchard 2005; Rose 2005), planteplankton, zooplankton (se Lindley m. fl. 1995; 

Pitois & Fox 2006; Beaugrand m.fl. 2002) og bunnfauna (e.g Southward m. fl. 2004; Eggleton m. fl. 

2007). Sammenhengen mellom endringer i temperatur og fordeling kompliseres av effekten av andre 

miljøparametere som fysiske barrierer mot forflyttning og menneskelige aktiviteter i kystsonen. 

Side 27 av 172


Plankton 

Endring i havtemperatur vil kunne påvirke planteplankton direkte. For mange planteplanktonarter 

/slekter er temperatur en viktig faktor for vekst. Mest sannsynlig vil en temperaturøkning føre til 

endringer i artssammensetning og utbredelsen av arter ved at arter som er tilpasset kaldt vann ikke 

vil kunne overleve, mens arter som er tilpasset høyere temperatur vil øke i biomasse og i utbredelse. 

Utbredelsen av flere arter av dyreplankton er forskjøvet nordover i Nordsjøen med 1000 km de siste 

50 år. (Edwards m. fl. 2010). Et eksempel er den boreale arten C. helgolandicus, som har utvidet sin 

nordlige grense helt inn i Norskehavet. Samtidig har forekomsten av C. finmarchicus avtatt med 70 % 

i Nordsjøen siden 60-tallet. Centropages chierchiae og Temora stylifera er eksempler på varmekjære 

arter som har forflyttet seg ~6 breddegrader nordover i Nordsjøen siden 1970-tallet (Lindley & 

Daykin 2005). Det er observert at tidspunktet for de sesongsmessige forekomstene for en rekke ulike 

arter er endret de siste 50 år (Edwards & Richardson 2004). F.eks. opptrer sesongstoppen hos 

echinodermlarver 4-5 uker tidligere på året, sammenlignet med 50 år tilbake. 

Med økende havtemperaturer er det forventet at utbredelsen av planktonarter forflytter seg videre 

nordover. De store, boreale artene blir erstattet med varmekjære (tempererte) arter, men ikke i like 

store tettheter. Dette fører til lavere total biomasse av copepoder i Nordsjøen. Dette vil ha negative 

følger for høyere trofiske nivåer (f.eks. fiskelarver). Fortsatt økende havtemperaturer vil påvirke 

sesongvariasjonene i dyreplankton. Flere arter vil forskyve sin sesongsyklus, og opptre tidligere på 

sesongen. Imidlertid responderer artene ulikt på temperaturøkningen, slik at det oppstår et 

tidsmessig misforhold mellom de ulike trofiske nivåene (mismatch). 

Bunnsamfunn 

Klimatiske prosesser påvirker utbredelsen og artssammensetningen av dyre- og plantelivet på 

havbunnen. Klimaendringer forventes derfor å få en klar effekt. Økt temperatur påvirker fysiologi, 

reproduksjon og adferd hos enkelte organismer og populasjoner (Pörtner 2002 ), og samspillet 

mellom organismer (predator/bytte-interaksjoner). Hvis temperaturen øker som beskrevet i 

framtidsbildene vil denne migrasjon av arter nordover fortsette, med fare for bunnhabitater og 

enkelte samfunn og populasjoner. 

Man har per i dag klare beviser fra Nord- Atlanteren på endringer i fordeling og forekomst hos 

bunndyr som en respons på temperaturendringer (Alcock 2003; Southward m.fl. 2004; Beukema m. 

fl. 2009; Jones m.fl 2010; Wiltshire m. fl. 2010). De fleste av endringene starter ved grensen for 

utbredelsesområdet hvor organismene sannsynligvis er mer utsatt for fysiologisk stress, men der er 

også vist at hull i utbredelsen kan bli fylt eller forsvinning kan forekomme i andre deler av 

utbredelsesområdet. 

Bunndyr i tidevannssonen som i utgangspunkt er tett ved sin fysiologiske toleransegrense, er 

fastsittende og typisk har kort livssyklus og hører til lavere trofiske nivåer, har vist en meget hurtig 

respons på klimaendring. 

Det finnes flere eksempler på endringer i utbredelsen for dypere bløtbunnsfauna. Som eksempel har 

tifotskrepsene Diogenes pugilator, Goneplax rhomboides og Liocarcinus vernalis økt sin utbredelse 

lengre inn i Nordsjøen de seneste tiårene. Goneplax rhomboides er nylig blitt observert i Norge. Disse 

artene trives på den belgiske kyst i varme år (Laporte m. fl. 1985; d'Udekem d'Acoz 1991, 1997; 

Side 28 av 172


Doeksen 2003), men har nå økt sin utbredelse inn i hollandske og tyske farvann (Doeksen 2003; 

Franke & Gutow 2004; Van Peursen 2008; Neumann m.fl. 2010). 

Til dags dato har endringer i sammensetningen av bunnsamfunn blitt observert, men ingen store 

endringer i totalproduksjon. Dette forventes å være tilfellet også framover på kort og mellomlang 

tidsskala. 

Det bentiske (bunn-) systemet påvirkes først og fremst av forandringer i temperatur og 

hydrodynamiske forhold (for eksempel sterkere og hyppigere stormer). Om rekkefølgen og 

tidspunktet i oppblomstringen av planteplankton endres, kan det bli et misforhold mellom 

livssyklusen til bunndyrene og ressursgrunnlaget. I neste omgang kan det få konsekvenser for 

reproduksjonen av bunndyr. I tillegg er det sannsynlig med en endring i artssammensetningen ved at 

mer sørlige arter vil få en mer dominerende rolle. 

Endring i arters utbredelse kan også føre til en endring i artsrikhet i visse områder. Som en 

konsekvens av høyere artsrikhet i sørlige områder av nord Europa, sammenliknet med de nordlige 

delene vil man kunne forvente en øking av artsantall i Nordsjøen etter hvert som klimaet blir 

varmere, det vil si at flere arter vill komme til fra sør enn hva som vil forsvinne mot nord (Hawkins m. 

fl. 2009; Beukema & Dekker 2011). 

En kan også få en spredning av bentiske arter fra kystnære til mer åpne områder. Det har vært vist at 

organismer som ikke er i stand til å flytte på seg i nevneverdig grad ofte er i stand til å tolerere 

moderate endringer over en tidsskala som gir mulighet for tilpasning. På den annen side så er de 

svært følsomme for plutselige og ekstreme hendelser. Etter slike episoder kan rekoloniseringen av 

lite mobile bunnorganismer ta flere tiår, eller til og med hundrevis av år, særlig for arter med lav 

spredningsevne og fertilitet. 

Fisk 

De fleste arter har stor temperaturtoleranse, og vil klare seg bra selv ved en endring i temperaturen. 

Temperaturen vil imidlertid kunne påvirke fiskebestandene indirekte gjennom andre faktorer som for 

eksempel tilgangen på mat. Flere studier peker blant annet på at nedgangen i hoppekrepsen Calanus 

finmarchicus og økningen i Calanus helgolandicus er koblet til temperaturen og at dette kan ha 

påvirket rekruttering til blant annet torsk negativt. Økt temperatur vil også føre til endring i 

metabolismen, og dermed potensielt påvirke veksten og dermed også fruktbarhetsalder og 

gytetidspunkt. Til sammen vil dette kunne få stor betydning på rekrutteringen. 

De siste årene har vi sett at mer varmekjære arter som ansjos, havabbor og sardin har blitt tallrike i 

Nordsjøen og omkringliggende områder, og en videre økning i temperaturen vil ytterligere kunne 

forsterke tendensen til at andre arter forflytter seg nordover og inn i Nordsjøen. Økt sjøtemperatur 

kan derfor føre til at enkeltbestanders størrelse, utbredelsesmønster og sammensetning blir endret. 

Dette kan i sin tur føre til at bestandsstrukturen (dvs. komposisjonen av ulike fiskebestander) blir 

endret; "gamle arter" flytter ut og "nye" arter flytter inn slik at arter i den nordlige delen av sitt 

utbredelsesområde ekspanderer vider nordover og ”nye” varmekjære arter vandrer inn i sør, mens 

arter i den sydlige delen av sitt utbredelsesområde trekker seg tilbake nordover. En slik endring i 

bestandsstrukturen vil kunne påvirke konkurranseforholdet mellom ulike arter, og det vil også ha en 

effekt for overlevelse av egg og larver gjennom endring i predasjon på disse. 

Side 29 av 172


En studie av hyse i Nordsjøen (Baudron m.fl. 2011) viser en raskere vekst av ungfisk ved økt 

temperatur noe som igjen førte til tidligere kjønnsmodning. Tidligere kjønnsmodning førte imidlertid 

også til at størrelsen på den voksne fisken avtok, og på grunnlag av dette postulerer forfatterne at 

global oppvarming vil føre til lavere utbytte for fisket av hyse i Nordsjøen. 

Dynamikken i utviklingen for enkelte bestander er imidlertid sammensatt og avhengig av flere 

forhold. Som et eksempel viste en studie av vekst og lengde ved alder av 0-gruppe rødspette en 

positiv sammenheng med vintertemperatur, og dette gjaldt også for rekruttering (Rijnsdorp 2010). På 

den andre siden øker dødeligheten av egg med temperaturen (Bannister m.fl. 1974) og varigheten av 

den pelagiske fasen går ned. Bolle m.fl. (2009) fant en negativ sammenheng mellom rekruttering og 

den avstanden egg og larver ble transportert, og basert på dette konkluderte Rijnsdorp (2010) med 

at bestanden av rødspette ville gå ned i en kombinasjon av økt temperatur og adveksjon. 

En studie av hyse i Nordsjøen (Baudron m.fl. 2011) viser en raskere vekst av ungfisk ved økt 

temperatur noe som igjen førte til tidligere kjønnsmodning. Tidligere kjønnsmodning førte imidlertid 

også til at størrelsen på den voksne fisken avtok, og på grunnlag av dette postulerer forfatterne at 

global oppvarming vil føre til lavere utbytte for fisket av hyse i Nordsjøen. 

Sjøfugl 

Klimaendringer kan påvirke både overlevelse, reproduksjonsevne og vandringsmønstre for sjøfugl. 

Temperaturen kan påvirke hekkestart og dermed hvor mye næring som er tilgjengelig for fuglene 

gjennom hekkesesongen. Både for tidlig og for sen hekking kan ødelegge hekkeresultatet. 

En studie av polarlomvi viste at en oppvarming kan føre til populasjonsvekst i den nordlige delen av 

hekkeområdet mens den har motsatt effekt i den sydlige del, noe som lett kan forskyve populasjonen 

mot nord (Gaston m.fl. 2005). En sirkumpolar analyse antyder at arten profiterer på en svak 

oppvarming mens lomvi gjør det best med en svak avkjøling, men begge arter vil gjøre det rimelig bra 

så lenge miljøendringene er moderate (Irons m.fl. 2008). 

Klimaendringenes indirekte effekter på sjøfugl er ofte forklart ved at endringer i sjøtemperatur 

påvirker tilgjengeligheten av byttedyr. I hekketiden er alle sjøfugler avhengige av at avstanden 

mellom hekkeplassen og områdene hvor de kan finne mat ikke blir for stor. Hvis klimaendringene 

fører til økt avstand mellom hekkeområdene og beiteområdene kan det derfor få store konsekvenser 

for sjøfuglbestandene. Dersom det oppstår store endringer i næringstilbud, f.eks. forårsaket av 

såkalte regimeskift (f.eks. Irons m.fl. 2008), kan det lett føre til betydelig bestandsnedgang om 

fuglene ikke finner annen fullgod næring i samme område i rimelig tid etter en slik endring. Arter 

med et smalt nærings- eller habitatkrav er de mest sensitive til slike forandringer (Durant m.fl. 

2004b). 

I perioden 1978-2001 kunne faktisk sjøtemperatur og saltholdighet i kyststrømmen i mars måned 

alene predikere lundens hekkesuksess senere samme år med en treffsikkerhet på 84 % (Durant m.fl. 

2006). Dette var en indirekte konsekvens av ”mismatch” i tid og rom i næringskjeden med det 

resultat at sildeyngel av god kvalitet ble mindre tilgjengelige for lunden i hekketida. Varmere vann 

har f.eks. vist seg å være ugunstig for sjøfugl i Nordsjøen (Frederiksen m.fl. 2004) fordi det fører til 

dårligere overlevelse for tobis (Arnott & Ruxton 2002). 

Side 30 av 172


Sjøpattedyr 

De fleste hvalartene har stor temperaturtoleranse, og enkelte vandrer fra tropiske til polare strøk. 

Hvalene følger stort sett maten, og dersom maten forflytter seg vil de kunne flytte etter. 

Bunnhabitat 

Økt temperatur vil føre til økt omsetning av den tilgjengelige energien i bunnhabitater. Det har blitt 

vist i eksperimentelle studier at en endring på 2 grader gir en merkbar endring i oksygenforbruk på 

grunn av økt omsetning i marine mikroorganismer og bunndyr (Trannum m.fl. in press 2011). 

Økt temperatur har blitt identifisert som en mulig faktor som bidrar til reduksjon av sukkertare langs 

Skagerrakkysten (Klif 2010a). Endring i geografisk utbredelse av habitat-skapende arter som 

makroalger og koraller betyr per definisjon en endring av habitattype med tilhørende endring i 

samfunn og funksjon. 


Temperaturøkning kan medføre innvandring og økt konkurranse fra sydlige arter som vil presse 

Nordsjøarter ut av deres normale utbredelsesområde, mest sannsynlig nordover mot kjøligere vann. 

Slike endringer vil påvirke artssammensetning og interaksjoner mellom arter og deres predatorer, og 

vil videre ha betydning for produksjon og konsumpsjon. 

Endringer i artssammensetning har blitt observert for dyreplankton i Nordsjøen i løpet av de siste 20 

år (jfr. beskrivelse under utredningstemaet ”Plankton”). Det har skjedd en gradvis økning i forekomst 

og utbredelse av sydlige, varmekjære arter. Samtidig har mengden av boreale arter, som for 

eksempel Calanus finmarchicus, avtatt. Økt temperatur kan også gi en tidligere start på 

vekstsesongen eller forlenget vekstsesong for enkelte arter av dyreplankton. Endringer i 

sesongmønster kan gi et misforhold mellom ulike trofiske nivåer, for eksempel mellom fiskelarver og 

deres byttedyr. Slike endringer i artssammensetning, størrelsesfordeling og produksjonssykluser i 

dyreplanktonet vil ha betydning for høyere ledd i næringskjeden (Agnalt m.fl. 2011 - 

Havforskningsrapporten 2011). 

Klimatiske prosesser påvirker også tallrikhet og artssammensetning i bunnsamfunn, noe som direkte 

kan påvirke mattilgangen for fisk som beiter på bunnen. Endringer i bunnsamfunn som følge av 

klimaendringer kan videre påvirke rater og tid for næringssaltsykluser, larveproduksjon og 

assimilering av organisk avfall. 

2.4.3 Endring i nedbørsmønster 


Det er stor usikkerhet i beregninger av endringer i nedbørmønster over Nordsjøen, men generelt 

viser de ulike klimascenarioene økt nedbør i kyst- og landområder ved Nordsjøen i vinterhalvåret 

(liten reduksjon i sommerhalvåret). 

Med økt global temperatur øker og sannsynligheten for ekstremvær som ofte betyr lengre perioder 

med kraftig nedbør på vestkysten og i fjellområder i Norge. Økt nedbør over land bidrar til økt 

transport av partikler, organisk materiale og næringsstoffer fra land til kyst og havområder (se punkt 

om sedimentasjonsforhold, 2.4.6). 

Side 31 av 172



Endringer i nedbør og avrenning kan ha innvirkning på påvirkningsfaktorene saltholdighet, 

konsentrasjon av suspenderte partikler, tilførsler av næringsstoffer og sedimentasjonsforhold. 

Effekter av dette på utredningstemaer er beskrevet i avsnittene om disse påvirkningsfaktorene. 

2.4.4 Endring i saltholdighet 


Det innstrømmende Atlanterhavsvannet til Nordsjøen i nord er forholdsvis salt med saltholdighet 

over 35.3. Kjernen av dette vannet følger bunnen langs den vestlige skråningen av Norskerenna inn i 

Skagerrak, der bunnvannet typisk har en saltholdighet rundt 35.1. Også vannet som strømmer inn 

gjennom Den engelske kanal av forholdsvis salt, men dette vannet utgjør mindre enn 10 % av 

innstrømningen fra nord. Klimatologisk saltholdighet ved bunn og i overflaten er vist i Figur 2-7. 

Nordsjøen har et totalt nedslagsområde på 850.000 km 2 med en årlig ferskvannstilførsel på 300-350 

km 3 . Tilførslene stammer fra elver rundt hele Nordsjøbassenget, hvorav de norske og svenske elvene 

bidrar med rundt en tredjedel av ferskvannstilførslene. Nordsjøen påvirkes også av innstrømningen 

fra Østersjøen med en årlig ferskvannstilførsel rundt 470 km 3 . Østersjøen er således den største 

ferskvannskilden til Nordsjøen. Den laveste saltholdigheten finner vi i Kattegat. Vannet fra Kattegat 

møter saltere vann på vei nordover, og danner den norske kyststrømmen som forlater Nordsjøen 

med en betydelig lavere saltholdighet enn det innstrømmende vannet. På samme måte som den 

norske kyststrømmen dannes ved oppblanding av vann med ulike saltholdigheter, vil vannet i sørlige 

Nordsjøen bestå av en blanding av salt atlantisk vann og lokale ferskvannskilder, og kystvann med lav 

saltholdighet vil strekke seg langt utover Nordsjøplatået avhengig av sesongen (se for eksempel Figur 

2-8). Saltholdigheten i vannet kan derfor brukes til å karakterisere hva slags vann det er (hvor det har 

sitt opphav). En slik kategorisering er blant annet gitt i 

Tabell 2-2, som viser ulike vannmasser i Skagerrak/Kattegat. 

Tabell 2-2. Hovedvannmasser i Skagerrak/Kattegat fra Danielssen m.fl. 1997. 

Side 32 av 172


Figur 2-7. Klimatologisk årsmiddel saltholdighet (1971-2000) i overflaten (venstre) og ved bunnen 

(høyre) fra Berx & Hughes (2009). 

Figur 2-8. Middel saltholdighet (1980-1999) langs snittet Orkenøyene-Utsira. Øverst: Uke 4-6. 

Nederst: Uke 26-30. Fra Kangas m.fl. 2006. 

Side 33 av 172


Det er vanskelig å forutsi hvordan saltholdigheten vil påvirkes i de ulike framtidsbildene. Økt nedbør 

vil gi økt avrenning og lavere saltholdighet nær kysten. I et følsomhetsstudie (Drinkwater m.fl. 2009) 

ble modeller benytter for blant annet å vurdere endringen i saltholdighet ved høyere lufttemperatur 

og kraftigere vind. Mens lufttemperaturen ikke ga noen signifikant endring, viste modellene en liten 

økning i overflatesaltholdighet med kraftigere vind. Endringene ellers i vannsøylen var imidlertid 

mindre, slik at middel saltholdigheten var omtrent uendret. 


Plankton 

Enkelte planteplanktonarter har vekstrater som påvirkes av saltholdigheten, slik at endring i 

saltholdighet vil kunne påvirke utbredelse og biomasse til disse. Saltholdighet er imidlertid ikke en så 

kraftig og styrende faktor som temperatur. Planteplankton har en videre toleransegrense for 

saltholdighet, slik at effekten neppe vil være stor. 

Små endringer i saltholdighet vil ha liten innvirkning på dyreplankton. I områder med stor 

ferskvannstilførsel vil artssammensetningen domineres av brakkvannsarter med høy toleranse for lav 

saltholdighet. 

Bunnsamfunn 

Dersom saltholdigheten reduseres vil bunnsamfunn på grunt vann sannsynligvis få økt konkurranse 

av arter fra brakkvannsområder. Det finnes flere invaderende arter som er tilpasset brakkvann og 

varmere klima som i framtiden kan øke i forekomst, eksempelvis østersarten Crassostrea gigas og 

børstemarker av slekten Marenzelleria ssp. (Norling & Jelmert 2010). Særlig mange rødalgearter, 

men også en stor del av brunalgene kan ikke vokse i brakkvann, og vil derfor bli erstattet med arter 

som er bedre tilpasset lav saltholdighet, som for eksempel enkelte trådformede grønnalger. 

Langvarige saltholdighetsendringer vil derfor påvirke artssammensetningen av makroalger. 

Fisk 

Vannets tetthet har betydning for hvilket dyp fiskeeggene er nøytrale, og dermed også for hvilken 

driftsbane de følger fra gyteområdene. Denne effekten er blant annet vist for kysttorsk der 

transporten av egg varierer mye mellom våte og tørre år (Myskvoll m.fl. 2011). En endring i 

saltholdigheten vil derfor ha potensial til å påvirke rekrutteringen hos ulike fiskeslag, på samme måte 

som en endring i lagdeling og sirkulasjon vil (se kapittel 2.4.5). 

Strandsonen 

Dersom nedbør og avrenning øker vil de største endringene i saltholdighet komme nær kysten. Dette 

vil gi lokale påvirkninger i strandsonen (OSPAR 2010). Se beskrivelse under utredningstemaene 

bunnsamfunn og bunnhabitat. 

Bunnhabitat 

Dersom saltholdigheten i kystområdene synker vil dette sannsynligvis føre til en økning i utbredelsen 

av de eksisterende brakkvannsområder. Brakkvannsområder antas å være spesielt utsatt for 

introduserte arter da artene som vanligvis forekommer i slike områder, enten marine eller limniske 

arter, lever på grensen av sine utbredelsesområder. Dessuten har vi toksiske planktonarter som har 

spesialisert seg på å eksistere i brakkvann. Her er Prymnesium et godt eksempel - en art som har 

skapt store problemer for lakseoppdrettsnæringen i Ryfylke helt fra 1989 og fram til i dag. I 

brakkvannområder forekommer også flere rødlistearter, bl.a. kransalger og karplanter. 

Side 34 av 172



Reduksjon i saltholdighet fører normalt til økt utbredelse av brakkvannsarter i gruntområder. Ved en 

øket ferskvannspåvirkning vil forholdet mellom rent marine arter og de mer ferskvannstolerante 

kunne bli forskjøvet i retning av mer ferskvannstolerante. 

2.4.5 Endring i lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer 


Vannmassene i Nordsjøen og Skagerrak har sin opprinnelse i innstrømningen av atlantisk vann med høy 

saltholdighet fra Norskehavet og gjennom Den engelske kanal, brakt vann fra Østersjøen gjennom 

Øresund og Beltene og ferskvannstilførsel fra land. Vannmassene strømmer hovedsakelig mot klokken, 

og nesten alt vannet må innom Skagerrak før det fortsetter nordover som en del av Den norske 

kyststrømmen (Figur 2-9). Innstrømningen av atlanterhavsvann fra nord er topografisk styrt, og følger i 

stor grad den vestlige delen av Norskerenna, men det er også en betydelig innstrømning over 

Nordsjøplatået øst av Shetland og mellom Shetland og Orkenøyene. Dersom en ser på et 

øyeblikksbilde, ser man imidlertid at det er store avvik fra denne middelstrømmen. I perioder kan 

vannet strømme motsatt vei, og det vil alltid være en mengde virvler på ulike skalaer til stede. En viktig 

drivkraft for strømmene i Nordsjøen er vinden, og denne varierer fra dag til dag, mellom sesongene og 

fra år til år. Da det generelt er sterkere vind om vinteren, medfører dette at strømmen da gjerne er 

sterkere enn om sommeren i gjennomsnitt. De store variasjonene fra år til år kan for eksempel 

illustreres ved å se på innstrømningen fra nord gjennom et snitt fra Orkenøyene til Utsira. I 

Figur 2-10 er denne innstrømningen beregnet med en sirkulasjonsmodell, noe som tydelig viser de 

store sesong- og mellomårlige variasjonene. 

Om vinteren er vertikalblandingen stor i de fleste områdene, slik at det blir liten forskjell på 

vannmassene mellom øvre og nedre lag. Om sommeren gjør oppvarmingen i det øvre vannlaget at 

det blir et klart temperatursprang på 20–50 m dyp. Skagerrak og norskekysten tilføres store mengder 

ferskvann fra Østersjøen og elver. Det gjør at det ferskere, og dermed lettere vannet øverst i stor 

grad gjennom hele året er frakoplet det dypere, salte og tyngre atlantiske vannet. Mye ferskvann 

tilføres også den sørlige Nordsjøen, men i de grunne områdene langs kysten med kraftig tidevann er 

vannet stort sett gjennomblandet hele året, og danner en front mot det saltere vannet i de sentrale 

områdene. 

Både lagdeling og sirkulasjon vil ventelig bli påvirket i et framtidig klima. Ådlandsvik (2008) antyder at 

i innstrømningen til Nordsjøen (fra nord) øker fra 1.4 til 1.5 Sv (1Sv = 1 million m 3 /s ). Den kraftigste 

økningen er om våren (0.3 Sv i Mai), mens det antydes i nedgang om høsten. I en følsomhetsstudie 

(Skogen m.fl. 2011) bekreftes det at sterkere vind gir en betydelig økning i denne innstrømningen 

både fra nord og gjennom Den engelske kanal. I den samme studien har man også sett på hvor stor 

del av Nordsjøen som er stratifisert, og hvor dypt mix-laget er. Høyere lufttemperatur gir et større 

stratifisert område og et grunnere mix-lag, mens sterkere vind har den motsatte effekten. Med de 

valgene som er gjort i denne studien (+ 3 grader i lufttemperatur og +30% i vindhastighet) er 

virkningen fra vinden størst, slik at det totale bidraget blir mindre stratifisering og et dypere mix-lag. 

Side 35 av 172


Figur 2-9. De viktigste trekkene ved sirkulasjonsmønstre og dybdeforhold i Nordsjøen og Skagerrak. 

Røde piler: atlantisk vann. Grønne piler kystvann (Havforskningsinstituttet). 

Figur 2-10. Modellert avvik i transporten inn i Nordsjøen gjennom snittet Orkenøyene-Utsira. 

Transporten er gitt i Sverdrup (1Sv = 1 million m 3 /s). 3 måneders (blå linje) og 12 måneders (rød linje) 

glidende middel er vist (Havforskningsinstituttet). 

Side 36 av 172



Plankton 

Planteplankton: Stabilitet er essensielt for at planteplanktonet skal kunne holde seg i den eufotiske 

sonen (de øvre vannlag som har nok lys for fotosyntese). Samtidig vil økt stabilitet kunne ha en 

negativ effekt på planteplankton ved at innblandingen av næringssalter fra dypereliggende 

vannmasser blir redusert. 

Dersom man får en økt stabilitet om våren vil dette kunne resultere i tidligere våroppblomstringer. 

Dette er observert i Skagerrak de 2 siste årene. Økt stabilitet utover høsten/tidlig vinter kan resultere 

i en lengre vekstperiode for planteplanktonet. Økt stabilitet i sommerperioden vil mest sannsynlig 

ikke ha de største effektene, da man allerede har en forholdsvis bra lagdeling. 

En økning i stabiliteten vil altså kunne resultere i endringer i planteplanktonsuksesjonen ved tidligere 

våroppblomstringer, lengre vekstsesong og mulig endring i artssammensetning ved at arter som er 

avhengig av noe turbulens får dårligere vekstbetingelser. Motsatt vil en reduksjon i stabilitet kunne 

resultere i senere eller bortfall av markante våroppblomstringer, endring av artssammensetningen og 

muligens høyere produksjon på grunn av økt tilførsel av næringssalter. Havstrømmer og 

sirkulasjonsendringer vil også påvirke utbredelse og spredning/transport av planteplanktonet. 

Enkelte studier (e.g Raine m.fl. 2008) indikerer mulig økt forekomst av skadelige alger ved endring i 

temperatur, saltholdighet og lagdeling. 

Dyreplankton: Økte lagdeling vil ha en indirekte effekt på dyreplankton gjennom endret 

algesammensetting og sesongdynamikk i algeoppblomstringer. Dyreplanktonsamfunnet i stratifiserte 

vannlag er dominert av små organismer (mikrozooplankton) og geleplankton. Næringskjeden er lang 

(ueffektiv) og med lav total biomasse. 

Utbredelse og mengder av dyreplankton i Nordsjøen er sterkt påvirket av advektive prosesser. F. eks 

er den mellomårlige variasjonen i C. finmarchicus relatert til advektiv transport fra dypere vannlag 

Norskehavet (Reid m.fl. 2003). Variasjon i innstrømming av disse vannmassene vil derfor ha 

innvirkning på forekomst av denne arten i Nordsjøen. Dersom innstrømming av dypere vannmasser 

fra Norskehavet i framtiden blir redusert i vinterperioden, vil dette kunne føre til redusert transport 

av C. finmarchicus inn i Nordsjøen. En redusert overvintringsbestand i Norskehavet, som følge av 

stigende havtemperaturer, vil ytterligere forsterke den negative trenden. Økt transport av atlantisk 

vann i vårperioden (Ådlandsvik 2008), vil transportere dyreplankton inn i Nordsjøen, men mengder 

og arter avhenger av artssammensettingen i disse vannmassene. Atlantisk vann fører ofte med seg 

flere varmekjære arter inn i Nordsjøen, som for eksempel. C. helgolandicus, Mesocalanus sp. og en 

rekke ulike maneter. 

Bunnsamfunn 

Bunnsamfunn kan i noen grad opprettholdes gjennom lokal rekruttering, men majoriteten av artene 

har pelagisk spredning av larver. Derfor kan en framtidig endring i Nordsjøens lagdeling, sirkulasjon 

og havstrømmer føre til endringer i artsutbredelse. Hydrodynamiske forhold kan direkte påvirke 

bunndyr via transport og spredning av larver, juvenile og adulte med påfølgende effekter på 

populasjonsdynamikk (e.g. Palmer m.fl. 1996; Todd 1998; Levin 2006) og kan øke dødelighet på 

grunn av oksygensvikt eller stormer. 

Dersom stratifiseringen øker på grunn av klimaendringer kan dette sammen med økt 

bunntemperatur og tilførsler av næringsstoffer fra land føre til oksygensvikt i enkelte områder 

Side 37 av 172


(Halpern m.fl. 2007). Nedgang i oksygen ved bunnen vil i sin tur føre til tap av bunndyrarter hvor 

omfanget avhenger av frekvens, intensitet og varigheten (Diaz & Rosenberg 2008). 

Fisk 

Drift av egg og larver fra gyteområder til oppvekstområder vil kunne bli påvirket dersom 

sirkulasjonen og lagdeling endrer seg, og flere studier har vist stor mellomårlig variasjon i denne 

transporten (Gallego m.fl. 1999, Stenseth m.fl. 2006, Daewel m.fl. 2008, Peck m.fl. 2009). Dette vil ha 

stor betydning for overlevelse og dermed for rekrutteringen av de fleste arter. Som et eksempel 

gyter seien langs vestsiden av skråningen i Norskerenna. Larvene driver på tvers av kyststrømmen og 

vokser opp langs kysten. Dersom strømforholdene endrer seg vil larvene kunne ende opp i helt andre 

områder med andre egenskaper for overlevelse og vekst. 

En endring i lagdelingen vil også påvirke koblingen mellom bunn og de øvre vannmassene. Sterkere 

lagdeling har en tendens til å favorisere et pelagisk dominert system der energi i større grad blir 

resirkulert i de øvre lagene, hvilket igjen fører til at forholdet mellom produksjonen i øvre og nedre 

lag blir større enn i et svakere lagdelt system (Frank m.fl.1990). 

Sjøfugl 

Sjøfuglens hekkesuksess er avhengig av at hekkeinnsatsen og den viktigste tilgangen på mat er 

sammenfallende i tid. Endret tidspunkt for våroppblomstring på grunn av endring i lagdelingen (jfr 

beskrivelse under ”Plankton”) kan medføre redusert sammenfall i tid mellom viktige interaksjoner i 

økosystemet (mismatch) som igjen kan påvirke fødetilgangen i hekkesesongen. Endringer i 

havstrømmer vil også kunne påvirke fødetilgangen for sjøfugl i denne perioden. Det best studerte 

eksemplet på disse sammenhengene i Norge (selv om det ikke er fra forvaltningsplanområdet), er 

koplingen mellom hekkesuksess hos lunde og tilgjengelighet av sild på Røst i Norskehavet (Anker- 

Nilssen 1992, Durant m.fl. 2003, 2004a, 2005, 2006). Den avgjørende miljøparameteren som 

bestemmer hekkesuksessen til disse lundene er tilgjengelighet av årsyngel av norsk vårgytende sild, 

som driver nordover langs kysten etter klekking lenger sør. Sildelarvenes vekst er avhengig av 

tilgjengeligheten av dyreplankton, som igjen er avhengig av god blomstring av planteplankton om 

våren. En ”mismatch” mellom disse hendelsene fører til at sildeyngel av god kvalitet blir mindre 

tilgjengelige for lunden i hekketida, noe som kan føre til total hekkesvikt (Anker-Nilssen 1992, Durant 

m.fl. 2003, Anker-Nilssen & Aarvak 2006). 

Strandsonen 

Strandsonen er lite påvirket av lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer da den fortsatt blir eksponert 

av overflatevann med god bevegelse og kvalitet, som lokalt påvirkes mer fra land enn fra havet. 

Bunnhabitat 

Oksygensvikt grunnet høy temperatur i bunnvann, redusert vannsirkulasjonen (forsterker 

stratifisering) og eutrofiering av kyst er betraktet som en av de mest omfattende og farlige 

påvirkningene på estuarier og marine bunnmiljøer (Halpern m.fl. 2007). Endringer i lagdeling og 

sirkulasjon vil kunne føre til at store områder av havbunn vil være utilgjengelig for rekruttering av 

larver eller at oksygenforholdene er så dårlige at mange arter ikke kan leve der. 

Økologiske relasjoner 

Endring i lagdeling om våren kan føre til endret tidspunkt for oppstart av våroppblomstringen. Dette 

vil kunne føre til en manglende overlapp i tid og rom (mismatch) mellom primær- og 

Side 38 av 172


sekundærproduksjon. En større andel av primærproduksjonen vil da sedimentere til bunn. Med økt 

ferskvannstilførsel, kan vi få sterkere og mer langvarige perioder med lagdeling gjennom året, og 

derved lavere produksjon (Pierce 2004). 

2.4.6 Endret konsentrasjon av suspenderte partikler 


Dersom vi får et varmere, våtere og villere klima vil sannsynligvis konsentrasjonen av suspenderte 

partikler og akkumulering i sedimentasjonsområder øke. Dette vil være en følge av øket frekvens av 

sterkere stormer som gir øker oppvirvling, kraftigere flommer grunnet noe økt og mer intens nedbør 

og raskere snøsmelting. Kraftigere flommer gir øket utvasking av partikler og trolig også 

næringssalter fra land. 

Partikler har forskjellige kjemiske sammensetning, struktur, størrelse og næringsinnhold varierer på 

grunn av opprinnelse og alder. Avhengig av geografisk utbredelse og sedimentasjonsforhold kan 

endringer i partikkelmengden i vannet gi både negative (eks. redusert siktedyp og nedslamming av 

samfunn avhengig av fotosyntese) og positive (eks. økt tilgang på organisk materiale til bentiske 

dyresamfunn og sporemner til primærproduksjon i havområder) virkninger på forskjellige plante- og 

dyresamfunn. Også selve habitatet kan endres, eksempelvis ved at hardbunnsområder ved øket 

partikkelbelastning kan få mer preg av å være et bløtbunnsområde. Dette kan føre til at de mest 

sårbare hardbunnsartene forsvinner og at noen bløtbunnsarter kommer inn. 


Plankton 

Planteplankton vil kunne påvirkes indirekte dersom lysforholdene endres. Ved økt konsentrasjon av 

suspenderte partikler vil lyset i vannsøylen svekkes, noe som igjen vil redusere primærproduksjonen. 

Noen partikler(for eksempel leire) vil kunne ha en direkte negativ effekt på planktonet. Hvis det 

finnes næringsalter (e.g fosfat) assosiert med partikler kan de i noen tilfeller ha en positiv effekt. 

Filtrerende dyreplankton lever både av alger og av dødt organisk materiale. En økning i suspendert 

organisk materiale vil derfor øke fødetilgangen for altetende zooplankton. Økt konsentrasjon av 

suspenderte partikler vil redusere siktedypet. Dette er negativt for organismer som er avhengig av 

syn for fødesøk (f.eks fisk). Konkurrerende zooplankton er imidlertid uavhengig av sikt for sitt 

fødeinntak (taktile), og vil derfor få et konkurransefortrinn i forhold til fisk hvis siktedypet reduseres 

(Eiane m.fl. 1999; Sørnes & Aksnes 2004). Dette gjelder spesielt maneter. Endring i siktedyp var en 

medvirkende årsak til regimeskifte i Svartehavet på 1980-tallet (Aksnes 2007). 

Bunnsamfunn 

Marine planter: Økt konsentrasjon av suspenderte partikler vil føre til signifikante endringer av 

bunnsamfunn. Øket tilførsler av partikler har bl.a. betydning for rekrutteringen av nye tareplanter. 

Eksempelvis trenger sukkertaren ”bart” fjell, stein eller annet fast substrat til feste for sine 

mikroskopiske kjønnsplanter og den utvokste sukkertareplanten. Sediment på bunnen hindrer og 

hemmer befruktning og spiring av kimplanter, og reduserer derfor i betydelig grad ny 

sukkertarerekruttering (Klif 2010a). En økt nedslamming vil også kunne redusere fotosyntesen hos 

alger ved at algenes effektive overflate reduseres av sedimenterende materiale. 

Side 39 av 172


Skyggeeffekten av partiklene kan gi mindre lys til plantevekst. Dette kan føre til at nedre voksegrense 

for alger kan flyttes nærmere overflaten. 

Marine dyr: For store filtrerende bunndyr som svamper og koraller vil en moderat øking av partikler 

(hvis de har næringsverdi) kunne føre til økt vekst. En omfattende øking vil føre til klogging og 

dermed hindre deres evne til å filtrere og holde seg rene med økt infeksjonsrisiko som resultat. 

Fisk 

Økt konsentrasjon av suspenderte partikler kan endre konkurranseforhold for arter som lokaliserer 

byttet visuelt. Fisk som er en visuell predator kan komme dårligere ut enn f eks maneter som er 

taktile predatorer (se beskrivelse av plankton over). 

Strandsonen 

Grunne bunnhabitater i fjordområder med stor ferskvannsavrenning kommer sannsynligvis til å 

påvirkes av økt konsentrasjon av suspenderte partikler (se beskrivelse under Bunnhabitat). 

Bunnhabitat 

Marine planter: Økt mengde partikler vil føre til redusert dybdeutbredelse hos fotosyntetiserende 

organismer på grunn av minskning i lysinnstrålning. Dette kan redusere produktiviteten i kyst- og 

havområder. Endringer kan også føre til dominans av filtrerende bunnlevende organismer. Disse vil 

ha en fordel ved høy konsentrasjon av suspendert materiale. 

Marine dyr: Mange av de store filtrerende bunndyr er habitatdannende (som eksempel: korallrev og 

svamp rev) og når disse trues forsvinner også habitatet til mange andre arter. 


Som nevnt ovenfor kan filtrerende organismer bli mer dominerende i områder med økt tilførsel av 

partikler med et visst næringsinnhold. Dette vil i så fall ha betydning for næringskjederelasjoner. I 

tillegg kan konkurranseforholdet mellom visuelle og taktile predatorer endres. 

2.4.7 Endring i sedimentasjonsforhold 


Sedimentasjon styres av fysiske/kjemiske og biologiske faktorer. Fallhastighet (utsynking) er en 

funksjon av partikkelens størrelse, form og tetthet, og væskens viskositet. Viskositet varierer med 

temperatur. Av fysiske faktorer er dessuten energien i systemet (vind, strøm, bølger) svært viktig da 

dette er med på å bestemme om et område har akkumulasjonsbunn, transportbunn eller 

erosjonsbunn. Av biologiske faktorer er områdets primærproduksjon viktigst. Primærproduksjon 

påvirker blant annet mengden partikler som kan sedimentere. 

Klimaet vil kunne endre flere fysiske forhold som påvirker sedimentasjon, for eksempel 

vannbevegelse (bølger, strømforhold, tidevann og avrenning,) og vanntemperatur, men også 

partikkelkarakter (eks. størrelse, densitet, innhold av næringsstoffer og organisk materiale). Endring i 

nedbør og vannregulering kan endre sedimentasjonsforhold i fjordområder, og endring i vind og 

havstrømmer samt økt sannsynlighet for ekstremvær kan forandre sedimentasjonsforhold i 

havområder. 

Side 40 av 172


Sedimentasjon er ikke skadelig i seg selv for de fleste marine organismer og habitater, men en 

forutsetning for næringstilførsel til mange bunnhabitater. Endring i sedimentasjonsforhold (type, 

mengde og frekvens) kan imidlertid medføre endringer i bunnsamfunn eller bunnhabitater (Miller 

m.fl. 2002). 

Hvis sedimentasjonsforhold blir forandret kan livsbetingelsene for ulike havlevende organismer 

forandres både positivt (eks. mer mat til filtrerende organismer) og negativt (eks. økt nedslamming 

av følsomme arter) samt over lang tid endre forholdet mellom utbredelsen av hardbunn og 

sedimentbunn og føre til endring i bunntopografien. 


Bunnsamfunn 

Bunnsamfunn kan respondere på veldig mange måter ved endring i sedimentasjonsforhold. Noen 

eksempler hvor det har blitt beskrevet å ha negativ påvirkning ved høy sedimentasjon på kort tid 

finnes fra andre sektorer: petroleumsvirksomhet som fortsatt har tillatelse til å slippe ut vannbasert 

borekaks i Nordsjøen, deponering av muddermasser og intensiv bunntråling som skaper stor 

resuspensjon (Smit m.fl. 2008). 

Fisk 

Enkelte arter som sild og tobis legger egg på bunnen, og vil kunne påvirkes av endringer i 

sedimentasjon. Tobis er også følsom for kvaliteten på sanden den graver seg ned i. 

Strandsonen 

I strandsonen vil en muligens kunne se økt nedslamming av beskyttede områder, kanskje særlig i 

estuarier, fjorder og andre områder med elvetilførsler. I områder med hardbunn har en normalt en 

påvirkning fra bølger/strøm som motvirker sedimentasjon, men periodevis kan det likevel bli økte 

partikkelmengder i vannet og på bunnen. Dette kan føre til at filterspisere blir begunstiget hvis ikke 

partikkelmengden overskrider et visst nivå. Man vet imidlertid at hardbunnsorganismer kan være 

ømfintlige overfor nedslamming og/eller høye partikkelinnhold i omgivende vannmasser, og man vet 

med sikkerhet at filterspisere, - og da i særlig grad filtrerende dyr som muslinger, svamp, sekkedyr 

samt også noen krepsdyrarter, tar skade av en økt belastning av uorganiske partikler (Moore 1977). 

Bunnhabitat 

Flere typer bunnhabitat er følsomme for økt sedimentasjon (nedslamming) For eksempel kan økt 

sedimentering i områder med moderat eller liten bølgeeksponering føre til en endring fra hardbunn 

til sedimentbunn. Sammen med høye sommertemperaturer har økt sedimentasjon vært diskutert 

som en mulig faktor som bidrar til redusert forekomst av sukkertare i norske fjordområder (Klif 

2010a). 

Andre dypere bunnhabitat som kan påvirkes er korallrev og svampsamfunn, som finnes flere steder i 

Skagerrak og Nordsjøen. 

Side 41 av 172


2.4.8 Endring i kilder til og nedbrytning av marint søppel 


En bredere omtale av marint søppel finnes i kapittel 4.4.1 

Marint søppel tilføres havet fra både landbaserte kilder og aktiviteter til havs. Viktige landbaserte 

kilder er diffus forsøpling (søppel som etterlates i naturen), industri, villfyllinger og avfallsdeponier. 

Vind blåser i stor grad både søppel direkte på havet fra kystnære industri- og boområder, særlig på 

værutsatte steder. I tillegg kommer det mye søppel med overvann fra avløp og med 

overflateavrenning under kraftige regnværsperioder og ved snøsmelting om våren. Mye søppel har 

sin opprinnelse fra aktiviteter til havs som fiske, offshore, shipping og akvakultur (Klif/DN 2011). I 

følge OSPAR’s pilotstudie om marin forsøpling for den nordøst-atlantiske region (2009) har 

Nordsjøområdet de høyeste nivåene av marint søppel av de undersøkte områdene (basert på 

innsamlet søppel fra strender mellom 2001-2006). 

Klimaendringer kan påvirke mengden av marint søppel på flere måter. Økt nedbør kan føre til at mer 

søppel blir fraktet ut i havet gjennom overvann og hyppigere flomsituasjoner. Stigende havnivå kan 

føre til at mer strandsøppel blir fraktet ut i havet. Økt vind vil kunne frakte mer søppel fra land ut på 

havet, spesielt lette plastprodukter, som plastposer. Hyppigere forekomster av ekstremvær vil kunne 

øke sjansene for at fiskeredskaper går tapt på sjøen dersom det ikke iverksettes tiltak for å redusere 

sjansen for dette. 

Mengden av marint søppel som tilføres havområdene i framtiden vil også i stor grad avhenge av 

endringer i forbruksmønstre, avfallshåndtering og regulering på området. Disse endringene vil 

potensielt kunne oppveie økningen i tilførsler av marint søppel som er forventet pga 

klimaendringene. Det er likevel verdt å merke seg at siden deler av det marine søppelet brytes svært 

sakte ned, så vil tilførslene, uansett om de blir redusert eller ikke, bidra til en økning i den totale 

mengden av tungt nedbrytbart marint søppel. 


Effekter av marint søppel på utredningstemaene er beskrevet i kap 4.4.1.2 

2.4.9 Endring i utslipp, tilførsler og omsetning av miljøskadelige stoffer 


Nivåene av miljøskadelige stoffer i forvaltningsområder har i en årrekke vært og er fortsatt relativt 

lave (se avsnitt 4.4.2), men vil over tid kunne endres som følge av klimaendringer.Klimavariabler som 

vind, nedbør, avrenning, strømmer, bølgeregimer, temperatur, issmelting og snødekke er alle 

faktorer som kan bidra til endre tilførselen og spredningen av miljøskadelige stoffer i 

forvaltningsområdet (UNEP/AMAP 2011, AMAP 2011). Klimavariabler som dette påvirker også 

avsetningen, omsetningen og nedbrytningen av miljøgifter (Macdonald m.fl. 2003, Noyes m.fl. 2009). 

Klimaendringene kan i verste fall bidra til å øke eksponeringen for miljøskadelige stoffer og å 

redusere effekten av tiltak som er gjort på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. Effekter av 

klimaforandringer med betydning for tilførsel til miljøet er blant annet økt frekvens av 

ekstremværepisoder, endret forbruk av plantevernmidler og biocider, samt forandringer i 

Side 42 av 172


migrasjonsruter for ulike dyr og menneskelige bosettingsmønster (UNEP/AMAP 2011). Det er 

imidlertid vanskelig med sikkerhet å forutsi de langsiktige endringene i miljøgiftnivåene som følge av 

klimaendringer, da disse er et resultat av et svært komplekst samspill mellom fysiske, kjemiske og 

biologiske faktorer. Det er for eksempel uklart hvordan kapasiteten til mikroorganismer i jord og 

vann vil påvirkes av temperaturendringer, og om nedbrytningen av miljøgifter vil økes eller svekkes 

(UNEP/ AMAP 2011). I luften vil for eksempel sterkere innstråling i områder med redusert skydekke 

bidra til økt nedbrytning av lufttransporterte miljøgifter. 

Stigningen i overflatetemperaturen i Nordsjøen er anslått å ligge mellom 0,5 og 2,0 grader i år 2100. 

En slik temperaturøkning vil kunne påvirke transporten, omsetningen og effektene av både 

næringssalter og miljøgifter i Nordsjøområdet (HI/DN 2010 - Arealrapport). Klimaendringene 

forventes også å påvirke havnivået. Stigende havnivå vil kunne føre til økt tilførsel av miljøskadelige 

stoffer fra land gjennom forvitring av jordsmonnet og erosjon. Stigningen i havnivå skjer imidlertid 

gradvis og over lang tid, slik at økte tilførsler er forventet å være relativt marginale. 

Nordsjøen regnes allerede som et nedbørrikt havområde, men nedbørsmengden er anslått å øke i 

framtiden. Nedbør er en viktig kilde for tilførsler av miljøskadelige stoffer til Nordsjøområdet. Mer 

nedbør vil også føre til økt avrenning og dermed raskere utvasking av næringssalter og miljøgifter fra 

land (Macdonald m.fl. 2003,HI/DN 2010 - Arealrapport). Trolig vil endringen av tilførsler som følge av 

økt nedbør være langt viktigere enn eventuelt økte tilførsler som resultat av stigning i havnivå. 

Organiske miljøgifter 

Transport og spredning av persistente organiske miljøgifter (POPer) forventes å endres og muligens 

øke som følge av klimaforandringene (AMAP/UNEP, 2011). Klimainduserte temperaturforandringer 

kan bidra til å øke nivåene av POPer ved at større mengder av disse forbindelsene frigjøres fra både 

primære og sekundære kilder (reservoarer av miljøgifter i jord, vann, isbreer og sediment). Man 

antar at primære kilder, slik som direkte utslipp, vil ha større betydning for tilførsler enn frigivelsen 

fra sekundære kilder. Imidlertid har man allerede observert at nivåene av miljøgiften HCB har økt i 

Arktis som en følge av høyere temperatur med økt avdampning fra havet og mindre isdekke 

(UNEP/AMAP 2011). De sekundære kildene er altså ikke uten betydning. 

Dersom økt temperatur øker mikroorganismenes evne til å bryte ned POPer, så kan imidlertid også 

nivåene av giftige nedbrytningsprodukter med POPs- egenskaper stige. Klimaendringer kan også 

forandre bruksmønsteret av organiske miljøgifter og POPer. Det kan være at jordbruket ekspanderer, 

flyttes til nye områder, at det dukker opp behov for nye plantevernmidler, og at forbruket av 

plantevernmidler og pesticider øker (Noyes m.fl. 2009; UNEP/ AMAP 2011). Klimaendringene kan 

dermed endre eksponeringssituasjonen for organismer som lever i forvaltningsområdet. 

Eksponeringen for POPer hos ville dyr forventes generelt å øke, da POPene blir mer tilgjengelige i 

miljøet og i økende grad tas opp av organismene som lever der. Det er imidlertid ikke enkelt å spå 

nøyaktig hvordan klimaendringene vil påvirke eksponeringsituasjonen. For eksempel så kan 

klimaendringene medføre endringer i strukturen av næringskjedene. Slike endringer vil trolig være 

komplekse, foregå over lang tid og kan bidra til å øke eller redusere nivået av POPer i en organisme 

med faktor på 5-10 avhengig av hvilken trofisk posisjon organismen får når næringskjeden endres 

(UNEP/AMAP 2011; MacDonald m.fl. 2003). I tillegg kan de toksiske egenskapene til POPene 

Side 43 av 172


forandres som en direkte konsekvens av temperaturøkning (UNEP/AMAP, 2011). Dette kompliseres 

ytterligere av at klimaendringene kan påvirke næringstilgangen i havet og artenes evne til tilpasning. 

Alle disse endringene kan enten alene eller i kombinasjon, endre de toksiske effektene av POPs på 

organismer, ved å øke risiko for sykdom og øke arters sårbarhet (UNEP/AMAP 2011). Man antar at 

eksponeringen for POPer vil øke dersom klimaendringene fører til redusert tilgang på mat, fordi de 

fettløselige POPene frigis når fettreservene brytes ned i perioder med sult. Når disse miljøgiftene 

frigjøres til blodet vil de kunne påvirke nervesystem og indre organer. 

Et varmere klima vil påvirke atmosfæriske forurensninger gjennom en økning i avsetning til vann, og 

et skifte i den termodynamiske likevekten i luft (Liao m.fl. 2006; Jacob & Winner 2009). Det er et 

potensial for en stor økning i partikulært materiale fra skogbranner og økning i utslipp av kvikksølv 

fra grunnen i boreale økosystemer. Trær kan ta opp miljøgifter, som igjen kan frigis til luft ved 

forbrenning av biomasse (Øseth, E. 2010). 

I dag vet vi lite om hvordan klimaendringene vil kunne påvirke transporten av luftforurensning. 

Endringer i lufttemperaturen kan påvirke kjemiske reaksjoner. Framtidig klimaforhold forventes å 

preges av svakere global atmosfærisk sirkulasjon, men økte vindhastigheter forventes å øke 

lufttransporten av POPer til områder som er lokalisert i vindretningen, nedstrøms for større 

punktkilder (UNEP/AMAP 2011). Som følge av et varmere klima vil utvekslingen og fordelingen, samt 

gjennomsnittlig oppholdstid av POPer/ organiske miljøgifter i atmosfæren øke med opptil 10 % 

(Holzer & Boer 2001). 

Tungmetaller 

Atmosfærisk nedfall er en betydelig transportmekanisme for stoffer som kvikksølv og bly. Endrede 

værforhold kan endre transport og avsetning av tungmetaller i forvaltningsplanområdet. De siste 

tiårene har det vært en reduksjon i slike tilførsler. Spesielt har tilførselen av bly blitt redusert (Klif, 

2011c). Nivåene av kvikksølv blant annet i Arktis fortsetter imidlertid å øke (AMAP 2011). Dette kan 

skyldes flere ulike faktorer, men trenden settes blant annet i sammenheng med pågående 

klimaforandringer (AMAP 2011). 

Endring i abiotiske faktorer kan påvirke biotilgjengeligheten av enkelte metaller. Noen studier har vist 

økt opptak av metaller hos akvatiske organismer som følge av redusert saltholdighet (Schiedek m.fl. 

2007). Varig endring i omgivelsene kan derfor endre graden av toksisk eksponeringen hos akvatiske 

organismer (Schiedek m.fl. 2007). Kvikksølv endrer egenskaper både ved endret nivå av saltholdighet, 

oksygenforhold og gjennom biologiske prosesser. 


Effekter av miljøskadelige stoffer på utredningstemaene er behandlet i kapittel 4.4.2.2 

2.4.10 Endring i utslipp, tilførsler og omsetning av næringsstoffer og organisk 

materiale 


Næringssalter er naturlige komponenter av sjøvannet, men i de tilfeller der konsentrasjon overstiger 

det naturlige innholdet omtales det som en eutrofieringssituasjon. Eutrofiering viser til en situasjon 

Side 44 av 172


der sjøvannet tilføres næringssalter, først og fremst nitrogen og/eller fosfat, i slike mengder at 

negative virkninger oppstår for et økosystem. Det er ikke næringssaltene i seg selv som er en 

belastning, men den økte primærproduksjonen denne kan resultere i. Endringer i utslipp, tilførsel og 

omsetning vil kunne føre til endringer i pelagiske og bentiske økosystemer i Nordsjøens kyst og 

havområder. 

Klimatiske endringer er antatt å føre til endringer i nedbørssituasjon, gjennom økt nedbør og i større 

grad hendelser med ekstremnedbør og flom. Mer nedbør vil føre til mer avrenning og større 

transport av næringssalter fra land til marine systemer, via elvene. Med mer nedbør og økt frekvens 

av flommer er det sannsynlig at transport av partikler (organiske og uorganiske) vil øke i perioder av 

året. Økt ferskvannstilførsel vil også kunne resultere i endringer i overflatestrømmen og lagdeling i 

vannsøylen i de kystnære områdene. Slike endringer kan ha effekt på retensjonsgraden i fjord- og 

kystområder, som igjen vil kunne påvirke partikkelspredningen. Klimatiske endring vil også kunne ha 

direkte effekter på biologiske komponenter. For eksempel vil planteplanktonets sammensetning 

kunne endres, ved at det fysiske miljøet (temperatur) og konkurranseforholdet mellom ulike arter 

endres. 

En mer utfyllende beskrivelse av kilder, transport, dagens forurensningsstatus og mulige effekter av 

næringssalter er gitt i kapittel 4.4.4. 


Effekter av tilførsler av næringssalter på de enkelte utredningstemaene er beskrevet i kap 4.4.4.2 

2.4.11 Endret utbredelse av arter 


Det er forventet at arter som i dag er forhindret i å etablere seg i forvaltningsområdet på grunn av et 

relativt kaldt klima, vil ha større muligheter for spredning ved en temperaturøkning. Dette gjelder 

særlig de såkalte dørstokkartene, dvs. arter som ikke er påvist i Norge ennå, men som finnes i 

nærområdet og kan representere et problem i nær framtid. Det er også påvist at stedegne arter 

endrer sin utbredelse langs norskekysten. 

Dinter (2001) har i en litteraturgjennomgang for OSPAR-området vist at temperatur og i mindre grad 

saltholdighet er de mest avgjørende faktorer for å karakterisere vannmassers egenskaper som 

bestemmer organismers utbredelse. Andre faktorer som for eksempel tilgang på mat, bunntype, dyp, 

biologisk konkurranse m.m. har også stor betydning for hvilke arter man kan finne lokalt på et gitt 

eller valgt sted (Brattegard 2011). Til tross for at temperaturer i overflatevann over året kan variere 

fra isdekke till 25 o C, kan temperaturer på enkelte tidspunkt av året være avgjørende for en 

populasjons adferd og overlevelse. De fleste av de viktigste organismene i Nordsjøen, både når det 

gjelder fisk og dyreplankton, kan karakteriseres som boreale og arktisk-boreale arter som er typiske 

vårgytende organismer. De lever her på den sørlige grensen av sine naturlige utbredelsesområder. 

Over en lengre periode har man sett storskala endringer i Nordsjøen ved at marine arter har endret 

utbredelse. En rekke sydlige arter har vandret inn, mens mange Nordsjøartene har forflyttet seg 

nordover. Varmtvannsarter har utvidet sitt habitat nordover med opptil 10° bredde (drøye 1000 km), 

mens antall kaldtvannsarter reduseres. De nye artene som er kommet hit av seg selv kommer via to 

Side 45 av 172


forskjellige veier. Størstedelen er kommet vestfra via nordvestkysten av Skottland eller Shetland, 

mens en mindre del har komme til Nordsjøen via svenske og danske farvann (Brattegard 2011). Disse 

biogeografiske endringene er knyttet til storskala temperaturendringer på den nordlige halvkule og 

NAO. Det er for eksempel registrert at mengden raudåte i Nordsjøen, Calanus finmarchicus, er gått 

ned, mens artsfrenden C helgolandicus, som er en mer varmekjær art, er blitt mer tallrik. Denne 

endringen er antatt å ha negativ betydning for rekrutteringen til fiskebestandene fordi C 

helgolandicus verken representerer rett type startfôr for fiskelarver eller forekommer til rett tid (se 

også avsnitt 2.4.2.2) Framtidig oppvarming vil sannsynligvis ytterligere endre den tidsmessige 

(fenologiske) og geografiske fordeling av plante- og dyreplankton. 

I tillegg kan økt metabolisme hos alle arter i havområdet bidra til endret konkurranse mellom arter 

(Pörtner & Farrell 2008). 


Plankton 

Vekstraten til mange planteplanktonarter er avhengig av temperatur og til en viss grad saltholdighet. 

Dersom disse endrer seg pga. klimaendringer vil vi kunne se endringer av utbredelse av 

planteplankton. 

Som følge av endringer i utbredelsen av flere planktonarter, har hele planktonsamfunnet i Nordsjøen 

endret seg. Endringene har skjedd i store sprang, ”regime-skifte”. Det er nå dokumentert at 

planktonsamfunnet i Nordsjøen har gjennomgått to regime-skifte i de siste 50 år: På slutten av 80tallet” 

(Beaugrand & Ibanez 2004), og et rundt år 2000 (Payne m.fl. 2009). Dette innebærer 

strukturelle endringer i det pelagiske økosystemet som vil ha betydning for energiflyten i 

næringsnettet. Med fortsatt økende temperaturer kan vi forvente at de strukturelle endringene i 

planktonsamfunnet vil fortsette, med påfølgende regimeskifter. Dette vil gjør det vanskelig å forutsi 

den framtidige responsen hos planktonsamfunnet på klimaendringer 

Bunnsamfunn 

Brattegard (2011) har i sin sammenstilling av bunnfaunaens utbredelse vist at den biogeografiske 

sammensetning av bunnfauna har endret seg langs hele norskekysten. Det er blant annet registrert 

godt over hundre sørlige arter som ikke har vært påvist ved norskekysten tidligere. Vanlig 

forekommende arter med sørlig norsk utbredelse har økt sin utbredelse nordover. 

Endring i arters utbredelse kan føre til en endring i artsrikhet i visse områder. Som en konsekvens av 

høyere artsrikhet i sørlige områder av nord-Europa sammenliknet med de nordlige delene, vil man 

kunne forvente en øking av artsantall i Nordsjøen etter hvert som klimaet blir varmere, det vil si at 

flere arter vil komme til fra sør enn hva som vil forsvinne mot nord (Hawkins m.fl. 2009; Beukema 

and Dekker 2011). 

Fisk 

Endret utbredelse vil kunne komme som en konsekvens av endringer i mat/byttedyrs forhold. Store 

endringer har allerede skjedd langs norskekysten (HIs strandnotundersøklser). I løpet av de siste 20 

årene har også mer varmekjære arter som sardin og ansjos igjen blitt vanlige i Nordsjøen, og det er 

forventet at flere sydlige arter vil gjøre det samme dersom temperaturen fortsetter å stige. 

Side 46 av 172


Sjøfugl 

Når varmere eller kaldere vann påvirker mengde og fordeling av byttedyr, er det sannsynlig at 

sjøfuglartene vil fordele seg i samsvar med fordelingen av makrozooplankton og fiskepopulasjoner. 

Selv om man i teorien har grunn til å forvente en generell forskyvning av utbredelsesområdet 

nordover med økende temperaturer, vil en rekke andre faktorer på regionalt og lokalt nivå spille inn 

og modifisere dette bildet. 

Et ferskt studium av krykkjer instrumentert med små lysloggere i hekkekolonier spredt over hele det 

nordatlantiske hekkeområdet, viste at majoriteten av den europeiske krykkjebestanden trekker over 

til et område øst for Labrador og Newfoundland der omkring halve verdensbestanden av arten 

samles i en kort periode midtvinters (Frederiksen m.fl. i manuskript). Klimatiske endringer i dette 

området, som ofte er i motfase med de som registreres på europeisk side (f.eks. Irons m.fl. 2008), 

kan følgelig få ensrettede konsekvenser for krykkjene over hele Nord-Atlanteren og forklare hvorfor 

arten her er i tilbakegang de fleste steder. 

Den sørlige underarten av storskarv har invadert norsk del av Skagerrak i løpet av det siste tiåret, 

mens lunden blir stadig mer fåtallig som hekkefugl langs kysten sør for Stad. Det er også store 

antallsendringer for andre arter som helt eller delvis kan ha klimatiske årsaker. 

Sjøpattedyr 

Hvis byttedyrene endrer utbredelse så vil dette kunne føre til at sjøpattdyrene forflytter seg for å 

følge næringsgrunnlaget. 

Strandsonen 

Endring av arter og habitater i strandsonen kan påvirke produksjon, erosjon og deposisjon i disse 

områdene. De siste ti årene har for eksempel østers på ny begynt å bli vanlig igjen i Ytre Oslofjord og 

langs Sørlandet, mens det har vært en kraftig nedgang i forekomst av den viktige habitatdannende 

sukkertaren. Begge endringene er sannsynligvis koblet mot temperaturforholdene i kystvannet. 

Tareskog har en erosjonsdempende effekt og større reduksjoner i forekomsten av tare vil 

sannsynligvis ha stor påvirkning på deler av Nordsjøkysten. 

Bunnhabitat 

Flere artsrike bunnhabitat er dannet av organismer som er følsomme for klimaendringer, for 

eksempel tareskog og korallrev. Endring i geografisk utbredelse av habitat-skapende arter som 

makroalger og koraller betyr per definisjon en endring av habitattype med tilhørende endring i 

samfunn og funksjon. 


Samspillet i et økosystem er sterkt avhengig av en romlig overlapp og graden av sammentreff av 

viktige hendelser som våroppblomstringen. Nyere studier gir bevis for at økt temperatur kan endre 

tidspunkt for våroppblomstringen, men med varierende grad og retning. Data fra 

planktonundersøkelser (CPR-målinger) viser at diatomer-oppblomstringen i Nordsjøen generelt er 

relativt fast i tid. Likevel, noen planktonarter sees nå opptil fire til seks uker tidligere enn for 20 år 

siden. Siden responsene på klimaoppvarmingen har variert mellom ulike funksjonelle grupper og 

trofiske nivåer, har en fått en tidsmessig mangel på overlapp (”mismatch”) i byttedyr-predator 

forholdet. I tillegg til denne mangelen på sammenfall i tid, kan endringer i romlige fordelinger 

forårsaket av temperaturendringer føre til forstyrrelser i samspillet mellom artene gjennom hele 

næringskjeden. Filterspisere på bløtbunn er i stor grad avhengige av sedimenterende plankton som 

Side 47 av 172


fôrkilde (Gray 1981). Endringer i biomasse og fenologi hos plankton vil derfor også påvirke 

bunnsamfunn. 

2.4.12 Økt overlevelse/etablering av introduserte arter 


I marine miljø er det først og fremst skipsfart som er den viktigste vektoren for introduksjon og 

spredning av nye marine arter til våre farvann, men også akvakultur står for mange nye 

introduksjoner. Etablering av nye arter i våre kystnære farvann ansees som mer sannsynlig enn 

etablering i åpent hav. 

De fleste arter som kommer til et nytt miljø dør som regel nokså raskt fordi deres biologi og 

habitatkrav ikke er tilpasset betingelsene de kommer til, og fordi stedegne og godt tilpassede arter 

ofte klarer å utkonkurrere nykommere. 

Økning i havtemperaturen kan derfor ha viktige konsekvenser for muligheten introduserte arter har 

til å overleve og formere seg, særlig de fra sørlige breddegrader. Når klimaendringer fører til økt 

temperatur endres nisjen mange stedegne organismer er tilpasset, og forekomst av arter med sydlig 

utbredelse kan øke. 

Det er forventet at arter som i dag er forhindret i å etablere seg på grunn av et relativt kaldt klima, vil 

ha større muligheter for spredning, og at noen av disse kan bli invasjonsarter. I det marine miljø kan 

mange organismegrupper i prinsippet tilføres og introduseres til norske områder fra alle deler av 

verden fordi transportveiene inn i norske farvann i prinsippet er åpne og få klare barrierer eksisterer 

mellom de ulike økoregionen. Planktoniske organismer følger havstrømmen, og bunnlevende 

organsimer har ofte planktoniske egg og/larver som kan transporteres over store avstander. 

”Etablering av introduserte arter” må skilles fra ”endring i arters biogeografiske utbredelse”. Begge 

påvirkes av stigende havtemperatur, og vil føre til økte observasjoner av nye arter i et område. 


Introduksjon og spredning av fremmede arter er bekymringsfullt både i forhold til endring av 

økosystemer og fare for redusert biologisk mangfold. Mange havområder har blitt sterkt endret og 

forringet pga. påvirkning av fremmede arter. Et eksempel er Svartehavet, der det har vært rapportert 

om kollaps i fiskeriene pga introduksjon av ribbemaneten Mnemiopsis Leidyi. Muligheten til å 

bekjempe introduserte arter i det marine miljø ansees som svært begrenset. 

Plankton 

Ved økt temperatur vil sannsynligheten øke for at varmekjære arter av planteplanktonet vil kunne 

etableres i Nordsjøen gjennom introduksjon. Økte temperaturer øker overlevelsesevnen til arter som 

tilføres fra varmere havområder. Et eksempel blant dyreplankton er ribbemaneten Mnemiopsis leidyi 

som ble første gang observert i Nordsjøen 2005 (Boersma m.fl. 2007). Gjershaug m.fl. (2009) 

vurderte faren for spredning av introduserte arter pga klimaendringer og fant at med en 

temperaturstigning på 2 grader vil denne arten kunne etablere seg opp til Vestlandet. 

Side 48 av 172


Bunnsamfunn 

Flere introduserte varmtvannsarter har økt i antall og geografisk spredning. Noen av disse har 

potensial til å endre enkelte bunnsamfunn og bunnhabitater. Mangebørstmarken Merenzellaria sp. 

er en introdusert art som trives best på bløtbunn i brakkvannsområder. 

Strandsonen 

Strandsonen er ekstra utsatt for invaderende arter fra brakkvannsområder gjennom båttrafikk i fjord 

og havneområder. Temperatur har tidligere begrenset spredningen av en del introduserte arter i 

skandinaviske vann, men med økt temperatur kan denne barrieren bli svekket både for alger og dyr. 

Et eksempel er stillehavsøsters som den senere tid har spredt seg nordover langs Nordsjøkysten og 

nå er funnet i Norge (Norling & Jelmert 2010). Denne arten kan kolonisere tidligere blåskjellhabitater 

og sedimentbunn på grunt vann. 

Bunnhabitat 

Som nevnt over kan stillehavsøsters forandre hele bunnhabitater i gruntområder som tidligere har 

vært dominert av blåskjell. 


Mulige endringer i relasjoner mellom primærprodusenter (plankton), konsumenter (skjell) og 

predatorer (eksempelvis fugl) kan forekomme, med effekter for utbredelse, fødetilgang og 

reproduksjonsområder for enkelte arter. 

2.4.13 Forekomst av parasitter og sykdommer på arter det høstes på 


Økt temperatur er en viktig faktor som kan påvirke forholdet mellom vertsorganismer og spredning 

av infektive organismer/patogener mellom disse. Direkte vil temperaturen kunne påvirke vertens 

mottagelighet, forekomst av patogener og deres evne til å fremkalle sykdom (virulens), og hele 

dynamikken i forholdet mellom parasitt og vert. Indirekte forventes det at økt temperatur fører til 

endringer i interaksjon og overføring mellom vert og parasitt. Generelt vil overføringsraten for 

parasitter og patogener øke med stigende temperatur. Klimaendringene kan også bidra til å øke eller 

minke intensiteten og forløpet til sykdommer (Harvell m.fl. 1999; 2002; 2004; Lafferty m.fl. 2004; 

McCallum m.fl. 2004). 

Nye stressfaktorer som påvirker de marine økosystemene kommer i tillegg til gamle typer 

stressfaktorer som for eksempel fiske, ødeleggelse av levesteder og forurensning. Effekten av 

parasitter og patogener vil bli spesielt stor i økosystemer som utsettes for menneskeskapt stress, 

som for eksempel forhøyet konsentrasjon av forurensende stoffer, tap av levesteder eller i møtet 

med introduserte arter. Kombinasjonen av stressfaktorer kan virke forsterkende for negative effekter 

på vertsorganismer og vertspopulasjoner (Marcogliese 2008). 

Regimeskifter i marine økosystemer som følge av klimaendringer, er spesielt viktig med hensyn på 

forekomst av sykdommer hos fisk og skalldyr. Slike regimeskifter påvirker tilgangen på næring og 

fysiologiske forhold hos verten, noe som gjør dem mer eller mindre mottakelige for sykdommer. 

Effekten av klimaendringer på parasitter og sykdommer hos nøkkelarter kan skape ringvirkninger 

gjennom næringskjedene, noe som kan få konsekvens for hele økosystemer gjennom såkalt 

Side 49 av 172


økosystemkollaps (Marcogliese 2008). Sykdomsutbrudd kan endre strukturen i og funksjonen til 

marine økosystemer. 

Flere studier antyder at utbredelsen av ulike sykdommer har økt i marine økosystemer (Ward & 

Lafferty 2004). 


Bunnsamfunn 

Generelt kan økt temperatur medføre økt forekomst av parasitter som kan redusere kvantitet og 

kondisjon hos bunnlevende organismer. Feltundersøkelser og eksperimentelle forsøk utført på en 

nordamerikansk atlanterhavsøsters (Crassostrea virginica) har vist at infeksjonsraten til den 

encellede parasitten Perkinsus marinus er sterkt avhengig av vannets temperatur og saltholdighet. 

Klimaendringer som medfører endringer i temperatur og saltholdighet ser ut til å være avgjørende 

for fordeling og utbredelse av sykdommer hos muslinger. 

Fisk 

Fra 2004 til 2005 ble det observert økt forekomst av bakterielle infeksjoner i fiskehud tilhørende 

torsk (Gadus morhua) og rødspette (Platessa platessa) i Nordsjøen. En vesentlig andel fisk med ytre 

bakterieinfeksjoner fisket i et avgrenset område av Skagerrak, var også infisert av hvite ansamlinger 

av bakterier i indre organer som for eksempel hjerte, lever, milt og nyrer. En 27 år lang tidsserie viser 

en klar nedgang i infeksjon av bakterielle patogener på Atlanterhavslaksen. 

Parasitter forekommer vanligvis hos villfisk som konsumeres, som for eksempel torsk, sei, sild og 

makrell fra alle nordatlantiske fangstområder, inkludert Nordsjøen. Parasittene som er av størst 

betydning med hensyn på konsum er kveis, larven til rundmarken Anisakis simplex. Utilsiktet inntak 

av levende kveis, for eksempel ved å spise rå eller lett tilbredt fisk, kan føre til alvorlig mage- 

/tarminfeksjon og i noen tilfeller allergiske reaksjoner. Trendanalyser viser at utbredelsen av 

nematoder hos sild har hatt en tydelig nedgang siden 1997. Siden 2006 har Nasjonalt institutt for 

ernærings- og sjømatforskning (NIFES) undersøkt parasittstatus hos de kommersielt viktigste 

pellagiske artene av fisk fanget av den norske fiskeriflåten. Det er påvist store variasjoner i 

forekomsten av kveis generelt. Sterkt infiserte fisk risikerer å bruke mye metabolsk energi på å la 

immunforsvaret stoppe kveisen. Resultatet kan være nedsatt vekst hos enkelte årsklasser (også 

beskrevet i sektorutredningen for fiskeri- og havbruk). 

Soft-flesh-parasitten Kudoa thyrsites er en mikroskopisk parasitt som lever på makrell. I Nordsjøen er 

parasitten kun påvist hos makrell med vekt > 400 gram. Livssyklus for denne parasitten er så langt 

ukjent, men det antas at den kan ha en virvelløs mellomvert som sannsynligvis er stedegen for 

farvannene rundt de britiske øyer. Klimaendringer som økt temperatur vil kunne bringe slike 

mellomverter nordover (også beskrevet i sektorutredningen for fiskeri- og havbruk). 

Mange fiskearter som lever i nordlige farvann får mindre infeksjoner av tummelsjukesopp 

(Ichthyophonus hoferi). Denne soppen påvises ofte i nordatlantisk sild (Clupea harengus) eller makrell 

(Scomber scombrus). Ofte opptrer angrepene i form av store epidemier. Sildestammene i Nordsjøen 

og i Østersjøen har lav forekomst av denne parasitten. 

Tilstedeværelsen og utbredelsen av flere parasittiske arter synes å variere lokalt innenfor Nordsjøen 

og Skagerrak 

Side 50 av 172


2.4.14 Effekter på biokjemiske prosesser 


Biokjemiske prosesser (metabolisme) er livsnødvendige kjemiske reaksjoner som skjer i levende 

celler hos levende organismer. Disse prosessene er basis for alt liv, og absolutt nødvendige for at 

celler skal kunne vokse og reprodusere seg og opprettholde strukturer og funksjon i deres miljø De 

biokjemiske prosessene er svært følsomme for endringer i temperatur. Når klimaendringer øker 

temperaturen, øker den metabolske hastigheten både på oppbygging (anabolisme) og nedbryting 

(katabolisme) hos de aller fleste organismer. 

Økt temperatur og endret stratifisering kan også øke sannsynlighet for oksygenmangel. Dette kan 

føre til et skifte fra aerobe til anaerobe prosesser på steder hvor det tidligere har vært gode 

oksygenforhold (Diaz & Rosenberg 2008). 

Den globale oppvarmingen kan også medføre endringer i produksjon av organisk materiale og 

balanse mellom opptak og tap av nitrogen i kystsonen (Fulweiler m.fl. 2007). 


Plankton 

Økning i temperatur vil resultere i at mange biokjemiske prosesser går raskere. Dette vil i sin tur 

kunne påvirke omsetningen av næringssalter og kan føre til hyppigere perioder med 

næringssaltbegrensninger i de øvre meterne av vannsøylen. 

Bunnsamfunn/Bunnhabitat 

Økt temperatur vil ha den samme effekten på bunnsamfunn og bunnhabitat, og kan medføre 

endringer i biogeokjemiske prosesser som utgjør basis i produksjon og nedbrytning av organisk 

materiale. I dypere vannlag der økt hastighet på prosesser kan lede til økt bruk av oksygen og 

påfølgende oksygenmangel, kan effektene bli store på følsomme bunnsamfunn og bunnhabitater 

(Levin m.fl. 2009). 

Fisk 

Økt temperatur vil også føre til endring i metabolismen hos fisk, og dermed potensielt påvirke vekst 

fruktbarhetsalder og gytetidspunkt. En endring i temperatur vil ha effekt på eggproduksjonsraten, 

utviklingen av gonader, alder ved kjønnsmodning og størrelsen på egg. Alt dette vil potensielt kunne 

påvirke rekrutteringsmekanismene hos fisk. 

2.5 Særlig verdifulle områder 

Om det er vanskelig å forutsi konsekvensene av klimaendringer i Nordsjøen som helhet, er det enda 

større usikkerhet knyttet til å skulle forutsi endringer i et mindre, avgrensede områder. Nedenfor er 

det likevel gjort et forsøk på å angi noen sannsynlige utviklingstrekk for de ulike SVO-områdene 

basert på hvilke miljøverdier områdene representerer og sannsynlig påvirkning på disse verdiene fra 

framtidge klimaendringer. 

Bremanger – Ytre Sula 

Dette er et viktig hekke-, beite-, myte-, trekk-, og overvintringsområde for sjøfugl. Området 

Side 51 av 172


inneholder viktige hekkeplasser for alke, lomvi, lunde, havhest, toppskarv, ærfugl, tyvjo, fiskemåke, 

gråmåke, svartbak, sildemåke og teist. I tillegg hekker også havsule, storjo og havørn i området. Siden 

et stort antall arter hekker i dette området er det avgjørende at det er god tilgang til mat i 

hekkesesongen. Dersom klimaendringer skulle føre til redusert fødetilgang i hekketiden, vil dette føre 

til redusert hekkesuksess, og betydningen som hekkeområde vil ble redusert. 

Området Bremanger – Ytre Sula er også et viktig kasteområde for kobbe. Sjøpattedyr vil være mindre 

sensitive for temperaturendringer, men dersom det skjer en endring i næringstilgang vil det kunne 

skje en forflytning av arten ut av området. 

Korsfjorden 

Korsfjorden har status som SVO på bakgrunn av å være et representativt område for Nordsjøen- 

Skagerrak. Området kan få en endret artssammensetning og endringer i naturtyper, både ut fra 

endret vannstand, temperaturøkning, endret saltholdighet, endret strømningsmønster/lagdeling, 

endrede sedimentasjonsforhold og dermed også bunnforhold. Dersom området opplever endringer 

som er i samsvar med resten av havområdet, kan man hevde at Korsfjorden fremdeles vil være et 

representativt område for Nordsjøen-Skagerrak. 

Karmøyfeltet 

Området har status som SVO på grunn av sin viktighet som gyteområde og retensjonsområde for egg 

og larver av norsk vårgytende sild (NVG). Strømningsvirvlene i dette området gjør at det er et 

foretrukket område for gyting hos NVG. Endring i disse strømningsmønstrene kan føre til at egg og 

larver driver ut av området til områder med dårligere næringsgrunnlag. Endring i næringsgrunnlag på 

grunn av temperaturøkning og endret strømningsforhold og lagdeling kan også føre til lavere 

gytesuksess. NVG beiter gjerne på Calanus finnmarchicus. Dersom økt temperatur fører til at denne 

blir erstattet av C. helgolandicus kan dette føre til at NVG flytter seg lenger nord. NVG kan være en 

betydelig matkilde for sjøfugl og dermed vil en slik utvikling også få stor negativ betydning for sjøfugl 

i området. 

Boknafjorden/Jærstrendene 

Kjørholmane, som ligger noe sør for Stavanger, er den største toppskarvkolonien sør for Runde og 

landets sørligste hekkeplass for alke og lunde. Kvitsøy, som ligger nord for Stavanger, er et viktig 

myteområde for ærfugl med nasjonal verdi (NINA 2011). Jæren er et viktig område for sjøfugl 

gjennom hele året. 

Dette er på samme måte som Bremanger - Ytre Sula også et viktig kasteområde for kobbe. 

Sjøpattedyr vil være mindre sensitive for mindre temperaturendringer, men dersom det skjer en 

endring i næringstilgang vil det kunne skje en forflytning av arten ut av området. 

Listastrendene 

Lista er et viktig område for sjøfugl gjennom hele året, men også et viktig overvintringsområde 

spesielt for ærfugl. Listaområdet og Jærkysten er viktige for kystbundne arter som toppskarv, 

storskarv (underart sinensis), ærfugl og teist. Rauna er den største hekkeplassen for sjøfugl i Vest- 

Agder med 2800 par sildemåke og 288 par ærfugl i 2005. Av disse artene er det ventet at evt 

klimaendringer vil ha minst betydning for gråmåke, siden denne er mest fleksibel i sitt fødevalg. 

Side 52 av 172


Siragrunnen 

På samme måte som for Karmøyfeltet har Siragrunnen status som SVO grunnet gyteområde og 

retensjonsområde for egg og larver av norsk vårgytende sild (NVG), og de samme vurderinger som 

beskrevet for Karmøyfeletet vil være gydlige også her. 

Transekt Skagerrak 

På samme måte som Korsfjorden har dette området status som SVO som et representativt område 

for havområdet, og de samme vurderinger som beskrevet for Korsfjorden vil være gydlige også her. 

Ytre Oslofjord 

Ytre Oslofjord med Hvaler og sørlige halvdel av Vestfoldskjærgården skiller seg spesielt positivt ut 

som viktige hekkeområder for sjøfugl. Området i utløpet av Oslofjorden, med Ytre Hvaler 

nasjonalpark, er dessuten et viktig myteområde for ærfugl. Også her vil redusert tilgang på føde i 

hekketiden kunne redusere betydningen som hekkeområde. 

Området har blant annet status som SVO på grunn av store forekomster av kaldtvannskoraller, som 

kan påvirkes negativt av flere av påvirkningsfaktorene. Økt sedimentering kan føre til dårligere 

næringstilgang dersom korallene må filtrere bort uorganiske partikler uten næring. Glomma er en 

viktig påvirkningsfaktor for området og en økning av partikkeltransporten med Glomma kan i det 

henseende bli kritisk for korallforekomstene. Endrede strømningsforhold kan føre til endrede 

næringforhold. Tilstedeværelsen og utbredelsen av korallrevene i dette området er optimalisert med 

hensyn på strømningsforhold, og dersom strømningsmønstrene i området skulle endres vil det kunne 

føre til en forringelse av korallstrukturene. Temperaturområdet til Lophelia pertusa ligger på mellom 

4 og 13 o C (DN-rapport 2008-4), skulle temperaturen i havområdet bli høyere enn dette vil det kunne 

påvirke korallene negativt. 

Skagerrak 

Skagerrak er viktig som myte- og overvintringsområde for sjøfugl, og er leveområde for spesielle 

arter/bestander. Særlig viktig i denne sammenheng er lomvi, som er en kritisk truet art. Området 

huser en stor andel av den nasjonale lomvi-bestanden på sensommeren og vinteren. 

Tobisfelt (nord) + Tobisfelt (sør) 

Disse områdene har status som SVO på grunn av sin viktighet som gytefelt for tobis. Endringer 

grunnet klimapåvirkning kan føre til en forringelse av området som særlig verdifullt for tobis. Tobis er 

svært stedbunden til områder med egnet substrat. Med økt sedimentering kan bunnforholdene 

endre seg slik at det ikke lenger er egnet for tobis, som kan tenkes å flytte seg ut av området. Dersom 

dette blir gjeldende for hele havområdet kan det bli en mangel på egnet tobishabitat, som igjen kan 

føre til en nedgang i tobisbestanden. 

Dietten til tobis er fortrinnsvis ulike stadier av Calanus finnmarchicus, og det er antatt at klekkingen 

av tobisegg sammenfaller med tilstedeværelsen av tidlige stadier av raudåte. Nye studier tyder på at 

rekrutteringen av larver er avhengig av at det finnes egg av C. finnmarchicus. Dersom økt temperatur 

fører til at denne blir erstattet i tobisområder av C. helgolandicus kan dette ha en negativ effekt på 

gytesuksess, og videre bestanden som helhet. Man kan også tenke seg at endringer i 

strømningsmønstre kan føre til at tobislarver driver ut av områder med egnet næringstilgang og 

habitat (DN-utredning 2011-1). Tobisområdene er også overlappende med viktige sjøfuglområder i 

åpent hav. 

Side 53 av 172


Makrellfelt 

Området brukes av Nordsjømakrell for gyting. Som beskrevet i kap 2.4.2.2 er det sannsynlig at 

sjøtemperatur er den viktigste enkeltvariabelen fordi den påvirker alle ledd i næringskjeden. 

Faktorene som beskrives i 2.4.2.2 viser at det er stor usikkerhet rundt effektene av økt 

sjøtemperatur, men at det potensielt kan ha store konsekvener for utbredelse av makrell i 

Nordsjøen. Et resultat kan være at Nordsjømakrell får en mer nordlig utbredelse, og også velger å 

gyte i andre områder enn i dag. 

2.6 Samlet vurdering – klimaendringer 

Endringer i klima vil potensielt kunne få store effekter for livet i Nordsjøen. Bortsett fra en økning i 

vannstanden og temperaturen, er det imidlertid stor usikkerhet om hvordan påvirkningsfaktorene vil 

endres og dermed også effekten på utredningstemaene. I dettet kapittelet vil vi gi en vurdering av 

hver enkelt påvirkningsfaktor og hvor alvorlige effekter vi tror påvirkningen vil gi i 


2.6.1 Effekter av klimaendringer i dag 

Siden det foreløpig er vanskelig å skille eventuelle klimaendringer fra naturlig klimavariasjon i 

forvaltningsplanområdet, er det svært vanskelig å gjøre en vurdering av hvilke av endringene vi kan 

se i økosystemene som i større eller mindre grad kan tilskrives langsiktige klimaendringer. Det er 

derfor ikke gjort forsøk på å vurdere effekter av påvirkningsfaktorene i dagens situasjon. 

2.6.2 Effekter av klimaendringer ved framtidsbilde 

Endring i havnivå: 

En endring i vannstand vil endre lysforhold og potensielt føre til at bunnfauna forflytter seg for å 

tilpasse seg dette. Denne endringen vil imidlertid skje svært langsomt med god mulighet for 

tilpasning til de nye forholdene. Størst effekt vil en kunne vente i marginale kyst- og fjordstrøk med 

grunne terskler hvor vannutskiftningen vil endres. I selve forvaltningplanområdet vi denne 

påvirkningsfaktoren neppe ha noen effekt. 

Vi forventer liten effekt av endring i havnivå i forvaltningsplanomådet. Usikkerheten i denne 

vurderingen anslås til å være liten. 

Endring i havtemperatur: 

Temperaturen har betydning for metabolismen hos alt liv, i tillegg til at den påvirker tettheten og 

oksygenforholdene i vannet. Endring i havtemperaturen vil derfor kunne endre og ha betydning for 

utbredelse, vekst, rekruttering og overlevelse hos plankton, fisk, sjøfugler, pattedyr og bunnsamfunn 

på flere måter. Det er ventet at havtemperaturen kan øke opp mot 2 grader (framtidsbilde 2) i 2100. 

Dette kan bl.a. føre til arter endrer utbredelses nordover og sydlige arter etablerer seg i 

forvaltningsplanområdet. Det kan også gi misforhold mellom ulike trofiske nivåer ved at føde ikke er 

tilgjengelig for predatorer på riktig sted og til riktig tid. Arter som klarer å tilpasse seg endringene vil 

forventes å øke i biomasse og utbredelse. 

Vi vurderer effekten av endret havtemperatur å kunne bli stor. Det er liten usikkerhet knyttet til at 

havtemperaturen vil stige fram mot 2100, selv om omfanget av temperaturstigningen er uklart. 

Usikkerheten i vurderingen av konsekvenser er stor. 

Side 54 av 172


Endring i nedbørsmønster: 

Det er stor usikkerhet i beregninger av endringer i nedbørmønster over Nordsjøen, men generelt 

viser de ulike klimascenarioene økt nedbør, i kyst- og landområder ved Nordsjøen i vinterhalvåret og 

økt sannsynlighet for ekstremvær. 

Endringer i nedbør og avrenning kan påvirke saltholdighet, lagdelling, konsentrasjon av suspenderte 

partikler, tilførsler av næringsstoffer og sedimentasjonsforhold. Effekter av disse endringene er 

vurdert under de respektive påvirkningsfaktorene. 

Endring i saltholdighet: 

En eventuell økning i nedbørsmegder over land vil gi økt avrenning og lavere saltholdighet nær 

kysten, mens endringen i åpent hav trolig blir liten. Lavere saltholdighet langs kysten kan føre til at 

bunnsamfunn på grunt vann får økt konkurranse av arter fra brakkvannsområder, og forholdet 

mellom rent marine arter og de mer ferskvannstolerante vil kunne bli forskjøvet i retning av mer 

ferskvannstolerante. Dette vil likevel i mindre grad gjøre seg gjeldede i selve 

forvaltningsplanområdet. For fisk har vannets tetthet betydning for eggenes drift. Endring i 

saltholdighet vil kunne påvirke rekrutteringen for mange fiskeslag. 

Endret saltholdighet vurderes å få liten konsekvens dersom ikke endringen også fører til endret 

lagdeling (se neste punkt). Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan saltholdigheten vil endres, mens 

det er middels stor usikkerhet i vurderingen av konsekvenser. 

Endring i lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer: 

Både lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer vil ventelig bli påvirket i et framtidig klima. Høyere 

lufttemperatur kan gi et større stratifisert område og et grunnere blandingslag, mens sterkere vind 

kan ha den motsatte effekten. Eventuell økt nedbør med endring i saltholdighet kan også være med 

på å påvirke lagdelingen. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til å forutsi hvilke endringer vi kan 

forvente i lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer. 

For planteplankton vil en sterkere lagdeling kunne bety mindre tilførsel av næringsstoffer, endret 

tidspunkt for våroppblomstring og lengre vekstsesong om høsten. Bunnsamfunn vil kunne oppleve 

endret spredning av larver og oksygensvikt i enkelte områder. Også spredning av fiskeegg og -larver 

kan endres, noe som både kan endre rekrutteringen av fisk og næringstilgang og hekkesuksess for 

enkelte sjøfuglarter. Endring i lagdeling kan også gi misforhold mellom ulike trofiske nivåer ved at 

føde ikke er tilgjengelig for predatorer på riktig sted og til riktig tid. 

Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer vil bli påvirket ved 

endret klima. Dersom vi får vesentlige endringer i lagdeling vil dette kunne få store konsekvenser. 

Usikkerheten i denne vurderingen er stor. 

Endret konsentrasjon av suspenderte partikler: 

Endret konsentrasjon av suspenderte partikler vil kunne endre lysforholdene og mengden partikler 

som sedimenteres, men det er usikkert om vi kan forvente en økning eller reduksjon. Dersom vi får 

en økning kan det føre til redusert primærproduksjon hos planteplankton og alger, mens 

dyreplankton (inkl. maneter) kan få konkurransefortrinn i forhold til visuelle predatorer som fisk. Det 

Side 55 av 172


kan videre føre til signifikante endringer (pga økt sedimentering) i bunnsamfunn med svekket 

rekuttering av tareplanter og dominans av filtrerende organismer. 

Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan konsentrasjonen av suspenderte partikler vil endres. Dersom 

konsentrasjonen øker vesentlig vurderes dette å få middels store konsekvenser. Det er stor usikkerhet 

i vurderingen av konsekvenser. 

Endring i sedimentasjonsforhold: 

Endring i sedimentasjonsforhold vil kunne endre bunnforholdene, men det er få indikasjoner på hva 

slags endringer vi kan forvente. Eventuelle endringer vil være størst i i kystnære farvann og mindre i 

selve forvaltningsplanområdet Det er særlig korallrev og bløtbunns samfunn som vil påvirkes negativ 

av økt sedimentering. For enkelte arter fisk som legger egg på bunnen vil en endring i sedimentet 

kunne ha negativ effekt. 

Det er uvisst hvordan sedimentasjonsforholdene vil endre seg. Vi vurderer at effekten av eventuell økt 

sedimentasjon vil være liten i forvaltningsplanområdet. Usikkerheten i vurderingen er stor. 

Endring i kilder til og nedbrytning av marint søppel: 

Klimaendringer kan føre til hyppigere flommer, mer ekstremvær, økt vind og stigende havnivå. Dette 

er faktorer som kan bidra til at mengden avfall som fraktes ut på havet blir større. Utviklingen på 

området vil imidlertid også være avhengig av samfunnsmessige forhold. Marint søppel kan gi en 

rekke ulike effekter (se kap 4.4.1), men her vurderes bare effekter av de potensielt økte tilførslene 

som følge av klimaendringer. 

Vi vurderer effekten av mulig økte tilførsler av marint søppel som følge av klimaendringer som liten. 

Det er middels stor usikkerhet i denne vurderingen. 

Endring i utslipp, tilførsler og omsetning av miljøskadelige stoffer: 

Klimaendringer vil både direkte og indirekte ha konsekvenser for forurensningssituasjonen i 

forvaltningsplanområdet. Endring i klimavariable som vind, nedbør, avrenning, strømmer, 

bølgeregimer, temperatur, issmelting og snødekke vil kunne endre spredning og tilførsler av 

miljøgifter. Klimaendringer kan også føre til økt bruk av plantevernmidler og biocider og andre 

miljøskadelige stoffer. Videre kan klimaendringene endre de toksiske egenskapene til de 

miljøskadelige stoffene. Miljøskadelige stoffer som tas opp i en organisme kan ha en rekke ulike 

effekter (se kap 4.4.2.2). Den samlede effekten av miljøskadelige stoffer vurderes i kap 4.7. Her 

vurderes bare effektene av de potensielt økte tilførslene som følge av klimaendringer. 

Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimaendringer vil påvirke spredning, nivåer og omsetning 

av miljøgifter. En eventuell økning i belastningen av miljøgifter som følge av klimaendringer vil trolig 

ha middels stor effekt. Usikkerheten i denne vurderingen er imidlertid stor. 

Endring i utslipp, tilførsler og omsetning av næringsstoffer og organisk materiale: 

Eventuell økt nedbør og hyppigere hendelser med ekstremnedbør og flom vil føre til større transport 

av næringssalter og partikler fra land til marine systemer. Dette vil kunne ha innvirkning på 

biomassen og sammensetningen av planteplanktonet og bentiske algesamfunn. Partikkelbelastning 

og endret produksjon vil redusere lys- og oksygenforholdene først og fremst i fjord- og kystsystemer, 

men det er mulig at effekter kan oppstå også i grunne områder i Nordsjøen. 

Side 56 av 172


Vi vurder effekten av endringer i tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale til å være midels 

stor. Usikkerheten i vurderingen er stor. 

Endret utbredelse av arter: 

Toleransegrensene for temperatur og saltholdighet er med på å bestemme arters utbredelse i havet. 

Flere av artene i forvaltningsplanområdet regnes som arktiske og boreale og lever på den sørligste 

grensen av sine naturlige utbredelsesområder. Det er forventet at utbredelsen av arter endres når 

klimaet endrer seg. Vi kan forvente at varmekjære arter vil forflytte seg lenger nordover og erstatte 

kaldtvannsarter som er vanlige i forvaltningsplanområdet i dag. 

En kan med rimelig sikkerhet slå fast at de endringene i klima som er skissert i framtidsbildene vil 

påvirke utbredelsen av arter, selv om omfanget av endringene er uklart Vi vurderer denne 

påvirkningen som stor. Usikkerheten i vurderingen er stor. 

Økt overlevelse/ etablering av introduserte arter: 

Etablering av nye arter anses som mer sannsynlig i kystnære farvann, enn i åpent hav. Det er 

forventet at arter som i dag er forhindret i å etablere seg i forvaltningsplanområdet på grunn av 

klima, vil ha større muligheter for spredning med økt havtemperatur. Endrede klimaforhold vil endre 

konkurranseforhold mellom etablerte og nye arter. Effektene av dette er vanskelig å forutsi fordi det 

vil være helt avhengig av hvilke arter som får fotfeste. Muligheten til å bekjempe fremmede arter 

som har etablert seg i et marint miljø, anses som svært begrenset. 

Vi vurderer denne påvirkningen som stor, men det er stor usikkerhet knyttet til vurderingen. 

Forekomst av parasitter og sykdommer på arter det høstes på: 

Økt temperatur kan påvirke dynamikken mellom parasitt og vert og overføringsraten for parasitter 

og patogener øker med stigende temperatur. Effekter av klimaendringer på parasitter og sykdommer 

hos nøkkelarter kan skape ringvirkninger gjennom næringskjedene som kan få konsekvenser for hele 

økosystemer. Effekten av parasitter og patogener kan forsterkes i økosystemer som utsettes for 

menneskeskapt stress som forurensning, tap av levesteder eller introduserte arter. 

Vi vurderer at endringer i forekomst av parasitter og sykdommer kan få middels stor effekt i 

forvaltningsplanområdet. Det er stor usikkerhet knyttet til vurderingen. 

Effekter på biokjemiske prosesser: 

Endringer i det ytre miljø vil kunne påvirke organismens biokjemiske prosesser, ved for eksempel å 

gjøre at enkelte av prosessene går hurtigere og/eller påvirke organismen tilpasningsdyktighet. 

Spesielt har vi trukket frem endringer i temperatur og oksygenforhold som vil kunne ha effekt på 

plankton, bunndyr og fisk. En endring i temperatur kan potensielt påvirke rekrutteringsmekanismene 

hos fisk. 

Vi vurderer denne påvirkningen som middels stor, men det er stor usikkerhet knyttet til vurderingen. 

Side 57 av 172


2.6.3 Samlet vurdering av klimaendringer - en oppsummering 

Tabell 2-3. Oppsummeringstabell for konsekvenser av klimaendringer 

Påvirkningsfaktor Konsekvens Usikkerhet Kommentar 

Endring i havnivå Liten Liten 

Endring i 

havtemperatur 

Stor Stor 

Endring i saltholdighet Liten Stor 

Endring i lagdeling, 

sirkulasjon og 

havstrømmer 

Endret konsentrasjon 

av suspenderte 

partikler 

Endring i 

sedimentasjonsforhold 

Endring i kilder til og 

nedbrytning av marint 

søppel 

Endring i utslipp, 


av miljøskadelige 

stoffer 

Endring i utslipp, 


av næringsstoffer og 


Endret utbredelse av 

arter 

Økt overlevelse/ 

etablering av 

introduserte arter 

Forekomst av 

parasitter og 

sykdommer på arter 

det høstes på 

Effekter på 

biokjemiske prosesser 

Samlet vurdering 

klimaendringer 

Stor Stor 

Middels Stor 

Liten Stor 

Liten Middels 

Middels Stor 

Middels Stor 

Stor Stor 

Ukjent - 

Middels Stor 

Middels Stor 

Stor Stor 

Noe påvirkning på strandsonen, men dette er et marginalt 

problem i forvaltningsplanområdet. 

Svært sannsynlig at havtemperaturen stiger, men stor 

usikkerhet knyttet til hvilke effekter som vil oppstå og hvor 

store konsekvensene blir. 

Stor usikkerhet i hvordan denne påvirkningen vil endre 

seg. Trolig liten effekt av endringer i saltholdighet i seg 

selv, men hvis dette påvirker lagdeling kan konsekvensene 

bli store (se neste rad). 

Stor usikkerhet både i utviklingen av påvirkningen, og 

hvilke effekter som kan oppstå. Vil primært gi effekter på 

plankton, men dette kan også bl.a. føre til manglende 

overlapp i tid og rom mellom ulike trofiske nivåer. 

Stor usikkerhet i hvordan denne påvrikningen utvikler seg, 

og hvor stor del av forvaltningsplanområdet som blir 

berørt. 

Stor usikkerhet i hvordan påvirkningen vil utvikle seg. Vil 

trolig gi størst effekter for bunnsamfunn, bunnhabitat og 

strandsonen. 

Vurderingen gjelder kun effekt av endringer i påvirkningen 

som følge av klimaendringer, og ikke effekt av det totale 

forurensningsnivået. 

Stor usikkerhet i hvordan påvirkningen vil endre seg. Vil 

trolig gi størst effekt for organismer på toppen av 

næringskjeden (noen sjøfuglarter, sjøpattedyr) 

Stor usikkerhet i hvordan påvirkningen vil endre seg. 

Effekter vil i hovedsak være knyttet til de kystnære delene 

av forvaltningsplanområdet, men mulige effekter også i 

grunne områder av Nordsjøen. 

Kan gi store konsekvenser for alle utredningstemaene, 

men det er stor usikkerhet knyttet til hvilke effekter som 

vil oppstå og hvor store konsekvensene blir 

Potensielt store konsekvenser, men helt avhengig av 

egenskapene til evt introduserte arter som etablerer seg. 

Stor usikkerhet både i utvikling av påvirkningen og hvilke 

effekter den vil gi. Mest aktuelt i forhold til bunndyr og 

fisk, men sekundære effekter på resten av økosystemet er 

mulig. 

Stor usikkerhet i hvordan biokjemiske prosesser vil endres 

og hvilke konsekvenser det vil få. 

Side 58 av 172


Denne gjennomgange viser at økt temperatur i havet og endring av lagdeling, sirkulasjon og 

havstrømmer er de påvirkningsfaktorene som trolig har det største potensiale for å gi effekter i 

forvaltningsplanområdet. Begge disse påvirkningene kan gi store effekter på utredningstemaene i 

løpet av dette århundret. Påvirkningsfaktorene som omhandler endringer av havnivå, marint søppel, 

næringsstoffer/organisk materiale og sedimentasjonsforhold ansees å gi ingen eller liten effekt i 

forvaltningsplanområdet, mens de resterende påvirkningsfaktorene tror vi vil gi middels store 

effekter. 

Det er imidlertid svært viktig å understreke at kunnskapsgrunnlaget for de fleste av disse 

vurderingene er mangelfullt og vurderingene til dels svært usikre. 

For det første vil det i mange tilfeller være vanskelig å forutsi hvilken retning påvirkiningfaktorene vil 

utvikle seg, og for det andre hvilke effekter en eventuell endring i påvirkningen vil gi. Den eneste 

påvirkningen vi med rimelig grad av sikkerhet kan si noe om effekten av er endring av havnivå. 

Siden klimaendringene kan påvirke økosystmene i forvaltningsplanområdet på mange ulike måter 

på samme tid, og siden flere av påvirkningene hver for seg vil kunne gi store effekter virker det 

sannsynlig at den samlede påvirkningen fra klimaendringer vil gi store effekter i 

forvalntnigsplanområdet i framtiden. 

2.7 Kunnskapsbehov – klimaendringer 

I arbeidet med et faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen/Skagerrak er det allerede 

laget en rapport om kunnskapsstatus. I dette kapittelet gis en oversikt over områder der denne 

utredningen har vist at kunnskapsgrunnlaget er særlig mangelfullt, uavhengig av om dette er omtalt i 

kunnskapsstatusrapporten eller ikke. Listen er ikke ment å være uttømmende, men reflekterer 

kunnskapsbehov som har blitt spilt inn i arbeidet med utredningen. 

I Tabell 2-3 er det gjort et forsøk på å vurdere hvor alvorlige konsekvenser de ulike påvirkningene kan 

få for økosystemene i forvaltningsplanområdet, og det er anslått hvor usikre disse vurderingene er. I 

de fleste tilfellene er usikkerhet i vurderingene nært knyttet opp til manglende kunnskapsgrunnlag. 

Usikkerheten kan grovt sett deles i to kategorier. For det første er usikkerheten ofte stor når det 

gjelder hvilken retning påvirkningene vil utvikle seg og hvilket omfang endringene vil få. For det 

andre er det usikkerhet knyttet til hvilke effekter som vil oppstå når påvirkningsfaktorene endres. 

Når det gjelder hvilken retning påvirkningsfaktorene vil endre seg og hvilket omfang endringene vil 

få, viser Tabell 2-3 at det er særlig store kunnskapsmangler knyttet til utvikling i påvirkningsfaktorene 

som omhandler suspenderte partikler, saltholdighet, lagdeling/sirkulasjon/havstrømmer, 

sedimentasjonsforhold, miljøskadelige stoffer, utbredelse av arter, parasitter og sykdommer, 

introduserte arter og biokjemiske prosesser. Flere av disse påvirkningsfaktorene beskriver ulike 

aspekter ved det fysiske miljøet i Nordsjøen. Kunnskap om endringer i det fysiske miljøet er derfor en 

forutsetning for å vurdere hvordan påvirkningsfaktorene vil endre seg. For å bedre 

kunnskapsgrunnlaget på dette området er det bl.a. behov for: 

dynamiske og statistiske nedskaleringer fra globale klimamodeller til regionale og lokale modeller 

bedre kunnskap om prosessene som styrer strømsystemet innad i Nordsjøen og dermed 

transporten av de forskjellige vannmassene 

Side 59 av 172


bedre kunnskap om effekt på Kyststrømmen av økt/endret ferskvannstilførsel og endret 

avrenningsmønster (både fra Østersjøen og Norskekysten) 

større forståelse av mekanismene bak vindmønsteret over havene (styrke, retning, hyppighet av 

ekstremtilstand) og forandringer av havsirkulasjonen og vannmassefordelingen 

bedre kunnskap om effekt på Kyststrømmen av endret vindmønster 

forskning på mulighetene for prediksjon av havklimaet i Nordsjøen ut fra klimavariasjoner og 

klimaendringer i tilstøtende havområder 

For flere av påvirkningsfaktorene i Tabell 2-3 er det også store kunnskapsmangler knyttet til effekten 

på økosystemet av evt endringer i påvirkningsfaktorene. Dette gjelder særlig effekter av 

påvirkningene havtemperatur, lagdeling/sirkulasjon/havstrømmer, miljøskadelige stoffer, endret 

utbredelse av arter, parasitter og sykdommer, introduserte arter og biokjemiske prosesser. For å 

bedre kunnskapsgrunnlaget på dette området er det bl.a. behov for: 

bedre forståelse av fysisk- biologiske koblinger slik at effekten av variasjoner i klima på det marine 

økosystemet kan kvantifiseres 

kunnskap om klimaeffekter på rekrutteringsprosesser 

kunnskap om klimaeffekter på produksjon, biomasse og dynamikken i næringsnettet 

kunnskap om produksjon og trofiske interaksjoner på ulike nivå i næringskjeden, fra 

primærproduksjon til toppredatorenes næringstilbud, reproduksjon og overlevelse 

kunnskap om økosystemenes motstandsdyktighet mot endringer, herunder risiko for økologiske 

regimeskifter som kan føre systemet over i en mindre produktiv tilstand 

kunnskap om konkurranseforhold mellom arter, predasjonstrykk og forekomst av parasitter og 

sykdommer 

overvåkning av ”indikatorarter” for endring i sjøtemperatur. 

overvåkning av introduserte arter 

Side 60 av 172


3. Havforsuring 


3.1.1 Problembeskrivelse 

En regner med at havet har tatt opp nesten halvparten av den CO2 som er sluppet ut fra menneskelig 

aktivitet siden den industrielle revolusjon. Menneskeskapte utslipp har økt mengden CO2 i 

atmosfæren til maksnivå for de siste millioner år, og mengden av CO2 i havets overflatevann følger 

parallelt med økningen i atmosfæren (Figur 3-1; Sabine m.fl. 2004). Opptak i overflatevann og 

transport til dypere vannmasser har vært med på å begrense økningen av CO2 i atmosfæren i 

vesentlig grad, men fordi CO2 danner karbonsyre (H2CO3) når den er løst i vann har opptaket ført til at 

pH i havoverflaten globalt har sunket med ca 0,1 pH-enheter de siste 250 årene. Med den økningen i 

CO2-nivå i atmosfæren som er ventet i årene framover, vil pH i verdenshavene bli ytterligere 

redusert. 

Figur 3-1. pH i de øverste 30 meter i Stillehavet de siste tjue årene (Hawaiian Ocean Time Series). 

Karbonsyren reagerer med karbonat som finnes i vannet fra før med det resultat at pH synker og at 

mengden av karbonat i vannet blir redusert. Dette vil på sikt føre til at store havområder blir 

undermettet på viktige kalkmineraler som kalsitt og aragonitt. Disse mineralene er bl.a. byggesteiner 

i skall og skjeletter til mange organismer i havet, og undermetning kan føre til at disse får problemer 

med å danne kalkstrukturer. Eksperimentelle undersøkelser av biologiske effekter av økt CO2-opptak 

i havet har også vist andre fysiologiske forandringer som ikke har med metningsgrad av 

kalsiumkarbonat å gjøre. 

Havforsuring har også potensiale til å kunne påvirke fordeling og omsetning av næringsstoffer, 

mikronæringsstoffer og miljøfarlige stoffer i havet. 

Side 61 av 172



Analyse av historiske data fra Nordsjøen 

Analysen er basert på underveismålinger av CO2-deltrykk (pCO2) og havets overflatetemperatur 

innsamlet av Bjerknes Centre for Climate Research (BCCR) i perioden 2005-2007 ombord i de to 

containerskipene MS Trans Carrier og MV Nuka Arctica (Omar m.fl. 2010, Olsen m.fl. 2008). Videre er 

det også brukt karbondata fra fem tokt i Nordsjøen med forskningsskipet RV Pelagia i perioden 2001- 

2005 (Thomas m.fl. 2007, Bozec m.fl. 2005 og Thomas m.fl. 2004). Det er også benyttet data fra fem 

tokt fra 1987 med forskningsskipene Aurelia og Holland (Hoppema 1990, 1991). 

Figur 3-2: Toktruter som er brukt til å belyse historisk utvikling av havforsuring i Nordsjøen. 

Målinger av havforsuring gjennom Tilførselsprogrammet 

I 2010 ble det utført målinger av karbonkjemi i vannprøver fra hele vannsøylen på de faste 

stasjonene i det hydrografiske snittet mellom Torungen og Hirtshals. Prøvene ble hentet i april, 

september og oktober. Det ble innsamlet 7-12 prøver på hvert tokt på dyp som varierte fra 50 - 600 

m. Det ble også innsamlet overflatevann fra ca. 3-4 meters dyp mellom Oslo og Kiel med bruk av MS 

Color Fantasy. Prøvene ble hentet i mai, august og november og det ble innsamlet 9-12 prøver på 

hvert tokt. Resultatene er rapportert i Klif, 2011b. 

3.3 Framtidsbilder 2030 – 2100 

En utfyllende beskrivelse av framtidsbildene og forutsetningene for disse finnes i 

framtidsbilderapporten (Framtidsbilder for sektorene i 2030). 

pH-endringen som er ventet utover i århundret vil ikke være lik overalt, og mye tyder på at 

reduksjonen kan bli størst i de nordlige havområdene. 

Side 62 av 172


Figur 3-3. Endring i atmosfærisk CO2, global overflate-pH og metningsstatus for aragonitt i Sørishavet 

ved ulike utslipsscenarioer. IPCC 2007. 


Når en modellerer framtidig utvikling i pH vil resultatene avhenge av hvilke utslipsscenarioer en 

baserer modellen på. Ulike utslippscenarioer er beskrevet av IPCC (IPCC 2000), og nye er under 

utarbeiding. Figur 3-3 viser den globale utviklingen i pH i havoverflaten ved et utvalg ulike 

utslippscenarioer. Avhengig av hvilket scenario som blir realisert kan pH bli redusert med mellom 

0,15 og 0,35 pH-enheter i løpet av det 21. århundret. 

Modellberegninger for den sørlige delen av Nordsjøen indikerer at pH i år 2100 vil være 7,82 dersom 

en antar en tilnærmet dobling av CO2 – innholdet i atmosfæren til 700 ppm (Blackford & Gilbert, 

2007). 700 ppm tilsvarer modellert konsentrasjon i atmosfæren i 2100 ved bruk av A1B-scenariet 

(Figur 3-3). Tilsvarende tall for 2050 er 7,95 i pH ved 500 ppm CO2 i atmosfæren. Slike beregninger er 

ikke gjort for våre deler av Nordsjøen. Her kan dynamikken være annerledes enn i den sørlige delen 

av Nordsjøen (se kap 3.4.1). 

Side 63 av 172


3.3.2 Framtidsbilder 

Det mangler modellberegninger for utvikling av pH i vår del av Nordsjøen. Vi har derfor brukt 

verdiene fra Blackford og Gilbert (2007) som utgangspunkt for framtidbildene, og sammenholdt dem 

med modellerte verdier for endring i pH i havoverflaten globalt (IPCC, 2007). 

3.3.2.1 Framtidsbilde 1 

Framtidsbilde 1 er i hovedsak basert på IPCCs B1-scenario (se Figur 3-3), og gir en moderat endring av 

pH. Blackford og Gilbert har imidlertid ikke brukt B1-scenarioet i sin studie. Det er derfor tatt 

utgangspunkt i IPCCs verdier for global overflate-pH og gjort en justering på grunnlag av Blackford og 

Gilberts resultater. 

pH i havoverflaten settes til 7,95 i 2050 og til 7,90 i 2100. 

3.3.2.2 Framtidsbilde 2 

Framtidsbilde 2 er basert på IPCCs A2-scenario. Dette scenarioet ble opprinnelig satt opp som et 

”worst case”-scenario, men er ikke usannsynlig da nåværende akkumulering av CO2 i atmosfæren 

overstiger denne prognosen. På samme måte som for framtidsbilde 1 er det tatt utgangspunkt i 

IPCCs modellerte verdier for global overflate-pH med en tilsvarende justering. 

pH i havoverflaten settes til 7,95 i 2050 og til 7,75 i 2100. 

3.4 Effekter av havforsuring i forvaltningsplanområdet 

3.4.1 Endring i pH og karbonsystem 


Undermetning av kalsiummineraler som følge av havforsuring (se kap 3.1), vil gjøre det langt mindre 

energetisk gunstig å danne kalkmineraler. Normalt dannes ikke kalkskall av aragonitt og kalsitt i fritt 

vann, men innkapslet i organismer som klarer å kompensere for lavere pH, Likevel kan undermetning 

brukes som en indikasjon som viser at det kan blir mer energikrevende å produsere skall når pH 

synker (Pörtner 2008). Det er også påvist fysiologiske effekter av senket pH eller økt konsentrasjon av 

CO2 i sjøvann som ikke har med kalkmetning å gjøre. 

pH i sjøvann vil variere med biologisk produksjon og nedbrytning, som er prosesser styrt av plante- 

og dyreplanktonet. Når produksjonen er høy forbrukes CO2, noe som gjør at pH stiger. Når biologisk 

materiale brytes ned frigjøres CO2 og pH synker. Derfor vil pH i havoverflaten fremvise både 

døgnvariasjoner og årstidsvariasjoner. I tillegg vil pH variere med dypet. Nedbrytning av organisk 

materiale produserer CO2 og disse prosessene vil dominere i dypere vannlag og forårsake lavere pH 

sammenlignet med vannet nær overflaten. Dette forutsetter en lagdeling, men i grunne områder av 

Nordsjøen er det blanding av vannmassene helt til bunns hele året, og både forbruk og frigjøring av 

CO2 vil være likt fordelt i vannmassene over tidskala på uker eller måneder (Bozec m.fl. 2005). 

I den nordlige delen av Nordsjøen er vannmassene lagdelt. I det øvre vannlaget tas CO2 opp fra 

atmosfæren og forbrukes i produksjon av biologisk materiale. Dette fører til redusert innhold av løst 

CO2 i overflatevannet, og dermed mulighet for ytterligere opptak fra atmosfæren. Dødt organisk 

materiale i de øvre vannlagene synker og blir brutt ned i underliggende vannlag. Dette frigir CO2 og 

gir forhøyet innhold i disse lagene. Det CO2-rike vannet fraktes med kyststrømmen langs 

Side 64 av 172


norskekysten og pumpes ut i det dype Norskehavet. De forhøyede konsentrasjonene av CO2 i 

bunnvannet betyr at det er spesielt viktig å overvåke forsuringssituasjonen i disse vannmassene siden 

det skjer en transport av dypvann mellom Atlanterhavet, Norskehavet, Nordsjøen og Østersjøen. 

Dessuten fraktes overflatevann fra Østersjøen inn i Skagerrak. Overflatevannet i Østersjøen er 

undermettet mhp aragonitt om vinteren (Tyrrel m. fl. 2008). 

Figur 3-4. Årstidsvariasjoner i Nordsjøen. Paneler til venstre: Den nordlige Nordsjøen (57.5 -58.5 o N, 

4.8-5.8 o Ø). Paneler til høyre: Den sørlige Nordsjøen (52.5 -53.1 o N, 3.6-4.6 o Ø) (se Figur 3-2 for kart 

over toktruter) Sesongsyklus for pH, metningsgrad for aragonitt ( Ar), temperatur (SST) og klorofyll a 

(Chl a) i overflatevannet. Data fra årene 1987, 2001, 2002, 2005, 2006 og 2007. Fra Klif, 2011b. 

Side 65 av 172


Nordsjøen som helhet har en komplisert hydrografi og innslag av flere forskjellige vannmasser, derfor 

vil fordelingen av den årlige variasjonen også være komplisert. For å få en bedre oversikt over 

naturlige svingninger i pH og karbonsystem, og for å se om det er mulig å identifisere en langsiktig 

trend i pH og karbonsystemparametre i Nordsjøen er det utført en analyse av eldre data fra 

Nordsjøen (se beskrivelse av data i kap 4.2). Resultater fra analysen er vist i Figur 3-4. 

I de sterkt gjødslede områdene ved elvemunningene i Europa er variasjonsbredden i de målte 

parametrene størst. Dette skyldes primærproduksjon. I tillegg til døgnvariasjoner og 

årstidsvariasjoner som skyldes biologisk aktivitet, er det geografiske forskjeller for pH i overflatevann. 

Kystnære farvann påvirkes av avrenning fra land, og dette vil påvirke pH i sterkt varierende grad. Et 

maksimum i pH i april skyldes biologisk karbonopptak knyttet til våroppblomstringen. Utover 

sommeren øker temperaturen, dette fører til en termodynamisk drevet pH-reduksjon som overstiger 

effekten av biologisk karbonopptak. I sør forsterkes denne termodynamiske pH reduksjonen av 

oppblanding av karbon fra nedbrytning av organisk materiale og de laveste pH-verdiene forekommer 

derfor sør i Nordsjøen i tidsrommet juli og ut september. 

Metningsgrad for aragonitt (ΩAr) varierer også i løpet av året, og det er viktig å legge merke til at ΩAr 

faktisk er på sitt høyeste om sommeren, nettopp når pH har blitt drevet ned igjen etter 

våroppblomstringen (Figur 3-4). Dette skyldes at ΩAr øker med stigende temperatur, slik at 

oppvarmingen utover sommeren faktisk forsterker økningen av ΩAr drevet av biologisk 

karbonopptak. Dette viser med all tydelighet at pH alene ikke er et tilstrekkelig mål for havforsuring. 

Fra 2010 er det satt i gang overvåking av pH og metningsgrad for kalkmineraler i norske farvann. I 

Nordsjøen/Skagerrak ble det i 2010 tatt rutinemessige målinger fra hele vannsøylen på 

Havforskingsinstituttets faste hydrografiske snitt mellom Arendal og Hirtshals i Skagerrak. Det ble 

også gjort målinger i overflatevann på strekningen Oslo-Kiel. 

Figur 3-5. Surhetsgrad (til venstre) og metningsgrad for kalkmineralet aragonitt (til høyre) på 

strekningen Torungen fyr (utenfor Arendal) til Hirtshals i Danmark. Data fra overvåkning av 

havforsuring i Tilførselsprogrammet. 

Resultater fra vannsøylemålingene i Skagerrak viser at pH om våren varierer mellom 7.95 i Ærødypet 

ved Arendal, til 8.12 i den sydlige delen av snittet (Figur 3-5). I april er pH i overflaten sterkt påvirket 

Side 66 av 172


av våroppblomstringen. Metningsgrad for aragonitt er som forventet lavest i de dypeste partiene, og 

varierer mellom 1,49 og 1,99. 

Resultater fra overflatemålinger på strekningen Oslo-Kiel i 2010 viser en variasjon i pH på omkring 

~0.2, fra 7.85 i november og 8.05-8.10 i juli (Figur 3-6, venstre panel). Dette er en følge av at pCO2 i 

de øvre vannlag varierer fra 270 ppm om sommeren til 690 ppm vinterstid. Målingene viser at 

overflatevannet i Skagerrak tar opp CO2 fra atmosfæren praktisk talt hele året. De laveste verdiene 

for metningsgrad av aragonitt ble funnet i ytre Oslofjord/Skagerrak om vinteren (Klif, 2011b) (Figur 

3-6, høyre panel). 

Figur 3-6. Variasjonen av pH (til venstre - spektrofotometrisk, total skala) og metningsgraden av 

aragonitt (til høyre) for transektet Oslo-Kiel på fire ulike tokt i 2010. 

På grunn av den store naturlige variasjonen i pH kreves det en lengre sammenhengende tidsserie 

med målinger for å fastsette en signifikant trend i pH og karbonsystemparametre. Siden det hittil har 

manglet en slik kontinuerlig overvåking av havforsuring i Nordsjøen, er det foreløpig ikke mulig å se 

en signifikant trend i målingene. I Kattegat finnes det imidlertid en måleserie som viser en slik trend 

(Figur 3-7). Her har en funnet at pH har sunket med 0,06 enheter i overflatevann (0-25 m) og 0,11 

enheter i dypere vann (>30 m) i perioden 1993-2007. Dette gir en nedgang på hhv 0,004 og 0,008 pHenheter 

pr år (Andersson m.fl. 2008). Det er grunn til å tro at en lignende utvikling skjer i Skagerrak 

og Nordsjøen. 

Side 67 av 172


Figur 3-7. Tidserie med pH-data fra dypvann i Kategatt. Signifikant trend beregnet med lineær 

regresjon (Andersson m.fl, 2008). 

3.4.1.2 Effekter på utredningstema av endring i pH og karbonsystem 

Plankton 

Planteplankton kan reagere med økt primærproduksjon som følge av økt pCO2 hos noen arter (Qiu & 

Gao 2002). Dette stimulerer den biologiske CO2-pumpen med mer sedimenterende materiale slik at 

oksygenbehovet til nedbrytning av organisk materiale i dypvannet vil øke. På den annen side kan 

forekomsten av både kalkflagellater og kiselalger bli redusert med store endringer i det 

mikrobiologiske økosystemet som resultat (Riebesell m.fl 2000; Orr m.fl. 2005). Redusert forekomst 

av kalkalger og lettere/tynnere skall eller skjelett vil medføre redusert egenvekt, noe som igjen 

reduserer synkehastighet av dødt materiale. En redusert tilførsel av sedimenterende materiale til 

dypvannet vil svekke den biologiske karbonpumpen i havet. 

Raudåte er en norsk samlebetegnelse på Calanus -artene, og de er det viktigste leddet mellom 

primærproduksjon og fiskelarver i våre farvann. I tillegg finnes der et rikt innslag andre krepsdyr, og 

felles for alle er et eksoskjelett av kitin. Dette skallet er riktignok hovedsakelig laget av organisk 

materiale, men det inneholder også kalsiumkarbonat som herdende faktor. Hvordan disse skallene vil 

reagere på forsuringen vites enda ikke, men dessverre er det vist at eggene til raudåte vil ha dårligere 

overlevelse i en verden med høyt CO2 innhold i atmosfæren (Mayor m.fl. 2007). 

Bunnsamfunn 

Blåskjell, østers og andre skalldyr 

Skalldyr er sterkt sensitive for forsuring, og målt som reduksjon i skallvekst er det vist at økende 

forsuring fører til redusert veksthastighet og redusert størrelse på voksne dyr i oppdrett (Gazeau 

m.fl. 2007). Dette vil føre til nedsatt lønnsomhet i skalldyrnæringen, og nyere rapporter viser i tillegg 

Side 68 av 172


en sterk negativ effekt av forsuring på reproduksjonsstadier hos en rekke kommersielle skalldyrarter 

(Talmage & Gobler 2009). Skalldyrfisket i USA har i dag en verdi på ca 750 millioner dollar, dette vil 

være 10-25 % lavere om femti år basert på de rapporterte reduksjoner i vekst av skalldyr (Cooley & 

Doney 2009). På nordvestkysten av USA er det registrert en rekke episoder med sviktende nedslag av 

østerlarver i intensivoppdrett de siste årene, og dette har vært klart relatert til at sjøvannet har hatt 

for lav pH. 

Pigghuder 

Pigghudene mangler ofte oksygentransporterende pigment, har dårlig evne til ioneregulering og er 

avhengige av aragonitt i skallet både som voksne og som juvenile. Alle disse egenskapene gjør denne 

gruppen sårbar for forsuring. For noen arter er det rapportert endringer i vekst og utvikling, samt økt 

dødelighet både hos voksne individer og på larvestadiet (Dupont & Thorndyke 2009; Wood m.fl. 

2008). Imidlertid er det verd å merke at flere publiserte studier omhandler arter fra helt andre 

farvann enn Nordsjøen, og det et stort behov for undersøkelser av arter som er hjemmehørende i 

dette havområdet. 

Krepsdyr 

Negative effekter av forsuring er funnet i tidlige livsstadier av krepsdyr som krabbe og hummer. 

Fisk 

Det er kjent fra oppdrettsanlegg at sterkt forhøyet CO2 er ugunstig for fisk, men de forandringene 

som forventes i havet i de neste hundre år er langt mindre enn det som finnes i tett befolkete 

oppdrettsanlegg. Mer subtile effekter er imidlertid rapportert. Voksen atlantisk torsk viser ikke 

respons på svømmeaktivitet, men fysiologiske forandringer tyder på at forsuring utgjør en 

stressfaktor. Langt mer foruroligende er det at luktesansen hos fisk kan bli påvirket av forsuring 

(Dixson m.fl. 2010). Denne sansen er viktig for at fisk skal kunne kjenne igjen både predatorer, 

territorier og skjelne mellom nære og fjerne slektninger. 

Sjøfugl 

Det er ikke gjort studier på effekter av forsuring av havet på sjøfugler, og følgelig har vi svært lite 

kunnskap om hvordan slik forsuring kan påvirke sjøfuglbestandene. I motsetning til fisk og marine 

invertebrater, tilbringer ikke sjøfugler all tid i vannet, de har velutviklet fjærdrakt og puster i 

atmosfærisk luft. Sjøfuglenes respiratoriske vev og hud er derfor så lite i kontakt med sjøvann at 

direkte, fysiologiske effekter av forsuring fortoner seg som lite aktuelle. 

Det kan imidlertid ikke utelukkes indirekte effekter på sjøfugler, hvis forsuringen skulle føre til 

endringer i mengde, tilgang og utbredelse av sjøfuglenes byttedyr. De fleste sjøfuglene henter all sin 

næring fra havet, som regel forholdsvis høyt oppe i næringskjeden, men endringer på lavere trofiske 

nivå påvirker deres byttedyr indirekte. 

En indirekte effekt av forsuring av havet via byttedyrsamfunn for sjøfugl, vil sannsynligvis først 

påvirke sjøfugler som i stor grad baserer sin diett på invertebrater, f.eks. krykkje, ærfugl og 

alkekonge. Sjøfugler utnytter imidlertid et spekter av ulike næringsemner og har stor mobilitet, og 

kan til en viss grad forventes å tilpasse sitt næringssøk og derved bufre mindre omfattende endringer 

i tilgang og utbredelse av byttedyr. Skulle de lavere trofiske nivåene bli kraftig påvirket av 

Side 69 av 172


forsuringen, vil dette forplante seg opp igjennom hele næringskjeden. For framtidsbildene finner vi 

likevel ikke tilstrekkelig kunnskap til å fastsette konsekvenser med noen faglig verdi. 

Sjøpattedyr 

Det er liten grunn til å tro at varmblodige dyr som hval og sel vil ha direkte problemer med å leve i et 

moderat forsuret sjøvann, da de allerede i dag dykker til dyp hvor høye CO2 konsentrasjoner er 

normalt. Mattilgangen kan imidlertid forandres, og hvordan dette vil slå ut er for tidlig å gi gode 

prognoser for. 

Strandsonen 

For makroalger (brunalger m.m.) tyder forsøk på at økt CO2-innhold medfører økt produksjon, men 

samtidig kan nedbrytingsprosessen i plantene og dermed den sesongmessige gjenveksten bli 

redusert. Mulig påvirkning på skalldyr, krepsdyr og pigghuder er omtalt under ”Bunnsamfunn” 

ovenfor. 

Bunnhabitat 

Redusert pH medfører økt løselighet av kompleksbundet karbonat i partikler som skaper bunnhabitat 

(e.g. magnesiumkalsitt i skall og koralsand). Sammen med redusert kalsifisering kan dette få 

konsekvenser for bunnhabitater (Morse m.fl. 2006; Andersen m.fl. 2007). 

Havforsuring kommer sammen med andre effekter til å forandre artssammensetning og funksjon på 

flere bunnhabitater gjennom reduksjon i følsomme dyregrupper som for eksempel pigghuder. 

Pigghuder er viktige strukturerende predatorer og beitere. Samtidig kan en forvente en øking av 

arter, som for eksempel sekkedyr, som har lavere følsomhet for pH-endringer og som kan vokse og 

reprodusere bedre i lavere pH. 

Kaldtvannskoraller er økosystemer av stor betydning som habitat både for bunndyr og fisk. Det har 

de siste årene blitt oppdaget stadig nye rev i norske farvann (HI/NIVA 2009) og noen korallrev på 

vestkysten av Norge ligger innenfor forvaltningsplanområdet (DN-rapport 2008-4). Forvitring som 

følge av lavere pH i vannet vil kunne forårsake at revet som økosystem går tapt (HI/NIVA 2009). Også 

svampsamfunn kan påvirkes, da enkelte arter har indre strukturer av kalsiumkarbonat (DN-rapport 

2008-4). Det er behov for kartlegging av utbredelsen av svampsamfunn i forvaltningsplanområdet. 


Havforsuring vil i første rekke påvirke kalkbyggende organismer av plankton og bunndyr. Forringelse 

av bestander av kalkdannende planteplankton, koraller, planktoniske krepsdyr (som for eksempel 

krill og raudåte) og vingesnegl (pteropoder) vil gi en betydelig forandring av økosystemet, med totalt 

uforutsigbare konsekvenser (HI/NIVA 2009). Dette kan i sin tur påvirke næringstilgangen for andre 

organsimer og gi store effekter også for andre utredningstema. Både korallrev og svampsamfunn er 

viktige habitater for andre organismer og en reduksjon i utbredelsen av disse vil ha en direkte 

innvirkning på utbredelsen av mange andre arter, deriblant kommersielle fiskeslag og arter på 

rødlista (DN-rapport 2008-4). Det er i tillegg foruroligende at det er vist negative effekter over et 

stort spekter av fysiologiske responser (HI/NIVA 2009). 

Det er imidlertid store kunnskapsmangler når det gjelder effekt på økosystemet av de modellerte 

endringer i pH og karbonsystem. 

Side 70 av 172


3.4.2 Endring i innhold av næringssalter og organisk materiale 


Havforsuring er forventet å gi endringer i havets kjemi som kan påvirke tilgjengeligheten av 

næringsstoffer for marine organismer. Omfanget av pH-induserte endringer er imidlertid vanskelig å 

bestemme (Raven m.fl. 2005; Secretariat of the Convention on Biological Diversity 2009). Det finnes 

svært få studier av hvordan endringer i pH kan påvirke spesieringen til næringsalter. Beman m.fl. 

(2010) fant at havforsuring kunne redusere nitrifiseringshastigheten med 3 - 44 % innen noen få 

dekader, påvirke havets dinitrogenoksid (lystgass)-produksjon, redusere tilgjengeligheten av oksidert 

nitrogen i de øvre vannlagene og totalt endre nitrogensyklusen i havet. Dette vil i følge denne studien 

kunne favorisere små organismer på bekostning av større diatomerer, noe som potensielt kan 

påvirke det marine næringsnettet, fiskeriene og karboneksport til dypvannet. 

Effekten av havforsuring er koblet med endringer i oksygeninnhold (Pelejero m.fl. 2005), som har en 

klar effekt på den biokjemiske syklusen og på hele økosystemer. Disse endringene kan bli spesielt 

merkbart for kystområder hvor redusert vannutskiftning i fjordene kan forsterke forsuringen og 

konsekvensene av redusert oksygenkonsentrasjon, men er en mindre akutell problemstilling i selve 



Kunnksapsgrunnlaget om hvordan pH-endringer kan påvirke innhold av næringssalter og organisk 

materiale er alt for dårlig til å begi seg inn på en vurdering av hvordan dette vil slå ut for hvert enkelt 

utredningstema. Dersom endringene fører til at næringsstoffer blir mer tilgjengelig for opptak i 

organismer vil effektene av dette være tilsvarende de som er beskrevet under påvirkningsfaktoren 

”Tilførsler av langtransporterte næringsstoffer og organisk materiale” kapittel 4.4.4. 

3.4.3 Endring i tilgjengelighet av mikronæringsstoffer 


Veksthastigheten til planteplankton er i minimum 10 % av havoverflaten begrenset av 

tilgjengeligheten til jern (Boyd m.fl. 2000; Raven m.fl. 2005). Derfor vil en effekt av pH på fordelingen 

av ulike former (spesieringen) av jern kunne være viktig i slike områder. Lavere pH vil redusere 

jernbegrensningen siden en effekt av redusert pH er at andelen av løselig jern vil øke relativt til 

uløselig jern (Morel m.fl. 2003; Raven m.fl. 2005). 

I et forsøk i Raunefjorden fant Breibarth m.fl. (2010) at konsentrasjonen av biotilgjengelig jern var 

større under og etter en algeoppblomstring når CO2-innhold i vannet ble økt. Dette kan tyde på at 

havforsuring kan føre til økt primærproduksjon i kystvann. Det er ellers lite data tilgjengelig for å 

estimere påvirkningen av havforsuring på mikronæringsstoffer, men det er planlagt studier av dette i 

løpende prosjekter, for eksempel i det europeiske forskningsprogrammet om havforsuring (EPOCA). 


Effekter av pH-endringer som påvirker tilgjengeligheten av mikronæringstoffer (e.g. jern) vil i første 

rekke endre planktonsamfunnet. Resultatene til Breibarth m.fl. (2010) referert ovenfor kan tyde på at 

havforsuring kan føre til sterkere primærproduksjon i områder der jern er begrensende faktor. Hvilke 

effekter dette får for dyreplankton og resten av det marine økosystemet er usikkert, men det har 

Side 71 av 172


potensiale til å kunne påvirke samtlige utredningstema og forandre økologiske relasjoner mellom 

ulike primærprodusenter avhengig deres følsomhet og evne til tilpasning. 

3.4.4 Endring i transport, mobilisering og omsetning av miljøskadelige stoffer 


På samme måte som for næringsstoffer og mikronæringsstoffer er havforsuring forventet å gi 

endringer i spesiering og tilgjengelighet av miljøskadelige stoffer. Metaller i sjøvann er enten bundet i 

komplekser eller eksisterer i fri form løst i vannet. En reduksjon i pH vil som regel øke andelen løst i 

vannet. I de fleste tilfellene vil den frie formen også være den mest giftige (Raven m. fl. 2005). Når pH 

synker vil kvikksølv omdannes til metylkvikksølv, en organisk form som er lettere tilgjengelig for 

biologisk opptak. 

Det er imidlertid i arbeidet med denne utredningen ikke funnet litteratur som har undersøkt denne 

problemstillingen nærmere. 


Ut fra det svært mangelfulle kunnskapsgrunnlaget som er identifisert er det ikke mulig å si noe om 

hvordan de enkelte utredningstemaene vil bli påvirket av en endring i transport, mobilisering og 

omsetning av miljøskadelige stoffer som følge av redusert pH. Dersom endringene fører til at disse 

stoffene blir mer tilgjengelige for opptak i organismer vil dette forsterke effektene som er beskrevet 

under påvirkningsfaktoren ”Tilførsler av langtransporterte miljøskadelige stoffer” i kapittel 4.4.2. 

3.4.5 Endring i absorpsjon av lavfrekvent lyd 


Forandring i pH påvirker relaksasjon i både i B(OH)3/B(OH)4 - og i HCO3 - /CO3 2- systemene, og dette 

fører til forandring i attenuering (demping) av lyd i sjøvann, spesielt ved lave frekvenser. Hester m.fl. 

(2008) beregnet at attenuering av lavfrekvent lyd (0,44 Hertz) har minket med minst 10 % og 

sannsynligvis 15 % siden den industrielle revolusjonen og at en framtidig reduksjon i pH på 0,3 

enheter vil føre til en reduksjon i attenuering av lavfrekvent lyd på 40 %. 

Rouseff og Tang (2010) påpekte at attenuering av lyd i hele frekvensområdet fra 0,5 til 4 hertz vil 

minke betydelig ved en nedgang i pH i rent sjøvann på eksempelvis 0,3 enheter (Figur 3-8). 

Reeder og Chiu (2010) fant imidlertid at endring i attenuering av lyd som følge av redusert pH har lite 

å si fordi andre mekanismer for demping av lyd i vann er mye viktigere. De konkluderte med at det 

ikke vil bli noen målbar endring i lydnivå i overflatevann som følge av forsuring, og en ikke signifikant 

endring på 0,5 dB i dypvannet. 

Side 72 av 172


Figur 3-8. Effekten av pH på attenuering av lyd i sjøvann. Fra Rouseff & Tang (2010). 


Sjøpattedyr er det eneste utredningstemaet som er relevant å omtale i denne sammenheng. 

Sjøpattedyr 

Lavere attenuering av lavfrekvent lyd er et fenomen forbundet med forsuring av havet som kan ha 

betydning for dyr som benytter akustiske signaler til å kommunisere og orientere seg under vann. 

Sett i lys av undersøkelsen til Reeder og Chiu (2010) refert ovenfor vil endringen i spredning av lyd 

som følge av havforsuring være svært liten, og dermed kan det heller ikke forventes noen effekt på 

sjøpattedyr. 



Området inkluderer flere viktige hekke-, beite-, myte-, trekk- og overvintringsområder for sjøfugl som 

Ytre Sula og Einevarden. Fuglefjellet Runde ligger litt nord for dette området og utenfor 

forvaltningsplanområdet. De fleste sjøfuglene henter all sin næring fra havet hvor de som regel søker 

næring forholdsvis høyt oppe i næringskjeden, men endringer som følge av havforsuring på lavere 

trofiske nivå vil kunne påvirke deres byttedyr indirekte. Kobbe vil sannsynligvis ikke ha direkte 

problemer med økt forsuring, men endret næringstilgang vil kunne ha store effekter på bestanden, 

og det kan føre til en forflytning av arten ut av dette området. 

Korsfjorden 

Korsfjorden er et representativt område for Nordsjøen – Skagerrak. Det er usikkert hvilke effekter en 

kan forvente av havforsuring for dette området. Havforsuring kan negativt påvirke arter som er 

avhengige av kalkmineraler for oppbygging av skall. Også andre grupper kan påvirkes negativt av et 

surere miljø. En kan dermed tenke seg en endret artssammensetning i området. Likevel kan man 

hevde at dette området fortsatt vil være representativt, dersom endringer her tilsvarer endringer i 

resten av havområdet. 

Side 73 av 172


Karmøyfeltet 

Det er store usikkerheter knyttet til effekter fra havforsuring på fisk. Norsk vårgytende sild som 

bruker Karmøyfeltet som gyteområde kan bli påvirket negativt av endret næringstilgang grunnet 

forsuring. Dette kan føre til redusert gytesuksess. 

For sjøfugler vil havforsuring sannsynligvis først påvirke de artene som i stor grad baserer sin diett på 

invertebrater, f.eks. krykkje og ærfugl (NINA, 2011). Karmøyfeltet er viktig hekkeplass for krykkje og 

et overvintringsområde for ærfugl. 


Dette området har i likthet med Bremanger – Ytre Sula status som SVO som kasteområde for kobbe. 

Endring i næringstilgang på grunn av havforsuring kan føre til en forflytning av arten ut av området. 

Kvitsøy er et viktig myteområde for ærfugl, som livnærer seg på muslinger, krepsdyr og pigghuder. 


Lista er et viktig område for sjøfugl gjennom hele året, men også et viktig overvintringsområde 

spesielt for ærfugl. Som nevnt over er dette en av sjøfuglartene som sannsynligvis først blir påvirket 

av havforsuring. 

Siragrunnen 

I likhet med Karmøyfeltet er Siragrunnen et viktig gyteområde for norsk vårgytende sild, samt 

retensjonsområde for egg og larver. Effektene fra havforsuring som er beskrevet for Karmøygrunnen 

kan også bli gjeldende i dette området. 


I likhet med Korsfjorden har dette transektet status som SVO fordi det er et representativt område 

for Nordsjøen- Skagerrak. Også her er det usikkerhet rundt effektene av havforsuring, men man kan 

tenke seg at eventuelle endringer samsvarer med resten av havområdet og at området derfor 

fremdeles vil være representativt. 


Korallrevene i dette området vil kunne påvirkes negativt av økt forsuring. De revbyggende korallene 

er avhengige av kalkmineraler i sjøen for å bygge skjelett, skulle det bli en nedgang i tilgjengelighet 

på disse mineralene vil vekst av nye strukturer bremse. Forsuring kan også føre til en raskere 

nedbryting av kalk, og dermed kan også eksisterende strukturer påføres skade (DN 2008-4). 

Skagerrak 

I Skagerrakområdet er hovedandelen av hekkende par sjøfugl av artene sildemåke, gråmåke, 

fiskemåke og ærfugl. De nevnte måkefuglene lever av byttedyr som sei, sil og sild, men gråmåke kan 

også livnære seg av invertebrater slik som ærfugl. 

Side 74 av 172



Tilstedeværelsen av Calanus finnmarchicus er viktig for tobis, både i larvefasen og som voksen. 

C.finnmarchicus kan påvirkes negativt av havforsuring, noe som igjen kan få store negative 

konsekvenser for tobis (jfr kap 2.5) 

I hekketiden er tobis et spesielt viktig næringsemne for ulike måkefugler (bl.a. krykkje) og alkefugler. 

Krykkje lever også av pelagiske stimfisk og krepsdyr. 

Makrellfelt 

Det er svært stor usikkerhet knyttet til effekter av forsuring på fisk, og dermed uklart hvordan dette 

området vil bli påvirket. Dersom viktige næringsdyr for makrell blir påvirket negativt av forsuring kan 

arten forflytte seg ut av området. 

3.6 Samlet vurdering – havforsuring 

Havforsuring vil potensielt kunne få store effekter for økosystemene i forvaltningsplanområdet. 

Effektene vil trolig i størst grad være knyttet til endringer i pH og karbonsystem, mens effektene av 

de andre påvirkningsfaktorene beskrevet i dette kapittelet er mer usikre. Nedenfor vil vi gi en 

vurdering av hver enkelt påvirkningsfaktor og hvor alvorlige effekter vi tror påvirkningen vil gi i 


3.6.1 Effekter av havforsuring i dag 

Det er foreløpig vanskelig å skille den langsiktige forsuringsutviklingen fra naturlige variasjoner. Det 

er derfor ikke gjort forsøk på å vurdere effekter av påvirkningsfaktorene i dagens situasjon. 

3.6.2 Effekter av havforsuring ved framtidsbilde 

Endring i pH og karbonsystem 

pH i sjøvann er i ferd med å synke på grunn av stigende CO2-innhold i atmosfæren. Globalt regner en 

med at pH har sunket om lag 0,1 enheter siden den industrielle revolusjon. I Nordsjøen har pågående 

overvåkning foreløpig ikke dokumentert en reduksjon i pH, men i Kattegat er dette vist (se Figur 3-7, 

Andersson m.fl. 2008). Modellstudier tyder på at pH kan reduseres med opp mot 0,4 pH-enheter i 

våre havområder fram mot 2100. Det er imidlertid ikke utført noen modellstudier spesifikt for norsk 

del av Nordsjøen. 

Endringer i pH og karbonsystem vil berøre hele forvaltningsplanområdet. Nordsjøen har imidlertid en 

komplisert hydrografi med innslag av mange ulike vannmassetyper, slik at størrelsen på pHendringen 

trolig vil variere. 

Det er pr i dag ikke registrert effekter av havforsuring på økosystemene i forvaltningsplanområdet. 

Det er ventet at havforsuring kan får store effekter i framtiden, særlig på grunn av undermetning av 

kalkmineraler som kan føre til at kalkbyggende organismer får store problemer. Dette vil i første 

rekke påvirke plankton- og bunnsamfunn, noe som videre kan påvirke næringstilgangen og gi store 

effekter også for andre utredningstema. Det kan også forventes mer direkte effekter av lavere pH. 

Utvikling i pH og karbonsystem globalt begynner å bli godt dokumentert, mens overvåkningen av 

utviklingen i Nordsjøen er i startfasen. Det er mulig å modellere framtidig utvikling i pH og 

Side 75 av 172


karbonsystem, men det krever estimater på framtidig karbondioksidinnhold i atmosfæren, og her 

ligger det pr i dag en stor usikkerhet. Det er store kunnskapsmangler når det gjelder effekter på 

økosystemet av de modellerte endringer i pH og karbonsystem. 

Endring i pH og karbonsystem som følge av havforsuring vil påvirke hele forvaltningsplanområdet, og 

kan potensielt få alvorlige, irreversible effekter på mange deler av økosystemene. Dette vurderes som 

en stor påvirkning, og den mest alvorlige av påvirkningsfaktorene som er beskrevet i dette kapittelet. 

Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvilke effekter havforsuring kan få både på enkeltarter, 

økologiske relasjoner og økosystemfunksjoner i framtiden. 

Endring i innhold av næringssalter og organisk materiale 

Det finnes svært få studier av påvirkningen fra endringer i pH på spesieringen av næringsalter, men 

enkelte undersøkelser tyder på at havforsuring i framtiden kan forårsake store endringer i 

nitrogensyklusen i havet. Dette kan potensielt påvirke planktonsamfunnet med sekundære effekter 

på hele det marine næringsnettet. Det er store kunnskapsmangler på dette området, både når det 

gjelder hvordan nitrogensystemet vil påvirkes, og effekter av dette for økosystemene i 


Vi vurderer at denne påvirkningen kan få middels stor effekt i framtiden, men på grunn av lavt 

kunnskapsnivå er det knyttet stor usikkerhet til denne vurderingen. 

Endring i tilgjengelighet av mikronæringsstoffer 

Endring av pH i havet vil kunne påvirke spesiering av mikronæringsstoffer, og dermed hvor 

tilgjengelige stoffene vil være for opptak i organismer. Det er vist at økt CO2-innhold /redusert pH 

kan føre til økt mengde av biotilgjengelig jern. Dette har potensiale for å påvirke 

primærproduksjonen i havet. Dette er et område med store kunnskapsmangler, både når det gjelder 

hvordan spesiering av mikronæringsstoffer vil endres, og hvilke effekter dette kan få for 

økosystemene i forvaltningsplanområdet. 

Vi vurderer at effekten av denne påvirkningen vil være liten, men på grunn av lavt kunnskapsnivå er 

det knyttet stor usikkerhet til denne vurderingen. 

Endring i transport, mobilisering og omsetning av miljøskadelige stoffer 

Havforsuring kan gi endringer i havkjemien som påvirker tilgjengeligheten av miljøskadelige stoffer. 

Vi vet at enkelte stoffer kan bli mer tilgjengelige ved lav pH, men effektene av moderat endring av pH 

eksisterer det svært lite kunnskap om. Ut fra det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget er det ikke mulig 

å si noe om hvordan dette vil påvirke utredningstemaene. 

En eventuell påvirkning vil øke i framtiden pga større reduksjon i pH. Kunnskapsgrunnlaget er for 

dårlig til å vurdere hvor store konsekvenser dette vil få i forvaltningsplanområdet. 

Endring i absorbsjon av lavfrekvent lyd 

Det har blitt foreslått at havforsuring vil redusere attenuering av lavfrekvent lyd i havet slik at det vil 

påvirke pattedyr som kommuniserer med lyd i dette frekvensområdet. Dette er imidlertid 

omdiskutert. Nylige studier viser at en reduksjon av attenuering grunnet havforsuring vil ha en 

Side 76 av 172


neglisjerbar effekt i forhold til andre faktorer som påvirker lydbildet i sjøvann. Det er derfor tvilsomt 

om dette vil ha noen effekt i forvaltningsplanområdet. 

Vi vurderer denne påvirkningen til å ha minimal eller ingen effekt i forvaltningsplanområdet. 

Usikkerheten i denne vurderingen er middels pga ulike syn i forskningslitteraturen. 

3.6.3 Samlet vurdering av havforsuring - en oppsummering 

Denne gjennomgange viser at endringer i pH og karbonsystem er den påvirkningsfaktorene som 

trolig har det største potensiale for å gi effekter i forvaltningsplanområdet. Denne påvirkningen kan 

gi store effekter på utredningstemaene i løpet av dette århundret. Endringer i nitrogenskylus og 

spesiering av mikronæringsstoffer kan også i varierende grad gi effekter i forvaltningsplanområdet, 

mens det er høyst usikkert i hvilken grad havforsuring vil føre til endringer i transport, mobilisering 

og omsetning av miljøskadelige stoffer. 

Det er imidlertid viktig å understreke at kunnskapsgrunnlaget for vurderingene som er gjort er 

mangelfullt og at mange av vurderingene dermed er svært usikre. Siden de forventede endringene 

i pH og karbonsystem har potensiale til å gi store konsekvenser for de fleste utredningstemaene 

vurderes likevel den samlede effekten av havforsuring i forvaltningsplanområdet å bli stor. 

Tabell 3-1: Oppsummeringstabell for konsekvenser av havforsuring 

Påvirkningsfaktor Konsekvens Usikkerhet Kommentar 

Endring i pH og 

karbonsystem 

Endring i innhold av 

næringssalter og 


Endring i 

tilgjengelighet av 

mikronæringsstoffer 

Endring i transport, 

mobilisering og 

omsetning av 

miljøskadelige 

stoffer 

Endring i absorbsjon 

av lavfrekvent lyd 


havforsuring 

Stor Stor 

Middels Stor 

Liten Stor 

Ukjent - 

Ingen Middels 

Stor Stor 

Framtidig pH-utvikling kan modelleres, men stor usikkerhet i 

hvordan CO 2-konsentrasjon i atmosfæren vil utvikle seg. Stor 

usikkerhet knyttet til effekter på biota. 

Kan potensielt påvirke planktonsamfunnet med sekundære 

effekter på hele det marine næringsnettet. Dårlig 

kunnskapsgrunnlag gir stor usikkerhet både i utvikling av 

påvirkningen og hvilke effekter den vil gi. 

Har potensial for å påvirke primærproduksjonen i havet. Dårlig 

kunnskapsgrunnlag gir stor usikkerhet både i utvikling av 

påvirkningen og hvilke effekter den vil gi. 

Stor kunnskapsmangel gjør det vanskelig å vurdere konsekvens. 

Noe uenighet i litteraturen om denne påvirkningen er 

signifikant. Problemstillingen aktuell for sjøpattedyr, men trolig 

er påvirkningen så liten at det ikke gir effekt. 

Side 77 av 172


3.7 Kunnskapsbehov – havforsuring 






Når det gjelder hvilken retning påvirkningsfaktorene vil endre seg og hvilket omfang endringene vil 

få, viser Tabell 3-1 at det er særlig store kunnskapsmangler knyttet til påvirkningsfaktorene som 

beskriver endringer i næringssalter/organisk materiale, mikronæringsstoffer og miljøskadelige 

stoffer. Når det gjelder hvilke effekter endringene kan få er det også i stor grad kunnskapsmangler 

knyttet til påvirkningen fra endringer i pH og karbonsystem. For å bedre kunnskapsgrunnlaget på 

disse områdene er det bl.a. behov for: 

kunnskap om effekter av forsuring i forvaltningsplanområdet av de pH-endringene som forventes 

utover i dette århundret. Mye forskning er til nå gjort på effekter av urealistisk store pHendringer. 

kunnskap om de biologiske responsene hos lokale arter. Det finnes etter hvert en del kunnskap 

om respons hos skalldyr, men for viktige arter som raudåte, krill, fisk og bunnfauna gjenstår viktig 

forskning 

kunnskap om effekter av havforsuring kombinert med andre klimaeffekter som øket temperatur, 

forandringer i lokal hydrografi og andre relevante miljøvariabler. 

kunnskap om hvilke arter som tåler forsuring, og som til og med kan få et konkurransemessig 

fortrinn i et surere hav, for å si noe om forsuringseffekten på økosystemnivå 

kunnskap om hvordan forventede pH-endringer vil påvirke tilstand og tilgjengelighet for 

mikronæringsstoffer 

kvantitativ forskning på effekter av endret pH på næringsstoffer mhp konsentrasjoner og 

tilgjengelighet, samt studier av likevekten i naturlige systemer 

kunnskap om hvordan forventede pH-endringer vil påvirke tilstand og tilgjengelighet for 


overvåking av utviklingen i karbonsystemet både i åpent hav og kyst- og fjordstrøk. Særlig er 

utviklingen i fjordene ukjent i dag. Det vil være viktig både med overvåking og modellutvikling for 

å forutsi utviklingen, særlig i mangfoldet av fjorder og hydrografisk kompliserte områder som 

Nordsjøen. 

Side 78 av 172


4. Langtransporterte forurensninger 


4.1.1 Transportveier inn i forvaltningsplanområdet 

4.1.1.1 Transport med havstrømmer 

Sirkulasjonen av vannmasser i Nordsjøen transporterer ulike typer forurensning mellom ulike 

områder. Avrenning fra landbaserte kilder og elver på det europeiske kontinent kommer inn i 

Nordsjøen via kystsonene og videre ut i åpent hav. Forurensete vannmasser fra den sydlig Nordsjøen 

og fra Østersjøen kommer inn i forvaltningsplanområdet via Skagerrak. Deretter transporteres 

vannmassene videre langs norskekysten med Den Norske Kyststrømmen. Strømningsmønsteret fører 

til stor oppkonsentrering av forurensende stoffer i kyststrømmen som kan avgis i naturlige 

deponeringsområder i norsk del av Nordsjøen eller lenger nord. 

Næringssalter kan være løst i vannmassene eller bundet og omsatt i planteplankton. Metaller og 

radionuklider kan være løst eller bundet til ulike partikler. Organiske miljøgifter har ofte lav 

vannløselighet og binder seg gjerne til ulike typer organisk materiale i sjøen. Dette betyr at transport 

og omsetning av de ulike forurensningene som transporteres med havvannet kan påvirkes av en 

rekke forhold. I tillegg skjer det en kontinuerlig utveksling av ulike stoffer mellom atmosfære og hav 

som også er med på å komplisere bildet. Dette gir store utfordringer i arbeidet med å modellere og få 

mest mulig kvantitative beregninger på transport med havstrømmer. 

4.1.1.2 Atmosfærisk transport 

Luftstrømmene er mindre stabile enn havstrømmene, men har ofte et lignende strømningsmønster. 

Dette medfører at en betydelig mengde av forurensende stoffer transporteres med luft til Nordsjøen 

fra landene rundt. Luftbårne tilførsler av forurensning varierer med vindretningen og kan også 

avhenge av hendelser og akutte utslipp til luft. 

Forurensninger i atmosfæren kan avsettes på land og bli vasket ut i innsjøer og elver og til slutt nå 

kysten. Forurensninger fra atmosfæren kan også avsettes direkte på havoverflaten. Atmosfærisk 

nedfall er derfor en viktig transportvei for langtransporterte gasser og partikler til 


Det er to mekanismer for avsetning av stoffer fra atmosfæren: 

Tørravsetning, som innebærer direkte avsetning av gasser og partikler uten nedbør. 

Våtavsetning gjennom skydråper eller fallende regn eller snø. Våtavsetning er definert som 

den delen av atmosfærisk nedfall som finnes i nedbør. 

Atmosfærisk transport skiller seg fra tilførsel via elver og avrenning fra land på flere måter: 

utslipp fra punktkilder, som for eksempel en fabrikkpipe, kan spres og avsettes som en diffus 

kilde over havet 

stoffer som avsettes på land, skaper et sekundært reservoar av forurensende stoffer, som 

bidrar til vedvarende tilførsler i lang tid etter at den opprinnelige kilden er fjernet 

Side 79 av 172


forurensning avsatt direkte fra atmosfæren blir ikke renset gjennom naturlige 

biogeokjemiske prosesser før de tilføres resipienten 

mens forurensning tilført fra avrenning og vassdrag først og fremst tilføres kystnære farvann, 

mottar alle områdene i Nordsjøen luftbårne forurensninger 

Atmosfærisk nedfall er en betydelig mekanisme for transport av stoffer til områder som mottar 

mye nedbør, slik som Nordsjøen. 

4.1.1.3 Transport med arter og individer som tidvis er utenfor 

forvaltningsplanområdet 

Organismer kan bære med seg forurensning når de vandrer mellom ulike deler av Nordsjøen. Marine 

organismer kan være viktige ved at de utgjør høstbare ressurser eller ved at de er tallrike og befinner 

seg i samspill med andre deler av økosystemet. Den totale fiskemengden i Nordsjøen har variert 

mellom 11 og 15 millioner tonn de siste 20 årene. I tillegg til variasjon i total biomasse er det 

variasjon i den relative fordelingen av biomasse mellom arter og mellom områder. 

Det foreligger ikke informasjon og beregninger av transporten av forurensning med fisk som vandrer 

inn og ut av forvaltingsplanområdet. Generelt er nivåene av forurensning i fisk fra åpne deler av 

Nordsjøen lav, og det antas derfor at fisk som vandrer transporterer relativt lave mengder 

forurensning inn i forvaltningsplanområdet i Nordsjøen. Marine pattedyr som hval og sel inneholder 

ofte litt høyere verdier av organiske miljøgifter enn fisk, men i biomasse utgjør de en beskjeden andel 

sammenlignet med fisk. Det forventes derfor at marine pattedyr har liten betydning for 

forurensningstransport. 

4.1.2 Egenskaper og mulige effekter av de viktigste langtransporterte 

forurensningene 

4.1.2.1 Organiske miljøgifter 

De organiske miljøgiftene kan deles inn i flere grupper av kjemiske forbindelser, blant annet: 

Polyklorerte bifenyler (PCB) 

Dioksiner, furaner og dioksinlignende PCB 

Heksaklorosykloheksaner (HCH) 

Bromerte flammehemmere (BFH) 

Polyfluorerte forbindelser (PFCs) 

DDT (og metabolitter DDE og DDD) 

Toxafener 

Fenoler (oktyl- og nonylfenoler og deres etoksilater) 

Siloksaner 

Ftalater 

De organiske miljøgiftene er mer eller mindre persistente (altså tungt nedbrytbare) og kan forbli i 

miljøet over lang tid. Egenskapene til flere av disse stoffene bidrar til at de består i de store 

sirkulasjonssystemene i luft og hav i varme strøk og føres med vind og havstrømmer til kaldere 

områder hvor de kondenserer og deponeres på overflaten av land, eller hav. På grunn av de lavere 

temperaturene lenger nord fordamper ikke miljøgiftene igjen i tilsvarende grad, men forblir i miljøet, 

Side 80 av 172


og kan være tilgjengelig for opptak i organismer. Flere av disse stoffene er fettløslige og skilles dårlig 

ut av organismer. Dette er egenskaper som gir stoffene et høyt potensiale for bioakkumulering, slik 

at de tas opp og lagres i fettvev i organismene. Stoffer som ikke brytes ned i en næringskjede, kan 

også være gjenstand for ”biomagnifisering”. Dette fenomenet gir økte konsentrasjoner oppover i en 

næringskjede. Flere stoffer har vist seg å overføres mellom generasjoner, in utero (i mors liv), via 

morsmelk eller via egg. Det betyr også at organismer kan eksponeres for disse stoffene på et tidlig 

tidspunkt i livssyklusen. En organisme under utvikling er mer ømfintlig for miljøgifter, noe som øker 

sannsynligheten for negative effekter i denne perioden. 

Akkumulering av organiske miljøgifter i fettvev hos marine organismer har betydning for mennesker 

ved inntak av fisk og andre typer sjømat (særlig fet fisk og fiskelever). Inntak av organiske miljøgifter 

som dioksiner og dioksinlignende PCB over tid, kan føre til nedsatt immunforsvar, forstyrre 

hormonutskillelse, virke uheldig på nervesystemet og føre til utvikling av kreft. 

Nivået av miljøgifter i sjømaten er bestemmende for hvor mye sjømat vi trygt kan spise. Nasjonalt og 

internasjonalt er det satt øvre grenseverdier som angir den maksimale mengde av en gitt miljøgift 

som er tillatt i en matvare (se faktaboks nedenfor). På bakgrunn av miljøgiftsnivåer og konsum av fisk 

og skalldyr i befolkningen gir Mattilsynet advarsler (tidligere kalt kostholdsråd) mot å spise fisk og 

skalldyr i enkelte forurensede områder. 

4.1.2.2 Tungmetaller 

Mange metaller er naturlig til stede i marine økosystemer, dog i lave konsentrasjoner. I enkelte 

områder er imidlertid nivåene forhøyet, som følge av forurensning fra menneskelig aktivitet. Mange 

metaller er giftige, men mekanismene og effektene er forskjellig for ulike metaller. For eksempel 

akkumulerer bly hovedsakelig i knokler og blod hos vertebrater og kan føre til anemi, mens kvikksølv 

blant annet påvirker nervesystemet (organisk kvikksølv) og flere cellulære prosesser (uorganisk 

kvikksølv). 

Tilstandsform av metaller er avgjørende for opptak og effekter i organismene. Et eksempel på 

viktigheten av dette er omdannelsen av kvikksølv til metylkvikksølv. I marine økosystemer er det 

organismer på toppen av næringskjeder som er særlig utsatt for kvikksølveksponering, etter som 

metylkvikksølv har en sterk tendens til å akkumulere i næringskjeden. 

Organismer har artsspesifikke evner til å regulere enkelte metaller. Flere spormetaller er essensielle 

for fysiologiske prosesser i organismen (for eksempel jern, kobber, sink, mangan og selen). I for høye 

konsentrasjoner blir de imidlertid giftige. 

Nivåene av tungmetaller i marine organismer har også betydning for mennesker ved inntak av fisk og 

annen sjømat. Særlig nivåene av kvikksølv, kadmium og bly har betydning for hvor mye sjømat vi 

trygt kan spise, og det er derfor nasjonalt og internasjonalt fastsatt øvre grenseverdier som angir den 

maksimale mengde av disse stoffene som er tillatt i ulike typer sjømat (se faktaboks 1 og appendiks 

2). Kvikksølv i sjømat finnes hovedsaklig i form av metylkvikksølv bundet til protein, f eks i 

fiskemuskel. Metylkvikksølv kan føre til skader på nervesystemet, og foster og små barn er spesielt 

utsatt. 

Side 81 av 172


Faktaboks 1: Klassifiseringssystemer og grenseverdier 

I denne rapporten vil det brukes tre ulike systemer for å vurdere målte verdier av 

miljøskadelige stoffer. 

Grenseverdier for sjømattrygghet 

Øvre grenseverdier for sjømattrygghet angir den maksimale mengde av en gitt miljøgift som er 

tillatt i sjømat som omsettes for salg. De øvre grenseverdiene er fastsatt i EU-direktiv (EU 2006) 

og er gjort gjeldende i Norge med få unntak (Lovdata 2011). EFSA (European Food Safety 

Authority) utfører jevnlig risikovurderinger av fremmedstoffer i mat som kan føre til endringer i 

eksisterende øvre grenseverdier eller til innføring av grenseverdier for ”nye” stoffer. Endringer i 

EUs øvre grenseverdier blir deretter normalt tatt inn i norsk regelverk. 

Det finnes i dag øvre grenseverdier for tungmetallene kvikksølv, kadmium og bly samt de 

organiske miljøgiftene benzo(a)pyren (polysyklisk aromatisk hydrokarbon, PAH), sum dioksiner 

og summen av dioksiner og dioksinlignende PCB i ulike typer sjømat. I tillegg arbeider EU for 

tiden med å utarbeide øvre grenseverdier for summen av seks ikke-dioksinlignende PCBer 

(PCB6). 

Oversikt over gjeldende øvre grenseverdier for miljøgifter i ulike typer sjømat finnes i 

appendiks 2. 

Klifs klassifiseringssystem 

For å evaluere grad av forurensning i ulike vannforekomster er det etablert et 

klassifiseringssystem for miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Hensikten med dette er å gi et 

felles verktøy for vurdering av miljøtilstand og utvikling i ulike typer vannforekomster. 

Øvre grense for klasse I er satt ut fra ”antatt høyt bakgrunnsnivå”. Dette er en anslått grense 

for konsentrasjoner man kan registrere på steder langt fra større identifiserbare punktkilder. 

For biota er grensene mellom klasse II-V stort sett fastsatt på bakgrunn av skjønn, med det 

formål å skille forurensningsnivåer og fremme en tilnærmet enhetlig beskrivelse av 

forurensningsgrader. For sediment og vann er tilsvarende grenser er beregnet ut fra 

risiko/effekt og basert på internasjonalt etablerte systemer for miljøkvalitetsstandarder og 

risikovurdering av kjemikalier i EU. 

Tilstandsskala for vann og sediment: 

I 

II 

III 

Bakgrunn 

God 

Moderat 

Bakgrunnsnivå Ingen toksiske Kroniske effekter 

effekter 

ved 

langtidseksponering 

Tilstandsskala for biota: 

I 

Ubetydelig – lite 

forurenset 

II 

Moderat 


III 

Markert 


IV 

Dårlig 

Akutt toksiske 

effekter ved 

korttidseksponering 

IV 

Sterkt 


Klassegrenser for utvalgte stoffer og matrikser er gitt i appendiks 3. 

V 

Svært dårlig 

Omfattende 

akutt-toksiske 

effekter 

V 

Svært sterkt 


Side 82 av 172


Faktaboks: Klassifiseringssystemer og grenseverdier (forts.) 

Miljøkvalitetsstandarder 

I klassifiseringssystemet knyttet til EUs vanndirektiv/vannforskriften er det satt 

miljøkvalitetsstandarder (Environmental Quality Standards – EQS) for innhold av en rekke 

miljøgifter (prioriterte stoffer) i vann og sediment. For biota finnes slike grenseverdier foreløpig 

bare for kvikksølv (Hg), heksaklorbensen (HCB) og heksaklorbutadien (HCBD) (EU 2008). Disse 

verdiene er satt på bakgrunn av observerte effekter. Overskridelse av grenseverdiene innebærer 

ikke nødvendigvis effekter på den organismen det måles i, men er en indikator på at 

konsentrasjonen i vann er så høy at det er fare for effekter på de mest sårbare delene av 

økosystemet. EQS-verdiene angir grensen for når tiltak må settes i verk. Denne grensen tilsvarer 

skillet mellom god og moderat tilstand (klasse II og III). For HCB og Hg i biota ligger EQS-verdiene 

betydelig lavere enn tilsvarende verdier i Klifs klassifiseringssystem. 

EQS-verdier for prioriterte stoffer i biota er gitt i appendiks 4. 

4.1.2.3 Hydrokarboner 

Olje og oljekomponenter blir tilført havet gjennom maritim virksomhet, så vel som naturlige 

prosesser. Olje er sammensatt av mange komponenter, hvorav de fleste er hydrokarboner (90 - 95% 

av råolje), med alt fra ett til over 80 karbonatomer. Forbindelser med en eller flere benzenringer 

kalles aromater, eller aromatiske hydrokarboner. De med flere benzenringer kalles polysykliske 

aromatiske hydrokarboner (PAH; Eksempel: benzo[a]pyren). PAH er altså naturlige, 

allestedsnærværende stoffer i det marine miljø. De ulike PAH-forbindelsene har forskjellige 

egenskaper og virker gjennom ulike mekanismer for interaksjoner med og effekter på biologiske 

systemer. Selv om PAH-forbindelser finnes naturlig, har menneskelig aktivitet mange steder i stor 

grad økt nivåene av disse stoffene i miljøet. Enkelte av PAH-forbindelsene er særlig viktige 

miljømessig, siden de er (eller kan bli) karsinogene eller mutagene. 

PAH-forbindelser i marine organismer kan også gi skadelige effekter i mennesker ved inntak av fisk og 

annen sjømat. Mange av PAH-forbindelsene kan utløse en rekke toksiske effekter på immun-, 

reproduksjon- og det kardiovaskulære systemet, men det er den kreftfremkallende effekten som 

regnes som mest kritisk. Benzo(a)pyren (BaP) er en av de mest potente kreftfremkallende PAHforbindelsene 

og denne er valgt som indikator for tilstedeværelse og effekt av PAH i matvarer (SCF 

2002). De øvre grenseverdiene for maksimale mengder av BaP som er tillatt i ulike typer sjømat er 

vist i appendiks 2. 

4.1.2.4 Næringssalter 

Næringssalter er de viktigste uorganiske komponentene som inngår i fotosyntese og vekst hos 

planteplankton og makroalger. For marine planter er nitrogen (nitrat, nitritt og ammonium) og fosfat 

(orthofosfat) helt essensielle, i tillegg vil enkelte grupper innen planteplanktonet ha behov for silikat. 

Næringssalter inngår, sammen med lys og karbon, i fotosyntesen som omdanner uorganiske 

komponenter til organisk karbon (planter). I de åpne hav og kystområdene vil mikroalger 

(planteplankton) være den viktigste forbruker av næringssalter. 

Side 83 av 172


Eutrofiering viser til en situasjon der sjøvannet tilføres næringssalter, først og fremst nitrogen 

og/eller fosfat, i slike mengder at negative virkninger oppstår for et økosystem. Næringssalter i seg 

selv vil ikke forårsake en negativ effekt, men vil gjennom økt produksjon kunne resultere i endret 

miljøtilstand. 

4.1.2.5 Radioaktive stoffer 

Effektene av ioniserende stråling på organismer varierer med dose, type stråling og organers 

følsomhet for dette. Kjente skadeeffekter av stråledose er økt sykelighet, redusert reproduksjon, 

cytogenetiske effekter eller død. Det skal svært store stråledoser til før det oppstår akutte 

stråleskader, dvs. skader som kan merkes kort tid etter bestråling. Akutte skader vil neppe 

forekomme i nordiske land selv ved det verst tenkelige utslipp fra et kjernekraftverk utenfor Norden. 

De studiene hvor man har undersøkt effekter av stråledoser til marine organismer, er i stor grad 

koblet opp mot ulykker eller nærhet til utslippskilder. Påvirkningsfaktorene i marint miljø er knyttet 

opp mot aktivitetsnivået i vann, sediment og føde, som hver for seg gir et dosebidrag til ulike marine 

organismer. Doser til marine organismer som blir beregnet til å være under 10 microGy per time 

anses som ufarlige (Andersson m.fl. 2009). 

4.1.2.6 Marint søppel 

Plast utgjør hovedandelen av marint søppel i Nordsjøen, men det kan også bestå av metall, gummi og 

trevirke. Plast er et svært bestandig materiale som over tid vil fragmenteres til stadig mindre 

partikler, omtalt som mikropartikler og mikroplast. 

Skadene av marint søppel kan deles inn i ytre og indre effekter. Indre effekter kan oppstå når 

organismen får i seg søppelet ved feilaktig å tro det er mat. Hvis gjenstanden fester seg i spise- eller 

luftrør, kan organismen dø av sult eller kveles. Forblir søppelet i magesekken kan det ta opp mye 

plass og hindre fordøyelse, eller føre til sår og indre blødninger. 

Ytre effekter er søppel som setter seg fast rundt kroppen til dyr og kan forårsake lidelser som 

kvelning, kuttskader, immobilitet og påfølgende sult som følge at dyret ikke lenger klarer å søke etter 

mat. Marint søppel kan dessuten forårsake forgiftninger, enten fordi søppelet er giftig i seg selv eller 

fordi det har trukket til seg gifter fra omgivelsene. Flytende avfall kan også bli kolonisert av 

organismer og dermed bidra til transport og introduksjon av fremmede arter. 


Tilførselsprogrammet 

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har etablert et langsiktig program for overvåking av 

tilførsler av miljøfarlige stoff til forvaltningsplanområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen 

(Tilførselsprogrammet). Programmet er et samarbeid mellom en rekke ulike institusjoner og 

koordineres av NIVA. Tilførselsprogrammet gjennomfører prøvetaking og analyse av luft, sjøvann, 

sedimenter og fisk fra til sammen 29 målestasjoner. I tillegg inneholder programmet en overvåking 

av forsuringstilstanden i havet (se kap 2.2). Alle analyseresultater og innsamlede data brukes til et 

omfattende modelleringsarbeid for å beregne tilførsler og transport av stoffer inn i og mellom norske 

havområder, og til å anslå nivåer av stoffer i områder som ikke er dekket av målestasjoner. 

Side 84 av 172


Programmet skal dekke behov i forvaltningsplanene, og utfylle og supplere eksisterende programmer 

på nasjonalt og internasjonalt nivå. 

Elvetilførselsprogrammet (RID) 

Elvetilførselsprogrammet omfatter målinger i 46 norske vassdrag, hvorav 10 overvåkes månedlig eller 

oftere, og 36 overvåkes fire ganger i året. Tilførslene fra det øvrige landarealet beregnes, blant annet 

ved hjelp tilførselsmodellen TEOTIL. Det analyseres blant avnnet for næringssalter, tungmetaller, 

lindan og PCB7. Innrapporterte tall for direkteutslipp fra industri og avløpsrenseanlegg samles inn, 

mens utslipp fra fiskeoppdrett beregnes basert på bl.a. produksjonstall. 

Elvetilførselsprogrammet utføres først og fremst for å imøtekomme Norges forpliktelser til OSPAR 

kommisjonen, men data fra programmet innrapporteres også til det Europeiske miljøbyrået (EEA). 

Elvetilførselsprogrammet utføres i dag av NIVA på oppdrag fra Klif. 

CEMP 

CEMP er et felles internasjonalt overvåkningsprogram for miljøgifter i vann, sedimenter og 

organismer i regi av OSPAR. Hovedmålet med programmet er trendovervåking av miljøgifter i 

påvirkede områder og stadfesting av bakgrunnsnivåer langs hele kysten. Den norske delen av 

programmet har pågått siden 1981 og omfatter til sammen resultater fra omtrent 860 tidsserier. 

CEMP omfatter undersøkelser av noen av de mest miljøfarlige tungmetaller og organiske miljøgifter i 

blåskjell (omtrent 45 stasjoner), purpursnegl (9 stasjoner), torsk (9 stasjoner) og flatfisk (11 stasjoner) 

langs kysten fra Oslofjorden til Varangerfjorden. I tillegg undersøkes biologisk effekter på et utvalg av 

stasjonene. Biologisk effektovervåking er inkludert i programmet for å evaluere påvirkning av 

forurensning på organismer. Undersøkelsene utføres i dag av NIVA på oppdrag fra Klif. 

I tillegg foreligger data fra miljøovervåkingen av spesifikke områder med lange industri- og 

forurensningshistorier, slik som Grenlandsfjordene (Telemark) og Sørfjorden (Hordaland). 

Trygg sjømat 

Innholdet av miljøgifter i fisk og annen sjømat dokumenteres gjennom en rekke overvåknings- og 

kartleggingsundersøkelser som gjennomføres i alle deler av norske havområder. Siden 1994 har 

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i samarbeid med Fiskeridirektoratet og 

Havforskningsinstituttet (HI) gjennomført en årlig stikkprøvebasert overvåkning av ulike miljøgifter i 

en rekke arter av fisk som benyttes til mat. I dette programmet analyseres prøvene for tungmetaller, 

DDT, PCB7, dioksiner og dioksinlignende PCB, bromerte flammehemmere og pesticider. Nylig ble også 

perfluorerte forbindelser inkludert. Utvalgte prøver analyseres for PAH ved Havforskningsinstituttet 

(HI). Fra august 2004 har dataene som er fremskaffet i dette programmet blitt lagt ut på 

www.nifes.no/sjømatdata. Stikkprøver av fisken er tatt i områder der den fiskes til enhver tid, og 

hyppigheten av prøvetakingen har vært bestemt ut fra hvor viktig arten er for norske fiskerier. I 

Nordsjøen har det vært analysert flest prøver av makrell, Nordsjøsild og tobis. 

Statens strålevern har siden 1993 gjennomført overvåkning av radioaktivitet i fisk og annen sjømat. 

Dette programmet har som mål å dokumentere nivåene av radioaktive stoffer i fisk og sjømat, samt 

følge utviklingen over tid. 

Side 85 av 172


Basisundersøkelser av fisk 

I tillegg til den årlige stikkprøvebaserte overvåkningen startet NIFES i samarbeid med HI i 2006 et 

program for omfattende kartleggingsundersøkelser, kalt basisundersøkelser, av de viktigste 

kommersielle fiskeartene i norske havområder. Målet er å få kartlagt fremmedstoffsituasjonen i de 

viktigste fiskeartene der de fiskes, som grunnlag for risikoanalyser og etablering av forsvarlige 

overvåkningsregimer for norsk sjømat. For arter som fiskes i Nordsjøen og Skagerrak er det til nå 

gjennomført en basisundersøkelse for makrell i 2010 (Frantzen m. fl. 2010), mens basisundersøkelser 

for Nordsjøsild og torsk vil bli fullført i løpet av henholdsvis 2011 og 2012. For sei er det foreløpig 

bare startet en basisundersøkelse for fisk fra Norskehavet og Barentshavet, ikke for fisk fra 

Nordsjøen. I basisundersøkelsene analyseres enkeltfisk (ikke samleprøver) fra en rekke posisjoner 

(25-50 fisk fra hver posisjon) fisket på forskjellige tider av året i store deler av utbredelsesområdet for 

arten. For makrell er det analysert filetprøver fra totalt 800 fisk, for torsk analyseres både lever og 

filetprøver fra 2100 fisk, og for Nordsjøsild analyseres filetprøver fra 1000 fisk. Prøvene analyseres for 

en rekke fremmedstoffer, i første rekke metaller, PCB7, dioksiner og dioksinlignende PCB samt 

bromerte flammehemmere (PBDE). 

Kvikksølv-innholdet i brosmefilet fra Hardangerfjorden, i kystrømmen og enkelte posisjoner i åpent 

hav er undersøkt i en Mastergrad ved NIFES (Kvangarsnes 2010). 

Havforskningsinstituttets overvåkningsprogram 

Havforskningsinstituttets overvåkningsprogram av forurensning i norske kyst- og havområder har 

gjennom mer enn 20 år samlet inn overvåkningsdata fra Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. 

Overvåkningens målsetning er å kartlegge og dokumentere konsentrasjonene av viktige 

hovedgrupper av kjemisk forurensning i norske kyst- og havområder. 

Havforskningsinstituttet har tidligere (1991-96) i samarbeid med NGU innsamlet og analysert et stort 

antall sedimentkjerner fra Skagerrak, Norskerenna og Barentshavet som er analysert for innhold av 

PAH og metaller gjennom den maringeologiske kartleggingen av området. Etter år 2000 har arbeidet 

vært fulgt opp med et mer begrenset innsamlings- og analyseprogram på sedimenter fra øvrige deler 

av Nordsjøen hvor vesentlig nivåene av PAH og 137 Cs i sedimenter er kartlagt. 

I Nordsjøen er representative arter av fisk for analyse av organiske miljøgifter og radioaktivitet 

samlet inn de siste 10 år, som torsk, hyse, sei, makrell, sild. Stikkprøver av andre arter er også 

analysert. Det blir tatt ut prøver av lever (eller muskel) for analyse av PCB, klorerte pesticider og BFH. 

Muskelprøver blir målt for innhold av 137 Cs og 99 Tc og enkelte andre radioaktive elementer (Statens 

strålevern). I forbindelse med overvåkning a utslippene fra petroleumsvirksomheten blir det også 

målt på innhold av PAH i lever av torsk, hyse og sei. 

Sukkertare langs norskekysten 

De store sukkertareskogene er nesten utryddet langs indre kyst av Skagerrak, og forekomsten er 

redusert i enkelte områder i Rogaland og Hordaland. Overvåking av sukkertare langs norskekysten 

har til mål å gi oversikt over miljøtilstanden på viktige sukkertarelokaliteter og identifisere fra hvilke 

områder ulike partikkel- og næringssaltmengder kommer til lokalitetene. Overvåkingsprogrammet 

skal også kartlegge endringer i påvirkningsfaktorer over tid og tolke funnene med hensyn på viktige 

påvirkningsfaktorer som temperatur, næringssalter og partikler. Å dokumentere det biologiske 

mangfoldet og beskrive endringer i dette er en viktig del av overvåkingen. Overvåkingen av 

Side 86 av 172


sukkertare foregår fra svenskegrensen til Sørvestlandet og omfatter de områder der bortfallet av 

sukkertare har vært størst. Overvåkningen utføres i dag av NIVA og Havforskningsinstituttet på 

oppdrag fra Klif. 

Kystovervåkningsprogrammet 

Kystovervåkingsprogrammet har pågått siden 1990. Programmet skal 

- bidra til å gi oversikt over miljøtilstanden med hensyn på næringssalter og effekter av disse 

- identifisere fra hvilke områder ulike næringssaltmengder kommer til norskekysten, kartlegge 

endringer i næringssaltkonsentrasjonene over tid og kartlegge effekter av næringssalter på 

utviklingen og tilstanden i hard- og bløtbunnssamfunnene. 

- dokumentere det biologiske mangfoldet og eventuelle endringer i dette 

Kyststrekningen fra svenskegrensen til fylkesgrensen Hordaland - Sogn og Fjordane ble i første 

omgang prioritert med spesiell fokus på Skagerrak. Stasjonsvalget ble foretatt med sikte på å følge 

bevegelsene i kystvannet langs den ytre kystlinjen, og at de skulle fungere som en referanse for 

fjordovervåking og lokale undersøkelser. Fra 2000-2004 dekket programmet kun området fra 

svenskegrensen til Egersund. Områdene på Vestlandet ble tatt inn igjen i programmet fra 2005, men i 

2011 ble programmet redusert til bare å omfatte to stasjoner ved Arenddal. 

Kystovervåkningsprogrammet utføres i dag av HI og NIVA på oppdrag fra Klif. 

RAME –Den marine delen av det nasjonale overvåkningsprogrammet for radioaktivitet 

Overvåkningsprogrammet for radioaktive stoffer i det marine miljø (RAME) ble igangsatt i 1999 og er 

finansiert av Miljøverndepartementet. Statens strålevern har koordineringsansvaret og samarbeider 

med Havforskningsinstituttet. Formålet med programmet er å overvåke det marine miljø i norske 

kyst- og havområder med hensyn på tilførsel etter utslipp av radioaktive stoffer fra norske og 

utenlandske kilder. Aktivitetskonsentrasjonene av ulike radionuklider overvåkes i sjøvann, sediment, 

tang, skalldyr og fisk for å dokumentere nivåer, fordeling og trender langs kysten, i fjorder, i 

Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Resultatene skal bl.a. dekke behovene innen MDs 

nøkkeltall: Utslipp av technetium-99 og cesium-137 fra Sellafield. Programmet skal også gi en 

oversikt over samlede årlige utslipp av radioaktive stoffer fra norske kilder. 

Det arrangeres hvert tredje år tokt i Nordsjøen og Skagerrak, og senest i 2010 ble det samlet inn 

prøver fra disse områdene. 

4.3 Framtidsbilder 2030 


Innholdet i dette kapittelet er et sammendrag av framtidsbildet om langtransporterte forurensninger 

gitt i framtidsbilderapporten (Framtidsbilder for sektorene i 2030). 

Forventet utvikling når det gjelder tilførsler av langtransporterte forurensninger vil avhenge av en 

rekke faktorer. Den økonomiske utviklingen vil påvirke produksjon og bruk av ulike forurensende 

stoffer, men vil også bestemme utviklingen når det gjelder miljøvennlig teknologi, renseteknologi og 

avfallshåndtering. Klimaendringer vil også i stor grad kunne påvirke tilførsler og mobilisering av 

miljøfarlige stoffer (se kap 2.4.6 og kap 5.1). I tillegg vil internasjonale avtaler og regelverk kunne 

påvirke produksjon, bruk og utslipp. Nedenfor er det gjort et forsøk på å skissere noen viktige 

Side 87 av 172


utviklingstrekk som kan påvirke tilførslene av ulike typer langtransporterte forurensninger til 


4.3.1.1 Organiske miljøgifter og tungmetaller 

Kjemiske produkter utgjør nesten 10 prosent av verdenshandelen, og produksjonen innen kjemisk 

industri øker med omtrent 3-4 prosent årlig. 

Den største veksten i produksjon og bruk er ventet å skje i utviklingsland. Utviklingslandenes 

kapasitet for forsvarlig kjemikaliehåndtering og rensing av utslipp er dårlig og i noen tilfeller helt 

fraværende. Utviklingsland har også i økende grad blitt mottakssted for forbruksprodukter når de blir 

avfall. Det forventes derfor at tilførselen av langtransporterte forurensninger til forvaltningsområdet 

på sikt vil øke. 

Globale miljøavtaler vil kunne påvirke produksjon, bruk og utslipp av miljøskadelige stoffer. 

Klimaendringer vil også i stor grad kunne påvirke tilførsler av langtransportert forurensning (se Kap 

2.4.9). Endringer i landbruket og bosetningsmønster samt global befolkningsvekst og økonomisk 

utvikling vil også være av betydning. Siden utviklingen på mange av disse områdene er vanskelig å 

forutsi, vil den videre beskrivelsen i første rekke dreie seg om hvilke internasjonale reguleringer som 

eksisterer i dag. 

FN-konvensjoner og rammeverk 

POP-protokollen under Konvensjonen for langtransporterte og grenseoverskridende 

forurensninger (CLRTAP) forbyr produksjon og bruk av en del persistente organiske miljøgifter, 

mens det legges restriksjoner på andre. Protokollen er ratifisert av 27 europeiske stater og EU, i 

tillegg til Canada. 

Stockholmkonvensjonen forbyr produksjon og bruk av enkelte kjemikalier og legger restriksjoner 

på flere andre. Protokollen er ratifisert av 172 land (august 2010) over hele verden. 

Tungmetallprotokollen under Konvensjonen for langtransporterte og grenseoverskridende 

forurensninger (CLRTAP) forplikter partene til å redusere sine samlede årlige utslipp av kadmium, 

bly og kvikksølv til atmosfæren til 1990-nivå. Protokollen er ratifisert av 26 europeiske stater og 

EU i tillegg til Canada og USA. 

Det er nå forhandlinger i gang om en global kvikksølvavtale. Avtalen skal begrense bruk og utslipp 

av kvikksølv til miljøet, og kan sikre store utslippsreduksjoner. 

Den globale kjemikaliestrategien (SAICM) er et overordnet rammeverk for aktiviteter for å styrke 

kontroll med farlige kjemikalier internasjonalt, der miljøtiltak sees i sammenheng med tiltak 

innen helse-, arbeidsmiljø-, bistands- og landbrukssektorene. 

Regelverk i EU 

EUs vanndirektiv skal sikre god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann (til 1 nautisk mil 

utenfor grunnlinjen). I utgangspunktet skal alle vannforekomster ha oppnådd god miljøtilstand i 

2015. Direktivet inneholder en liste på 33 prioriterte stoffer. For 11 av disse stoffene (prioriterte 

farlige stoffer) skal utslipp og annen tilførsel av stoffene opphøre innen 2020. For de resterende 

stoffene skal bruken reduseres slik at konsentrasjonen i vannforekomstene kommer under en 

bestemt grenseverdi innen 2020. 

Side 88 av 172


Det nye europeiske kjemikalieregelverket REACH trådte i kraft i hele EØS-området i 2008. 

Regelverket er implementert i Norge gjennom den norske REACH-forskriften. REACH innebærer 

at alle kjemiske stoffer som finnes i mengder på ett tonn eller mer per år per framstiller eller 

importør skal registreres hos det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA). De stoffene som er mest 

betenkelige for helse- og miljø skal godkjennes av myndighetene for hvert enkelt bruksområde. 

4.3.1.2 Næringssalter 

I og med at Norge ligger ”nedstrøms” for betydelige næringssaltkilder, først og fremt Tyskebukta, vil 

endringer i langtransporterte næringssalter ha stor konsekvens for næringssaltstatus innen deler av 

forvaltningsområdet. Dersom den positive trenden man har registret siden midten av 90- tallet 

forsetter, vil bidraget av langtransporterte næringssalter få mindre betydning i forhold til mer lokale 

kilder av næringssalter. Framtidig utvikling vil være avhengig av endringer i de metrologiske forhold i 

nedbørfeltene som drenerer ut i Tyskebukta, samt tiltak fra andre nasjoners myndigheter for å 

redusere nitratkonsentrasjonene. Langtransportert luftforurensing bidrar til at 

bakgrunnsavrenningen av nitrogen fra land til sjø er noe høyere enn den ville vært uten slik 

påvirkning. I Norge forventes det en økning i avsetningen fra atmosfærisk nitrogen pga. økte 

nedbørsmengder. Se kapittel 4.4.4 for en nærmere beskrivelse av kilder og tilførselsveier for 

næringssalter. 

Relevante internasjonale avtaler 

Nordsjøavtalene er felles deklarasjoner fra landene rundt Nordsjøen om å redusere utslippene av 

næringsstoffer til havområdet. Opprinnelig var målet å halvere de menneskeskapte tilførslene av 

nitrogen og fosfor i løpet av perioden 1985-1995. De fleste landene har nådd forpliktelsene når det 

gjelder fosfor. Kun Danmark har nådd målsetningen for nitrogen. 

En arbeider nå etter et mål om å oppnå og opprettholde et marint miljø i OSPAR-området uten 

overgjødsling fra menneskeskapte tilførsler av næringsstoffer. Dette målet skal nås innen 2020. Dette 

er en ambisiøs målsetning, og de tiltakene som gjenstår for å få til ytterligere reduksjoner vil være 

langt dyrere enn de som til nå er gjennomført. 

Det forventes at klimaendringene vil forsterke problemet med overgjødsling (se kap 2.4.10) slik at 

effekten av tiltak for å redusere overgjødslingen kan bli oppveid av effekter av klimaendringer. 

EUs vanndirektiv (se beskrivelse i kapittel 4.3.1) skal sikre god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og 

kystvann. Direktivet kan medføre at det må settes i verk tiltak for å redusere tilførsler av 

næringssalter i mange vannforekomster som drenerer ut i Nordsjøen. Dette kan bidra til en positiv 

utvikling når det gjelder eutrofi i forvaltningsplanområdet. 

4.3.1.3 Radioaktive stoffer 

De viktigste kildene til radioaktiv forurensning i Nordsjøen er restene etter nedfall fra 

atomprøvesprengingene på femti- og sekstitallet, utslipp fra reprosesseringsanlegg i Storbritannia og 

Frankrike, utslipp av produsert vann fra oljevirksomheten og tilførsler av vann fra Østersjøen med 

innhold av radioaktive stoffer fra Tsjernobyl-ulykken. I framtiden vil restene etter nedfallet fra 

atomprøvesprengningene og tilførslene fra Østersjøen gradvis bli redusert, som en følge av 

radioaktivt henfall. I tillegg er utslippene fra reprosesseringsanlegg de siste årene blitt redusert på 

Side 89 av 172


grunn av ny renseteknologi. Eventuelle forbedringer i renseteknologi vil fram mot 2030 kunne 

redusere utslippene fra reprosesseringsanlegg ytterligere. 

Flere land planlegger i dag en økt satsing på kjernekraft, enten ved å bygge nye anlegg, eller ved å 

forlenge levetiden til allerede eksisterende anlegg. Dette kan føre til at antallet kjernekraftverk vil 

øke i årene framover. Ulykken ved kjernekraftverket i Fukushima kan imidlertid ha endret dette 

bildet noe. Nye kjernekraftverk vil ha et høyere sikkerhetsnivå enn mange av dagens anlegg. 

Prototypen på et flytende atomkraftverk er forventet ferdigsstilt i 2012 ved et skipsverft i 

St.Petersburg. I følge russiske myndigheter vil man først teste ut prototypen før man eventuelt går i 

gang med å bygge flere slike flytende kraftverk. Det antas at bruksområdet etter en eventuell 

ferdigstilling vil være primært i de russiske nordområdene. Dette kan medføre at de flytende 

kjernekraftverkene blir transportert i våre nære havområder eller i norsk territorialfarvann. 

En av de største utfordringene ved økt bruk av all type kjernekraft er og vil være risikoen for ulykker 

samt håndtering av radioaktivt avfall fra kjernekraft og annen nukleær virksomhet. Det har de senere 

årene foregått flere skipstransporter med høyaktivt brukt kjernebrensel langs norskekysten til 

Murmansk. Det er behov for større klarhet i hvilket omfang denne type transport vil ha i framtiden. 

Relevante internasjonale avtaler 

OSPAR (Konvensjonen om vern av det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren) har som mål at nivåene 

av menneskeskapte radioaktive stoffer i miljøet skal være nær null og at nivåene av naturlig 

forekommende radioaktive stoffer i miljøet skal være lik naturlig bakgrunnsnivået innen 2020. 

4.3.2 Oppsummering av framtidsbilder 

På grunnlag av utviklingstrekkene beskrevet ovenfor er det utviklet to ulike framtidsbilder. Disse er 

ment å utspenne en sannsynlig utvikling når det gjelder langtransporterte forurensninger i Nordsjøen 

fram mot 2030. Det betyr at det ut fra dagens kunnskap kan anses som sannsynlig at utviklingen vil 

ligge et sted mellom det som er beskrevet i disse to framtidsbildene. Tabell 4-1 gir en kort 

oppsummering av framtidsbildene. Nærmere beskrivelse finnes i rapporten om framtidsbilder for 

sektorene i 2030. 

Tabell 4-1. Oppsummering av framtidsbilder for langtransporterte forurensninger 

Framtidsbilde 1 Framtidsbilde 2 

Organiske 

miljøgifter og 

tungmetaller 

Vesentlig lavere tiførsler av 

tradisjonelle miljøgifter, mengder i 

miljøet avtar gradvis. 

Nye miljøgifter inkludert i 

miljøavtaler, bruken synker, lave 

konsentrasjoner i miljøet. 

Reduserte tilførsler fra kontinentet 

med havstrømmer 

Næringsstoffer Noe mindre påvirkning fra 

næringsstoffer 

Radioaktive stoffer Totale tilførsler av menneskeskapte 

radioaktive stoffer redusert. 

Økende belastning av 

tradisjonelle miljøgifter. 

Sterk økning i spredning av nye 

miljøgifter. 

Økt påvirkning fra næringsstoffer 

Totale tilførsler av 

menneskeskapte radioaktive 

stoffer redusert, men risikoen for 

uhellsutslipp øker. 

Side 90 av 172


4.4 Effekter av langtransporterte forurensninger i 

forvaltningsplanområdet i dag 

4.4.1 Langtransportert marint søppel 


Marint søppel kan defineres som ”ethvert persistent, fabrikkprodusert, eller prosessert fast materiale 

som er kastet, dumpet eller forlatt i det marine miljø” (UNEP 2009). Dette inkluderer en lang rekke 

produkter av materialer som plast, glass, metall og gummi. Definisjonen inkluderer ikke avfall i 

væskeform, som mineralsk eller vegetabilsk olje, parafin og andre kjemikalier. Biologisk nedbrytbart 

avfall fra fiskerinæringen og akvakultur omfattes heller ikke av definisjonen. 

Vi har i dag begrenset kunnskap om det eksakte omfanget av og kildene til marin forsøpling i Norge, 

men dagens kunnskapsnivå er likevel godt nok til å kunne fastslå at marin forsøpling utgjør et alvorlig 

miljøproblem også i norske hav- og kystområder (Klif/ DN 2011). 

Langtransportert marint søppel er søppel som tilføres forvaltningsplanområdet fra andre nasjoners 

land, hav- og kystområder. Forvaltningsplanområdet ligger nedstrøms i forhold til tilførsler fra 

kontinentet (Figur 2-9, side 36) og langtransportert marint søppel er derfor et relevant miljøproblem 

for Norge. 

Kilder og transport 

Kilder til marint søppel kan deles i to kategorier: landbasert forsøpling eller havbasert forsøpling 

(UNEP 2009). Landbasert forsøpling er avfall som fraktes fra land til sjøen, primært med overvann, 

flom, regnskyll, snøsmelting eller vind. Dette kan være industriavfall, søppel fra gater, strandsøppel, 

ulovlig dumpet søppel og/eller søppel fra avfallstasjoner. Havbasert forsøpling er avfall som direkte 

tilføres havet fra fiskeflåter, militærflåter, forskningsfartøy, cruisebåter, fritidsbåter, 

petroleumsplattformer og via dumping/deponering og via avløp. Søppel fra fiskeflåten er regulert av 

MARPOL 73/78 Annex V og er nærmere beskrevet i sektorutredningen for fiskeri- og 

havbruksaktivitet. 

Man vet lite om transportrutene av marint søppel og det er ukjent hvor mye søppel som føres med 

havstrømmene fra det europeiske kontinent til våre havområder (Klif/DN 2011). Det er også 

registrert en økning av marint søppel i områder med tett skipstrafikk (Barnes m.fl. 2009). Nordsjøen 

er et av de mest trafikkerte havområdene i verden og man kan anta at dette har betydning for 

mengden marint søppel i forvaltningsplanområdet. 

Identifisering av opphavet til det marine søppelet kan være vanskelig, da søppel som har samlet seg 

kan komme fra flere ulike kilder (Klif/ DN 2011). På sjøbunnen kan topografi og svakt strømmønster, 

i samspill med nærliggende elveutløp og pågående antropogen aktivitet, skape oppsamlingssteder 

for marint søppel. Den geomorfologiske strukturen til Norskerenna vil nettopp kunne fungere som en 

slik oppsamlingsplass. I havoverflaten kan havstrømmer danne store virvler (-gyrer) hvor enorme 

mengder søppel samler seg (eksempelvis ”The great pacific garbage patch”). Potensielt kan marint 

søppel fraktes over store avstander med havstrømmer. Slik kan mikroplast og annet marint søppel 

ende opp langt fra kilden (Klif/ DN 2011). 

Side 91 av 172


Forurensningstilstand 

I følge OSPAR’s rapport om marin forsøpling for den nordøst-atlantiske region (OSPAR 2009 b) har 

Nordsjøområdet de høyeste nivåene av marint søppel av de undersøkte områdene (basert på 

innsamlet søppel fra strender mellom 2001-2006). Det ble ikke registrert statistisk signifikante 

endringer i mengden av marin forsøpling i Nordsjøområdet i denne perioden. 

Sammensetningen av søppel på havbunnen basert på ”fishing for litter” prosjekter i Nordsjøen og 

Irskehavet viste at søppelet bestod av 38-55 % plast, 13-23 % metall, 9-25 % gummi og 10-11 % 

trevirke (OSPAR 2009 b). Videoovervåkning langs fem av Statoils rørledninger i Nordsjøen viser at 

fiskeutstyr kan sette seg fast i installasjonene (Klif/DN 2011) og dermed gå tapt på sjøen. 

Overvåkning av marin forsøpling i hav og langs kystlinjer i Nordsjøen viser atlså at den dominerende 

type søppel er plast (OSPAR 2009). Med en anslått levetid på mellom hundre og tusenvis av år er 

plast et svært bestandig materiale. Nyere forskning har vist at plast fragmenteres til stadig mindre 

partikler, omtalt som mikropartikler (Thompson m.fl. 2004) og mikroplast (Barnes m.fl. 2009). 

Konsentrasjoner av mikropartikler er registrert å ligge mellom 150-2400 partikler per m 3 i Nordsjøen 

(OSPAR 2009 b). I Skagerrak er det målt lavere konsentrasjoner av mikroplast enn i Østersjøen 

(Klif/DN 2011). 


Marint søppel forårsaker skader på, og lidelser for både marine og landlevende organismer. Det er 

anslått at 1 million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr kommer til 

skade hvert år som en følge av marint søppel (UNEP GPA 2001). Det er funnet plast i sjøfugler, 

skilpadder, fiskeyngel og voksne fisk, sjøsnegler, muslinger, blekksprut, hvaler og sel (Eriksson & 

Burton 2003, Klif/ DN 2011). 

Akkumulering av mikroplast er spesielt bekymringsfullt, da det er vanskelig å fjerne fra miljøet og 

fordi det kan konsumeres av flere dyr enn det større plastbiter kan (Barnes m.fl. 2009). 

Langtidseffektene av mikroplastpartikler i marine organismer er hittil ukjent og lite studert (Klif/DN 

2011). Plast absorberer hydrofobe (vannavstøtende) organiske miljøgifter som PCB, PAH, 

oljeforbindelser, DDT, HCH og bromerte flammehemmere. Plast inneholder også tilsetningsstoffer 

som bisfenol A og ftalater. Miljøgiftene kan med tiden oppkonsentreres til svært høye 

konsentrasjoner på plastens overflate. Både eksperimenter og undersøkelser av dyr i felt har vist at 

disse miljøgiftene kan overføres fra plast til dyr via fordøyelsen (Teuten m.fl. 2009). Jo mer 

fragmentert plastpartiklene er, jo større overflate har de per volumenhet og desto større er 

potensialet for opptak i biota. Mikroplast er derfor også et stort problem mht. overføring og 

akkumulering av miljøgifter i næringskjeden (Klif/DN 2011). 

I tillegg til de ovennevnte bekymringer, kan flytende avfall også bli kolonisert av organismer og 

dermed bidra til transport av fremmede arter. 

Plankton 

Planteplankton vil ikke påvirkes av marint søppel. 

Det foreligger data på langtidstrender av tilstedeværelsen av plast i det marine miljø, gjennom 

studier av planktonprøver siden 1960-tallet (transekt mellom Storbritannia og Island; Thompson m.fl. 

Side 92 av 172


2004). Disse viser tilstedeværelse av plastikk i planktonprøvene siden 1960-tallet, men også en 

økning over tid. Partiklene er på samme størrelse som algeceller, og vil derfor tas opp av filtrerende 

dyreplankton (Thompson m.fl. 2004). Hvis vannmassene inneholder en stor andel mikropartikler i 

forhold til alger, vil dette ha negativ effekt på dyreplanktonets vekst og produksjon. Mikropartiklene 

kan også tas opp i næringskjeden via dyreplankton (Fendall & Sewell 2009). Dessuten kan eventuelle 

giftstoffer i søppelet tas opp av organismene og akkumuleres i næringskjeden. 

Bunnsamfunn 

Det er vist at mikroplastpartikler kan gå inn i sirkulasjonssystemet hos musling (Browne m.fl. 2008). 

Siden disse partiklene ikke har noen næringsverdi, kan dette ha negative effekter som fysisk indre 

skade og redusert næringsomsetning på grunn av metthetsfølelse eller blokkering av tarmsystemet. I 

tillegg kan mikroskopisk plast tiltrekke seg miljøgifter som PAH, PCB etc. som potensielt vil kunne tas 

opp i organsimen. Det faktiske opptaket av miljøgifter fra mikroplast i organismene er per i dag ikke 

kvantifisert (Klif 2011 d; Naustvoll & Noren). Gjennom feltforsøk er det vist endringer i 

samfunnstruktur hos bunnfauna som ’forsøples’ sammenlignet med kontrollsamfunn (Katsanevakis 

m.fl 2007). 

Fisk 

Fisk er en dyregruppe med høy artsdiversitet og et vidt spenn av levesett. De ulike fiskeartene vil 

derfor påvirkes ulikt av marint søppel. 

Fisk kan lett ta feil av mat og plastavfall og få i seg plast ved fødeinntak. Dette gjelder spesielt når 

mindre biter av plast finnes sammen med matkilden (Possatto m.fl. 2011). Vi mangler kvantitative 

målinger på inntak av plast i fiskepopulasjoner (Possatto m.fl. 2011). Effekter hos fisk som har spist 

plast er, per i dag, ikke godt studert (Boerger m.fl. 2010) Det er også vanskelig å fullstendig forstå 

effektene før en vet med sikkerhet om det er mulig for plasten å passere gjennom 

fordøyelsessystemet eller om den blir liggende i fiskens magesekk (Boerger m.fl. 2010). Hvis plasten 

blir liggende i magesekken vil dette kunne føre til undernæring og død som følge av sult. Dette vil 

kunne ha stor effekt på verdens fiskepopulasjoner (Boerger m.fl. 2010). I tillegg vil oppdriftsevnen til 

plast gjøre det vanskelig for dypvannsfisk å returnere til dypere vann (Boerger m.fl. 2010). Mengden 

plastbiter pr. km 2 vil kunne påvirke fiskens evne til å skille mellom plastikk og føde (Boerger m.fl. 

2010). 

Fisk vil også være utsatt for ”spøkelsesfiske”, dvs at tapte eller dumpede fiskeredskaper kan fortsette 

å fange fisk og andre organismer i lang tid etter at det er tapt. Dette fenomenet er mer utførlig 

behandlet i sektorutredningen om fiskeri. 

Sjøfugl 

Sjøfugl kan forveksle plastfragmenter med mat. Hvis plastgjenstander fester seg i spise- eller luftrør, 

kan fuglen dø av sult eller kveles. Forblir søppelet i magesekken kan det ta opp mye plass og hindre 

fordøyelse, eller føre til sår og indre blødninger (Derraik 2002). Marint søppel kan dessuten forårsake 

forgiftninger, enten fordi søppelet er giftig i seg selv eller fordi det har trukket til seg gifter fra 

omgivelsene. Forgiftingen kan være akutt eller skje over tid etter hvert som gjenstanden frigir 

kjemikalier. Mengden av avfall som blir spist avhenger av hvor sjøfuglene søker mat og hva som er 

deres normale diett (Derraik 2002). Havhest, en pelagisk overflatebeitende sjøfugl, spiser det meste 

av små fisk, krepsdyr og andre lett tilgjengelige organismer den finner i overflaten, men tar også 

Side 93 av 172


hyppig utkast og fiskeavfall fra fiskebåter. Den kan derfor lett forveksle marint søppel med mat. Mer 

enn 80 % av havhestene som er innsamlet og undersøkt i Stillehavet og nordlige deler av 

Atlanterhavet hadde plast i kroppen (Mallory m.fl. 2006). Av et større antall døde havhester som ble 

skylt i land på Listastrendene, hadde 98 % plastpartikler i magen (Klif/DN 2011), men det er også 

registrert betydelige mengder plast i magen for flere andre arter sjøfugl (f.eks. Azzarello & van Vleet 

1987). Noen arter av sjøfugl benytter også plastavfall som reirmateriale. En undersøkelse i 2005 

påviste f.eks. rester av plast i 57 % av krykkjereirene ved Bulbjerg i Danmark og i alle havsulereirene 

på den tyske øya Helgoland (Hartwig m.fl. 2007). 

Tapte eller dumpede fiskeredskaper er ofte årsaken til at sjøfugl drukner eller kveles. Dette 

behanldes mer utførlig i sektorutredning om fiskeri. 

Sjøpattedyr 

Sjøpattedyr som sel og delfiner er nysgjerrige dyr og kan lett vikles inn i gamle garnrester og pådra 

seg fysiske skader eller død som følge av drukning. 

Det antas at små plastbiter spist av fisk kan akkumulere i magesekken til sel og dermed akkumulere i 

næringskjeden på samme måte som enkelte miljøgifter (Eriksson & Burton 2003). 

Plastpartikler er funnet i hvaler, men man vet lite om ruten disse partiklene har tatt gjennom det 

marine økosystemet (Eriksson & Burton 2003). Større plastbiter kan føre til kvelning, eller påvirke 

fordøyelsen hos sjøpattedyr (Derraik 2002). Plastbiter på størrelse med plankton vil filtreres og spises 

sammen med dietten til bardehvaler (Teuten m.fl. 2009). 

Strandsonen 

Utveksling av søppel mellom de frie vannmasser og strandsonen er et dynamisk system (Klif/DN 

2011). Dyr som ferdes i strandsonen kan bli sittende fast i gamle taurester og risikerer å dø av sult 

om de ikke kommer seg løs. Enkelte lokaliteter er mer utsatt for opphopning av strandsøppel enn 

andre på grunn av lokale vind-, strøm og geografiske forhold. Datamaterialet over det eksakte 

omfanget av strandsøppel i Norge, er begrenset (Klif/DN 2011). 

Bunnhabitat 

Akkumulering av plastavfall på bunnen kan hindre gassutveksling mellom porevann fra sedimentet og 

overliggende vann i vannsøylen og på denne måten føre til hypoksiske eller anoksiske forhold. Dette 

kan igjen forstyrre økosystemfunksjoner og endre sammensetningen av livet på bunn (Derraik 2002). 

I den grad forsøplingen av bunnhabitatet skjer med ikke-toksiske materialer, kan en tenke seg at 

noen typer søppel kan fungere som et kunstig rev og dermed kan øke områdets totale diversitet. 

Det finnes fortsatt ingen gode anslag for mengden søppel på havbunnen i Nordsjøen (Klif/DN 2011), 

men i følge OSPAR synker hovedandelen av det marine søppelet til bunns. 


Plastpartikler kan fungere som en svamp for hydrofobe miljøgifter (Teuten m.fl. 2009). Det er 

bekymringsfullt om plastpartikler dekket med miljøgifter kan introdusere giftstoffene inn i 

næringskjeden, særlig for stoffer som har stort potensiale for å biomagnifisere. Det er per i dag uvisst 

i hvilken grad dette skjer. 

Side 94 av 172


For enkelte arter som allerede er i en presset bestandssituasjon kan en forvente at belastningen fra 

marint søppel kan gjøre at den samlede påvirkningen blir så høy at konkurranseforholdene endres og 

arten i verste fall blir utryddet (Klif/DN 2011). 

4.4.2 Tilførsler av langtransporterte miljøskadelige stoffer 



Organiske miljøgifter – kilder og transport 

Flere av de største industri- og befolkningssentrene i Vest-Europa drenerer ut i Nordsjøen. 

Størstedelen av utslippene av miljøskadelige stoffer skjer gjennom utslipp til luft, til vann, gjennom 

livssyklusen til produkter og ved direkte avrenning fra land. Sjøbaserte aktiviteter som havbruk, 

offshore og skipstrafikk kan også bidra gjennom driftsutslipp og uhellsutslipp. Forurensede 

sedimenter kan være en kontinuerlig kilde til forurensning, særlig der sedimentene blir forstyrret 

eller flyttet på, for eksempel ved mudring. 

Havstrømmer er en viktig transportvei for langtransporterte miljøgifter inn i forvaltningsplanområdet 

(jfr kap 5.1.1). Forurensningene kommer delvis fra kystsonen i Nordsjøen og inkluderer elvetilførsler 

og direkte avrenning fra land, men kommer også delvis fra skipsfart og offshorevirksomhet utenfor 

forvaltningsplanområdet. Den nordgående havstrømmen fra den engelske kanal tilfører Nordsjøen 

forurensninger særlig fra kystene av Frankrike og Spania. Østfra kommer miljøgifter fra Østersjøen. 

De største tilførslene av havtransporterte forurensninger kommer likevel til norsk del av Nordsjøen 

fra kystene av andre Nordsjøland som England, Nederland og Tyskland. Disse tilførslene inkluderer 

forurensninger som fraktes med de store elvene som munner ut her (HI/DN 2010; Arealrapporten). 

Langtransporterte miljøgifter kommer også til norsk del av Nordsjøen gjennom atmosfærisk 

transport (jfr kap 5.1.2). Vesentlige luftutslipp kommer fra landene rundt Østersjøen mv. i øst og 

sørøst, og fra bl.a. Tyskland og England i sør- og sørvest. Fra vest og nord er tilførslene normalt 

beskjedne. Figur 4-1 viser beregnet gjennomsnittlig utslippsbidrag fra luft til Nordsjøområdet i 2008. 

De røde områdene i figuren representerer områder med de største bidragene til luftforurensninger i 

Nordsjøen. 

Figur 4-2 viser modellerte tilførsler av PCB til Nordsjøen fordelt etter kilde, og fordelt på tre regioner: 

Skagerrak (I), Kyststrømmen i Nordsjøen (II) og Nordsjøen utenfor Kyststrømmen (III). 

Modellresultatene tyder på at det langtransporterte bidraget er vesentlig for denne stoffgruppen. I 

region I er transport med havstrømmer den viktigste kilden. Siden havstrømmene som går inn i 

denne regionen stort sett kommer fra områder utenfor norsk sone, er det stort sett 

langtransporterte forurensninger som fraktes via denne tilførselsveien. Til denne regionen kommer 

også et vesentlig bidrag fra det norske fastlandet. I region II og III er atmosfærisk transport viktigste 

kilde. Også i disse regionene er en stor andel av tilførslene langtransporterte. 

Side 95 av 172


Figur 4-1 Beregnet gjennomsnittlig utslippsbidrag (fra luft) til Nordsjøområdet i 2008, representert 

ved PCB 28 tracer (Klif 2011a). 

Figur 4-2 Tilførsel av polyklorerte bifenyler (PCB – sum 

av kongenerne: CB28, -52, -101, -118, -138, -153, -180) 

regnet pr. 1000 km 2 havoverflate pr. år. Beregninger 

fra Tilførselsprogrammet (Klif 2011a). 

Side 96 av 172


Tungmetaller – kilder og transport 

Til forskjell fra de aller fleste organiske miljøgifter finnes metaller naturlig i marine systemer. 

Menneskelig aktivitet har imidlertid forhøyet lokale, regionale og globale tilførsler av mange 

metaller. Eksempler på naturlige kilder til metaller er vulkanutbrudd, forvitring av mineraler, og 

andre kretsløpsprosesser. Eksempler på menneskelig aktivitet med utslipp av metaller som følge er 

industri (inkludert gruver) og diffuse kilder som energiproduksjon, transport, jordbruk, avfall og 

kloakk. 

Transportmønsteret for de ulike tungmetallene kan være ganske forskjellig. For bly kan atmosfærisk 

transport være en viktig tilførselsvei, mens betydningen av slik transporter mindre for kvikksølv og 

kadmium. I en sammenlikning av størrelsen på atmosfæriske tilførsler og tilførsler fra elver og direkte 

avrenning til hele Nordsjøen, ble det funnet at atmosfæriske tilførsler utgjorde 47 % for bly, 35 % for 

kadmium og 18 % for kvikksølv (OSPAR, 2009a). Også modellerte resultater fra Tilførselsprogrammet 

indikerer at for både kvikksølv og kadmium er havstrømmer viktigste transportvei (Figur 4-3; 

appendiks 1). Disse frakter i stor grad tilførsler fra elver og direkte avrenning fra områder utenfor 

Norge. Dette betyr at det langtransporterte bidraget også her er vesentlig for alle regioner. 

Figur 4-3 Til venstre: Tilførsler av kvikksølv (Hg) regnet pr. 1000 km 2 havoverflate pr. år. 

Til høyre: Tilførsel av kadmium (Cd) regnet pr. 1000 km 2 havoverflate pr. år. Beregninger fra 

Tilførselsprogrammet (Klif 2011a). 

Side 97 av 172


Hydrokarboner – kilder og transport 

Petroleumsindustrien og skipstrafikken i Nordsjøen er viktige kilder til hydrokarboner i Nordsjøen 

som blir vurdert i egne utredninger (Se Sektorutredning for petroleumsvirksomhet og 

Sektorutredning for skipstrafikk). I tillegg kommer hydrokarboner fra ulike landbaserte kilder i Norge 

og fra kontinentet gjennom avrenning fra land og ved lufttilførsler. Tilførselsprogrammet har gjort 

beregninger av de ulike bidragene (Figur 4-4). Disse viser at skipsfart er den viktigste kilden til 

hydrokarboner i Nordsjøen. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til bidraget fra langtransporterte 

hydrokarboner transportert med havstrømmer, og dette bidraget kan være kraftig underestimert. 

I forhold til negative miljøvirkninger er det særlig fokus på PAH. Praktisk talt alle 

forbrenningsprosesser genererer PAH. Dessuten er disse stoffene (i ulik grad) til stede i fossilt brensel 

(olje, gass og kull). Beregninger utført gjennom Tilførelsprogrammet viser at det er atmosfærisk 

transport som er den viktigste transportveien for PAH til region I og II, mens utlekking fra havbunn er 

viktigst i region III. PAH-forbindelser har svært lav vannløselighet og er i sjøvann vesentlig knyttet til 

ulike typer partikulært materiale. For PAH som fraktes med havstrømmene er derfor 

partikkeltransport dominerende. 

Figur 4-4. Til venstre: Tilførsel av olje (THC = total hydrocarbon) regnet pr. 1000 km 2 havoverflate pr. 

år. Til høyre: Tilførsel av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH – sum av 16 forbindelser) 

regnet pr. 1000 km 2 havoverflate pr. år. Data på PAH-utslipp fra skipstrafikk mangler. Beregninger 

fra Tilførselsprogrammet (Klif 2011a). 

De letteste hydrokarbonene er gasser ved normal temperatur og utgjør en del av stoffgruppen som 

betegnes flyktige organiske forbindelser (VOC). De viktigste kildene til VOC er skipsfart, 

petroleumsvirksomhet, biltrafikk, maling, løsemidler, teknologiske prosesser og 

Side 98 av 172


lavtemperaturforbrenning. Pentan utgjør omtrent 1 prosent av totale utslipp av VOC, og er det 

stoffet som i størst grad vil løse seg i vann. 

Noen betraktninger om betydningen av ulike kilder og tilførselsveier 

Resultatene fra Tilførselsprogrammet referert over viser at for mange stoffer er de langtransporterte 

tilførslene vesentlig større enn tilførsler fra andre kilder. Resultatene sier imidlertid ikke noe om 

hvordan tilførslene fra ulike kilder fordeler seg geografiske innad i hver region. Det er naturlig å anta 

at påvirkningen fra land gradvis avtar utover fra kysten, men hvor fort denne påvirkningen avtar, og 

om det er langtransporterte tilførsler eller tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet som er størst i de 

innerste delene av forvaltningsplanområdet er usikkert. I denne utredningen antar vi i de fleste 

tilfellene at nivåene vi finner i vann, sediment og biota i hovedsak skyldes langtransporterte 

forurensninger, men denne antakelsen kan vise seg å ikke stemme i kystnære områder. Se 

sektorutredningen for land- og kystbasert aktivitet for ytterligere drøfting av denne 

problemstillingen. 


Nivåer av miljøskadelige stoffer i vann og sediment omtales i dette delkapitlet. Nivåer i biota omtales 

under de aktuelle utredningstemaene i kap 4.4.2.2. 

Organiske miljøgifter - forurensningstilstand 

Datagrunnlaget på nivåer av organiske miljøgifter i sedimenter innen forvaltningsplanområdet er 

relativt begrenset. Målingene som er gjort viser imidlertid generelt svært lave nivåer. Resultater fra 

Tilførselsprogrammet 2010 viser konsentrasjoner av PCB, DDT (uttrykt som sum av DDT, DDE, DDD), 

HCH (uttrykt som sum alfa-, beta-, gamma-HCH) og HCB i tilstandsklasse ”Bakgrunn” eller ”God” (KLIF 

klassifisering) (Figur 4-5). Også nivåene av trans-nonaklor (TNC) og bromerte bifenyletere (PBDE 

uttrykt som sum av 17 forbindelser) og perfluorerte stoffer (PFC) var lave. Bare perfluorsyren PFOS 

ble detektert, ellers var verdiene under målegrensene for analysemetoden. Finkornige sedimenter 

(leire/silt) i Norskerenna visere svakt høyere verdier enn de mer sandige sedimentene på 

Nordsjøplatået. Organiske miljøgifter er ikke målt i sjøvann de senere år, men verdiene kan forventes 

å være svært lave. 

Tungmetaller - forurensningstilstand 

Metaller i sedimenter er målt på et stort antall stasjoner i forbindelse med overvåkningen av 

”offshore” petroleumsindustri. Resultatene fra denne overvåkingen beskrives sektorutredningen for 

petroleumsvirksomhet. Resultater fra Tilførselsprogrammet 2010 for stasjonene i åpent hav viser 

konsentrasjoner av bly, kadmium og arsen i overflatesediment innenfor tilstandsklasse ”God”, mens 

konsentrasjonene av kvikksølv, kobber, nikkel og sink var innenfor tilstandsklasse ”Bakgrunn”. Også 

eldre data fra Nordsjøen viser at metallnivåene i sedimentene stort sett ligger på et tilnærmet 

naturlig bakgrunnsnivå i avstand fra punktkilder (> ca 250 m), som for eksempel utslipp av 

borekaks/slam fra olje- og gassinstallasjoner i området. 

Side 99 av 172


Figur 4-5. Konsentrasjoner av PCB(venstre) og HCB(høyre) i µg/kg tørrvekt i overflatesedimenter. 

Data fra Tilførselsprogrammet 2010 og fra IMR overvåkingsprogram 2005 og 2008. 

Figur 4-6. Konsentrasjoner av kvikksølv(venstre) ogbly(høyre) i µg/kg tørrvekt i overflatesedimenter. 

Data fra Tilførselsprogrammet 2010 og IMR overvåkingsprogram 2005 og 2008. 

Side 100 av 172


Hydrokarboner - forurensningstilstand 

Marine sedimenter fungerer ofte som et naturlig lager for hydrokarboner. PAH i sedimentene brytes 

sakte ned og kan forbli i sedimentene over svært lang tid. De høyeste verdiene finnes i finkornete 

sedimenter (silt/leire) som inneholder noe organisk materiale. Grove sedimenter som sand/grus 

inneholder vanligvis noe lavere verdier av hydrokarboner som PAH. 

På grunn av den sterke tilknytningen av PAH til partikler så har storskala sedimenttransport fra 

Nordsjøen til Skagerrak og Norskerenna stor betydning for nivåene som måles. I den maringeologiske 

kartleggingen av Skagerrak og Norskerenna i perioden 1992-1996 ble det påvist relativt høye verdier 

av PAH i sedimentene fra dette området (Longva og Thorsnes 1997). 

Resultater fra analyser av PAH-innhold i overflatesedimenter i Nordsjøen/Skagerrak viser en relativt 

stor variasjon i nivåene (Figur 4-7). De høyeste verdiene fant en i Norskerenna som fungerer som en 

form for sedimentfelle for finkornige sedimenter (leire/silt) fra hele Nordsjøen. PAH verdiene i 

Norskerenna er høyere enn det vi finner i de fleste andre norske havområder og skyldes i stor grad 

bidrag fra menneskeskapte kilder. 

Denne geografiske fordelingen kan illustreres ved å anvende Klifs klassifieringssystem på prøvene. Da 

viser syv lokaliteter blant 2010-prøvetakingsstasjonene nivåer i klasse III for sum PAH. Disse 

stasjonene befinner seg nær Skagerrak og kysten av Sør-Norge. På noen av disse stasjonene er 

nivåene av enkelte av PAH-forbindelsene i klasse IV (Dårlig). 

Figur 4-7. Konsentrasjoner av PAH-16 i µg/kg 

tørrvekt i overflatesedimenter fra Nordsjøen. 

Sediment data er fra Tilførselsprogrammet i 2010 

og fra IMR overvåkingsprogram 2005, 2008.og 

2010. 

Side 101 av 172


THC nivåene i overflatesedimenter prøvetatt i 2010 varierte mellom 4,5 og 62,2 mg/kg tørrvekt, med 

gjennomsnittverdi på 23,2 mg/kg tørrvekt, og viser omtrent samme fordelingsbilde som funnet for 

PAH. THC inngår ikke i Klifs klassifiseringssystem. 

På sokkelen i Nordsjøen er nivåene av PAH og THC generelt lave, men i områder med 

petroleumsvirksomhet er verdiene høyere, jf. Sektorutredningen for petroleumsvirksomhet. 


Plankton 

Plankton (planteplankton og zooplankton) utveksler miljøgifter direkte med sjøvannet de lever i. 

Zooplankton eksponeres i tillegg gjennom føden. Det er mulig at dette kan være særlig aktuelt for 

enkelte rovformer (Hallanger m.fl. 2010). Liten størrelse innebærer at overflate-til-volum-forholdet 

er høyt slik at miljøgifter som er til stede i vannfasen lettere tas opp og akkumuleres. I perioder med 

høy primærproduksjon vil mengden av aktuelle stoffer i vannet fortynnes i en større biomasse. 

Planteplankton vil adsorbere stoffer med høy partikkelaffinitet, noe som vil kunne gjøre 

forurensningsstoffene mindre tilgjengelige for utveksling med zooplankton og derfor også mindre 

tilgjengelig for den pelagiske næringskjeden for øvrig (når planktonet sedimenterer) (Borgå m.fl 

2010). Studier har vist sesongmessig variasjon i miljøgiftbelastningen i zooplankton (Hallanger m.fl. 

2010). 

Det foreligger liten kunnskap om effekter av langtransportert forurensning på planktonsamfunn, men 

konsentrasjoner av miljøgifter i plankton er generelt lave. Det finnes likevel eksempler på sporbare 

nivåer av miljøgifter i forvaltningsplanområdet. 

Lokale effekter som følge av utslipp fra punktkilder (for eksempel i forbindelse med landbasert 

aktivitet, eller oljeplattformer) kan forekomme (Hylland m.fl. 2006). 

Bunnsamfunn 

Det er kjent at samfunnsstrukturen kan endres i bunnsamfunn som utsettes for organisk belastning 

eller høye konsentrasjoner av miljøgifter. Videre kan påvirkninger som har konsekvenser for noen få 

arter føre til store endringer i bunnfaunaens samfunnsstruktur, noe som igjen kan påvirke dyr høyere 

opp i næringskjeden som lever av bunndyr. 

Bunnsamfunn i forvaltningsområdet er svært varierte, blant annet på grunn av dybdeforskjeller, og 

ulike bunnsamfunn kan ha ulik sårbarhet overfor miljøgifter. Eksemplene ovenfor viser effekter av 

miljøgifter fra kjente punktkilder, men det er vanskelig å relatere tilsvarende endringer til effekter av 

langtransportert forurensning på bunnsamfunn i forvaltningsplanområdet. 

Undersøkelser viser effekter på bunnsamfunn fra tidligere utslipp fra petroleumsvirksomhet i 

Nordsjøen (Olsgard & Gray 1995) og i norske (Oug m.fl. 1998). Det er imidlertid vanskelig å relatere 

tilsvarende effekter til langtransportert forurensning. Bunnsamfunn i forvaltningsområdet er svært 

varierte, blant annet på grunn av dybdeforskjeller, og ulike bunnsamfunn kan ha ulik sårbarhet 

overfor miljøgifter. Det er likevel tvilsomt om det er effekter på bunnsamfunn av de nivåene vi finner 

i forvaltningsplanområdet i dag, med et mulig unntak for PAH i Norskerenna, der noen lokaliteter 

viser nivåer av sumPAH i tilstandsklasse III (se Figur 4-7). En av de best dokumenterte og 

iøynefallende effektene av miljøgifter er reproduksjons-forstyrrelser (imposex/intersex) hos snegl 

som utsettes for tributyltinn (TBT). Imposex har blitt påvist hos snegl samlet inn langs norskekysten. 

Side 102 av 172


Frekvensen av imposex er høyest i trafikkerte havneområder, hvor sterilitet er registrert, men 

deformiteter forekommer også i områder med mindre, men regelmessig skipstrafikk. Tilstanden har 

blitt bedre i mange kystnære områder etter at det ble innført forbud mot bruk av TBT-holdig 

bunnstoff. 

Sjømattrygghet 

Nivået av miljøgifter i bunndyr som krabbe og reke som benyttes til mat har også betydning for 

sjømattrygghet og human helse. Datagrunnlaget for innholdet av miljøgifter i krabbe og reker fra 

Nordsjøen og Skagerrak er svært begrenset. I noen prøver fra Nordland er det funnet 

konsentrasjoner av kadmium i klokjøtt hos krabbe over den øvre grenseverdien på 0,5 mg/kg våtvekt 

som gjelder for krepsdyr, men i krabbe fra kysten av Nordsjøen og Skagerrak har dette aldri blitt 

registrert. Det er likevel for liten kunnskap om innholdet av disse stoffene i krabbe. 

Også når det gjelder nivåene av miljøgifter i reke er det lite som er kjent fra områder i åpent hav i 

Nordsjøen. Noen få resultater fra åpent hav i Skagerrak og fra et område helt sør i Nordsjøen 

(mellom England og Nederland) tyder på at nivået av tungmetallene kadmium og bly er svært lavt i 

reke fra begge disse områdene (NIFES, upubliserte data). Nivået av kvikksølv ser ut til å være svært 

lavt i reker fra Skagerrak, men mye høyere i området fra det sørlige Nordsjøen der kvikksølvnivået i 

reke lå like under øvre grenseverdi for kvikksølv. Det begrensede datamaterialet antyder at nivåene 

av de organiske miljøgiftene ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) og bromerte flammehemmere (PBDE7 

og HBCD) samt PAH-forbindelsen benzo(a)pyren er svært lave i reke fra begge disse områdene. 

Fisk 

Fisk er en variert gruppe organismer bestående av arter med ulik levemåte som befinner seg på ulike 

(trofiske) nivåer i næringskjeden. De er derfor eksponert i ulik grad for miljøgifter. Ulike arter har 

dessuten ulike strategier for lagring av lipider, noe som er relevant for de fettløselige miljøgiftene. 

Fete fiskearter som sild vil lagre en større andel av de akkumulerte stoffene i muskel, mens magrere 

fiskearter som torsk vil lagre fettløselige stoffer hovedsakelig i leveren. Eksponeringen vil være 

forskjellig for bunnlevende arter (i kontakt med sediment) og arter som lever pelagialt (høyere i 

vannsøylen). 

Undersøkelse av kvikksølv i torskefilet viser nivåer i klasse I og II i Klifs klassifiseringssystem (Figur 

4-8). EQS – verdiene (se faktaboks kap 4.1.2 og appendiks 4) for kvikksølv er imidlertid lave 

sammenliknet med klassegrensene i Klifs system (0,02 mg/kg), slik at alle prøver i klasse II og mange i 

klasse I overskrider EQS-verdiene. 

Havforskningsinstituttet har innsamlet og analysert innholdet av miljøgifter i ulike representative 

fiskearter (torsk, hyse, sei, sild, makrell) fra Nordsjøen. Resultatene viser at nivåene av organiske 

miljøgifter i fisk fra åpne deler av Nordsjøen er relativt lave. Figur 4-9 viser de gjennomsnittlige 

nivåene av PCB7 i 50 enkeltfisk av hver art innsamlet fra 2 ulike områder, sentral og nordlig del av 

Nordsjøen. Tilsvarende viser Figur 4-10 nivåene av sum PBDE i den samme fisken (2008 og 2010). 

PCB7-nivåene i fiskelever ligger i gjennomsnitt høyest i verdi av alle de undersøkte stoffgruppene. 

Verdiene for PCB7 er imidlertid lave sammenlignet med det som er rapportert i fisk fra mer belastede 

kystnære områder. I forhold til Klifs klassifiseringssystem er nivåene av PCB7 i torskelever i klasse I 

Side 103 av 172


(bakgrunn/ubetydelig). I Klifs klassifiseringssystem foreligger ikke klasser for innhold av organiske 

miljøgifter i lever for andre arter enn torsk. 

Figur 4-8. Konsentrasjoner av kvikksølv i mg/kg 

våtvekt i torskefilet fra Nordsjøen. Data fra 

Tilførselsprogrammet 2010, NIFES 

overvåkningsprogram 2010 og Klif/NIVA i 

forbindelse med CEMP (2003-2008). 

Nivåene av sum DDT (data ikke vist) og sum PBDE i lever av torsk, sei og hyse er noe lavere enn for 

PCB7. For sum HCH, HCB og trans-nonaklor er verdiene i de samme leverprøvene betydelig lavere enn 

for PCB7. Analyser av lever av sild, makrell og kolmule som inngår i de samme 

overvåkningsundersøkelsene, viser tilsvarende eller lavere verdier enn det som er funnet i lever av 

torskefisk. For sum DDT, HCB og HCH i torskelever ligger nivåene i klasse I i Klifs klassifiseringssystem. 

De andre stoffene er ikke med i klassifiseringssystemet. Nivåene av HCB ligger imidlertid for noen av 

prøvene noe over EQS-verdiene (se faktaboks kap 4.1.2 og appendiks 4). 

Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på at de lave nivåene av organiske miljøgifter som er 

påvist i fisken fra åpne del av Nordsjøen medfører alvorlige biologiske effekter og skader fisken. 

Side 104 av 172


Figur 4-9. Nivåer av PCB7 i fiskelever (µg/kg våtvekt). Data fra Havforskningsinstituttet. Data for torsk 

2010 er fra Tilførselsprogrammet. Fargete stolper angir gjennomsnittverdier, mens hele 

konsentrasjonsområder for enkeltprøver (n=50) er vist med heltrukne linjer. 

*Tilførselsprogrammet 2010 

Figur 4-10. Konsentrasjonene av sum PBDE (29 komponenter) i fiskelever (µg/kg våtvekt). Data fra 

Havforskningsinstituttet. Data for torsk 2010 er fra Tilførselsprogrammet basert på sum PBDE (14 

komponenter). Fargete stolper angir gjennomsnittverdier, mens hele konsentrasjonsområder for 

enkeltprøver (n=50) er vist med heltrukne linjer. 

*Tilførselsprogrammet 2010 

Side 105 av 172


Tobis er en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen. Den er for eksempel bindeleddet i næringskjeden 

mellom plankton og torsk. Sjøfugl (eksempelvis lomvi og krykkje), sjøpattedyr og mange av de 

kommersielt viktige matfiskene, slik som torsk, hyse, sei, makrell og sild beiter på tobis. Således kan 

tobis også være viktig for transport av miljøgifter oppover i næringskjeden (Ruus m.fl. 1999). 

Tilstedeværelsen av persistente organiske miljøgifter som dioksiner, PCB, og bromerte 

flammehemmere er dokumentert i industrifisk (bla tobis) fanget i Nordsjøen, Østersjøen og 

Skagerrak, samt i biprodukter fra hvitfiskindustrien. I fiskeoljen er det funnet organiske miljøgifter, og 

i fiskemel er det påvist arsen og kvikksølv. Studier av eventuelle biologiske effekter av miljøgifter på 

tobis mangler. 

Sjømattrygghet 

Innholdet av miljøgifter i fisk som benyttes til mat har betydning for mattrygghet og human helse. Et 

omfattende datamateriale fra fullførte og pågående basisundersøkelser av makrell, torsk og 

Nordsjøsild har imidlertid vist at innholdet av tungmetaller (kvikksølv, kadmium og bly) i filet fra disse 

artene fra åpent hav i Nordsjøen og Skagerrak generelt er lavt, og nivåene ikke gir grunn til 

bekymring i forhold til sjømattrygghet. For makrell og Nordsjøsild er det funnet noen enkeltfisk med 

nivåer av kadmium i filet opp mot grenseverdien, men ingen fisk overskrider den øvre grenseverdien 

på 0,05 mg/kg våtvekt for kadmium i filet. Innholdet av kvikksølv i filet ser ut til å være noe høyere i 

torsk enn i makrell og Nordsjøsild, men også i torsk er nivået generelt betydelig lavere enn den øvre 

grenseverdien på 0,5 mg/kg våtvekt for kvikksølv i filet. 

Innholdet av tungmetaller i fiskelever er undersøkt for torsk (foreløpige resultater fra 

basisundersøkelse torsk), og resultatene viser at innholdet av kvikksølv og bly i torskelever er lavt, 

mens nivåene av kadmium er noe høyere. Nivået av kadmium er høyere i lever enn i filet hos torsk, 

men det er ikke fastsatt noen øvre grenseverdi for kadmium i fiskelever. 

I motsetning til resultatene for torsk, makrell og Nordsjøsild er det vist at brosme kan ha svært høye 

nivåer av kvikksølv i filet (se sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet). De høyeste verdiene i 

åpne havområder ble funnet i Skagerrak, der verdiene lå like under grenseverdien. I Nordsjøen var 

verdiene klart lavere enn grenseverdien og de laveste verdiene i brosmefilet ble funnet i fisk fra 

Norskehavet og Barentshavet. 

For organiske miljøgifter har resultatene fra basisundersøkelsen for makrell og de foreløpige 

resultatene fra basisundersøkelsen for Nordsjøsild vist at i disse fete fiskeslagene er innholdet av de 

organiske miljøgiftene dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB og polybromerte 

difenyletere (bromerte flammehemmere) generelt lavt i fisk fra åpent hav i Nordsjøen og Skagerrak. 

Det er kun funnet noen få enkeltindivider med nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB høyere 

enn de øvre grenseverdiene for disse stoffene i fiskefilet (4 ng TE/kg våtvekt for sum dioksiner, 8 ng 

TE/kg våtvekt for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB). Nivåene for makrell er noe høyere i 

Skagerrak enn i Nordsjøen, men generelt ligger nivåene av disse miljøgiftene i filet av makrell og 

Nordsjøsild betydelig lavere enn grenseverdiene og gir således ingen grunn til bekymring i forhold til 

sjømattrygghet. 

I torsk akkumuleres organiske miljøgifter primært i leveren, og de foreløpige resultatene fra 

basisundersøkelsen for torsk har vist at nivået av organiske miljøgifter i torskelever fra åpent hav i 

Nordsjøen og Skagerrak kan være høyt og kan gi grunn til bekymring i forhold til mattrygghet. 

Side 106 av 172


Nivåene ser ut til å være høyere i Skagerrak enn i Nordsjøen, og torsk fra begge disse områdene har 

høyere innhold av organiske miljøgifter enn torsk fra Norskehavet og Barentshavet. Nivået av 

dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever ser ut til å være høyt i store deler av Nordsjøen, og en 

relativt høy andel av fisken har nivåer i lever som overskrider den øvre grenseverdien for summen av 

dioksiner og dioksinlignende PCB i fiskelever på 25 ng TE/kg våtvekt (Figur 4-11). Også nivået av 

andre PCB forbindelser (ikke-dioksinlignende PCB, PCB6) kan værehøyt i torskelever fra Nordsjøen og 

Skagerrak, men det er foreløpig ikke fastsatt noen øvre grenseverdi for PCB6. 

Figur 4-11. Prosentvis andel av torsk med konsentrasjoner av sum dioksiner og dioksinlignende PCB i 

lever som overskrider EUs og Norges øvre grenseverdi for fiskelever på 25 ng TE/kg våtvekt. 

Foreløpige resultater fra basisundersøkelse for torsk. Prøvene (25 fisk fra hver posisjon) er tatt av 

Havforskningsinstituttets referanseflåte i 2010 og analysert av NIFES. 

Om de høye nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever i Nordsjøen og Skagerrak 

skyldes påvirkning fra land- og kystbasert aktivitet i Norge eller påvirkning fra langtransportert 

forurensing fra land utenom Norge er ikke kjent. Det er imidlertid vist at nivået av dioksiner og 

dioksinlignende PCB i torskelever fra norske fjorder og havner kan være svært høyt og betydelig 

høyere enn i åpent hav (NIFES 2011). 

Sjøfugl 

Hos norske sjøfugl har nivåene av DDT og PCB gått ned (Barrett m.fl. 1996, Helgason m.fl. 2008), men 

stadig nye forbindelser er påvist i sjøfugl (Verreault m.fl. 2007a). I Oslofjorden er det funnet høye 

verdier av bromerte flammehemmere i egg hos makrellterne. Grunnen menes å ligge i at ternene 

under trekket nordover søker næring langs tett befolkede og mer forurensede kyster i Europa 

(Jenssen m.fl. 2007). I måkeegg fra norskekysten ble det funnet en sterk økning i nivåene av 

perfluorerte forbindelser i perioden 1983-2003 (Verreault m.fl. 2007b). Hos sjøfugl er det stor 

variasjon mellom ulike arter, og nivåene er høyere hos arter høyt oppe i næringskjeden enn hos arter 

på lavt trofisk nivå (Borgå m.fl. 2005); f.eks hos måker sammenlignet med skjellspisende arter som 

Side 107 av 172


ærfugl. De store måkene, samt storjo er de artene som har de høyeste nivåene av persistente 

organiske miljøgifter på norskekysten (Bustnes m.fl. 2006a). 

I Norge har det vært relativt lite fokus på potensielle økologiske effekter av miljøgifter, men i senere 

år er det gjort studier av svartbak og sildemåke i Nord-Norge. Man har funnet at disse artene 

generelt har lavere nivåer av organiske miljøgifter enn polarmåke på Bjørnøya (Bustnes m.fl. 2003, 

2006 a, b), men økologiske effekter er likevel påvist. For eksempel ble det i kolonier av svartbak 

funnet negative virkninger av klororganiskeforbindelser som PCB og DDE i år med dårlige 

miljøbetingelser, særlig matmangel. I perioder med lite mat kan altså miljøgifter ha større negativ 

effekt på reproduksjon og overlevelse enn når fuglene har god mattilgang (Helberg m.fl 2005, 

Bustnes m.fl. 2008a). 

Sjøpattedyr 

Som toppredatorer, øverst i næringskjeden, er sjøpattedyr (særlig sel og tannhval) ofte utsatt for 

høye belastninger av miljøgifter i kroppsvev. Det er få kjente eksempler fra forvaltningsplanområdet 

hvor det er påviste direkte årsakssammenhenger mellom miljøgifter og nedsatt helse hos 

sjøpattedyr. Noen relevante eksempler fra andre områder bør imidlertid nevnes. 

I nise har høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter vært satt i sammenheng med 

nedsatt fertilitet (hvalene var samlet inn i Irland, Frankrike, Spania, Skottland og sørlige Nordsjøen) 

(Murphy m.fl. 2010). Det er også vist at niser som hadde omkommet som følge av 

infeksjonssykdommer inneholdt høyere konsentrasjoner av PCB, enn individer som hadde 

omkommet som følge av fysiske traumer (særlig bifangst; England og Wales) (Jepson m.fl. 1999). Det 

ble også vist at kvikksølvkonsentrasjonene, samt kvikksølv:selen-forholdet i leveren til individene som 

døde av sykdom var høyere enn i individene som døde av fysiske traumer. 

I Østersjøen observerte man en nedgang i selpopulasjonene i 1960- og 70-årene som følge av lav 

reproduktivitet. Dette hadde opphav i deformiteter i uterus (livmor) hos ringsel som var korrelert 

med konsentrasjoner av klororganiske forbindelser som PCB og DDT (Helle m.fl. 1976). Et negativt 

forhold mellom konsentrasjoner av p,p´-DDE (nedbrytningsprodukt av DDT) og hormonet testosteron 

er også vist i Stillehavsnise (Subramanian m.fl.1987). Dette indikerer mulige konsekvenser for 

reproduksjon. Det finnes også indikasjoner på effekter av miljøgifter på immunsystemet hos 

steinkobbeunger, som kan føre til større mottagelighet for infeksjonssykdommer (eksempel fra 

Kanada) (Levin m.fl. 2005). 

4.4.3 Tilførsler av langtransporterte radioaktive stoffer 

4.4.3.1 Kilder og transport 

Det er flere eksisterende og potensielle kilder til radioaktiv forurensning i områdene rundt Nordsjøen 

og Skagerrak (Figur 4-12). Hovedkildene til dagens forurensing er transport av Tsjernobylkontaminert 

vann fra Østersjøen til Skagerrak og videre langs kyststrømmen, 

atomprøvesprengningene i atmosfæren mellom 1950- og 1980-tallet og utslipp fra europeiske 

gjenvinningsanlegg som Sellafield og La Hague (Strålevernsrapport, 2011:4). (jfr kap 4.1.1). 

Atmosfærisk transport og spredning av radioaktivitet vil være påvirket av type hendelse. Ved en 

alvorlig ulykke i en reaktor, for eksempel en eksplosjon, vil radioaktivt materiale kunne transporteres 

Side 108 av 172


høyt opp i atmosfæren og få en stor spredning. Spredningen av nedfallet avhenger av 

værsituasjonen, spesielt vindstyrke og retning. 

Atmosfærisk transport av radioaktive stoffer kan foregå over lange avstander, og snø og regn 

fremskynder utvasking fra atmosfæren og gir raskere deponering. I Norge ble det målt radioaktivt 

Figur 4-12. Reelle og potensielle kilder til radioaktivitet i norske havområder. 

nedfall som stammet fra ulykken ved Fukushima kraftverket allerede 10 dager etter ulykken i Japan, 

selv om avstandene er store. Overvåkning av radioaktivitet i luft er derfor viktig og Norge har 

datautvekslingsavtaler med landene i Østersjøregionen og EU, hvor det totalt er over 4000 

målestasjoner som inngår. 

Atomprøvesprengningene 

Fram til 1980 ble det totalt utført 520 atmosfæriske prøvesprengninger av atomvåpen, med størst 

aktivitet i periodene 1952-1958 og 1961 – 1962 (UNSCEAR 2011). Det er estimert at mesteparten av 

nedfallet kom på den nordlige halvkule, og at ca. 60 % av nedfallet kom i marint miljø. I dag kan man 

fortsatt måle aktivitet som stammer fra atmosfæriske prøvesprengninger, men nivåene av radioaktiv 

forurensning som stammer fra prøvesprengningene er i dag lave. Det er beregnet at det totalt ble 

sluppet ut 948 PBq cesium-137, 622 PBq strontium-90, 6,52 Pbq plutonium 239 og 4,35 PBq 

plutonium-240 (UNSCEAR 2000). 

Side 109 av 172


Tsjernobylulykken 

Ulykken ved atomkraftverket i Tsjernobyl i 1986 førte til at store mengder med radioaktivitet i form 

av radioaktivt jod, strontium, cesium og andre nuklider ble sluppet løs i atmosfæren og spredte seg 

over store områder. Områder sør i Skandinavia fikk opptil 180 000 Bq/m 2 (AMAP 1997), og i 2011 er 

det fortsatt tiltak rettet mot jordbruk og matproduksjon i enkelte områder av Norge for å redusere 

innholdet av radioaktivitet i matvarer. Konsekvensene av nedfallet fra Tsjernobylulykken var 

betydelige større på land enn i marint miljø. Havmiljøet tilføres imidlertid fortsatt radioaktive stoffer 

fra Tsjernobylulykken gjennom avrenning fra land og utrenning i fra Østersjøen. Tilførsel av cesium- 

137 til Nordsjøen fra Østersjøen som følge av Tsjernobyl-nedfall er beregnet til omtrent 40 TBq per år 

(Dahlgaard 2002). Utstrømming av Tsjernobyl-kontaminert vann fra Østersjøen er i dag den største 

kilden til radioaktiv forurensning i Nordsjøen og Skagerrak (Strålevernsrapport 2011:4). 

Vesteuropeiske gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel 

Driften av gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel gir regelmessige utslipp til sjø, og i Vest-Europa 

er det nå to anlegg i drift: Sellafield på nordvestkysten av England og La Hague ved kysten av 

Normandie i Frankrike. Utslippene har siden sytti- og åttitallet blitt redusert kraftig som en følge av 

blant annet nyere og bedre metoder for rensing av avfall. Utslippet av technetium-99 fra Sellafield 

økte imidlertid kraftig i 1994, fra om lag 4 – 6 TBq per år til et maksimumsnivå på 190 TBq i 1995. 

Bakgrunnen for denne økningen var at flytende avfall fra virksomheten fram til da (fra 1981) hadde 

blitt lagret i tanker på anlegget i påvente av at et nytt renseanlegg (EARP) skulle startes opp. Dette 

renseanlegget var ikke konstruert for å fjerne Technetium-99 fra avfallet. Utslippene av Technetium- 

99 fra Sellafieldanlegget i Storbritannia er redusert med minst 90 % fra 2004 frem til i dag fordi en ny 

rensemetode har blitt tatt i bruk. Britene tok i bruk denne rensemetoden bl.a. etter langvarig faglig 

og politisk dialog med Irland og Norge. 

Utslippene fra La Hague til marint miljø er betydelig lavere enn fra det britiske Sellafieldanlegget, 

med unntak av jod-129 og tritium (H-3). I Tabell 4-2 (OSPAR 515/2010) er det gitt en oversikt over 

utslipp fra både Cap de la Hague og Sellafield anleggene i 2008. 

Tabell 4-2 Utslipp til marint miljø fra Sellafield og La Hague i 2008. 

Radionuklide Sellafield 

TBq 

La Hague 

TBq 

Americium-241 0,0297 0,00274 

Cesium-137 5,1100 0,8920 

Jod-129 0,1990 1,0400 

Plutonium-241 2.44 0,120 

Plutonium-239+240 0,108 0,00169 

Strontium-90 1,7000 0,1590 

Technetium-99 2,3700 0,0741 

Tritium (H-3) 778 8 190 

Total-alfa 0,1270 0,0172 

Total-beta (ikke H-3) 14,3 6,37 

Side 110 av 172


Andre utslippskilder 

Det slippes også ut radioaktivitet fra ikke-nukleær industri. Tilførsler inn i forvaltningsplanområdet 

fra ikke-nukleær industri som blant annet petroleumsindustrien, sykehus og farmasøytisk industri gir 

et bidrag til langtransportert forurensning. I sektorutredningen for petroleum er det gitt en oversikt 

over utslipp fra petroleumsindustrien, på norsk sokkel. 

Tabell 4-3 viser utslipp til hav fra ikke-nukleær industri til Nordsjøen eller tilstøtende havområder i 

2008. Det er her angitt utslipp av total mengde alfa- og beta-emittere. Tabell 4-3 viser at det største 

bidraget til utslipp av total-alfa og total-beta (uten tritium = H-3) kommer fra ikke nukleær industri. 

som blant annet sykehus og medisinsk sektor (OSPAR, 516/2010). 

Tabell 4-3 Utslipp til hav fra ikke-nukleær industri i 2008 (OSPAR, 516/2010). 

Radionuklide Petroleum 

TBq 

Ikke-nukleær totalt 

TBq 

Radium-226 0,82 

Total-alfa 6,76 6,76 0,17 

Total-beta (ikke H-3) 4,54 30,9 27,2 

Tritium (H-3) 1,3 16,7 11178 

Nukleær industri 

TBq 

En del av radioisotopene som er brukt i blant annet medisinsk sektor (angitt som en del av ikke- 

nukleær total i Tabell 4-3) har imidlertid korte halveringstider, og bidraget er ubetydelig med tanke 

på forurensning og påvirkning av det marine miljøet. 

Potensielle kilder 

Et uhellsutslipp ved et kjernekraftverk eller et gjenvinningsanlegg vil potensielt kunne være en stor 

kilde til radioaktivitet til forvaltningsplanområdet. Et scenario for et mulig uhellsutslipp fra 

gjenvinningsanlegget i Sellafield er behandlet i kap 4.6.1. 

Kjernekraftverk slipper i liten grad ut radioaktivitet ved normal drift, men kan gi store utslipp ved et 

evt uhellsutslipp. Kjernekraft er en CO2 fri måte å produsere energi på og i 2011 var 14 % av 

elektrisitetsforsyningene på verdensbasis produsert ved hjelp av kjernekraft. I 2011 var det 440 

reaktorer i drift og 65 reaktorer under konstruksjon, i tillegg kommer reaktorer som ikke er i drift, 

eller er under planlegging (http://www.iaea.org). 

I Figur 4-12 er det gitt en oversikt over reaktorer og nukleære installasjoner i våre nærområder. I 

tillegg kommer byggingen av et flytende atomkraftverk i St. Petersburg, som er planlagt slept ut 

gjennom Kattegat og Skagerrak i løpet av 2012, for å settes i drift i nordøstlige deler av Russland (se 

sektorutredning for skipstrafikk). 

Fukushima-ulykken i Japan gjorde at enkelte land som Tyskland og Sveits har besluttet å ikke forlenge 

levetiden til eksisterende anlegg, eller planlegge for nye kjernekraftverk. Men utviklingen ellers i 

verden går i retning av en økning i bruk av kjernekraft for å produsere energi. Det Internasjonale 

atomenergibyrået (IAEA) setter i dag strengere krav til sikkerheten ved hver enkelt installasjon enn 

tidligere, men Fukushima-ulykken i Japan viser at det likevel er vanskelig å ta høyde for alle typer 

uforutsette hendelser. 

Side 111 av 172


4.4.3.2 Forurensningstilstand i forvaltningsplanområdet 

Undersøkelser gjort gjennom det marine overvåkningsprogrammet RAME (se kap 4.2) viser at 

radioaktiv forurensning i Nordsjøen og Skagerrak er lav selv om nivåene er høyere enn i våre andre 

havområder. Nivåene representerer i dag ikke noen strålefare for mennesker eller miljø. Generelt er 

nivåene av radioaktiv forurensning i norske havområder synkende, både på grunn av radioaktivt 

henfall, bedret renseteknologi og større fokus fra myndigheter på utslipp til miljø. 

Radioaktivitet i vann fra Nordsjøen og Skagerrak. 

Konsentrasjonen av radioaktive stoffer som blant annet cesium-137, strontium-90 og technetium-99 i 

overflatevann i Nordsjøen og Skagerrak er generelt lave. I 2001 lå cesiumnivåene mellom 2.1 til 9.0 

Bq m-3, se Figur 4-13 (Strålevernsrapport 2003:8). De høyeste nivåene av cesium-137 finnes i 

Skagerrak og Kattegat og er i stor grad Tsjernobyl-relatert. 

Målinger av Technetium-99 i Nordsjøen og Skagerrak fra 2008 viser nivåer fra 0,29 til 1.2 Bq m-3, og 

hvis man sammenligner med data fra 2001 viser målinger i de samme områdene nivåer fra 0,65 til 

2.3 Bq m-3 (Strålevernsrapport 2011:4 og 2003:8). 

Figur 4-14 viser nivåene av strontium-90 og americium-241 i sjøvann fra norske havområder i 2006. 

Figur 4-13. Konsentrasjon av cesium-137 (Bq m -3 ) i sjøvannsprøver i Nordsjøen og Skagerrak i 2001. 

Side 112 av 172


Figur 4-14. Til venstre: Konsentrasjon av strontium-90 (Bq m -3 ) i sjøvannsprøver fra norske 

havområder i 2006. Til høyre: Konsentrasjon av americium-241 (mBq m -3 ) i sjøvannsprøver fra norske 

havområder i 2006. 

Radioaktivitet i sediment fra Nordsjøen og Skagerrak. 

Analyseresultater fra det øverste laget av sedimenter for Cs-137 er vist i Figur 4-15 

(Strålevernsrapport 2003:8). I områder med åpent hav er konsentrasjonene relativt lave, og ligger 

mellom 0.7 and 13.2 Bq kg -1 .Resultatene fra ulike prøvetagninger viser at sedimentprøver tatt i 

Oslofjorden og i Kattergat har noe høyere konsentrasjoner,. De høye konsentrasjonene i Oslofjorden 

og Kattergat kan forklares med avrenning av radionuklider fra land, samt utstrømming fra Østersjøen 

(http://www.helcom.fi/). Resultater fra overvåkningsprogrammet RAME viser at sedimenter tatt inne 

i fjorder hvor man har utrenning fra Tsjernobylkontaminert land, viser høyere nivåer av cesium-137 

enn i åpent hav. I 2008 var det høyeste nivået fra en prøve tatt i Sognefjorden. 

Kildene til plutonium 239+240 i Nordsjøen og Skagerrak er i hovedsak fra atmosfæriske 

prøvesprengninger, samt utslipp og remobilisert plutonium fra sedimentene i Irskesjøen, utenfor 

Sellafield anlegget. Nivåene er lave og utgjør ingen fare for mennesker eller miljø. 

Side 113 av 172


Figur 4-15. Konsentrasjon av cesium-137 (Bq m -3 ) i sedimentprøver i Nordsjøen, Skagerrak i 2001. 


Det er i dag ingen påvisbare effekter av radioaktiv forurensning på planter og dyr i det marine 

økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak. Det er likevel viktig å ha kunnskap om hvilke effekter på 

planter og dyr som kan oppstå ved en eventuell ulykke. Effektene av ioniserende stråling på 

organismer varierer med dose, type stråling og organers følsomhet for dette. Kjente skadeeffekter av 

stråledose er økt sykelighet, redusert reproduksjon, cytogenetiske effekter eller død. Det skal svært 

store stråledoser til før det oppstår akutte stråleskader, dvs. skader som kan merkes kort tid etter 

bestråling. Akutte skader på mennesker, dyr eller miljø vil neppe forekomme i nordiske land selv ved 

det verst tenkelige utslipp fra et kjernekraftverk utenfor Norden (www.nrpa.no). 

Radioaktivitet og effekter for sjømattryggheten 

Innholdet av radioaktiv forurensning i fisk og sjømat i Nordsjøen og Skagerrak er lavt og har per i dag 

ingen betydning for omsetning eller mengden av fisk og sjømat vi trygt kan spise. Det største 

dosebidraget fra humant konsum i fisk og sjømat kommer fra naturlige nuklider og da først og fremst 

polonium-210. Radioaktivitet i fisk og sjømat overvåkes for å kunne dokumentere nivåene og sikre 

forbrukerne trygg sjømat. Sjømat som eksportvare er erfaringsmessig sårbar i forhold til rykter og 

ulykker hvor man lurer på om det har vært en radioaktiv lekkasje (eks. Kursk, Komsomolets, økning 

av technetiumutslippene fra Sellafield osv). I Sektorutredning for fiskeri- og havbruksaktivitet er 

grenseverdier for ulike grupper radionuklider i forskjellige situasjoner beskrevet. 

Effekter av radioaktivitet i plankton 

Når det gjelder radioaktivitet vil påvirkningen og effekten på plankton i stor grad være avhengig av 

aktiviteten i vannmassene. De nivåene vi finner i Nordsjøen og Skagerrak er antatt å ikke gi effekter 

på ulike typer plankton og planktonsamfunn. 

Side 114 av 172


Effekter av radioaktivitet i bunnsamfunn 

Bunnsamfunn vil kunne være mer sårbare for påvirkning av radioaktive stoffer, enn marine 

organismer som lever høyere oppe i vannsøylen. Nivåene av Cs-137 i blåskjell langs kysten i 2009 

varierte fra under deteksjonsgrensen og opp til 0.14 Bq/kg våtvekt, mens nivåene i tang (Fucus 

vesiculosus) langs kysten i områdene som grenser mot Skagerrak og Nordsjøen av cesium-137 

varierte fra 0.7 og opp til 2.9 Bq/kg tørrvekt (Strålevernrapport 2011:4). I Figur 4-16 er det gitt en 

oversikt over nivåene av plutonium (239+240) i blæretang i perioden fra 1980 til 2007 

(Strålevernrapport 2009:15). De nivåene vi finner i Nordsjøen og Skagerrak er antatt å ikke gi 

effekter på bunnsamfunn og bunnlevende organismer. 

Pu-239+240 act. conc. (mBq/kg d.w.) 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

1980 1985 1990 1995 2000 2005 

Figur 4-16. Nivåene av plutonium (239+240) I mBq kg -1 tørrvekt i blæretang (Fucus vesiculosus) fra 

Utsira I perioden fra 1980 til 2007 (dataleverandør: Institutt for Energiteknikk (IFE)). 

Effekter av radioaktivitet i fisk 

I Nordsjøen og Skagerrak er nivåene av radioaktivitet i fisk og andre marine organismer i dag så lave 

at man ikke kan forvente å se effekter. Nivåene av cesium-137 i perioden fra 2008 til 2010 i fisk (sei, 

torsk, hyse, makrell, øyepål) i Nordsjøen og Skagerrak varierer fra under deteksjonsgrensen og opp til 

0.32 Bq kg -1 våtvekt (Statens strålevern 2011). 

De nivåene vi finner av radioaktiv forurensning i Nordsjøen og Skagerrak er antatt å ikke gi effekter 

på verken pelagisk eller bunnlevende fisk. Undersøkelser som har sett på eventuelle effekter 

på fisk i forbindelse med olje- og petroleumsvirksomheten, har så langt kommet til samme 

konklusjon (Strålberg m.fl. 2003). Det er i dag diskusjoner om effekter som følge av 

multistressfaktorer, men her har man foreløpig liten kunnskap. 

Effekter av radioaktivitet i sjøfugl 

Sjøfugl, som ofte befinner seg på toppen av den marine næringskjeden, vil kunne påvirkes av 

radioaktivt materiale i byttedyr på lavere (trofiske) nivå i næringsnettet. Det finnes i dag ingen 

undersøkelser av sjøfugl i den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak. I norske havområder er det 

kun publisert data på sjøfugl fra Svalbard, som viste nivåer av cesium-137 fra 0,08±0,02 til 0,18±0,05 

Year 

Side 115 av 172


Bq kg-1 (Strålevern rapport 2007:10). Basert på nivåene av cesium-137, plutonium (239Pu og 240Pu), 

uran (238U) som er dokumentert i Alaska (Burger & Gochfeld 2007), og der avstanden historisk 

kjente kilder for radioaktive utslipp kan anses å være ganske tilsvarende som i Nordsjøen og 

Skagerrak er effektene av langtransportert radioaktivitet i utredningsområdet ansett for å være 

ubetydelige (NINA, 2011). 

Effekter av radioaktivitet i sjøpattedyr 

I Nordsjøen og Skagerrak er det gjort få undersøkelser av nivåene av radioaktive stoffer i sjøpattedyr. 

I 1999/2000 ble det foretatt noen målinger av innholdet av cesium-137 i nise langs Norskekysten. 

Resultatene fra disse undersøkelsene viser at nivåer av radioaktivt cesium-137 i niser ligger i 

størrelsesorden fra 3.8 til 0.4 Bq/kg av cesium-137 (Tolly & Heldal 2001). Effektene på sjøpattedyr 

som følge av langtrasnportert radioaktivforurensning i utredningsområdet er antatt å være 

ubetydelig. 

4.4.4 Tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale 



Spor av langtransporterte næringssalter finner man først og fremst i Den norske kyststrømmen. Den 

norske kyststrømmen starter i indre del av Skagerrak og er en blanding av ulike vannmasser. Her 

tilføres Kyststrømmen ferskvann fra tre hovedkilder. Det største bidraget kommer fra Østersjøen via 

Kattegat, dernest fra svenske og norske elver, mens det tredje hovebidraget kommer via avrenning til 

sørlige Nordsjøen og transport inn i Skagerrak. Etter som kyststrømmen beveger seg langs 

Skagerrakkysten og opp på Vestlandet vil innblanding av atlantiske vannmasser øke, mens den 

direkte tilførselen av ferskvann blir noe lavere. 

Tilførsel av næringssalter fra ulike kilder vil variere betydelig i løpet av året og mellom årene. 

Skagerrak er det området som er mest påvirket direkte av utenforliggende kilder. Det er derfor mest 

naturlig å fokusere på dette området i forbindelse med en diskusjon av langtransporterte 

næringssalter. I de indre delene av Skagerrak er midlere prosent bidrag av vann fra Kattegat 30 %, 

sentrale Nordsjøen 52 % og vann fra Tyskebukta 18 % i perioden 1996-2006 (Aure m.fl. 2010). 

Fordelingen ved Arendal er omtrent i samme størrelsesorden. (Norderhaug m.fl. 2011). 

Vann fra Østersjøen/Kattegat har forholdsvis lave næringssaltkonsentrasjoner på grunn av høyt 

forbruk av næringssalter i Kattegat og langs den svenske vestkysten. For vannmasser fra sentrale 

Nordsjøen er det også et høyt forbruk av næringssalter før de kommer inn i Den norske 

kyststrømmen, samtidig som tilførsel av næringssalter til denne vannmassen fra land er moderat til 

liten. Vannmassen fra Tyskebukta er derimot svært rikt på næringssalter, spesielt 

nitrogenforbindelser. Det meste av næringssaltene i de kystnære områdene i sørlige Nordsjøen har 

sin kilde fra ferskvannsavrenning fra de store europeiske elvene som først og fremst kommer ut i 

Tyskebukta og transporteres langs den danske vestkysten (Jylland strømmen) og inn i Skagerrak. 

Denne innstrømningen av næringssalter fra sørlige Nordsjøen er høyest på våren. Estimater av 

midlere bidrag av næringssalter fra de ulike dominerende vannmassene i indre Skagerrak i januarapril 

perioden årene 1996-2006 viser at ca 68 % av nitrater hadde sin opprinnelse fra Tyskebukta, 

Side 116 av 172


mens 17 % og 15 % prosent hadde sin opprinnelse fra henholdsvis Nordsjøen og Kattegat. 

Tilsvarende analyse for området utenfor Arendal gav midlere bidrag av nitrat på 75 %, 15 % og 10 % 

fra henholdsvis Tyskebukta, Nordsjøen og Kattegat. For fosfat er tilførselen mer jevnt fordelt mellom 

de ulike kildene (om lag 35 % fra hver). 

Nitrogen kan også fraktes med atmosfærisk transport, selv om denne transportveien er mye mindre 

enn transport med havstrømmer. Betydningen av atmosfæriske nitrogenavsetninger er fortsatt uklar. 

Til kystnære farvann kommer tilførslene av nitrogen for det meste ved avrenning og med elver, men 

atmosfæriske tilførsler øker i betydning med avstanden til kysten. I en sammenlikning av mengden 

nitrogen tilført hele Nordsjøen med atmosfærisk transport og med elver /direkte avrenning, fant man 

at atmosfæriske tilførsler av nitrogen utgjorde ca 30 % i perioden 1995-2006 (OSPAR, 2009a). Siden 

en del av nitrogenet som avsettes fra atmosfæren i andre deler av Nordsjøen vil kunne fraktes med 

havstrømmer inn i norsk del av området, er det mulig at andelen nitrogen som fraktes med 

havstrømmer er høyere i vår del av Nordsjøen. 


Næringssaltkonsentrasjon i kystvannet i Skagerrak vil i stor grad være avhengig av hva som skjer 

lengre sør og transport inn til norske farvann. Fra begynnelsen av 80-tallet til midten av 90-tallet økte 

nitrogentilførsler fra land til Tyskebukta (Figur 4-17). I denne perioden økte nitratkonsentrasjonene i 

Tyskebukta ca tre ganger i forhold til langtidsmiddelet (1962-80) (Hickel m.fl. 1993; Kørner & 

Weichart 1991). Dette førte til en dobling i nitratkonsentrasjon på Skagerrakkysten i den samme 

perioden (Aure & Magnusson 2008, Naustvoll & Aure 2010). I Figur 4-17 vises overvåkningsdata for 

nitrat ved Arendal for perioden januar – april i perioden 1965-2010. 

Etter 1995 har det vært en gradvis reduksjon av tilførsel av nitrat til Tyskebukta. Denne reduksjonen 

har også ført til en reduksjon i nitrat-konsentrasjonen på Skagerrakkysten (Figur 4-17 ). 

Gjennomsnittlig nitratkonsentrasjon i januar-april er for perioden 2005-10 og i 2011 er redusert til 

om lag samme nivå som siste halvdel av 70-tallet. Klassifisering av miljøkvalitet (SFT 97:03) i 

vinterperioden langs kysten Skagerrak og Rogaland viser da også at nitratforholdene har blitt 

betydelig bedre de senere årene. Klassifisering av tilstand for 2010 viser at stasjoner langs denne 

kysten plasserer seg i tilstandsklasse ”meget god” for nitrat. 

For Vestlandet er det noe mindre data tilgjengelig, men også i dette området (opp til Bergen) er 

miljøtilstanden ”meget god” (Norderhaug m.fl. 2011), og sammenligninger med 

næringssaltkonsentrasjon i første halvdel av 90-tallet (Aure & Johannesen 1997) viser at det ikke har 

vært store endringer i nitratkonsentrasjon ved stasjonen i Raunefjorden sør for Bergen. 

For Skagerrakkysten er ikke fosfattilførsel fra Tyskebukta så markant som for nitrogen. Det er 

estimert at omtrent 40 % av fosfater ved Arendal har sin opprinnelse i Tyskebukta. For fosfat vil 

bidragene fra sentral/sørlige Nordsjøen og Kattegat være vel så viktige (ca 30 % fra hver av disse 

kildene)(Aure & Magnusson 2008). En reduksjon i fosfat i Tyskebukta vil dermed ikke føre til 

tilsvarende reduksjoner i norsk kystvann. For perioden 1980 frem til 2011 er det registrert en 

reduksjon i fosfatkonsentrasjon ved Arendal for vinterperioden (desember – januar). 

Side 117 av 172


Figur 4-17. Midlere nitratkonsentrasjon i januar-april i kystvannet ved Arendal (0-30m) i 5årsperioder, 

røde søyler, tall i primæraksen. Midlere nitratkonsentrasjon i perioden januar-april i 

Tyskebukta (Helgoland) i 5 års perioder fra 1965-70 til 2000-05, blå punkter, sekundær aksen. Data 

merket med ”*” er hentet fra Aure & Magnusson 2008. Datakilde Havforskningsinstituttet for Arendal 

og AWI for Helgoland. 

Geografiske betraktninger 

Innen forvaltningsplanområdet er det en betydelig gradient i næringssaltkonsentrasjon og bidrag av 

langtransporterte næringssalter. De indre områdene av Skagerrak er i større grad påvirket av 

langtransporterte næringssalter i og med at de næringsrike vannmassene fra Tyskebukta først 

kommer inn i disse områdene. Etter som man beveger seg langs Skagerrak kysten registreres en svak 

nedgang i næringssaltkonsentrasjon, selv om dette også er et område som i stor grad er påvirket av 

langtransporterte næringssalter. Beveger man seg rundt Lindesnes avtar næringssaltkonsentrasjonen 

samtidig som saltholdigheten øker i kysstrømmen pga forbruk av næringssalter gjennom 

planteplanktonproduksjon og en betydelig innblanding av atlantiske vannmasser og vannmasser fra 

nordlige Nordsjøen. Stasjonen i Raunefjorden skiller seg markant fra stasjonene i Skagerrakregionen 

og vil i liten grad påvirkes av langtransporterte næringssalter fra kontinentet. 

Det registreres også en gradient i fra de kystnære områdene og utover i åpent havområde. Denne 

gradienten er i stor grad knyttet til bredden av Kyststrømmen. I dette området av Skagerrak vil de 

første 5-10 nautiske milene ut fra grunnlinjen påvirkes av forhold i kyststrømmen. Utenfor dette 

området (til 30 nautiske mil) vil vannmasser være dominert av vann fra de sentrale delene av 

Nordsjøen, med lavere næringssaltkonsentrasjoner. 

Side 118 av 172



Plankton 

Planteplanktonet er direkte påvirket av næringssalter, ved at nitrogen og fosfat er essensielle 

komponenter i deres vekst. Endringer i næringssaltstaus vil kunne ha innvirkning på biomassen og 

sammensetningen av planteplanktonet. Med økte næringssaltkonsentrasjone vil næringsgrunnlaget 

for en større algebiomasse være tilstede. Planteplankton vil kunne respondere med større og mer 

langvarige biomasseøkninger. Ved eventuelle avtagende konsentrasjoner vil man kunne få den 

motsatte effekten. Artssammensetningen i panteplankton vil også kunne påvirkes ved endringer i 

næringssaltsstaus. Dessuten vil organisk belastning kunne påvirke planteplanktonvekst (biomasse) 

ved at lysbetingelsene endres. 

Bunnsamfunn 

Organismer knyttet til bløtbunn vil ikke direkte påvirkes av næringssalter, men vil indirekte påvirkes 

gjennom produksjon i den eufotiske sonen (sonen med nok lys til å oprettholde fotosyntese) og 

påfølgende utsynkning av organisk materiale. For stor produksjon og utsynkning i områder med 

redusert dypvannsutskiftning vil kunne føre til oksygenproblemer ved bunnen. I en rekke 

fjordsystemer har redusert oksygenmengde i bunnvannet ført til at arter forsvinner fra området. I og 

med at forvaltningsplanområdet dekker hav med forholdsvis god dypvannsutskiftninger antas dette 

som et minimalt problem innen området. 

Fisk 

Det forventes ingen direkte effekt av næringssalter på fisk. Organisk belastning vil indirekte kunne 

påvirke fisk gjennom endringer i bunnhabitat og vil for visuelle predatorer kunne påvirke deres evne 

til å finne mat. 

Sjøfugl 

Næringsstoffer og nedslamming er pekt på som mulige årsaker til at sukkertare har problemer med å 

reetablere seg på Sørlandskysten. Bunndyr- og fiskespisende sjøfugler som søker næring i 

tareskogen, som f.eks. ærfugl, skarver og teist er berørt av redusert omfang av tareskogen. 

Strandsonen 

Makroalger påvirkes direkte av næringssalter da disse er essensielle for vekst og økning i biomasse. 

Avhengig av grad av tilførsel av næringssalter, vil også sammensetningen av makroalger kunne 

påvirkes. Enkelte arter er bedre tilpasset til, og vil i større grad kunne utnytte forhøyede 

næringssaltkonsentrasjoner. I områder med forhøyede næringssaltkonsentrasjoner er det vanlig at 

trådformede grønnalger øker i mengde og at brunalger, som blæretang, over tid forsvinner. 

Organisk belastning vil også kunne påvirke makroalger ved at høy partikeltetthet reduserer 

lysgjennomtrengningen og dermed vil påvirke deres vekstbetingelser. Dette gir seg blant annet utslag 

i at nedre voksegrense for makroalger forskyves mot grunnere vann. Det vil muligens også kunne 

påvirke arstsammensetningen, ved å favorisere arter som kan utnytte lavere lysmengderog endret 

lysspekter. 

Side 119 av 172


Bunnhabitat 

Næringssalter vil kun ha en direkte effekt på de habitater som er sammensatt av marine planter. 

Innen forvaltningsområdet vil det primært være snakk om tareskog og tangsamfunn. Se beskrivelse 

under ”Strandsonen”. 


Endring i næringssaltkonsentrasjoner vil kunne endre artssammensetning i et økosystem eller 

forskyve fordelingen av arter. Dette vil kunne skape ringvirkninger oppover i næringskjeden. 

Ringvirkninger blir særlig gjeldende hvis en nøkkelarter i økosystemet rammes. Visse arter 

makroalger anses å være typiske nøkkelarter i kystøkosystemer og vil kunne påvirkes særlig av 

endrede forhold av næringssalter. 



Sjøpattedyr som toppredatoren i økosystemet vil være ekstra utsatt for negative påvirkninger av 

forurensning. Tilførslene av langtransporterte forurensninger er trolig lavere til denne delen av 

forvaltningsplanområdet enn lenger sør. Det er dermed stor usikkerhet rundt i hvor stor grad 

området vil forringes som egnet kasteområde for kobbe grunnet denne påvirkningen. 

Ytre Sula er et viktig område for sjøfugl gjennom hele året. I området finnes flere måkearter, samt 

storjo. Disse artene har de høyeste nivåene av persistente organiske miljøgifter på norskekysten 

(Bustnes m.fl. 2006a). Området er også et viktig hekkeplass for havhest, en pelagisk 

overflatebeitende sjøfugl, som lett tar feil av plast og naturlig føde. Langtransporterte tilførsler av 

miljøgifter og marint søppel kan derfor potensielt få effekter på sjøfuglbestandene i dette området. 

Korsfjorden 

Korsfjorden har sin SVO-status som et representativt område for Nordsjøen – Skagerrak. Dersom 

nivåer og eventuelle effekter av langtransporterte forurensinger tilsvarer det som finnes i tilstøtende 

områder kan en likevel hevde at området er representativt for Nordsjøen – Skagerrak. 

Karmøyfeltet 

Karmøyfeltet er gyteområde for norsk vårgytende sild. Det er knyttet stor usikkerhet til effekter av 

langtransporterte forurensninger på fisk, og det er videre usikkert om dette områdets verdi som 

gyteområde vil forringes. 


Jæren er et viktig område for sjøfugl gjennom hele året. Området er et viktig hekke- og 

overvintringsområde for ærfugl, samt hekkeplass for sildemåke. Konsekvensene av langtransportert 

forurensning på disse sjøfuglartene er vurdert som middels stor (NINA 2011). I perioder med dårlig 

mattilgang kan miljøgifter gi effekter på reproduksjon og overlevelse hos disse artene. Dette 

området har som Bremanger – Ytre Sula SVO- status som kasteområde for kobbe. Trolig er tilførslene 

av langtransporterte forurensninger større her, så sjansen for å nå forurensningsnivåer som gir 

effekter på kobbe vil være større. 

Side 120 av 172



Listaområdet og Jærkysten er viktige for kystbundne arter som toppskarv, storskarv (underart 

sinensis), ærfugl og teist. Konsekvensene av langtransportert forurensning på noen av disse artene av 

sjøfugl er vurdert som middels stor (NINA 2011), og effekter kan også her oppstå, særlig i perioder 

med dårlig tilgang på mat. 

Siragrunnen 

På samme måte som Karmøyfeltet er Siragrunnen et viktig gyteområde for norsk vårgytende sild, 

samt retensjonsområde for egg og larver. Også her er det usikkert om dette områdets verdi som 

gyteområde vil forringes. Siragrunnen er et viktig beiteområde for sjøfugl. 


På samme måte som Korsfjorden har dette transektet status som SVO på grunnlag av å være et 

representativt område for Nordsjøen-Skagerrak. Også her er det usikkerhet rundt effektene av 

langtransportert forurensning, men man kan tenke seg at eventuelle endringer som skjer i takt med 

resten av havområdet vil gjøre at området fremdeles vil være representativt. 


Ytre Oslofjord med Hvaler og sørlige halvdel av Vestfoldskjærgården skiller seg spesielt positivt ut 

som et hekkeområde med rike sjøfuglforekomster. I Oslofjorden er det funnet høye verdier av 

bromerte flammehemmere i egg hos makrellterne. Grunnen menes å ligge i at ternene under trekket 

nordover søker næring langs tett befolkede og mer forurensede kyster i Europa (Jenssen m.fl. 2007). 

Området har sin SVO – status grunnet blant annet store forekomster av kaldtvannskoraller. 

Konsekvensene av økt mengde langtransporterte forurensninger på disse korallforekomstene er 

vanskelig å vurdere. Tilførsler av næringssalter kan teoretisk både være positivt og negativt for 

korallene, som lever av dyreplankton og næringspartikler i vannet. Nedslamming av bunnen vil være 

negativt for korallene (DN 2008-4). 

Skagerrak 

Skagerrak er viktig som myte- og overvintringsområde for sjøfugl, og er leveområde for spesielle 

arter/bestander. Det er potensial for effekter på sjøfugl som beskrevet over. 


Tobis er under sterk påvirkning av den samlete belastningen i Nordsjøen (DN utredning 2011-1). 

Arten er sterkt stedbunden og med unntak av larvefasen, helt avhengig av bestemte typer 

bunnhabitat. Tobis er for eksempel helt avhengig av substratet for å grave seg ned i vinterhalvåret. 

Dersom substratet blir forurenset av for eksempel olje, vil tobisen tilbringe mindre tid nedgravet, noe 

som vil føre til dårligere kondisjon og overlevelse. Tobis kan også påføres skade dersom den ligger 

nedgravet i forurenset substrat (DN-utredning 2011-1). 

Siden areal er en begrensende faktor og arten kan opptre i meget store tettheter (300 ind./m 2 når 

nedgravd) kan små endringer i leveområdet gi store utslag og lokal påvirkning kan tenkes å gi effekter 

på bestandsnivå. Beskatning og arealpåvirkning har vært trukket frem som de viktigste menneskelige 

påvirkningsfaktorene for tobis. Videre er det nevnt at miljøeffekter av samlete belastninger kanskje 

Side 121 av 172


er det største kunnskapshullet i forbindelse med forvaltning av Nordsjøen. I denne sammenheng er 

miljøgifter relevant (fra alle kilder, slik som skipstrafikk, petroleumsvirksomhet, landavrenning og 

nedfall fra atmosfæren). 

Påvirkning fra næringssalter er størst nær kysten i sørlige deler av Norge. Danske undersøkelser 

peker på muligheten for reduksjon i tobis-habitat som følge av oksygenmangel i kystnære områder, 

som vil kunne oppstå ved opphoping av næringssalter i grunne områder og terskelfjorder. Det er 

uvisst om dette er en aktuell problemstilling i Norge. Dersom dette skjer i tobishabitat kan tobis bli 

påvirket negativt og velge å bevege seg ut av områdene. Det er store usikkerheter knyttet til om 

dette vil være aktuelt i disse områdene 

Makrellfelt 

Det er knyttet stor usikkerhet til effekter av langtransporterte forurensninger på fisk. Datamaterialet 

fra basisundersøkelsene av makrell viser imidlertid generalt lave nivåer av tungmetaller og organiske 

miljøgifter (se kap 4.4.2.2). Trolig er det derfor ingen umiddelbar fare for at dette områdets verdi 

som gyteområde skal forringes som følge av påvirkning fra miljøskadelige stoffer. 

4.6 Uhellsutslipp 

4.6.1 Uhell ved kjernekraftverk 

Et kjernekraftverk er ved normal drift en liten belastning for miljøet, da kun små mengder radioaktivt 

stoff slipper ut i lufta og i vannet som brukes til kjøling. Erfaring fra blant annet Tsjernobylulykken i 

1986 og Fukushima-ulykken i 2011, viser imidlertid at en kjernekraftulykke kan få store og 

grenseoverskridende konsekvenser. Sikkerhetskravene som stilles til moderne kjernekraft er derfor 

meget strenge. Sikringstiltak er rettet mot å forhindre ulykker, men også å minimere konsekvensene 

om en ulykke skulle skje. Ulykken ved Tsjernobylkraftverket var blant annet en konsekvens av flere 

vesentlige mangler ved reaktortypen. Norges syn er at reaktorer med alvorlige designmessige 

svakheter, bør stenges. Dette er også i tråd med EUs holdning, som blant annet har ført til at flere 

tidligere østblokkland har måttet forplikte seg til å stenge reaktorer for å kunne bli medlem av 

unionen. 

En IAEA-rapport som gjennomgikk sikkerheten ved Fukushimaanlegget etter ulykken i 2011 

stadfestet at sikkerheten ved kjernekraftverket var underestimert i forhold til store 

naturkatastrofer. Flere land har i etterkant av Fukushimaulykken gjennomgått sikkerheten ved 

eksisterende og planlagte anlegg. I tillegg har Tyskland og Sveits bestemt å legge ned landenes 

kjernekraftindustri innen henholdsvis 2022 og 2032. 

Kjernekraftindustrien var før jordskjelvet i Japan en industri i vekst. Det var før ulykkene i Japan store 

planer for både å bygge nye anlegg og forlenge levetiden til eksisterende. Det er fortsatt for tidlig å si 

hvilke følger Fukushima-ulykken i Japan får for kjernekraftindustrien globalt. I dag 

står kjernekraftindustrien for 14 % av den totale strømforsyningen i verden. I en oversikt fra CBSS 

(Counsil of the Baltic Sea States) fra april 2011 var det 62 nye reaktorer under konstruksjon, 158 med 

konsesjon for bygging og 324 som var foreslått og i planleggingsfasen (www.cbss.org). 

Side 122 av 172


Man kan i 2030 anta at sikkerheten ved hver enkelt installasjon er bedre enn i dag, men at økningen 

av antallet nye installasjoner og også bruksområder kan gi nye utfordringer for risiko og de 

sikkerhetsvurderingene man tidligere har lagt til grunn. 

4.6.2 Ulykkesscenario: Ulykke ved Sellafield-anlegget 

I dette scenarioet er det sett på miljøkonsekvensene i de områdene som inngår i forvaltningsplan for 

Nordsjøen og Skagerrak, relatert til en hypotetisk ulykke ved Sellafield-anlegget i Storbritannia 

(StrålevernsRapport 2010: 13). 

4.6.2.1 Beskrivelse av Sellafieldanlegget 

Sellafield-anlegget på nordvestkysten av England driver hovedsakelig med gjenvinning 

(reprosessering) av plutonium og uran fra brukt kjernebrensel, produksjon av nytt kjernebrensel fra 

gjenvunnet materiale, avfallshåndtering og nedbygging (dekommisjonering) av tidligere virksomhet. I 

forbindelse med gjenvinningsaktiviteten dannes det såkalt høyaktivt avfall (HAL - Highly Active 

Liquor). Avfallet lagres i bygning B215 fordelt på 21 tanker i påvente av at det skal støpes inn i glass 

og deponeres. 

4.6.2.2 Beskrivelse av ulykkesscenario 

Bygning B215 inneholder ca. 1000 m 3 høyaktivt flytende avfall, fordelt på 21 tanker. Beholdning i 

tankene var i 2007 anslått til ca 6,3 P Bq/m 3 og 4,6 P Bq/m 3 (1 PBq= 1 peta becquerel = 10 15 Bq) av 

henholdsvis Cs-137 og Sr-90 (Strålevernrapport 2009:6). Varmeutviklingen i tankene gjør at disse 

kontinuerlig må kjøles med kjølevann for å unngå eksplosjon. 

I det hypotetiske scenariet oppstår det en eksplosjon i avfallstankene. I de beregningene som her er 

gjort, har vi tatt utgangspunkt i at 1 % av tankenes innhold slippes ut i atmosfæren og når en slik 

høyde at det transporteres til Norge med vinden. Det er først og fremst cesium-137 og strontium-90 

som vil gi størst konsekvenser for norsk landbruk, helse og miljø. 

Ved utslipp på 1 % slippes det ut totalt 10 m 3 som utgjør 94 PBq av cesium-137 (ulykken i Tsjernobyl 

slapp ut 85 PBq cesium-137). Spredningen og nedfall av radioaktive partikler er basert på reelt vær i 

perioden 19.-23. oktober 2008. SNAP modellen til Metrologisk Institutt er brukt for å simulere 

transport og nedfall i norske havområder i Nordsjøen og Skagerrak. I Figur 4-18 er det gitt en oversikt 

over hvordan de radioaktive stoffene beveger seg i løpet av 9 og 48 timer og deponeres på 

havoverflaten og landområder. 

Tidligere simuleringer har vist at et større, uønsket utslipp til Irskesjøen fra gjenvinningsanlegget 

Sellafield ville øke konsentrasjonen av radioaktive stoffer i Norskehavet etter ca. 2-3 år, og litt 

tidligere i Nordsjøen og Skagerrak. Et atmosfærisk utslipp vil kunne nå norske land- og havområder 

vesentlig raskere, avhengig av vindretning og -styrke. 

Side 123 av 172


Figur 4-18. Transport og nedfall av cesium-137 9 timer (til venstre) og 48 timer (til høyre) etter 

utslipp fra Sellafield 

4.6.2.3 Resultater av modelleringen 

Modelleringen viser at et akutt atmosfærisk utslipp av cesium-137 fra Sellafield vil føre til betydelige 

tilførsler av radioaktive stoffer til Nordsjøen og Skagerrak. Det er her gitt en oversikt over estimerte 

påvirkninger som et atmosfærisk utslipp vil kunne gi til vann, sediment, sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og 

andre marine organismer. 

I havvann viser beregninger at uttynningseffekten i norsk del av Nordsjøen er såpass stor at nivåene 

av cesium-137 i vannmassene vil avta i løpet av kort tid. I Skagerrak vil det ved dette scenariet 

fortsatt være tilførsler fra andre omkringliggende havområder og det vil derfor ta noe lenger tid før 

nivåene synker. I sedimenter viser beregningene at nivået av cesium-137 i Nordsjøen og Skagerrak vil 

holde seg stabilt høyt over en 10 års periode. Her vil nivåene det første året vise en oppadgående 

trend pga sedimentering. 

Beregninger for sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og andre marine organismer viser at de kun i en kort periode 

etter utslippet vil inneholde forhøyede nivåer av cesium-137. Når det gjelder bunndyr og 

bunnsamfunn vil de bli mindre påvirket enn hva som er tilfelle for organismer høyere opp i 

vannsøylen. Dette skyldes i stor grad at det er et atmosfærisk utslipp som i stor grad deponerer på 

havoverflaten og fortynnes i vannmassene. 

Konsentrasjoner til vann og sediment som følge av akutt atmosfærisk utslipp fra Sellafield 

Aktivitetskonsentrasjonene av cesium-137 i sjøvann vil allerede dager etter ulykken kunne vise en 

økning. I henhold til scenariet vil nivået av cesium-137 i sjøvann i Nordsjøen og Skagerrak stige fra 

dagens nivå på 2.1 - 9.0 Bg m -3 til ca 300 Bq m -3 i Skagerrak og opp til 1350 Bq m -3 i Nordsjøen de 

første dagene etter utslippet, men vil så synke raskt (Figur 4-19 viser ikke nivåene de første dagene). 

Side 124 av 172


I sediment vil nivået av cesium-137 stige fra dagens nivå, og holde seg jevnt over høyt i den første 10års 

periode. Figur 4-19 viser konsentrasjonen av cesium-137 i sjøvann og sediment i den norske delen 

av Nordsjøen og i Skagerrak over en 10-års periode. 

Figur 4-19. Konsentrasjonene av cesium-137 i vann og sediment i Nordsjøen (til venstre) og Skagerrak 

(til høyre) de første årene etter et akutt atmosfærisk utslipp fra Sellafield. X-aksen viser antall år etter 

utslippet. Merk at begge akser har logaritmisk skala. 

Konsentrasjoner i biota som følge av akutt atmosfærisk utslipp fra Sellafield 

Nivåene av cesium-137 i sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og andre marine organsimer vil i en kort periode 

være langt høyere enn de nivåene man har i dag (< 0.3 Bq kg -1 våtvekt), men vil ha samme hurtige 

nedadgående trend som man finner i sjøvann, i tilsvarende områder. Figur 4-20 viser 

konsentrasjonen av cesium-137 i sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og andre marine organsimer i den norske 

delen av Nordsjøen og i Skagerrak over en periode på henholdsvis et halvt år og en 2- års periode. 

Figur 4-20. Konsentrasjonene i sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og andre marine organismer fra Nordsjøen(til 

venstre) og Skagerrak (til høyre) etter et akutt atmosfærisk utslipp fra Sellafield (angitt i Bq kg -1 ). 

Side 125 av 172


Konsentrasjoner av cesium-137 i bunndyr og bunnsamfunn som følge av akutt atmosfærisk utslipp 

fra Sellafield 

Konsentrasjonen av cesium-137 i ulike bunnsamfunn og ulike bunnlevende organismer vil være langt 

lavere enn hva tilsvarende beregninger viser for dyr og organismer høyere oppe i vannsøylen. Figur 

4-21 viser konsentrasjonen av cesium-137 i bunndyr og bunnsamfunn i den norske delen av 

Nordsjøen og i Skagerrak over en periode på henholdsvis 10 og 30 år. 

Figur 4-21. Konsentrasjonene av cesium-137 i bunndyr og bunnsamfunn fra Nordsjøen (til venstre) og 

Skagerrak (til høyre) etter et akutt atmosfærisk utslipp fra Sellafield (angitt i Bq kg -1 ). 

Beskrivelse av modeller og verktøy 

Det er her gitt en kort beskrivelse av hvilke modeller og verktøy som er benyttet til å beregne 

påvirkning og effekter fra et akutt atmosfærisk utslipp fra Sellafieldanlegget i Storbritannia på norske 

interesser i marine områder i Nordsjøen og Skagerrak. 

Atmosfærisk spredningsmodell for radioaktivitet 

Metereologisk institutt har utviklet SNAP modellen for å beregne transport og nedfall av radioaktive 

stoffer fra atmosfæriske utslipp. SNAP modellen er en spredningsmodell som benytter data fra en 

numerisk værvarslingsmodell. Modellen kombinerer værprognosen med et tenkt utslipp, og ble i 

utgangspunktet utviklet som en følge av Tsjernobylulykken i 1986. En nærmere beskrivelse av 

modellen er gitt av Saltbones m.fl. 1995 og Bartnicki & Saltbones i 2008. 

Marin boksmodell for beregning av radioaktivitet og spredning i vannmassene 

Marine boksmodeller kan brukes for å beskrive transport av radionuklider i havområder over større 

avstander (>1000 km) og over lengre tid (hundrevis av år). Modelleringen omfatter spredning av 

radionuklider i vann og utveksling av radionuklider mellom vann og sediment. Boksinndelingen i 

Strålevernets marine boksmodell er basert på kunnskaper om bl.a. strømningsforhold, ulike 

miljøfaktorer, samt betydning av de ulike havområdene for eksempel for fiskeri eller nærhet til 

potensielle kilder. På grunnlag av informasjon om forhold som volum, dybde, strømningsforhold, 

Side 126 av 172


suspenderte partikler, sedimenteringshastighet og interaksjoner, samt fordeling/dynamikk mellom 

vann og sedimenter, benyttes modellen til å vurdere spredning til boksene over gitte tidsperioder. En 

nærmere beskrivelse av modellen er gitt i Iosjpe m.fl 2002. 

Beregning av opptak og doser til det marine økosystemet. 

ERICA-metoden er benyttet for evaluering av radioaktiv eksponering til marine organismer. Et 

nøkkelelement i ERICA-metoden er å kvantifisere risikoen til miljøet som følge av et gitt radioaktivt 

utslipp. Dette skjer ved først å kombinere data om overføring og dosimetri i miljøet for å fremskaffe 

et estimat for eksponering og deretter sammenligne disse estimatene med eksponeringsnivå som er 

kjent for å gi bestemte biologiske effekter. De tre hoveddelene i ERICA-metoden er som følger: (1) 

Valg av referanseorganismer og representative arter, (2) beregning av opptak i referanseorganismer 

og (3) beregning av doser til referanseorganismer. ERICA er nærmere beskrevet i Larsson (2008). 

4.6.2.4 Effekter på utredningstemaer 

I de beregningene som er gjort kan man ikke se at et akutt atmosfærisk utslipp fra Sellafield av 

cesium-137 vil gi effekter på marine organismer, da maksimal dose er beregnet til lavere enn 10 µGy 

per time for både sjøfugl, sjøpattedyr, fisk, bunndyr, bunnsamfunn og andre marine organismer. 

Et dosenivå på 10 µGy per time er antatt å ikke gi effekter på marine planter og dyr (Andersson m.fl. 

2009), og at akutt atmosfærisk utslipp som her beskrevet er utfra disse beregningene ikke forventet å 

gi effekter i marine planter og dyr. Men scenarioet vil for et kortere tidsrom kunne gi 

konsentrasjoner av cesium-137 i sjømat, som overstiger gjeldende grenseverdier. 

Et utslipp med andre radionuklider enn cesium-137 vil, avhengig av nuklidenes egenskaper, kunne gi 

større doser til bunndyr og bunnlevende organsimer, enn hva tilfellet er for arter som holder til 

høyere oppe i vannsøylen. Bunnlevende dyr og planter er i utgangspunktet mer sårbare enn arter 

som lever høyere oppe i vannsøylen, da de mottar doser både fra sediment og vann. I dette tilfellet 

er det dyr og organismer som lever høyere oppe i vannsøylen som mottar de største dosene da 

utslippet deponeres på overflaten, og er mest konsentrert i overflaten før det tynnes ut. 

Effekter for fisk og sjømat som følge av akutt atmosfærisk utslipp fra Sellafield 

Innholdet av radioaktiv forurensning i fisk og sjømat i Nordsjøen og Skagerrak vil for enkelte arter 

kunne komme over gjeldende grenseverdier for radioaktivitet i mat (se sektorutredningene for 

fiskeri). Innholdet av cesium-137 i fisk og sjømat vil ifølge disse beregningene bare i løpet av noen 

dager likevel komme under gjeldende grenseverdier pga de raskt synkende konsentrasjonene i 

vannmassene i Nordsjøen og Skagerrak. 

Sjømat som eksportvare er likevel erfaringsmessig sårbar i forhold til rykter, usikkerheter og 

situasjoner som kan skape tvil om at inntak og konsum av norsk fisk og sjømat er trygg. Det er antatt 

at en ulykke/hendelse med radioaktivt utslipp, kan få store konsekvenser for norsk fisk- og 

sjømateksport selv om utslippet ikke er i den størrelsesorden at det kan gi målbare effekter for 

marint miljø. 

Side 127 av 172


Doser til sjøfugl, sjøpattedyr, pelagisk fisk og andre marine organismer, som følge av akutt 

atmosfærisk utslipp fra Sellafield 

I Figur 4-22 er det gitt en oversikt over hvilke doser i mikrogray per time de ulike artene i det marine 

økosystemet mottar i forbindelse med at gitt atmosfærisk utslipp fra Sellafield. Figurene viser at arter 

som oppholder seg i vannsøylen i Nordsjøen, i en kort periode mottar høyere et dosebidrag fra et gitt 

akutt atmosfærisk utslipp, enn i Skagerrak. 

Figur 4-22. Doser i sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og andre marine organismer fra Nordsjøen(til venstre) og 

Skagerrak (til høyre) etter et akutt atmosfærisk utslipp fra Sellafield (angitt i mikrogray per time). 

Doser til bunndyr, bunnsamfunn og andre bunnlevende organismer, som følge av akutt atmosfærisk 

utslipp fra Sellafield 

I Figur 4-23 er det gitt en oversikt over hvilke doser i mikrogray per time ulike bunndyr og 

bunnsamfunn mottar i forbindelse med et gitt atmosfærisk utslipp fra Sellafield. Figurene viser også 

her at dosebidraget fra et gitt scenario går raskere ned i Nordsjøen, enn i Skagerrak. 

Figur 4-23. Doser i bunndyr og bunnsamfunn fra Nordsjøen (til venstre) og Skagerrak (til høyre) etter 

et akutt atmosfærisk utslipp fra Sellafield (angitt i mikrogray per time). 

Side 128 av 172


4.6.3 Uhellscenario: Uhell ved oljeraffineri 

Uhellshendelser ved landanlegg med påfølgende forurensning innenfor grunnlinjen (indre kyst) kan 

påvirke biologi og økosystemer som har betydning utenfor grunnlinjen (ytre kyst og lenger ut i 

havet). Uhellsutslipp kan også drive med havstrømmer og gi direkte effekter i 

forvaltningsplanområdet. Uhellshendelser fra landanlegg utenfor Norge kan potensielt føre til 

forurensninger i forvaltningsplanområdet dersom anlegget er lokalisert slik i forhold til rådende 

havstrømmer at transport av forurensninger inn i området er mulig. 

Vi har derfor valgt å se nærmere på mulige konsekvenser av et uhellsutslipp fra oljeraffineriet 

Preemraff i Lysekil i Sverige. Dette anlegget ble valgt ut fordi det har store lagre av 

petroleumsprodukter, kort transporttid med rådende havstrømmer inn i forvaltningsplanområdet og 

viktige SVO-områder og fordi petroleumsprodukter på grunn av liten vannløselighet har potensial for 

å fraktes langt uten vesentlig fortynning. 

Det er utarbeidet en rapport som ser på mulige konsekvenser av et slikt utslipp (Norconsult 2011). 

Basert på opplysninger om anlegget er det utviklet et konkret uhellsscenario. Kunnskap om fordeling 

av utslippet i havområdet krever modellering av drivbaner. En slik modellering er ikke utført fordi det 

er knyttet store usikkerheter til modellering av transport i kystsonen. Vurderingene som er gjort av 

effekter og miljørisiko er derfor av mer kvalitativ art og basert på sannsynlig spredning og erfaringer 

fra konkrete hendelser som skipshavariene med M/S Godafoss og M/S Full City. 

Figur 4-24. Figuren viser lokalisering av Preemraff i forhold til Særlig verdifulle områder (SVO). De to 

andre avmerkete landanleggene er omtalt i Sektorutredningen for land- og kystbasert aktivitet. 

Figuren viser også oljepåslag og utbredelse etter skipshavariene med M/S Full City og M/S Godafoss 

(Norconsult 2011). 

Side 129 av 172


4.6.3.1 Beskrivelse av anlegget 

Preemraff er Skandinavias største og ett av Europas mest moderne raffineri. Kapasiteten er på 11,4 

millioner tonn råolje og oljekomponenter i året. Raffineriet produserer bensin, diesel, propan, 

propen, tunge fyringsoljer og bunkerolje. Raffineriet består av et prosessområde, råolje- og 

produkthavner, fire kaverner (á volum på 200 000 m 3 per stykk), og dagtanker for råolje (den største 

har volum på 60 000 m 3 ), tankpark bestående av 45 tanker med et samlet volum på 750 000 m 3 for 

komponenter, halvfabrikat og produkter. I tillegg er det fire kavernelager på til sammen 187 000 m 3 

for diesel og lett fyringsolje. Anlegget omfatter også et tidligere beredskapslager (kaverneanlegg) på 

2,3 millioner m 3 . Anlegget kan ta i mot fartøy opp til 500 000 dwt. Anlegget ble vesentlig modernisert 

i 1994 og i 2005. 

Preemraff ligger relativt åpent ut mot Skagerrak og nær SVO-områdene Skagerrak og Ytre Oslofjord 

og (se Figur 4-24 ). Virksomheten er en storulykkevirksomhet med stort forurensningspotensial. 

4.6.3.2 Beskrivelse av uhellscenario 

Uhellsscenarioet utviklet for Preemraff legger til grunn en feil ved laste-/losseanlegget som fører til 

utslipp av 1 000 m 3 råolje. Til sammenlikning var utslippene fra Full City og Godafoss på hhv 293 og 

112 m 3 . Scenarioet er nærmere beskrevet i Tabell 4-4. 

Tabell 4-4 Beskrivelse av uhellscenario ved Preemraff, Lysekil. 

Start og varighet Feil på laste-/losseanlegget fører til utslipp på 1000 m 3 råolje til sjø 

Sesong og værforhold 

Sesong August 

Værforhold Svak syd-vestlig vind, overskyet/halvklart, + 15 °C 

Strøm Nordlig 

Forurensning 

Forventet transport og 

spredning 

Det er forventet at oljen vil følge kyststrømmen nordover og nå 

forvaltningsplanområdet i Ytre Oslofjord, og deretter transporteres 

med den norske kyststrømmen i Skagerrak. Det er forventet at olje på 

sjø kan nå langt. Scenarioet har nærhet til havariene M/S Full City 

(2009) og M/S Godafoss (2011) der olje på sjø nådde ned til Mandal. 

Forventet fordeling Opptak sjø nærområdet: 20 %. Fordeling nærområdet: 40 %. Fordeling 

fjernområdet: 40 %. 

Naturressurser påvirket Ytre deler av skjærdgården utenfor nærområdet kan flekkvis få 

landpåslag. SVO-områdene 7, 8 og 9 kan bli påvirket. 

Side 130 av 172


4.6.3.3 Vurdering av miljørisiko knyttet til scenarioet 

Det er foretatt en vurdering om scenarioet kan medføre at forurensning når forvaltningsplanområdet 

og SVO-områder, og hvilke konsekvenser dette i så fall kan få. Materialet som er mottatt fra 

virksomheten i forbindelse med denne analysen er noe mangelfullt. Dette bidrar til en viss usikkerhet 

i vurderingen av transport og spredning av akutt forurensning. Bruk av erfaring fra konkrete 

hendelser som skipshavariene M/S Godafoss og M/S Full City er lagt til grunn for vurderingen av 

transport- og spredning i dette scenarioet. 

Ny modellering av transport og spredning av akutt forurensning til sjø er ikke utført fordi sikker 

modellering av transport ut fjorder og i skjærgården krever betydelig modelleringsinnsats, 

strømningsdata med høy oppløsning og en solid informasjon om miljøtilstanden. Det er derfor 

foretatt en kvalitativ vurdering av transport og spredning. I vurderingen er det tatt hensyn til 

virksomhetens beredskap, dvs. den konsekvensreduserende effekten på et utslipp. Rapporten har 

også foretatt en identifikasjon av kunnskapsmangler og dokumentert kilder (Norconsult 2011) 

Sannsynlighet for at scenario skal inntreffe 

Basert på selskapets egne analyser vil det største sannsynlige utslipp til sjø fra tankanlegg være et 

utslipp på 100 m 3 via avløpsrenseanlegget. Et slikt utslipp vil ha en sannsynlighet på ca 10 -1 -10 -2 

Risiko for storulykke med langvarig påvirkning på miljø er i selskapets analyser satt til svært liten 

(mindre enn 10 -4 ). Dette skyldes blant annet en rekke sannsynlighetsreduserende tiltak. Blant annet 

har det meste av landtankanlegget oppsamlingsvoll eller dobbeltvegget tank. Tankene har to 

uavhengige maks-nivåalarmer, branndeteksjon og skumanlegg. Råolje kan rutes tilbake til bergrom 

og det er omfattende muligheter for ulike typer nødavstengning i anlegget. 

Det valgte scenarioet er derfor knyttet til feil på laste-/losseanlegget. Sannsynlighet for dette 

scenarioet er av konsulent vurdert å ligge mellom 10 -3 og 10 -4 . 

Sannsynlighet for at forurensning når forvaltningsplanområdet 

Utslipp fra Preemraff vil kunne ha rask transport til sjø, men det vil ta noe tid før utslippet når hav. 

Strømmen i indre del av påvirkningsområdet er dominert av tidevannsforholdene. Strømforholdene i 

havet er godt kjent, og transportvektoren virker i riktig retning i forhold til å nå 

forvaltningsplanområdet. Det er kort vei ut til SVO-område nr 9 (Skagerrak østlige del), og noe lengre 

veg til SVO-område nr 8 (Ytre Oslofjord). Ved utslipp av betydelige volum vil forurensningen være 

intakt over lang tid. Det er derfor også mulig at utslippet kan nå SVO nr 7 (Transekt Skagerrak). Det er 

antatt i scenarioet at 40 % av oljen fordeler seg til fjernområdet, men avhengig av transport-/ 

spredningsdistanse kan oljen som truer SVO-områdene være betydelig mindre. 

Effektiv beredskap vil kunne redusere mengden som vil nå fram til SVO-områdene. Virksomheten har 

geografisk begrenset sin beredskapsinnsats til raffineriområdet, havneområdene og Brorfjorden. 

Virksomheten skal bistå Kustbevakningen også utenfor virksomhetens ansvarsområde. Det kan 

likevel konkluderes med at det er et stort potensial for at akutt forurensning kan nå frem til og inn i 

SVO-områder, særlig Skagerrak østlige del som ligger rett utenfor anlegget. 

Side 131 av 172


Vurdering av miljøkonsekvens i forvaltningsplanområdet 

Siden transport- og spredningsmodellering for det valgte scenarioet mangler, er vurdering av effekt 

på de ulike utredningstemaene i stor grad knyttet til litteraturstudier og effekter av skipshavariene 

med M/S Full City og M/S Godafoss. 

Plankton 

Olje som dispergeres eller løses opp i vannmassene kan ha toksiske effekter for planktoniske 

organismer. Vanligvis vil det være en stor innfluks av frittsvevende biota, slik at vannsøylen raskt blir 

re-kolonialisert etter at forurensingen er borte. Gyteprodukter som egg og larver fra annet enn fisk er 

også sårbare for olje i vannsøylen. Selv om fiskeegg og larver kan ha økt dødelighet under et 

oljeutslipp er det rapportert få tilfeller der utslipp har hatt en signifikant effekt på fiskebestander 

(Varela 2006). Skadeomfanget vil være svært avhengig av type olje, årstid, konsentrasjon av alger i 

vannmassene, sammensetningen av arter osv. 

I etterkant av Prestige-forliset utenfor Spania ble effekter på plankton studert og sammenlignet med 

tidsserier fra før oljesølet (Varela 2006). Det ble da ikke funnet forskjeller før og etter hendelsen, 

verken i biomasse eller i artssammensetning. Det ble målt forhøyede konsentrasjoner av 

oljekomponenter i zooplankton, men ingen forskjeller i biomasse eller samfunnsstruktur. 

Det ble heller ikke registrert noen store påvirkninger i plante- eller dyreplankton etter Full Cityulykken. 

Bunnsamfunn 

Sedimenter kan bli reservoarer for oljeforbindelser som synker til havbunnen. Noen bunn- og 

sedimentlevende evertebrater kan overleve oljeeksponering, men kan akkumulere høye nivåer av 

forurensningen. Dette kan igjen påvirke predatorer som spiser disse. 

Etter Full City-ulykken ble det funnet noe påvirkning av PAH og olje i sediment i Krogshavn og 

Stråholmen. Hovedkonklusjonen var likevel at løsmasser i influensområdet ble relativt lite påvirket av 

olje. Det ble ikke funnet forhøyede verdier i krabbe. Det kunne heller ikke registreres noen målbar 

påvirkning på ålegrasenger. Det ble målt høye verdier av PAH og andre oljerelaterte forbindelser i 

blåskjell rett etter havariet. Det er også andre kilder til forurensning i området, men 

forurensningsnivået i blåskjell nær overflaten kunne relateres til utslippet fra Full City. Senere 

undersøkelser har vist noe lavere nivåer, som antakeligvis skyldes andre kilder i området. 

Fisk 

Det er begrenset mengde tilgjengelig litteratur om påvirkning av olje på fisk. Fisk kan ta opp stoffer 

fra oljekomponenter gjennom huden og over gjellene. Den kan også få i seg olje gjennom føden eller 

bli påvirket indirekte gjennom endringer i økosystemet. Egg og larver, samt ungfisk, er mest sårbare. 

Fisk i tidlige stadier har dårligere evner til å bevege seg vekk fra forurensede områder enn voksne 

individer. Olje som dispergeres eller løses opp i vannmassene kan ha giftvirkninger for fisk. Forsøk på 

Stillehavslaks har vist at de tidlige stadiene er mer følsomme for toksiske effekter av olje enn 

voksenstadiet. 

Side 132 av 172


En tett kobling mellom rekruttering til tobis og forekomsten av bestemte arter dyreplankton er kjent. 

Dersom et akutt utslipp skulle innvirke på plankton vil dette teoretisk kunne medføre negativ 

påvirkning indirekte på tobis. 

Etter Full City-forliset ble det funnet en mulig påvirkning på sjøørret. Dette vil bli undersøkt nærmere 

i 2011. Det ble også funnet forhøyede verdier av PAH-forbindelser i fiskelever nær havaristen kort tid 

etter forliset, men denne forurensningen var forsvunnet fire måneder senere. 

Ut fra dette kan det forventes at et uhellsutslipp fra Preemraff vil kunne føre til noe skade for 

pelagiske organismer, og forhøyete nivåer av oljeforbindelser i fisk vil kunne detekteres i måneder 

etter at forurensningen inntraff. 

Sjøfugl 

Sjøfugl og arter som har strand som sine levesteder synes å være mest utsatt for skade og ulempe fra 

en stor akutt oljeforurensning. Drivende olje kan påvirke sjøfugl som beiter, dykker eller hviler på 

overflaten. Sjøfugl tar skade av olje som følge av at fjærdrakten mister isoleringsevne, og pussing av 

fjær fører til inntak av olje. Påvirkede matressurser kan bidra til giftvirkninger. Langtidseffekter på 

fugl og pattedyr kan føre til svekkelse av immunsystemet, organskade, endringer i huden, endret 

atferd og nedsatt produksjon. Fugler har ulik sårbarhet for olje. Måkefugler er lite sårbare, ender har 

større sårbarhet, mens alkefugler har størst sårbarhet for oljeforurensning. 

Erfaringer fra Full City-forliset var omfattende oljeforurensning på sjøfugl. Mellom 1000 og 1500 

ærfugl og ca 500 individer av andre arter døde som følge av forliset. Likevel oppsto det ingen 

sporbare effekter på hekkebestanden av ærfugl. Foreløpige tall etter Godafoss-forliset viser at det er 

observert noe over 400 sjøfugl som var forurenset av olje. Over 100 fugl ble funnet døde eller ble 

avlivet, de fleste av disse var ærfugl [http://www.dirnat.no/content/500038902/Skadeomfanget-pasjofugl-oker]. 

En betydelig andel av den norske lomvibestanden, som er karakterisert som kritisk truet av 

utryddelse, overvintrer i de østlige delene av Skagerrak (Bakken m.fl 2003). Dette gjelder spesielt 

fugler fra hekkekoloniene i Sør-Norge, inkludert Runde som har en av de største bestandene på 

norskekysten. Dette er også et svært viktig overvintringsområde for langt større antall lomvi og alke 

som er hjemmehørende britiske kolonier. Et utslipp fra Preemraff kan derfor forventes å ha stor 

konsekvens for sjøfugl i SVO-områdene, særlig for lomvibestanden i østlige del av Skagerrak. 

Sjøpattedyr 

Sjøpattedyr er mindre utsatt enn sjøfugl for nedkjøling som følge av redusert isolasjonsevne i pels. De 

kan likevel bli utsatt for toksiske påvirkninger gjennom pussing av pels, og ved at føden er tilgriset av 

olje. Dette kan føre til effekter i immunsystemet, organskade, hudabnormiteter og forandringer i 

atferd. Olje kan også føre til nedsatt reproduksjon. 

Etter Full City-forliset ble det imidlertid ikke observert noen negative effekter for lokale bestander av 

steinkobbe. 

Side 133 av 172


Strandsonen 

Tildekking av overflater i strandsonen med olje kan påføre betydelige skader på alt liv, både grunnet 

tildekking og toksisitet. Det er ikke rapportert akutte effekter av olje på tang, og en av grunnene kan 

være at tang skiller ut slim som delvis kan forhindre at fersk olje kommer i kontakt med selve algen 

(NIVA 2010). Det er imidlertid registrert høy dødelighet for planter som er dekket av olje over lengre 

tid, noe som kan gi langvarige effekter på algesamfunn når tangen forsvinner. Tynne blad- eller 

trådformede alger kan derimot bli utsatt for akutte effekter. Mindre arter uten skall (som mosdyr, 

tanglus og tanglopper) kan eksponeres direkte av oljen, og er dermed utsatt for effekter av oljesøl. 

Etter Full City-forliset ble det imidlertid ikke funnet noen sammenheng mellom artssammensetning 

og oljepåvirkning i fjæra. 

Økologiske relasjoner og prosesser 

Tap av habitater og endret fødetilgang kan påvirke fisk og andre dyregrupper. Noen arter vil være 

mer sårbare for slike endringer. Olje kan potensielt bli i miljøet lenge etter et oljeutslipp, og kan 

detekteres i sedimentet 30 år etter en hendelse. Dette kan forårsake forandringer i 

populasjonsstrukturer og artssammensetning, -distribusjon og -mangfold. 

Oppsummering av miljørisiko 

Utslipp fra Preemraff vil raskt kunne transporteres til sjø. Strømmen i indre del av 

påvirkningsområdet er dominert av tidevannsforholdene. Strømforholdene i havet er godt kjent. SVO 

nummer 7, 8 og 9 ligger i potensiell drivbane for akutt forurensning ved Preemraff. Det er et stort 

potensial for at akutt forurensning kan nå frem til og inn i SVO-områder. 

Erfaringer fra skipshavariet M/S Full City, var omfattende oljeforurensning på sjøfugl. Sjøfugl og arter 

som har strand som sine levesteder synes å være mest utsatt for skade og ulempe fra en stor akutt 

oljeforurensning. Det kan også forventes mindre skade på dypereliggende sjøbunn, noe skade på 

pelagiske organismer og forhøyede verdier av oljeforbindelser i fisk og blåskjell. Sedimenter kan bli 

reservoarer for oljeforbindelser som synker til havbunnen. Tap av leveområder kan forårsake 

endringer i populasjonsstrukturer og sammensetningen, forekomsten og mangfold av arter. 

Utslippsscenarioet for Preemraff vurderes derfor å kunne gi middels store konsekvenser i 

forvaltningsplanområdet. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne vurderingen. Oljedrift er 

ikke beregnet ut fra modellering, men er vurdert ut fra sannsynlig spredning med rådende 

havstrømmer. Særlig vil lokaliseringen av ulike sjøfuglforekomster variere mye i løpet av året, noe 

som gjør det svært vanskelig å forutsi konsekvensen av et slikt utslipp. Miljøkonsekvens avhenger i 

stor grad av overlapp mellom drivbanen og sårbare miljøressurser, men beredskap mot akutt 

forurensning kan i noen tilfeller påvirke mengden olje som når forvaltningsplanområdet betydelig. 

Side 134 av 172


4.6.3.4 Akutt forurensning - Risikobildet i 2030 

Det er identifisert 4 påvirkningsfaktorer som kan bidra til at risikobildet endrer seg frem til 2030. 

Disse faktorene er vurdert nedenfor: 

Risikostyringen i virksomheten: 

Risikostyringen i virksomheten er akseptabel god. Det er marginale gevinster å hente innenfor 

styringssystemer mm., men det er potensiale for forbedringer i fht. menneskeskapte holdninger og 

agering. 

Råvare- og produktspekter: 

Innenfor et kort tidsperspektiv på 20 år er det lite sannsynlig at råvare- og produktspekteret vil endre 

seg vesentlig innen for olje- og gassektoren. 

Forvaltningen (pålegg og krav): 

Kravstilling, pålegg og tilsyn, internasjonale reguleringer og opplysningsvirksomhet (jfr. Reach, 

substitusjonsplikt, begrensninger i bruk av miljøfarlige stoffer og storulykkeforskriften) er effektive 

tiltak som kan bidra til å endre miljørisikonivået betydelig. Et annet viktig tiltak som det arbeides 

internasjonalt med er energibærer til skip. En endring fra bruk av tung bunkerolje til lettere marine 

dieseltyper, LNG og lignende vil kunne bidra betydelig til risikoreduksjon – også for de landbaserte 

virksomhetene. 

Forebyggende tiltak (sannsynlighets- og konsekvensreduserende): 

Beredskapens ytelser gitt en hendelse kan svinge fra null til et betydelig skade- og 

ulempereduserende resultat. Videre er det lite sannsynlig at teknologiutviklingen innen beredskap vil 

komme med noen betydelig teknologiske gjennombrudd med det første, jf. NOFOs teknologiprogram 

2010. For sannsynlighetsreduserende tiltak (barrieretankegang og bruk av BAT-teknologi) er 

forventningene og potensialet vurdert annerledes. Det er meget sannsynlig at utviklingen vil kunne 

bidra vesentlig til å endre risikobildet til et lavere nivå. 

Side 135 av 172


4.7 Samlet vurdering – langtransportert forurensning 

4.7.1 Langtransportert marint søppel 

Dagens tilstand 

Marint søppel er generelt et økende problem, også i forvaltningsplanområdet, men kunnskapen om 

mengder og spredning er foreløpig svært mangelfull. Det er påvist flere typer effekter av marint 

søppel, bl.a ytre effekter som følge av at fisk, sjøfugl og sjøpattedyr setter seg fast i tapt fiskeredskap 

og annet søppel, eller indre effekter ved at inntak av søppel gir skader i fordøyelsessystemet og 

blokkerer for inntak og fordøyelse av føde. Mest alvorlige konsekvenser kan trolig oppstå for enkelte 

sjøfuglarter (særlig havhest og til en viss grad gråmåke og sildemåke) som kan samle store mengder 

plast i magen. OSPAR har satt seg mål i forhold til hvor mye plast man skal kunne finne i døde 

sjøfugler. For norsk del er vi langt fra å nå dette målet. Av de undersøkte havhestene hadde 42 

prosent mer enn grenseverdien på 0,1 gram plast i magen. Det er også knyttet bekymring til mulige 

effekter av mikroplast, selv om en undersøkelse i Skagerrak viser forholdsvis lave konsentrasjoner 

her (Klif 2011d). Marint søppel er en påvirkning på hele forvaltningsplanområdet. Det finnes ikke 

datagrunnlag for å si noe om hvor stor andel av marint søppel som er langtransportert, men det er 

grunn til å tro at en vesentlig andel av søppelet i forvaltningsplanområdet er fraktet inn med 

havstrømmer. 

Langtransportert marint søppel finnes i hele forvaltningsplanområdet i varierende grad. En mindre 

andel av en rekke bestander er trolig påvirket, men for enkelte sjøfuglarter kan en stor andel være 

påvirket. Vi vurderer påvirkningen fra langtransportert marint søppel til å være middels stor, men det 

er stor usikkerhet knyttet til denne vurderingen. Blant annet trengs det mer kunnskap om nivåer og 

effekter av mikroplast. 

Framtidsbilde 1 

Marint søppel er ikke omtalt i framtidsbilderapporten, men dersom en antar en utvikling i tråd med 

resten av framtidsbilde 1 kan vi anta en reduksjon i tilførslene av marint søppel. En stor andel av 

søppelet er tungt nedbrytbart slik at tilførselshastigheten trolig likevel kan være større enn 

nedbrytningshastigheten. I så fall vil nivået av marint søppel fortsette å øke. Vi vurderer derfor 

fortsatt denne påvirkningen til å være middels stor. 


For tilførsler av langtransportert marint søppel vi klimaendringer kunne føre til økt påvirkning ved at 

en økende mengde søppel transporteres ut i havet (se kap 2.4.6), men dette vil også i stor grad 

avhenge av hvilke tiltak som kommer på plass for å redusere tilførslene. Med en mulig økt tilførsel av 

marint søppel vurderer vi påvirkningen som middels stor, da det kan forventes relativt store effekter 

på enkelte arter. 

Side 136 av 172


Tabell 4-5. Oppsummering av konsekvenser av langtransportert marint søppel fordelt på 

utredningstema. Usikkerhet i vurderingen er angitt med stjerner: * - liten usikkerhet, **- middels 

usikkerhet og *** - stor usikkerhet. 

Utredningstema 

Dagens 

aktivitet 

Konsekvens 

Framtid 

1 

Framtid 

2 

Plankton Liten** Liten*** Liten*** 

Bunnsamfunn Liten ** Liten *** Middels *** 

Fisk Liten*** Liten *** Ukjent 

Sjøfugl Middels** Middels*** Middels*** 

Sjøpattedyr Liten*** Liten*** Middels*** 

Strandsonen Liten*** Liten*** Middels*** 

Bunnhabitat Liten** Liten*** Middels*** 

Særlig verdifulle 

områder 

Økologiske 

relasjoner/ 

prosesser 

Ukjent Ukjent Ukjent 


Forurensningsnivå Middels** Middels*** Stor*** 


langtransportert 

marint søppel 

Middels Middels Middels 

Merknad 

Mikroplast kan tas opp av dyreplankton. 

Anslagsvis 70 % av marint søppel synker til bunns. Tungt 

nedbrytbart søppel vil over tid kunne akkumulere på 

havbunnen. 

Opptak og ytre skader på individer dokumentert. Trolig 

er søppel fra andre kilder en de langtransporterte årsak 

til en vesentlig andel av skadene, men her er 

usikkerheten stor. 

Enkeltarter som havhest betydelig påvirket. 

Opptak og ytre skader på individer dokumentert. Trolig 

er søppel fra andre kilder en de langtransporterte årsak 

til en vesentlig andel av skadene, men her er 

usikkerheten stor. 

Marint søppel akkumuleres i strandsonen. 

Anslagsvis 70 % av marint søppel synker til bunns. Tungt 

nedbrytbart søppel vil over tid kunne akkumulere på 

havbunnen. 

Vil bl.a. avhenge av konsekvens på viktige miljøressurser 

i SVO-områdene. 

Mulig bioakkumulering av mikroplast. 

Nordsjøområdet har de høyeste nivåene av marint 

søppel i den nordøst-atlantiske region. Langsom 

nedbrytning kan medføre at mengden søppel i havet 

øker i framtiden, til tross for tiltak for å redusere 

tilførslene. 

Stor usikkerhet knyttet til hvor stor andel av marint 

søppel som er langtransportert. 

Side 137 av 172


4.7.2 Tilførsler av langtransporterte miljøskadelige stoffer 


Generelt er forurensningsnivået i Nordsjøen/Skagerrak lavt, men det er likevel høyere enn i 

Norskehavet og Barentshavet. Innholdet av miljøskadelige stoffer i sediment er lavt, men øker noe 

inn mot kysten. Nivåene i biota er også lave, men her er det større variasjon mellom ulike geografiske 

områder, mellom ulike arter, mellom ulike typer prøvemateriale og ulike typer miljøskadelige stoffer. 

Selv om konsentrasjonene generelt er lave, er mange av stoffene bioakkumulerende. Dette betyr at 

konsentrasjonene likevel kan bli relativt høye i arter som er høyt oppe i næringskjeden. Foreløpige 

resultater fra basisundersøkelse av torsk fra åpent hav i Skagerrak og Nordsjøen viser for eksempel et 

høyt nivå av flere organiske miljøgifter i torskelever i åpent hav i Skagerrak og Nordsjøen. En stor 

andel av torsken i disse områdene hadde konsentrasjoner av dioksiner og dioksinlignende PCB i lever 

som ligger over den øvre grenseverdien for hvilke mengder som er tillatt i matvarer. En stor andel av 

av torsken har også konsentrasjoner av kvikksølv i filet som overskrider EUs miljøkvalitetsstandarder 

(EQS). 

Det er i liten grad påvist direkte effekter på biota i forvaltningsområdet som kan relateres 

langtransportert forurensning. Det er imidlertid bekymringsfullt at det er påvist høye nivåer av 

enkelte miljøgifter i torskelever i store deler av området og langt unna kjente punktkilder, spesielt 

fordi enkelte av de miljøskadelige stoffene er fettløselige POPer som over tid vil oppkonsentreres i 

organismen og via næringskjeden. Dette indikerer at langtransportert forurensning finner veien til 

Nordsjøen og tas opp av organismer som lever der. Dette underbygges av resultater fra 

Tilførselsprogrammet som tyder på at langtransporterte forurensninger via luft eller havstrømmer er 

de viktigste kildene til forurensninger i Nordsjøen, og at lokale kilder er mindre viktige. Selv om 

nivåene som finnes i vann og sedimenter ikke er høye, transporteres det altså relativt store mengder 

miljøskadelige stoffer inn forvaltningsplanområdet hvert år. Mye fraktes videre med kyst- og 

havstrømmer til andre havområder, men trolig blir en del værende igjen i området og bidrar over tid 

til økte konsentrasjoner av mange stoffer i sediment og biota. 

Langtransporterte miljøskadelige stoffer finnes i hele forvaltningsplanområdet, med noe varierende 

nivåer. Selv om det i liten grad kan påvises direkte effekter på biota, så vet vi at det foregår en 

bioakkumulering av flere stoffer slik at nivåene i arter høyt opp i næringskjeden kan være relativt 

høye. Vi vurderer påvirkningen fra langtransporterte miljøskadelige stoffer som middels stor, men 

likevel den mest alvorlige av påvirkningene som er beskrevet i dette kapittelet. Særlig bekymringsfullt 

er de høye nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever i åpent hav. Usikkerheten når det 

gjelder de målte nivåene av miljøfarlige stoffer er middels stor, mens usikkerheten knyttet til 

vurdering av effekter er høy. 


Framtidsbilde 1 antyder en utvikling med lavere tilførsler av miljøgifter og synkende nivåer i miljøet. 

Dette kan også medføre at nivået i biota etter hvert går ned, med mulighet for at grenseverdier for 

mattrygghet i mindre grad overskrides. Ved en slik utvikling vurderes denne påvirkningen å være 

liten. 


For tilførsler av langtransporterte miljøskadelige stoffer vil trolig nivåene av de tradisjonelle 

miljøgiftene holde seg relativt stabilt eller øke noe, mens det vil bli en økning i de nye miljøgiftene. 

Side 138 av 172


Klimaendringer kan også bidra til høyere nivåer av forurensninger, og til at stoffene gir større 

effekter, og at samvirkende effekter med klimaendringer gir større samlede effekter på biota. Dagens 

forurensningsnivå i forvaltningsplanområdet er med noen unntak relativt lavt, og selv om 

belastningen øker vil vi fortsatt vurdere denne påvirkningen som middels stor ved en utvikling i tråd 

med framtidsbilde 2. 

Tabell 4-6. Oppsummering av konsekvenser av langtransportert miljøskadelige stoffer fordelt på 




Dagens 

aktivitet 

Konsekvens 

Framtid 

1 

Framtid 

2 

Plankton Liten** Liten** Liten** 

Bunnsamfunn Liten*** Liten*** Liten*** 

Fisk Middels** Liten*** Middels*** 

Sjøfugl Middels *** Ukjent Ukjent 

Sjøpattedyr Middels *** Middels*** Middels*** 

Strandsonen Liten*** Liten*** Liten*** 

Bunnhabitat Liten*** Liten*** Liten*** 


områder 

Økologiske 

relasjoner/ 

prosesser 

Nivå i vann og 

sediment 

Middels*** Liten*** Middels*** 


Liten** Liten*** Middels*** 

Sjømattrygghet Middels* Middels*** Middels*** 


miljøskadelige 

stoffer 

Middels Liten Middels 

Merknad 

Lave nivåer i biota, ingen effekter påvist. 

Lave nivåer i biota, men relativt høye nivåer av PAHforbindelser 

i sediment i Norskerenna har potensiale til 

å kunne gi effekter på bunnsamfunn. 

Enkelte organiske miljøgifter i torskelever over 

grenseverdier for mattrygghet. Kvikksølv i torskefilet 

over EUs miljøkvalitetsstandard (EQS), gjelder også for 

HCB i torskelever på enkelte stasjoner 

For pelagiske dykkende og pelagisk overflatebeitende 

arter vurdert til ”Lav” i dagens situasjon. Kystbundne 

arter mer utsatt, men vanskelig å skille effekt av 

langtransporterte stoffer og bidrag fra land- og 

kystbasert aktivitet. 

Forventet bioakkumulering pga posisjon i næringskjeden 

Sjøfugl og sjøpattedyr er viktige miljøressurser i mange 

SVO-områder. Disse har forhøyede nivåer pga 

bioakkumulering som kan gi effekter. Tobis kan være 

spesielt sårbar for påvirkning, dermed er tobisfeltene 

utsatt. 

Mange mulige effekter, men kunnskapsnivået er lavt. 

Generelt lave nivåer, men forhøyede nivåer av PAH i 

norskerenna. Akkumulering kan over tid føre til økte 

konsentrasjoner i av tungt nedbrytbare miljøgifter i 

sedimenter. 

Nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever 

over grenseverdier for mattrygghet. 

I kystnære områder er det stor usikkerhet knyttet til 

hvor stor andel av forurensningene som er 

langtransporterte. 

Side 139 av 172


4.7.3 Tilførsler av langtransporterte radioaktive stoffer 


Generelt er tilførslene og innholdet av radioaktiv forurensning i Nordsjøen/Skagerrak lavt, men 

likevel høyere enn i Norskehavet og Barentshavet. Hovedkildene til tilførsler av radioaktiv 

forurensning i forvaltningsplanområdet er i stor grad utstrømming fra Østersjøen samt avrenning fra 

land av Tsjernobyl-kontaminert vann. I tilegg kommer utslipp fra ikke-nukleær industri (petroleum, 

sykehus, forskning mm) og utslipp fra nukleær industri som blant annet gjenvinningsanlegg for brukt 

kjernebrensel, som Sellafield i Storbritannia og La Hague i Frankrike. Sellafield anlegget i 

Storbritannia har i løpet av de siste årene redusert utslippene sine betydelig, som følge av bedre 

renseteknologi og tilførslene fra gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel er i dag kraftig redusert. 

Nivåene av radioaktiv forurensning er generelt lave i hele forvaltningsplanområdet, og det kan ikke 

påvises effekter på biota som en følge av dagens forurensningssituasjon. 

Det er lave nivåer av radioaktivitet i forvaltningsplanområdet, men det måles fortsatt forhøyede 

nivåer i det marine miljøet etter utslipp fra ulike kilder. Nivåene ligger til dels ligger langt under nivåer 

som er påvist å ha effekt på biota. Dette gjør at vi med dagens kunnskap vurderer at denne 

påvirkningen har liten effekt i forvaltningsplanområdet. Usikkerheten i denne vurderingen er middels 

stor. 


Framtidsbilde 1 viser til reduserte tilførsler fra de største kildene pga radioaktivt henfall og bedre 

renseteknologi på gjenvinningsanleggene, i tillegg til redusert risiko for uhellsutslipp. Nivåene vil 

derfor fortsatt være lave og det forventes ingen effekt i forvaltningsplanområdet. 


Framtidsbilde 2 innebærer samme utvikling som framtidsbilde 1, bortsett fra at risiko for 

uhellsutslipp øker pga økt antall kjernekraftverk og mulig transport av flytende kraftverk langs 

kysten. Det forventes fortsatt ingen effekt i forvaltningsplanorådet ved en normal situasjon. Se 

scenariobeskrivelse i kap 4.6.1 for en vurdering av utslipp fra en evt. uhellshendelse ved 

reprosesseringsanlegg. 

Side 140 av 172


Tabell 4-7. Oppsummering av konsekvenser av langtransporterte radioaktive stoffer fordelt på 




Dagens 

aktivitet 

Konsekvens 

Framtid 

1 

Framtid 

2 

Plankton Ingen* Ingen** Ingen** 

Bunnsamfunn Liten* Liten** Liten** 

Fisk Liten*** Liten*** Liten*** 

Sjøfugl Ingen*** Ingen*** Ingen*** 

Sjøpattedyr Ingen** Ingen** Ingen** 

Strandsonen Ingen* Ingen** Ingen** 

Bunnhabitat Ingen* Ingen** Ingen** 


områder 

Økologiske 

relasjoner/ 

prosesser 

Nivå i vann og 

sediment 

Ingen* Ingen** Ingen** 

Ingen** Ingen** Ingen** 

Liten* Liten** Liten** 

Sjømattrygghet Liten* Liten** Liten** 



radioaktive stoffer 

Liten Liten Liten 

Merknad 

Nivåene i plankton avhenger av nivåer i sjøvann 

Bunnsamfunn mest sårbart for radioaktiv forurensning. 

Lite kunnskap om eventuelle effekter på grunn av 

multistressfaktorer 

Det finnes ingen undersøkelser av sjøfugl fra norsk del 

av Nordsjøen og Skagerrak 

Få undersøkelser av radioaktivitet i sjøpattedyr 

Høyere konsentrasjoner i fjorder og langs land enn i 

områder med åpent hav. 

Nivåene er lave og under grenseverdiene for 

radionuklider i sjømat. 

Side 141 av 172


4.7.4 Tilførsler av langtransporterte næringsstoffer og organisk materiale 


I forvaltningsplanområdet er det de indre områdene av Skagerrak, knyttet til kyststrømmen primært, 

som er mest påvirket av langtransporterte næringssalter. Innholdet av næringssalter synker gradvis 

når en følger kyststrømmen langs Skagerrakkysten, og enda mer når en runder Lindesnes. Utenfor 

kyststrømmen i Skagerrak, i sentrale deler av Nordsjøen og på Vestlandet er konsentrasjonen av 

næringssalter lav. Siden 1990-tallet har konsentrasjonen av næringssalter i kyststrømmen i Skagerrak 

blitt vesentlig redusert på grunn av reduserte tilførsler fra Tyskebukta, og nærmer seg nå nivået som 

finnes utenfor kyststrømmen. 

Forhøyede verdier av næringssalter vil gi direkte effekter på planteplankton, potensielt gjennom 

endring i biomasse og artssammensetning. Det kan også gi direkte effekter på strandsone og 

bunnhabitat ved å påvirke vekst og sammensetning av algesamfunn, ved større påvirkning vil også 

det assosierte dyresamfunnet endres. Bunnsamfunn kan påvirkes indirekte gjennom redusert 

oksygeninnhold i dypet på grunn av økt organisk belastning. Effektene er trolig små i 

forvaltningsplanområdet ved de nivåene vi ser i dag. Langs Skagerrakkysten kan langtransporterte og 

lokale tilførsler av næringssalter i kombinasjon gi effekter på algesamfunn i forvaltningsplanområdet 

som fungerer som habitat for andre arter i området. 

Konsentrasjonen av næringssalter er stort sett lave i forvaltningsplanområdet, men det er fortsatt i 

perioder, forhøyede verdier i kyststrømmen i Skagerrak. Det er trolig små effekter i 

forvaltningsplanområdet av de konsentrasjonene vi ser i dag, selv om det langs kysten av 

Skagerrak kan være sekundære effekter på arter som bruker algesamfunn som habitat. Vi vurderer 

denne påvirkningen til å være liten i dag. Usikkerheten i denne vurderingen er liten og 

kunnskapsgrunnlaget er godt. 


Med bakgrunn i at klassifisering av miljøtilstand langs kysten av Skagerrak, Rogaland og Vestlandet i 

2010 viste at alle stasjoner plasserte seg i tilstandsklasse ”meget god” med hensyn på vinterverdier 

av nitrat, må en anta liten effekt av næringsstoffer og organisk materiale ved en situasjon som 

beskrevet i framtidsbilde 1 (noe reduserte tilførsler). 


Framtidsbilde 2 innebærer en økt tilførsel av langtransporterte næringsstoffer og organisk materiale. 

Effekten av dette vil sannsynligvis være økt produksjon og endring i sammensetningen av 

planteplankton i de indre delene av Skagerrak. Dette øker utsynkingen av organisk materiale og kan 

bli en belastning for bunnsamfunn ved redusert oksygeninnhold i bunnvannet. Bunnhabitat kan 

endres ved nedslamming og reduksjon av nedre voksegrense for habitatdannende makroalger. 

Klimaendringer kan forsterke dette. Effektene vil avta utover i forvaltningsplanområdet, og for 

området som helhet vurderes påvirkningen som middels stor. Samvirkende effekter fra 

klimaendringer kompliserer vurderingen og øker usikkerheten. 

Tabell 4-8. Oppsummering av konsekvenser av langtransporterte næringssalter og organisk materiale 

fordelt på utredningstema. Usikkerhet i vurderingen er angitt med stjerner: * - liten usikkerhet, **- 

middels usikkerhet og *** - stor usikkerhet. 

Side 142 av 172



Dagens 

aktivitet 

Konsekvens 

Framtid 

1 

Framtid 

2 

Plankton Liten* Liten** Middels*** 

Bunnsamfunn Liten* Liten** Middels*** 

Fisk Liten** Liten** Middels*** 

Sjøfugl Middels** Middels** Middels*** 

Sjøpattedyr Ukjent Ukjent Ukjent 

Strandsonen Liten** Liten** Middels*** 

Bunnhabitat Liten* Liten** Liten*** 


områder 

Økologiske 

relasjoner/ 

prosesser 



næringsstoffer og 

organisk belastning 


Liten** Liten** Middels*** 

Liten Liten Middels 

Merknad 

Næringssalter vil ha en direkte effekt på planteplankton. 

Indirekte vil zooplankton påvirkes av en økning. 

Organisk belastning vil ha direkte effekt på 

bunnsamfunn i og på bunnen ved økning. Belastning er 

avhengig av topografi og vannutskiftning. 

Tobis vil kunne påvirkes ved økt organisk belastning. 

Belastning avhengig av topografi og vannutskiftning. 

Indirekte effekter gjennom endringer i andre deler av 

økosystemet. Liten konsekvens for pelagisk 

overflatebeitende og pelagisk dykkende arter (NINA, 

2011) 

Ingen direkte effekter 

Økt næringssaltkonsentrasjoner vil kunne ha direkte 

effekt på tare- og tangsamfunn. Organisk belastning vil 

kunne påvirke tang- og taresamfunn avhengig av 

topografi og strømforhold. 

Organisk belastning vil kunne påvirke bunnhabitat 

Vil bl.a. avhenge av konsekvens på viktige miljøressurser 

i SVO-områdene. 

Næringssalter ingen direkte effekter. Organisk 

belastning vil kunne ha betydning for bunnforholdene 

og dermed påvirke flora og fauna. Grad av belastning 

avhengig av topografi og strømforhold. 

Side 143 av 172


4.8 Kunnskapsbehov – langtransportert forurensning 






Langtransporterte miljøskadelige stoffer 

Det er behov for mer kunnskap om fordelingen mellom langtransporterte forurensninger og 

forurensninger fra land- og kystbasert aktivitet i de kystnære delene av forvaltningsplanområdet. 

Det er behov for mer kunnskap for å kunne estimere utveksling av miljøskadelige stoffer mellom 

atmosfære og hav. 

Det er behov for mer kunnskap om kobling mellom eksponering for miljøgifter og biologiske 

effekter hos organismer. 

Det er behov for forskning for å kunne koble biologiske responser til spesifikke forurensninger i 

enkeltorgansimer (f. eks. på molekylært nivå) til effekter i økosystemet (for eksempel på 

populasjons- eller samfunnsnivå). 

Undersøkelser av bunndyrsamfunn på sedimentbunn brukes rutinemessig til å karakterisere 

miljøtilstand og vurdere effekter av forurensning. Metodene er imidlertid ikke veldig spesifikke 

og responderer på en rekke menneskeskapte og naturlige faktorer. Det er behov for å utvikle 

metoder som i større grad kan skille spesifikke virkninger av bestemte forurensninger fra andre 

påvirkninger. 

Det er behov for mer kunnskap både om nivåer og akkumulering av nye miljøgifter i ulike 

økosystemkomponenter, bl.a. i sjømat. 

Innholdet av miljøgifter i fisk varierer mye mellom arter og mellom enkeltfisk og ulike grupper 

innad i en fiskeart. Det er foreløpig lite som er kjent om hvilke faktorer som påvirker nivået av 

miljøgifter i ulike fiskearter. Det er behov for grundige kartleggingsundersøkelser 

(basisundersøkelser) som kan avdekke hvilke faktorer som påvirker innholdet av miljøgifter i hver 

enkelt fiskeart (f.eks. fiskens størrelse, alder, kjønn, lokalitet, årstid m.m.). Det er behov for slike 

undersøkelser for flere arter i Nordsjøen og Skagerrak, blant annet sei, brosme, lange, hyse og 

reke. 

Data fra basisundersøkelser av ulike fiskearter bør benyttes til modellering av miljøgifter på 

forskjellig trofisk nivå for å gi bedre kunnskap om hvordan miljøgiftene overføres gjennom 

næringskjeden. 

Det er stadig strengere krav til dokumentasjon på at fisk og annen sjømat ikke har 

konsentrasjoner av miljøgifter som overskrider de øvre grenseverdiene. Det er derfor behov for 

en målrettet og regelmessig overvåkning basert på risikovurderinger for alle de viktigste 

kommersielle artene i norske havområder, inkludert Nordsjøen og Skagerrak 

Kunnskapen om subletale økologiske effekter av miljøgifter på sjøfugl er mangelfull. Primært bør 

man skaffe tilveie mer kunnskap om hvordan effekter på lavere organisasjonsnivå (celler, 

immunsystem, eller fysiologi) kan gi økologiske effekter på fuglenes reproduksjon og overlevelse. 

Det er behov for kunnskap om hvordan sjøfuglarter som normalt har lave nivåer av miljøgifter, i 

korte perioder kan utsettes for stor miljøgiftbelastning som følge av reproduktive og fysiologiske 

forhold. 

Side 144 av 172


Næringsstoffer 

Datagrunnlaget for vurdering av eutrofiering er hovedsakelig innsamlet i Skagerrak-området. 

Datagrunnlaget for Sør-Vestlandet, Vestlandet og for åpne havområder er mangelfullt. For store 

deler av forvaltningsplanområdet finnes ikke gode datasett. Det vil være viktig å skaffe seg god 

oversikt over tilførsler til forvaltningsplanområdet. Det er behov for hyppigere registreringer av 

næringssalter på faste snitt også her. Tidsserier er nødvendig for å se trender i utviklingen av 

næringssalttilførsler og klima. 

Marint søppel 

Det er behov for å kartlegge mengder av marint søppel i havet og hvordan søppelmengden 

utvikler seg over tid. 

Det er behov for kartlegging av kilder til marin forsøpling. Om mulig bør det undersøkes i hvilken 

grad søppelet er langtransportert og om det er spesielle transportruter som er viktige. 

Det er behov for mer kunnskap om effekter av mikroplast på organismer, herunder kunnskap om 

mikroplast som opptaksrute for miljøgifter. 

Det er fortsatt behov for å kartlegge konsentrasjoner av mikropartikler i flere områder i Norge. 

Det bør utredes hvilke arter som er mest sårbare for marint søppel og hvilke typer søppel som er 

verst for disse. 

Havhest benyttes i dag som indikator på søppel til havs. Undersøkelsene har til nå begrenset seg 

til et mindre geografisk område og det kan være behov for å utvide undersøkelsen av denne 

indikatoren til flere områder langs norskekysten. 

Radioaktive stoffer 

Det foregår en remobilisering av plutonium og cesium fra forurensede sedimenter i Irskesjøen og 

Østersjøen. En slik remobilisering kan innvirke på nivåene i norske havområder, men det trengs 

forskning for å studere hastighet, kjemisk/fysiske egenskaper, transport og overføring i 

næringskjeden. 

Generelt er det behov for forskning til støtte for forbedring av modeller som beregner transport, 

opptak og overføring av radionuklider i miljøet. Modellene kan benyttes for å beregne 

konsekvenser ved rutineutslipp og ved atomulykker. 

Effekten av kronisk lavdoseeksponering er fortsatt ikke kvantifisert. De fremste eksperter i 

Europa har tatt et initiativ for at Europa skal samle sin forskning rundt dette og fylle viktige 

kunnskapshull innen 2030. Initiativet kalles MELODI (www.hleg.de) og ønsker bidrag fra alle 

relevante miljøer i Europa. 

Det finnes lite kunnskap om tilstedeværelse av flere ulike kontaminanter på en gang og 

synergieffekter. Noen studier viser at f.eks. en blanding av tungmetaller og radionuklider gir et 

endret effektbilde enn når de opptrer hver for seg. 

Sjøfugl beiter høyt i den marine næringskjeden og vil kunne akkumulere og skades av radioaktivt 

materiale fra byttedyr på lavere trofiske nivå i næringsnettet. Det er imidlertid svært lite faktisk 

kunnskap om de aktuelle effektmekanismene og de potensielle konsekvensene dette har eller 

kan få for sjøfugl. 

Det er behov for årlig og kontinuerlig overvåkning av radioaktivitet i fisk og sjømatressursene i 

Nordsjøen og Skagerrak. 

Det er behov for kartlegging av nivå, effekt og konsekvenser av radioaktivitet i sjøfugl og 

sjøpattedyr i området Nordsjøen og Skagerrak. 

Side 145 av 172


5. Samvirkende effekter 

5.1 Samvirkende effekter 

Samvirkende effekter kan beskrives på ulike nivåer. I forhold til langtransport av forurensning vil 

variasjoner i klima kunne påvirke transport, fordeling, nedbryting og endelig skjebne til de 

forurensende stoffene. Havforsuring vil også kunne ha en viss innflytelse på slike prosesser. I forhold 

til effekter av forurensende stoffer på marine organismer så er de forurensende stoffene alltid til 

stede som komplekse blandinger av ulike enkeltkomponenter som kan påvirke enkeltorganismer og 

enkeltarter i ulik grad. Variasjoner i klima og forsuring vil også påvirke enkeltindivid og eventuelt 

forsterke eller svekke effektene av forurensning. Viktigere er det kanskje om det oppstår 

samvirkende effekter mellom klimaendringer, økt forsuring og forurensning som endrer 

konkurransen, sammensetningen og fordelingen av arter i de ulike organismesamfunnene, og 

dermed påvirker det totale økosystemet i Nordsjøen. Det foreligger liten kunnskap om slike 

samvirkende effekter på populasjons-, bestands- og økosystemnivå. 

Når flere påvirkninger opptrer på likt er det svært vanskelig å forutsi den samlede effekten. 

Påvirkningene kan både virke additivt, forsterke hverandre (synergisme) eller motvirke hverandre 

(antagonisme). Crain m. fl (2008) gjennomgikk 171 studier hvor to eller flere påvirkninger ble 

manipulert i marine systemer og kystsystemer. De fant at de samlede effektene var additive (26 %), 

synergistiske (36 %) og antagonistiske (38 %). Ved introduksjon av en tredje påvirkning ble den 

samlede effekten vesentlig endret i to tredjedeler av studiene, og antallet synergistiske effekter ble 

doblet. Med tanke på at de fleste av disse studiene ble utført i laboratorier med god kontroll med 

miljøbetingelsene, forteller dette at synergistiske effekter kan være svært vanlige i naturen, hvor det 

i de aller fleste tilfellene vil være mange påvirkninger som opptrer samtidig. 

Lignende forhold ble funnet av Darling & Côté (2008). De gjennomgikk 112 studier som vurderte 

effekter av flere påvirkninger på dødelighet av dyr i marine -, terrestriske - og ferskvannsystemer. De 

fant omtrent samme fordeling mellom additive, synergistiske og antagonistiske effekter som Crain m. 

fl. De påpeker at når tre firedeler av interaksjonene ikke er additive og dermed kan forutsies ved å 

addere effektene av hver enkelt påvirkning, kan det gi mange ”økologiske overraskelser” etter hvert 

som vi får bedre kunnskap om samvirkende effekter. 

I denne utredningen er samvirkende effekter beskrevet mer detaljert i de foregående kapitlene: 

Samvirkende effekter av klima og miljøskadelige stoffer er beskrevet i kapittel 2.4.9 

Samvirkende effekter av klima og næringssalter er beskrevet i kapittel 2.4.10 

Samvirkende effekter av havforsuring og miljøskadelige stoffer er beskrevet i kapittel 3.4.4 

Samvirkende effekter av havforsuring og næringssalter er beskrevet i kapittel 3.4.2 

I disse kapitlene er det beskrevet mulig effekter når to påvirkninger opptrer samtidig. Det marine 

miljøet er i virkeligheten utsatt for en rekke ulike påvirkninger på samme tid, både antropogene og 

naturlige. Her kan både forurensninger, næringssalter, klimaendringer, havforsuring, oksygenmangel, 

suspendert materiale og endringer i arters utbredelse virke sammen. Hvordan økosystemet 

responderer på slike påvirkninger er det samlede resultatet av både direkte og indirekte prosesser 

som til slutt vil vise seg som endringer i forekomst, artsdiversitet og reproduktiv suksess hos 

individer, populasjoner og samfunn. 

Side 146 av 172


I lys av funnene til Crain m.fl. og Darling & Côté referert ovenfor er det derfor fullt mulig at resultatet 

av to påvirkninger som virker sammen slik det er beskrevet i de foregående kapitlene, kan fortone 

seg ganske annerledes i virkeligheten når et stort antall påvirkninger opptrer på samme tid. Det er 

derfor store usikkerheter knyttet til disse vurderingene og behovet for mer forskning på området er 

stort. 

5.2 Kunnskapsbehov 

Kunnskap om samvirkende effekter av flere miljøgifter. 

Kunnskap om hvordan ulike påvirkninger fra menneskelig aktivitet, som klimaendringer og 

havforsuring, miljøgifter, fiskerier, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet, virker sammen på 

økosystemene i havet. 

Kunnskap om samvirkende effekter av havforsuring, klima og miljøgifter. 

Side 147 av 172


6. Referanser 

Agnalt, A-L, Fossum, P., Hauge, M., Mangor-Jensen, A., Ottersen, G., Røttingen, I., Sundet, J.H., Sunnset, B.H. 

(red). 2011. Havforskningsrapporten 2011. Fisken og havet, særnr. 1-2011. 

Aksnes, D.L. 2007. Evidence for visual constraints in large marine fish stocks. Limnol. Oceanogr., 52 (1), side 

198–203. 

Alcock, R. 2003. The effects of climate change on rocky shore communities in the Bay of Biscay, 1895–2050. 

University of Southampton, PhD thesis. 296 sider. 

AMAP, 2011. Arctic Pollution 2011 Mercury in the Arctic. Arctic Monitoring and Assessment Programme 

(AMAP), Oslo, Norway. 

AMAP 1997: Arctic pollution issues: Radioactive contamination, Norwegian Radiation Protetion Authority, 1- 

160. 

Andersen J. A, Nicholas R.B. & Mackenzie F.T. 2007. Dissolution of carbonate sediments under rising pCO2 and 

ocean acidification: Observations from Devil’s Hole, Bermuda. Aquatic Geochemistry 13:237-264. 

Andersson, P., Garnier-Laplace, J., Beresford, N. A.,Copplestone, D., Howard, B. J., Howe, P., m.fl. 2009. 

Protection of the environment from ionising radiation in a regulatory context (PROTECT): Proposed 

numerical benchmark values. Journal of Environmental Radioactivity 100, side 1100–1108. 

Andersson P. (Red), Håkansson B., Håkansson J., Sahlsten E., Havenhand J., Thorndyke M., Dupont S. 2008. 

Marine Acidification – On effects and monitoring of marine acidification in the seas surrounding 

Sweden. Swedish Meteorological and Hydrological Institute. Oceanografi. Rapport nr 92, 2008. 

Anker-Nilssen, T. 1992. Food supply as a determinant of reproduction and population development in 

Norwegian Puffins Fratercula arctica. Dr. scient. avhandling, Univ. Trondheim. 

Anker-Nilssen, T. & Aarvak, T. 2006. Tidsseriestudier av sjøfugler i Røst kommune, Nordland. Resultater med 

fokus på 2004 og 2005. NINA Rapport 133. 85 sider. 

Arnott, S.A. & Ruxton, G.D. 2002. Sandeel recruitment in the North Sea: demographic, climatic and trophic 

effects. – Mar. Ecol. Prog. Ser. 238, side 199-210. 

Aure, J., Danielsen, D., Magnusson, J. 2010. Langtransporterte tilførsler av næringssalter til Ytre Oslofjord 1996- 

2006. Fisken og Havet 4-2010. 21 sider 

Aure, J. og Johannesen, T. 1997. Næringssalter og klorofyll-a fra Skagerrak til Vestlandet. Fisken og Havet nr. 2- 

1997. 

Aure, J. og Magnusson, J. 2008. Mindre tilførsel av næringssalter til Skagerrak. Kyst og Havbruk 2008. Fisken og 

havet nr.2-2008. 

Azzarello, M.Y. & van Vleet, E.S. 1987. Marine birds and plastic pollution. Mar Ecol Prog Ser 37, side 295-303. 

Bakken, V., Runde, O. og Tjørve, E. 2003. Norsk Ringmerkingsatlas. Vol. 1. Stavanger Museum, Stavanger. 

Side 148 av 172


Bannister, R.C.A., Harding, D. & Lockwood, S.J. 1974. Larval mortality and subsequent yearclass strength in the 

plaice. The early life history of fish. Springer-Verlag, Berlin, side 21-37. 

Barrett R.T., Skaare, J.U. & Gabrielsen, G.W. 1996. Recent changes in levels of persistent organochlorines and 

mercury in eggs of seabirds from the Barents Sea. Environ. Pollut. 92, side 13-18. 

Barnes, D.K. A, Galgani, F., Thompson, R.C, Barlaz, M. 2009. Accumulation and fragmentation of plastic debris in 

global environments. Phil. Trans. R. Soc. B. 364, side. 1985-1998. 

Bartnicki & Saltbones i 2008. Jerzy Bartnicki and Jørgen Saltbones. Moddeling atmospheric dispersion of 

radioactive debris released in case of nuclear explosion using the Norwegian snap model. Croatian 

Metrological Journal 43, side 111-115. 

Baudron, A.R., Needle, C.L., Marshall, C.T. 2011. Implications of a warming North Sea for the growth of haddock 

Meanogrammus aeglefinus. Journal of Fish biology 78, side 1874-1889. 

Beaugrand, G., Edwards, M., & Legendre, L. 2010. Marine biodiversity, ecosystem functioning and carbon 

cycles. PNAS 2010 107 (22), side 10120-10124. 

Beaugrand, G. & Ibanez, F. 2004. Monitoring marine plankton ecosystems. 2: Long-term changes in North Sea 

calanoid copepods in relation to hydro-climatic variability. Marine Ecology Progress Series Volume 284, 

side 35-47 

Beaugrand, G., Reid, P.C., Ibañez, F., Lindley, J.A., Edwards, M. 2002. Reorganization of North Atlantic Marine 

Copepod Biodiversity and Climate. Science 31 May 2002, 296 no. 5573, side 1692-1694. 

Beman, J. M., Chow, C.E., King, A.L., Feng, Y., Fuhrman, J.A., Andersson, A., Bates, N.R., Popp, B.N., Hutchins, 

D.A., 2010. Global declines in oceanic nitrification rates as a consequence of ocean acidification. PNAS 

2011 108 (1) 208-213; published ahead of print December 20, 2010. 

Benestad, R.E. (2009): Re-calculation of local climate scenarios. www.met.no note 15/2009. 

Berx, B. & Hughes, S.L., 2009. Climatology of Surface and Near-bed Temperature and Salinity on the North- 

West European Continental Shelf for 1971-2000. Continental Shelf Research 29, side 2286-2292. 

Beukema, J. J., & Dekker, R. 2011. Increasing species richness of the macrozoobenthic fauna on tidal flats of the 

Wadden Sea by local range expansion and invasion of exotic species. Helgoland Marine Research, (in 

press): DOI 10.1007/s10152-10010-10210-10157. 

Beukema, J. J., Dekker, R., & Jansen, J. M. 2009. Some like it cold: populations of the tellinid bivalve Macoma 

balthica (L.) suffer in various ways from a warming climate. Marine Ecology Progress Series, 383, side 

135-145. 

Blackford, J.C. og F.J. Gilbert (2007): pH variability and CO2 induced acidification in the North Sea. J. Mar. Syst. 

64:229-241. 

Boerger, C.M., Lattin, G.L., Moore S. L., Moore, C.J. 2010. Plastic ingestion by planktivorous fishes in the North 

Pacific Central Gyre. Marine Pollution Bulletin 60, s. 2275-2278. 

Side 149 av 172


Bolle, L.J., Dickey-Collas, M., van Beck, J.K.L., Erftemeijer, P.L.A., Witte, J.I.J., van der Veer, H.W. & Rijnsdorp, 

A.D. 2009. Variability in transport of fish eggs and larvae {III}. {E}ffects of hydrodynamics and larvae 

behavious on recruitment in plaice. Marine Ecology Progress Series 390, side 195-211. 

Borgå K., Saloranta TM., Ruus A. 2010. Simulating climate change induced alterations in bioaccumulation of 

organic contaminants in an Arctic marine food web. Environmental Toxicology and Chemistry 29, side 

1349-1357. 

Borgå, K., Wolkers, H., Skaare, J.U., Hop, H., Muir, D.C.G., Gabrielsen, G.W. 2005. Bioaccu¬mulation of PCBs in 

Arctic seabirds: influence of dietary exposure and congener biotransfor¬mation. Environ. Pollut. 134, 

side 397-409 

Boyd P W, Watson A J, Law C S, Abraham E R, Trull T, Murdoch R, Bakker D C E, Bowie A R, Buesseler K O, Chang 

H, Charette M, Croot P, Downing K, Frew R, Gall M, Hadfield M, Hall J, Harvey M, Jameson G, LaRoche J, 

Liddicoat M, Ling R, Maldonado M T, McKay R M, Nodder S, Pickmere S, Pridmore R, Rintoul S, Safi K, 

Sutton P, Strzepek R, Tanneberger K, Turner S, Waite A, & Zeldis J 2000. A mesoscale phytoplankton 

bloom in the polar Southern Ocean stimulated by iron fertilization. Nature 407, side 695–702. 

Bozec Y., Thomas H., Elkalay K., de Baar H.J.W. 2005. The continental shelf pump for CO2 in the North Sea - 

evidence from summer observation. Mar Chem 93, side 131-147. 

Brattegard, T. 2011. Endringer i norsk marin bunnfauna 1997 – 2010. Utredning for DN 2011 – 8. Direktoratet 

for naturforvaltning. 

Breitbarth, E., Bellerby R. J., Neill, C. C., Ardelan M. V., Meyerhöfer M., Zöllner, E., Croot P. L. & Riebesell U. 

2010. Ocean acidification affects iron speciation during a coastal seawater mesocosm experiment. 

Biogeosciences, 7, side 1065–1073. 

Browne, M.A, Dissanayake, A., Galloway, T., Lowe, D.M & Thompson, R. C. 2008: Ingested Microscopic Plastic 

Translocates to the Circulatory System of the Mussel, Mytilus edulis (L). Environ. Sci. Technol. 42, s. 

5026-5031. 

Burger, J. & Gochfeld, G. 2007. Metals and radionuclides in birds and eggs from Amchitka and Kiska Islands in 

the Bering Sea/Pacific Ocean ecosystem. Environ. Mon. Assess. 127, side 105-117. 

Bustnes, J.O., Tveraa, T., Fauchald, P., Helberg, M. & Skaare, J.U. 2008a. The potential impact of environmental 

variation on the concentrations and ecological effects of pollutants in a marine avian top predator. 

Environ. Internat. 34, side 193-201. 

Bustnes, J.O., Helberg, M., Strann, K.B. & Skaare, J.U. 2006a. Environmental pollutants in endangered vs. 

increasing subspecies of lesser black-backed gulls along the Norwegian Coast. Environ. Pollut. 144, side 

893-901. 

Bustnes, J.O., Tveraa, T., Henden, J.A., Varpe, Ø. & Skaare, J.U. 2006b. Organochlorines in antarctic and arctic 

avian top predators: a comparison between the south polar skua and two species of northern 

Hemisphere gulls. Environ. Sci. Technol. 40, side 2826-2831. 

Bustnes, J.O., Erikstad, K.E., Skaare, J.U. Bakken, V., & Mehlum, F. 2003. Ecological effects of organochlorine 

pollutants in the Arctic: a study of the glaucous gull. Ecol. Appl. 13, side 504-515. 

Cooley S.R. & Doney S.C 2009. Anticipating ocean acidification’s economic consequences for commercial 

fisheries. Environmental Research Letters 4. 

Side 150 av 172


Corten, A. & Van der Kamp, G. (1992) Natural changes in pelagic fish stocks of the North Sea in the 1980s. ICES 

Mar.Sci. Symp 195:402–417. 

Crain, C. M., Kroeker, K. and B. S. Halpern. 2008. Interactive and cumulative effects of multiple human stressors 

in marine systems. Ecology Letters 11, side 1304. 

Dahlgaard H. Baltic 137Cs outflow through the Danish Straits indicates remobilisation. In: Strand P, Børretzen P, 

Jølle T, eds. International conference on radioactivity in the environment, Monaco 2002. Extended 

abstracts. Østerås: Norwegian Radiation Protection Authority, 2002, side 516-520. 

Danielssen, D.S, L. Edler, S. Fonselius, L. Hernroth, M. Ostrowski, E. Svendsen, & L. Talpsepp 1997. 

Oceanographic variability in the Skagerrak and Northern Kattegat, May–June, 1990. ICES Journal of 

Marine Science 54, side 753–773. 

Darling Emily, I. & Côté, M. (2008). Quantifying the evidence for ecological synergies. Ecology Letters 11, side 

1278. 

Debernard, J. og L.P. Røed (2008): Future wind, wave and storm surge climate in the Northern Seas: a revisit. 

Tellus A, 60, side 427–438. 

Derraik, J.G.B. 2002. The pollution of marine environment by plastic debris: a review. Marine Pollution Bulletin 

44, side 842-852. 

Díaz, R.J. and R. Rosenberg. 2008. Spreading dead zones and consequences for marine ecosystems. Science 

321, side 926-928. 

Dinter, W.P. 2001. Biogeography of the OSPAR Maritime Area. A Synopsis and Synthesis of Biogeographical 

Distribution Patterns described for the North-East Atlantic. Federal Agency for Nature Conservation, 

Bonn, Germany. 167 sider. 

Direktoratet for naturforvaltning 2008. Utredning om behov for tiltak for koraller og svampsamfunn. DN 

rapport 2008-4. 

Direktoratet for naturforvaltning 2011. Utredning om havsil. DN utredning 2011-1. 

Dixson, D., Munday, P. og Jones, G. 2010. Ocean acidification disrupts the innate ability of fish to detect 

predator olfactory cues. Ecology letters 13, side 68-75. 

Doeksen, G. 2003. Enkele waarnemingen op Terschelling tijdens de invasie van Diogenes pugilator (Roux, 1829) 

in 2002. Het Zeepaard, 63: side 87-93. 

Drange, H., B. Marzeion, A. Nesje og A. Sorteberg (2007): Opptil én meter havstigning langs Norskekysten innen 

år 2100. Cicerone 2/2007, side: 29–31 

Drinkwater, K., Skogen, M.D., Hjøllo, S., Schrum, C., Alekseeva, I., Huret, M. & Leger, F. (2009). The effects of 

future climate change on the physical oceanography and comparisons of the mean and variability of the 

futire physical properties with present day conditions. RECLAIM Project Report 4.1 to the EU, 58 sider. 

(http://www.climateandfish.eu) 

d'Udekem d'Acoz, C. 1997. Effets de l'hiver 1995-1996 sur les populations de Liocarcinus vernalis (Risso, 1827) 

et de Diogenes pugilator Roux, 1829 du sud de la mer du Nord (Crustacea, Decapoda). De Strandvlo, 17, 

side 17-21. 

Side 151 av 172


d'Udekem d'Acoz, C. 1991. Considérations générales sur Liocarcinus vernalis (Risso, 1827) et remarques sur sa 

présence en Mer du Nord. De Strandvlo, 11, side 84-100. 

Dupont. S & Thorndyke M. 2009. Ocean Acidification and its impact on the early life-history stages of marine 

animals. In Briand F. (Ed.), Impacts of acidification on biological, chemical and physical systems in the 

Mediterranean and Black Seas. N° 36 in CIESM Workshop Monographs. CIESM, Monaco, side 89-98. 

Durant, J.M., Anker-Nilssen, T. & Stenseth, N.C. 2006. Ocean climate prior to breeding affects the duration of 

the nestling period in the Atlantic puffin. Biol. Lett. 2, side 628-631. 

Durant, J.M., Hjermann, D.Ø., Anker-Nilssen, T., Beaugrand, G., Mysterud, A., Pettorelli, N. & Stenseth, N.C. 

2005. Timing and abundance as key mechanisms affecting trophic interactions in variable environments. 

Ecol. Lett. 8, side 952-958. 

Durant, J.M., Anker-Nilssen, T., Hjermann, D.Ø. & Stenseth, N.C. 2004a. Regime shifts in the breeding of an 

Atlantic puffin population. Ecol. Lett. 7, side 388-394. 

Durant, J.M., Stenseth, N.C., Anker-Nilssen, T., Harris, M.P., Thompson, P.M. & Wanless, S. 2004b. Marine birds 

and climate fluctuation in the North Atlantic. - I: Stenseth, N.C., Ottersen, G., Hurrell, J.W. & Belgrano, 

A. (red.). Marine Ecosystems and Climate Variation: the North Atlantic - a comparative Perspective. 

Oxford University Press, Oxford, side 95-105. 

Durant, J.M., Anker-Nilssen, T. & Stenseth, N.C. 2003. Trophic interactions under climate fluctuations: the 

Atlantic puffin as an example. Proc. R. Soc. Lond. B 270, side 1461-1466. 

Edwards M., Richardson, A.J. (2004). Impact of climate change on marine pelagic phenology and trophic 

mismatch. Nature 430, s. 881-884. 

Edwards, M., Beaugrand, G., Johns, D.G., Licandro, P., McQuatters-Gollop, A. & Wootton, M. (2010). Ecological 

Status Report: results from the CPR survey 2009. SAHFOS Technical Report, 7: 1-8. Plymouth, U.K. ISSN 

1744-0750 

Eiane, K., Aksnes, D.L., Bagøien, E., Kaartvedt S. (1999). Fish or jellies—a question of visibility? Limnol. 

Oceanogr. 44:1352–1357. 

Eggleton, J. D., Smith, R., Reiss, H., Rachor, E., Vanden Berghe, E., and Rees, H. L. 2007. Species distributions 

and changes (1986–2000). In Structure and dynamics of the North Sea benthos, pp. 75-98. Ed. by H. L. 

Rees, J. D. Eggleton, E. Rachor and E. Vanden Berghe. ICES Cooperative Research Report 288. 258 sider. 

Eriksson, C. & Burton, H. 2003. Origins and Biological Accumulation of Small Plastic Particles in Fur Seals from 

Macquarie Island. Ambio Vol.32. No.6, sept.2003. 

EU 2006. Commission regulation (EC) No 1881/2006 of 19 December 2006 setting maximum levels for certain 

contaminants in foodstuffs. Amended by commission regulations No 1126/2007, 565/2008, 629/2008, 

105/2010 and 165/2010 

[http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=CONSLEG:2006R1881:20100701:EN:PDF] 

EU, 2008. Direktiv 2008/105/EF. Miljøkvalitetskrav innen vannpolitikken. Artikkel 3.2 a). 

Fendall, L. S., & M. A. Sewell 2009. Contributing to marine pollution by washing your face: Micro plastics in 

facial cleansers. Marin Pollution Bulletin 58: side 1225-1228. 

Framtidsbilder for sektorene i 2030 (Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak). Endelig rapport 

18.3.2011. TA.nr. 2785/2011. 

Side 152 av 172


Frank, K.T., Perry, R.I. and Drinkwater, K.F. 1990: Predicted response of Northwest Atlantic invertebrate and 

fish stocks to CO2-induced climate change. Transactions of the American Fisheries Society, 119, 353365. 

Franke, H.-D., and Gutow, L. 2004. Long-term changes in the macrozoobenthos around the rocky island of 

Helgoland (German Bight, North Sea). Helgoland Marine Research, 58, side 303-310. 

Frantzen S, Måge A og Julshamn K (2010) Basisundersøkelse fremmedstoffer i nordøstatlantisk makrell 

(Scomber scombrus). NIFES-rapport 02.12.2010, 33 sider. 

Frederiksen, M., Moe, B., Barrett, R.T., Bogdanova, M.I., Boulinier, T., Chardine, J.W., Chastel, O., Chivers, L.S., 

Christensen-Dalsgaard, S., Clément-Chastel, C., Colhoun, K., Daunt, F., Gaston, A.J., González-Solís, J., 

Goutte, A., Grémillet, D., Guilford, T., Jensen, G.H., Krasnov, Y., Lorentsen, S.-H., Mallory, M.L., Newell, 

M., Olsen, B., Phillips R.A., Shaw, D., Steen, H., Strøm, H., Systad, G.H., Thórarinsson, T.L. & Anker- 

Nilssen, T. i manuskript. Multi-colony tracking reveals the non-breeding distribution of a pelagic seabird 

on an ocean basin scale. 

Frederiksen, M., Wanless, S., Harris, M.P, Rothery, P. & Wilson, L. 2004. The role of industrial fisheries and 

oceanographic change in the decline of North Sea black-legged kittiwakes. J. Appl. Ecol. 41: side 1129- 

1139. 

Fulweiler R.W., Nixon, S.W., Buckley, B.A., Granger S.L. 2007. Reversal of the net dinitrogen gas flux in coastal 

marine sediments. Nature 448, side 180-182. 

Gallego, A. and Heath, M.R. 1999. Short-term changes in the vertical distribution of haddock larvae as a 

function of environmental factors. ICES CM 1999/Y:14 

Gaston, A.J., Gilchrist, H.G. & Hippfner, J.M. 2005. Climate change, ice conditions and reproduction in an Arctic 

nesting marine bird: Brünnich's guillemot (Uria lomvia L.). Anim. Ecol. 74, side 832-841. 

Gazeau, F., Quiblier, C., Jansen, J. M., Gattuso, J.-P., Middelburg, J. J., og Heip, C. H. R. 2007. Impact of elevated 

CO2 on shellfish calcification. Geophys. Res. Lett., 34, L07603, doi:10.1029/2006GL028554. 

Gjershaug, J.O., Rusch, G.M., Öberg, S. & Qvenild, M. 2009. Alien species and climate change in Norway: An 

assessment of the risk of spread due to global warming. NINA Rapport 468. 55 sider. 

Gray J.S. 1981. The ecology of marine sediments. Cambridge studies in modern biology; 2. ISBN 0-521-28027-3. 

185 sider. 

Hallanger IG., Ruus A., Herzke D., Warner NA., Evenset A., Heimstad ES., Gabrielsen GW., Borgå K. 2011. 

Influence of season, location, and feeding strategy on bioaccumulation of halogenated organic 

contaminants in Arctic marine zooplankton. Environmental Toxicology and Chemistry 30, side 77-87. 

Halpern, B., Selkoe, K., Micheli, F., and Kappel, C. 2007. Evaluating and ranking the vulnerability of global 

marine ecosystems to anthropogenic threats. Conservation Biology 21, side 1301-1315. 

Hanssen-Bauer, I., H. Drange, E.J. Førland, L.A. Roald, K.Y. Børsheim, H. Hisdal, D. Lawrence,A. Nesje, S. 

Sandven, A. Sorteberg, S. Sundby, K. Vasskog og B. Ådlandsvik (2009): Klima i Norge 2100. 

Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpassning. Norsk klimasenter, september 2009, Oslo. 

Hartwig, E., Clemens, T. & Heckroth, M. 2007. Plastic debris as nesting material in a Kittiwake (Rissa tridactyla) 

colony at the Jammerbugt, Northwest Denmark. Mar. Pollut. Bull. 54, side 595-597. 

Side 153 av 172


Harvell, C. D., Aronson, R., Baron, N., Connell, J., Dobson, A., Ellner, S., Gerber, L., Kim, K., Kuris, A., McCallum, 

H., Lafferty, K., McKay, B., Porter, J, Pascual, M., Smith, G., Sutherland, K., Ward, J. 2004. The rising tide 

of ocean diseases: unsolved problems and research priorities. Frontiers in Ecology and the Environment, 

2, side 375–382. 

Harvell, C. D., Mitchell, C. E., Ward, J. R., Altizer, S., Dobson, A. P., Ostfeld, R. S.; Samuel, M. D. 2002. Climate 

warming and disease risks for terrestrial and marine biota. Science, 296, side 2158–2162. 

Harvell, C. D., Kim, K., Burkholder, J. M., Colwell, R. R., Epstein, P. R., Grimes, D. J., Hofmann, E. E., Lipp, E. K., 

Osterhaus, A. D. M. E., Overstreet, R. M., Porter, J. W., Smith, G. W., Vasta, G. R. 1999. Emerging marine 

diseases – climate links and anthropogenic factors. Science, 285, side 1505–1510. 

Havforskningsinstituttet og Direktoratet for Naturforvaltning 2010: Ottersen, G. Postmyr E. og Irgens, M. 2010. 

Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Fisken og havet 6 

(2010). TA nr. 2681/2010. /Havforskningsinstituttet. 190 sider. 

Havforskningsinstituttet/ Norskinstitutt for vannforskning 2009. Børsheim, K. & Golmen, L.: Forsuring av havet. 

Kunnskapsstatus i norske farvann. TA nr: 2575/2009. 

Hawkins, S. J., Sugden, H. E., Mieszkowska, N., Moore, P. J., Poloczanska, E., Leaper, R., Herbert, R. J. H., m. fl. 

2009. Consequences of climate-driven biodiversity changes for ecosystem functioning of North 

European rocky shores. Marine Ecology Progress Series, 396, side 245-259. 

Helberg, M., Bustnes, J.O. Erikstad, K.E., Kristiansen K.O. & Skaare, J.U. 2005. Relationships between 

reproductive performance and organochlorine pollutants in great-black backed gulls (Larus marinus). - 

Environ. Pollut. 134: 475-483. 

HELCOM, 2010 [http://www.helcom.fi/BSAP_assessment/ifs/ifs2010/en_GB/Cs137_discharges/]. Oppdatert 

21. september 2010. 

Helgason, L.B., Barrett, R.T. , Lie, E., Polder, A., Skaare, J.U. & Gabrielsen, G. W. 2008. Levels and temporal 

trends (1983-2003) of persistent organic pollutants (POPs) and mercury (Hg) in seabird eggs from 

Northern Norway. Environ. Pollut. 155, side 190-198. 

Helle E., Olsson M. & Jensen S. 1976. PCB levels correlated with pathological changes in seal uteri. Ambio 5, 

side 261-263. 

Hester, K. C., E. T. Peltzer, W.J. Kirkwood and P.G. Brewer 2008. Unanticipated consequences of ocean 

acidification: A noisier ocean at lower pH. Geophysical Research Letters 35(19): 5. 

Hickel, W., Mangelsdorf, P., og Berg, J. 1993. The human impact in the German Bight: Eutrophicatioon during 

three decades (1962-1991). Helgolander Meeresuntersuchungen 47, side 243-263. 

Hjøllo, S.S, M.D.Skogen & E.Svendsen (2009). Exploring currents and heat within the North Sea using a 

numerical model. Journal of Marine Systems 78 (2009): s. 180–192. 

Holzer, M., & Boer, G. J.2001. Simulated changes in atmospheric transport climate. Journal of Climate 14 ,side 

4398 -4420. 

Hylland K., Lang T., Vethaak AD. (Eds.). 2006. Biological Effects of Contaminants in Marine Pelagic Ecosystems. 

Society of Environmental Toxicology and chemistry (SETAC), Brussels, Belgium. 

Iosjpe M, Brown J, Strand P 2002. Modified approach for box modelling of radiological consequences from 

releases into marine environment. Journal of Environmental Radioactivity 2002; 60, side 91-103. 

Side 154 av 172


IPCC, 2000. Emissions scenarios. (Nakicenovic, N. og Swart R. (red.)). Cambridge University Press. 570 sider. 

IPCC, 2007. Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth 

Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (S.Solomon, D. Quin, M. 

Manning, Z. Chen, M. Marquis, K.B. Averyt, M. Tignor og H.L. Miller (red.)). Cambridge University Press. 

Irons, D.B., Anker-Nilssen, T., Gaston, A.J., Byrd, G.V., Falk, K., Gilchrist, G., Hario, M., Hjernquist, M., Krasnov, 

Y.V., Mosbech, A., Olsen, B., Petersen, A., Reid, J.B., Robertson, G.J., Strøm, H. & Wohl, K.D. 2008. 

Fluctuations in circumpolar seabird populations linked to climate oscillations. Global Change Biology 14, 

side 1455-1463. 

Iversen, S., Skogen, M.D. & Svendsen, E. (2002). Availability of horse mackerel (Trachurus trachurus) in the 

north-eastern North Sea, predicted by the transport of Atlantic water Fish. Oceanogr. 11:4, s. 245–250. 

Jacob, D. J. & Winner, D. A. 2009. Effect of climate change on air quality. Atmospheric Environment 43, side 51- 

63. 

Jenssen B.M., Sørmo E.G., Bæk K., Bytnigsvik J., Gaustad J., Ruus A., Skaare J.U. 2007. Brominated Flame 

Retardants in North-East Atlantic Marine Ecosystems. Environmental Health Perspectives, 115, side 35- 

41. 

Jepson, P.D, Bennett, P.M., Allchin, C.R., Law, R.J., Kuiken, T., Baker, J.R., Rogan, E., Kirkwood, J.K. 1999. 

Investigating potential associations between chronic exposure to polychlorinated biphenyls and 

infectious disease mortality in harbour porpoises from England and Wales. Science of the total 

environment, 244, side 339-348. 

Jones, S. J., Lima, F. P., and Wethey, D. S. 2010. Rising environmental temperatures and biogeography: 

poleward range contraction of the blue mussel, Mytilus edulis L., in the western Atlantic. Journal of 

Biogeography, 37, side 2243-2259. 

Kangas, T.-V., Svendsen, E. & Strand, Ø., 2006. Average value of salinity and temperature in the Institute of 

Marine Research's fixed stations. Fisken og Havet 6/2006, Havforskningsinstituttet, 51 sider. 

Katsanevakis, S., Verriopoulos, G., Nicolaidou, A., & Thessalou-Legaki, M. 2007. Effect of marine litter on the 

benthic megafauna of coastal soft bottoms: a manipulative field experiment. Marine Pollution Bulletin, 

54 (6), side 771-778. 

Klima- og forurensningsdirektoratet 2010 a. Vurdering av tiltak mot bortfall av sukkertare. TA-2585/2009. 96 

sider. 

Klima – og forurensningsdirektoratet 2010 b. Green, N.W. m.fl. (red) (2010): Tilførselsprogrammet 2009. 

Overvåking av tilførsler og miljøtilstand i Barentshavet og Lofotenområdet. TA-2660/2010. 

Klima – og forurensningsdirektoratet 2011 a. Green, N.W. m.fl. (red) (2011): Tilførselsprogrammet 2010. 

Overvåking av tilførsler og miljøtilstand i Nordsjøen. TA-2810/2011. 

Klima- og forurensningsdirektoratet 2011 b. Johannessen, T., Sørensen, K., Børsheim, K.Y., Olsen, A., Yakushev, 

E., Omar, A. & Blakseth, T.A: Tilførselsprogrammet 2010. Overvåkning av forsuring av norske farvann 

med spesiell fokus på Nordsjøen. TA-2809/2011. 33 sider. 

Klima- og forurensningsdirektoratet 2011 c. Aas, W., Solberg, S., Manø, S. og Yttri, K.E. Overvåkning av 

langtransportert forurenset luft og nedbør. Atmosfæriske tilførsler, 2010. TA-2812/2011. 218 sider. 

Side 155 av 172


Klima- og forurensningsdirektoratet 2011 d. Naustvoll, L. J & Noren, F: Survey of microscopic anthropogenic 

particles in Skagerrak. TA-nummer 2779/2011. 20 sider. 

Klima- og forurensningsdirektoratet / Direktoratet for naturforvaltning 2011: Hals, P. I., Standal, E., Riisberg, I., 

Syvertsen, E. E., Kroglund, M. og Bretten, A. Kunnskap om marint søppel i Norge 2010. TA-nummer. 

2753/2011. 34 sider. 

Kvangarsnes K. 2010. Kvikksølv i brosme fisket langs den norske kyststraumen – samanlikning med brosme fiska 

nær U-864 utanfor Fedje og frå dei opne havområda. Mastergradsoppgave, Universitetet i Bergen, 89 

sider. 

Kørner, D. & Weichart G. 1991. Nutrient in the German Bight: Concentrations and trends. ICES mar. Sci. Symp. 

195, side 159-176. 

Larsson, C. M. 2008. An overview of the ERICA Integrated Approach to the assessment and management of 

environmental risks from ionising contaminants. Journal of Environmental Radioactivity 99, side 1364– 

1370. 

Lafferty, K. D., Porter, J. W., Ford, S.E. 2004. Are diseases increasing in the ocean? Annual Review of Ecology 

and Systematics 35, side 31–54. 

Laporte, J., Wouters, K., and Rappé, G. 1985. Strandvondsten van Diogenes pugilator langs de Belgische kust. 

De Strandvlo, 5, side 39-42. 

Levin, L. A. 2006. Recent progress in understanding larval dispersal: new directions and digressions. Integrative 

and Comparative Biology 46, side 282-297. 

Levin, M., De Guise, S. & Ross, P.S., 2005. Association between lymphocyte proliferation and polychlorinated 

biphenyls in free-ranging harbor seal (Phoca vitulina) pups from British Columbia, Canada. 

Environmental Toxicology and Chemistry 24 (5), side 1247-1252. 

Levin, L. A., Ekau, W., Gooday, A. J., Jorissen, F., Middelburg, J.J., Naqvi, S.W. A., Neira, C., Rabalais, N. N., and 

Zhang, J. 2009. Effects of natural and human-induced hypoxia on coastal benthos. Biogeosciences, 6, 

side 2063–2098 

Liao, H., Chen, W. T., & Seinfeld, J. H. 2006. Role of climate change in global predictions of future tropospheric 

ozone and aerosols. Journal of Geophysical Research 111, D12304, doi:10.1029/2005JD006852 

Lindley, J. A., and Daykin, S. 2005. Variations in the distributions of Centropages chierchiae and Temora stylifera 

(Copepoda: Calanoida) in the north-eastern Atlantic Ocean and western European shelf waters. ICES 

Journal of Marine Science, 62, side 869–877. 

Lindley, J. A., Gamble, J. C., & Hunt, H. G. 1995. A change in the zooplankton of the central North Sea (55° to 58° 

N): a possible consequence of changes in the benthos. Marine Ecology Progress Series, 119, side 299- 

303. 

Longva, O. og Thorsnes, T. (red.) 1997. Skagerrak in the past and at the present - an integrated study of 

geology, chemistry, hydrography and microfossil ecology. NGU Special Publication 8, 100 sider. 

Lovdata 2011. Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. FOR 2002-09-27 nr 1028 

[http://lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20020927-1028.html] 

Side 156 av 172


Macdonald, R. W., Mackay, D., Li, Y.F., Hickie, B. 2003. How will Global Climate Change Affect Risks from Long- 

Range Transport of Persistent Organic Pollutants? Human and Ecological Risk Assessment (2003), Vol. 

9/3, side 643-660. 

Mallory, M.L., Robertson, G. & Moenting, A. 2006. Marine plastic debris in northern fulmars from Davis Strait, 

Nunavut, Canada. Mar. Pollut. Bull. 52, side 813-815. 

Marcogliese, D. J. 2001. Implications of climate change for parasitism of animals in the aquatic environment. 

Canadian Journal of Zoology 79, side 1331 – 1352. 

Mayor, D.J., Matthews, C., Cook, K., Zuur, A.F. & Hay, S. 2007. CO2-induced acidification affects hatching 

success in Calanus finmarchicus. Marine Ecology Progress Series 350, side 91-97. 

McCallum, H. I., Kuris, A., Harvell, C. D., Lafferty, K. D., Smith, G. W., Porter, J. 2004. Does terrestrial 

epidemiology apply to marine ecosystems? Trends in Ecology and Evolution, 19, side 585–591. 

Miller, D.C., Muir, C.L., Hauser, O.A. 2002. Detrimental effects of sedimentation on marine benthos: what can 

be learned from natural processes and rates? Ecol. Eng.19, side 211–232. 

Mitchell, I. 2008. Helping Seabirds help us: recognizing their power as indicators. In: Proceedings of Annual 

Science Conference, ICES 2008. 22-26 september, Halifax, Nova Scotia, Canada. 

Mjelde, A. og Hustad, H. 2008. Driftsutslipp til luft og sjø fra skipstrafikk i norske havområder. DNV-rapport nr 

2007-2030. 

Moore, P.G. 1977. Inorganic particulate suspensions in the sea and their effects on marine animals. Oceanogr. 

Mar. Biol. Ann. Rev. 15, side 225-363. 

Morel F. M.M., Milligan A.J. & Saito M.A. 2003. Marine bioinorganic chemistry: the role of trace metals in the 

oceanic cycles. In The Oceans and Marine Geochemistry - Treatise on Geochemistry (eds Holland H D & 

Turekian K K). Elsevier-Pergamon: Oxford, UK. 

Morse J.W., Andersson A.J. & Mackenzie F.T. 2006. Initial responses of carbonate-rich shelf sediments to rising 

atmospheric pCO2 and ocean acidification: Role of high Mg-calcites. Geochim Cosmochim Acta 70, side 

5814–5830. 

Murphy, S., Pierce, G.J., Law, R.J., Bersuder, P., Jepson, P.D., Learmonth, J.A., Addink, M., Dabin, W., Santos, 

M.B., Deaville R., Zegers B.N., Mets, A., Rognan, E., Ridoux, V., Reid, R.J., Smeenk, C., Jauniaux, T., López, 

A., Alonso Farré. J.M, González, A.F.,Guerra, A., Garcia-Hartmann, M., Lockyer, C., & Boon, J.P. 2010. 

Assessing the Effect of Persistent Organic Pollutants on Reproductive Activity in Common Dolphins and 

Harbour Porpoises. Journal of Northwest Atlantic Fishery Science 42, side 153-173. 

Myksvoll, M. S., Sundby, S., Ådlandsvik, B. & Vikebø F.B 2011. Retention of Coastal Cod Eggs in a Fjord Caused 

by Interactions between Egg Buoyancy and Circulation Pattern. Marine and Coastal Fisheries, 3:1, side 

279-294. 

Neumann, H., Ehrich, S., and Kröncke, I. 2010. Establishment of the angular crab Goneplax rhomboides 

(Linnaeus, 1758) (Crustacea, Decapoda, Brachyura) in the southern North Sea. Aquatic Invasions 5, side 

27-30. 

Naustvoll, L.J. og Aure, J. 2010. Eutrofiering i kystvann og fjorder på Skagerrakkysten. Havforskningsrapport 

2010. Fisken og havet Nr. 1-2010. 

Side 157 av 172


Norsk institutt for ernæring og sjømatforskning 2011. Nilsen B.M., Frantzen, S. og Julshamn, K. Fremmedstoffer 

i villfisk med vekt på kystnære farvann. En undersøkelse av innholdet av dioksiner og dioksinlignende 

PCB i torskelever fra 15 fjorder og havner. NIFES-rapport. 77 sider. 

Norconsult 2011. Uhellsutslipp fra landanlegg ved Nordsjøen og Skagerrak. Vurdering av miljørisiko. 62 sider. 

Norderhaug, KM., AB. Ledang, HC. Trannum, B. Bjerkeng, J. Aure, T. Falkenhaug, A. Folkestad, T. Johnsen, E. 

Lømsland, L. Omli, B. Rygg, K. Sørensen. 2011. Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av 

Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Årsrapport for 2010. Statlig program for forurensningsovervåking. 

Klima- og forurensningsdirektoratet, rapport TA-2777/2011. 115 sider. 

Norling, P. & Jelmert, A. 2010. Fremmende marine arter I Oslofjorden. NIVA rapport 5919, 42sider. 

Norsk institutt for naturforskning 2011. Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl. Grunnlagsrapport 

til en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. NINA rapport nr 733, 140 sider. 

Norsk institutt for vannforskning 2010. Marinbiologiske undersøkelser i forbindelse med oljeutslipp fra M/S Full 

City. Undersøkelser av flora og fauna i littoral- og sublittoralsonen. NIVA rapport 6095-2010, 49 sider. 

Noyes, P.D., McElwee, M.K, Miller, H.D, Clark, B.W., Van Tiem, L.A., Walcott, K.C, Erwin, K.N., & Levin, E.D 

2009. The toxicology of climate change: Environmental contaminants in a warming world. Environment 

International 35 (2009), side 971-986. 

O'Brien, C. M., Fox, C. J., Planque, B., and Casey, J. 2000. Fisheries: Climate variability and North Sea cod. 

Nature 404, side 142-142. 

Olsgard F. & Gray J.S. 1995. A Comprehensive Analysis Of The Effects Of Offshore Oil And Gas Exploration And 

Production On The Benthic Communities Of The Norwegian Continental-Shelf. Marine Ecology-Progress 

Series 122(1-3), side 277-306. 

Omar, A. M., Olsen, A., Johannessen, T., Hoppema, M., Thomas, H., og Borges, A. V. 2010. Spatiotemporal 

variations of fCO2 in the North Sea. Ocean Sci. 6, side 77-89. 

Orr JC, Fabry VJ, Aumont O m.fl. 2005. Anthropogenic ocean acidification over the twenty-first century and its 

impact on calcifying organisms. Nature 437, side 681-686. 

Oug E, Naes K. & Rygg B. 1998. Relationship between soft bottom macrofauna and polycyclic aromatic 

hydrocarbons (PAH) from smelter discharge in Norwegian fjords and coastal waters. Marine Ecology- 

Progress Series 173, side 39-52. 

OSPAR 2010. Quality Status Report 2010. OSPAR Commission. London. 176 sider. 

OSPAR 2009a. Trends in atmospheric concentrations and deposition of nitrogen and selected hazardous 

substances to the OSPAR maritime area. OSPAR Commission, London, 2009. Publication 447/2009. 

OSPAR 2009b. Marine litter in the North-East Atlantic Region: Assessment and priorities for response. London, 

United Kingdom. 127 sider. 

Ottersen m.fl. 2009. Identifikasjon av utfordringer og problemstillinger knyttet til klimaendringer. 

Kunnskapsgrunnlag. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. 

Havforskningsinstituttet/Klima- og forurensningsdirektoratet. TA -nr. 2687/2010. 47 sider 

Palmer, M. A., Allan, J. D., and Butman, C. A. 1996. Dispersal as a regional process affecting the local dynamics 

of marine and stream benthic invertebrates. Trends in Ecology and Evolution, 11, side 322-326. 

Side 158 av 172


Payne, M. R., Hatfield, E. M. C., Dickey-Collas, M., Falkenhaug, T., Gallego, A., Gröger, J., Licandro, P., Llope, M., 

Munk, P., Ro¨ckmann, C., Schmidt, J. O., and Nash, R. D. M. 2009. Recruitment in a changing 

environment: the 2000s North Sea herring recruitment failure. ICES Journal of Marine Science, 66, side 

272–277. 

Peck, M., Kuhn, W., Hinrichsen, H.-H., Polhlmann, T., 2009. Inter-annual and inter-specific differences in the 

drift of fish eggs and yolksac larvae in the North Sea: A biophysical modeling approach. Scientia Marina 

73(S1). 

Pelejero C., Calvo E., McCultoch T., Marshall J.F., Gagan K., Louhj J.M., Opdyke B.N., 2005. Preindustrial to 

modern interdecadal variability in Coral Reef pH. Science 309, side 2204-2207. 

Perry, A. L., Low, P. J., Ellis, J. R., and Reynolds, J. D. 2005. Climate change and distribution shifts in marine 

fishes. Science 308, side 1912-1915. 

Pierce, David W. 2004. Future Changes in Biological Activity in the North Pacific Due to Anthropogenic Forcing 

of the Physical Environment . Climatic Change 62, Numbers 1-3,side 389-418. 

Pitois, S. G., and Fox, C. J. 2006. Long-term changes in zooplankton biomass concentration and mean size over 

the Northwest European shelf inferred from Continuous Plankton Recorder data. ICES Journal of Marine 

Science, 63, side 785-798. 

Possatto, Fernanda E., Barletta, Mario, Costa, Monica F., Ivar do Sul, Juliana A., Dantas, David V. 2011: Plastic 

debris ingestion by marine catfish: An unexpected fisheries impact. Marine Pollution Bulletin 62, side 

1098-1102. 

Poulard, J.-C., & Blanchard, F. 2005. The impact of climate change on the fish community structure of the 

eastern continental shelf of the Bay of Biscay. ICES Journal of Marine Science, 62, side 1436-1443. 

Pörtner, H. O. 2002. Climate variations and the physiological basis of temperature dependent biogeography: 

systemic to molecular hierarchy of thermal tolerance in animals. Comp. Biochem. Physiol. 132A, side 

739-761. 

Pörtner H.O. & Farrell A.P. 2008. Physiology and climate change. Science, 322, 690-692, 2008 

Pörtner, H.O., M. Langenbuch 2005. Synergistic effects of temperature extremes, hypoxia, and increases in CO2 

on marine animals: From history to global change. Journal of Goephysical Research C09S10, 

doi:10.1029/2004JC002561,2005. 

Qiu, B. S. og Gao, K. S. 2002. Effects of CO2 enrichment on the bloom-forming cyanobacterium Microcystis 

aeruginosa (Cyanophyceae): physiological responses and relationships with the availability of dissolved 

inorganic carbon. J. Phycol.38:721–9. 

Raine, R., Edwards, M., Reid, P.C., Bresnan, E. and Fernand, L., 2008. Harmful Algal Blooms in Marine Climate 

Change Impacts Annual Report Card 2007–2008. (Eds. Baxter, J.M., Buckley, P.J. and Wallace, C.J.), 

Scientific review, 8 sider. [www.mccip.org.uk/arc/2007/PDF/HABs.pdf] 

Raven, J., Caldeira, K., Elderfield, H., Hoegh-Guldberg, O., Liss, P. S., Riebesell, U., Shepherd, J.,Turley, C. & 

Watson, A J. 2005. Ocean Acidification Due to Increasing Atmospheric Carbon Dioxide. Policy Document 

12/05.The Royal Society, London. 

Reeder D. B. & Chiu C.-S. 2010. Ocean acidification and its impact on ocean noise: Phenomenology and analysis. 

Journal of the Acoustical Society of America 128:EL137-EL143. 

Side 159 av 172


Reid, P.C., de Fatima Borges, M. & Svendsen, E. 2001. A regime shift in the North Sea circa 1988 linked to 

changes in the North Sea fishery. Fish. Res. 50: side 163–171. 

Reid, P.C., Edwards, M., Beaugrand, G., Skogen, M., Stevens, D. (2003). Periodic changes in the zooplankton of 

the North Sea during the twentieth century linked to oceanic inflow. Fish. Oceanogr. 12:4/5 2003, side 

260–269. 

Riebesell, U. m.fl.2000. Reduced calcification of marine plankton in response to increased atmospheric CO2. 

Nature 407, side 364-367. 

Rijnsdorp, A., 2010. Impact of climate change on the productivity and fisheries of North Sea plaice. RECLAIM 

deliverable 5.1 to the EU. 22 sider. 

Rose, G. A. 2005. On distributional responses of North Atlantic fish to climate change. Havforskningsinstituttet 

– Tema nr. 2-2006. Klima og fisk. 

Rose, G. A. 2005. On distributional responses of North Atlantic fish to climate change. ICES Journal of Marine 

Science, 62: 1360-1374. 

Rouseff, D. & Tang, D. J. 2010. Internal waves as a proposed mechanism for increasing ambient noise in an 

increasingly acidic ocean. Journal of the Acoustical Society of America 127(6): EL235-EL239. 

Ruus A., Ugland K.I, Espeland O. & Skaare J.U. 1999. Organochlorine contaminants in a local marine food chain 

from Jarfjord, Northern Norway. Mar. Environ. Res. 48, side 131-146. 

Sabine, C. L., Feely, R. A., Key, R. M., Lee, K., Bullister, J. L., Wanninkhof, R., Wong, C. S., Wallace, D. W. R., 

Tilbrook, B., Millero, F. J., Peng, T.-H., Kozyr, A., Ono, T., and Rios, A. F. 2004. The oceanic sink for 

anthropogenic CO2. Science, 305, side 367–371. 

Saltbones Jørgen, Foss Anstein, Bartnicki Jerzy. Severe Nuclear Accident program (SNAP). A real time dispersion 

model. International aspects of Emergency Management and Environmental Technology, 1995. 

SCF 2002. Opinion of the Scientific Committee on food on the risks to human health of Polycyclic Aromatic 

Hydrocarbons in food. European commission, Health and consumer protection directorate-general. 

SCF/CS/CNTM/PAH/29, 84 sider. 

Schiedek, D., Sundelin, B., Readman, J,W. & Macdonald, R.W.2007. Interactions between climate change and 

contaminants. Marine Pollution Bulletin 54 (2007), side 1845-1846. 

Secretariat of the Convention on Biological Diversity 2009. Scientic Synthesis of the Impacts of Ocean 

Acidification on Marine Biodiversity. Montreal, Technical Series No. 46, 61 sider. 

Skogen, M.D., Drinkwater, K., Hjøllo, S.S & Schrum, C. (2011). North Sea sensitivity to atmospheric forcing. 

J.Mar.Systems., 85: s.106-114. http://dx.doi.org/10.1016/j.jmarsys.2010.12.008 

Smit M.G.D., Holthaus K.I.E., Trannum H.C, Neff J.M, Kjeilen-Eilertsen G., Jak R.G, Singsaas I., Huijbregts M.A.J, 

Hendriks A.J. 2008. Species sensitivity distributions for suspended clays, sediment burial, and grain size 

change in the marine environment. Environ Toxicol Chem 27, side 1006-1012. 

Sorteberg, A. og J.E. Haugen (2009): Regionale estimater av nedbør og temperaturforandringer. Report series 

of Bjerknes Center. Under arbeid. 

Southward, A. J., Hiscock, K., Kerckhof, F., Moyse, J., and Elfimov, A. S. 2004. Habitat and distribution of the 

warm-water barnacle Solidobalanus fallax (Crustacea: Cirripedia). Journal of the Marine Biological 

Association of the United Kingdom, 84, side 1169-1177. 

Side 160 av 172


Stenevik, E. & Sundby, S. 2007. Impacts of climate change on commercial fish stocks in Norwegian waters. 

Marine Policy, 31, side 19-31. 

Stenseth, N., Jorde, P., Chan, K.-S., Knutsen, H., Andre, C., Skogen, M., Lekve, K., 2006. Ecological and genetic 

impact of Atlantic cod larval drift in the Skagerrak. Proceedings of the Royal Society of London Series B: 

Biological Sciences 273(1590), side 1085-1092. 

Strålberg E, Varskog P & Raaum A. 2003. Naturally occurring radionuclides in the marine environment-an 

overview of current knowledge with emphasis on the North Sea area. PROOF program via 

forskningsrådet. Institutt for energiteknikk (IFE), Kjeller 2003. 

Strålevernrapport 2011:4 Gäfvert T, Heldal H E, Brungot AL, Gwyn J, Kolstad A K, , Stålberg E, Drefyelin J, Ingrid 

Sværen, Rudjord A L. Radioaktivitet i det marine miljø. Resultater fra det nasjonale 

overvåkningsprogrammet (RAME) 2008 og 2009. Østerås: Statens strålevern, 2011 (under publisering). 

Strålevern rapport 2010:13. Thørring H, Ytre-Eide MA, Liland A. Consequences in Norway after a hypothetical 

accident at Sellafield - Predicted impacts on the environment. StrålevernRapport 2010:13. Østerås: 

Statens strålevern, 2010. 

Strålevern rapport 2009:15 Radioaktivitet i det marine miljø. Resultater fra det nasjonale 

overvåkningsprogrammet (RAME) 2007. Gäfvert T1, Heldal H E2, Brungot AL1, Gwynn J1, Sværen I2, 

Strømsnes H2, Kolstad A K1, Møller B1, Stålberg E3, Christensen G C3, Drefvelin J1, Dowdall M1, Lind B1, 

Rudjord A L1. 1Statens strålevern, 2Havforskningsinstituttet, 3Institutt for energiteknikk. Østerås: 

Statens strålevern, 2009. 

Strålevernrapport 2007:10 Gäfvert T, Sværen I, Gwyn J, Kolstad A K, Alvestad P, Heldal H E, Stålberg E 

Christensen G C, Drefyelin J, Dowdall M, Rudjord A L. Radioaktivitet i det marine miljø. Resultater fra det 

nasjonale overvåkningsprogrammet (RAME) 2005. Østerås: Statens strålevern, 2007. 

Strålevernrapport 2003:08 Gäfvert T, Føyn L, Brungot AL, Kolstad AK, Lind B, Stålberg E, Drefyelin J, Rudjord A L. 

Radioaktivitet i det marine miljø. Resultater fra det nasjonale overvåkningsprogrammet (RAME) 2000 og 

2001. Østerås: Statens strålevern, 2003. 

Subramanian, A., Tanabe, S., Tatsukawa, R., Saito, S., Miyazaki, N. 1987. Reduction in the testosterone levels by 

PCB’s and DDE in Dalls Porpoises of the Northwestern North Pacific. Marine Pollution Bulletin 18, side 

643-646. 

Sørnes, T. and Aksnes, D. 2004. Predation efficiency in visual and tactile zooplanktivores Limnol. Oceanogr., 

49(1), s. 69–75. 

Talmage S.C. & Gobler, C.J. 2009. The effects of elevated carbon dioxide concentration on the metamorphosis, 

size and survival of larval hard clams (Mercenaria mercenaria), bay scallops (Argopecten irradians) and 

Eastern oysters (Crassostrea virginica). Limnol Oceanogr 54, side 2072-2080. 

Teuten, E.L, Saquing, J.M., Knappe, D.R.U. m. fl. 2009. Transport and release of chemicals from plastics to the 

environment and to wildlife. Phil. Trans. R. Soc. B 2009 364, side 2027-2045. 

Thomas, H., Bozec, Y., Elkalay, K., and De Baar, H. 2004: Enhanced open ocean storage of CO2 from shelf sea 

pumping, Science, 304, side 1005–1008. 

Thomas, H., Prowe A. E. F., Van Heuven, S. m. fl. 2007. Rapid decline of the CO2 buffering capacity in the North 

Sea and implications for the North Atlantic Ocean. Global Biogeochem. Cyc. 21, GB 4001, 

doi:10.1029/2006GB002825. 

Side 161 av 172


Thompson, R.C., Olsen, Y., Mitchell, R.P., Davis, A., Rowland, S.J., John, A.W.G., McGonigle, D. and Russell, A.E., 

2004. Lost at sea: where is all the plastic? Science, 304, side 838. 

Todd, C. T. 1998. Larval supply and recruitment of benthic invertebrates: do larvae always disperse as much as 

we believe? Hydrobiologia, 375/376, side 1-21. 

Tolly K.A. & Heldal H.E. 2001: Inferring ecological separation from regional diffrences in radioactive caesium in 

habour porpoises (Phocoena phocoena). Mar Ecol Prog Ser 228, side 301-309. 

Trannum, H.C., Nilsson, H.C., Schaanning, M.T., Norling, K. 2011. Biological and biogeochemical effects of 

organic matter and drilling discharges in two sediment communities. In press in Mar. Ecol. Prog. Ser. 

Tyrrell T, Schneider B, Charalampopoulou A, Riebesell U (2008) Coccolithophores and calcite saturation state in 

the Baltic and Black Seas. Biogeosciences 5, side 485-494. 

UNEP/ AMAP 2011. Climate Change and POPS: Predicting the Impacts. Report of the UNEP/AMAP Expert 

Group. Secretariat of the Stockholm Convention, Geneva. 62 sider. 

UNEP GPA & Naturvårdsverket 2001. Marine Litter – Trash that kills. 

UNEP (United Nations Environment Program) 2009: Ten Brink, P., Lutchman, I., Bassi, S., Speck, S., Sheavly, S., 

Register, K. and Woolaway, C. Guidelines on the Use of Market-based instruments to Address the 

Problem of Marine Litter. Institute for European Environmental Policy (IEEP), Brussels, Belgium and 

Sheavly Consultans, Virginia Beach, Virginia, USA. 60 sider. 

Van Peursen, A. 2008. Massaal voorkomen van Diogenes pugilator op Schiermonnikoog. Het Zeepaard, 68: 72- 

74. 

UNSCEAR, 2011. United Nations 2011, annex E. Effects of ionizing radiation on non-human biota. United 

Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation 2008. Report to the General Assembly, 

with scientific annexes. United Nations sales publication E.11.IX.3. United Nations, New York, April 2011. 

UNSCEAR, 2000a. United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation. Sources and effects 

of ionizing radiation: United Nations report to the general assembly, with scientific annexes. Volume I: 

United Nations, New York 2000. 

Varela 2006. The effect f the “Prestige” oil spill on the plankton of the N-NW Spanish coast. 

Verreault, J., Gebbink, W.A., Gauthier, L.T., Gabrielsen, G.W. & Letcher, R.J. 2007a. Brominated flame 

retardants in glaucous gulls from the Norwegian Arctic: More than just an issue of polybrominated 

diphenyl ethers. Environ. Sci. Techn. 41, side 4925-4931. 

Verreault, J., Berger, U. & Gabrielsen G.W. 2007b. Trends of perfluorinated alkyl substances in herring gull eggs 

from two coastal colonies in northern Norway: 1983-2003. Environ. Sci. Techn. 41, side 6671-6677. 

Ward, J. R. og Lafferty, K. D. 2004. The elusive baseline of marine disease: Are diseases in marine ecosystems 

increasing? Public Library Science (PLOS BIOLOGY) 2, side 542 – 547. 

Wiltshire, K., Kraberg, A., Bartsch, I., Boersma, M., Franke, H.-D., Freund, J., Gebühr, C., m.fl. 2010. Helgoland 

Roads, North Sea: 45 years of change. Estuaries and Coasts, 33, side 295-310. 

Wood HL, Spicer JI, Widdicombe S. 2008. Ocean acidification may increase calcification rates, but at a cost. Proc 

R Soc B 275, side 1767–1773. 

Side 162 av 172


Øseth E. 2010. Klimaendringer i norsk Arktis – Konsekvenser for livet i nord. Norsk Polarinstitutt Rapportserie 

136. 

Ådlandsvik, B. (2008): Marine Downscaling of a Future Climate Scenario for the North Sea. Tellus 60A, side: 

451–45. 

Side 163 av 172


Appendiks 1 - Tilførsler fordelt på kilde og region 

Tallene er hentet fra vedlegg E i Nordsjørapporten fra Tilførselsprogrammet (Klif, 2011a) 

0 null tilførsler rapportert 

ukjent 

Region Beskrivelse Areal i 1000km 2 

I Skagerrak 18.858 

II Kyststrøm, Nordsjøen (sør for 62º N) 69.01 

III Nordsjøen (sør for 62º N) utenfor kyststrømmen 70.96 

Tilførsler fra kvikksølv fordelt på kilde og region. 

Region Land Offshore 1) 

Havbunn Skip Luft Havstrømmer Totalt 1) 

Totalt 1) pr 

1000 km 2 

kg/år kg/år kg/år kg/år kg/år kg/år kg/år kg/år 

1 100 400 10047 10547 559 

2 50 1,6 14 900 54 1020 14,8 

3 0 7,9 32 1100 12012 13152 185 

1) Tallene er justert i forhold til rapporten fra Tilførselsprogrammet (Klif, 2011a) 

Tilførsler fra bly fordelt på kilde og region. 

Region Land Offshore 1) Havbunn Skip Luft Havstrømmer Totalt 1) 

Totalt 1) pr 

1000 km 2 


1 4880 15100 19980 1059 

2 1940 370 25554 43300 71164 1031 

3 0 604 9949 51300 61853 872 


Tilførsler fra kadmium fordelt på kilde og region. 


Totalt 1) pr 

1000 km 2 


1 950 600 147828 149378 7921 

2 320 7,3 311 1400 16095 18133 263 

3 0 21,9 190 1500 296839 298551 4207 


Tilførsler fra krom fordelt på kilde og region. 


Totalt 1) pr 

1000 km 2 

kg/år kg/år kg/år kg/år kg/år kg/år Kg/år kg/år 

1 15950 5800 21750 1153 

2 5100 117 35219 15900 56336 816 

3 0 250 14687 25400 40337 568 


Side 164 av 172


Tilførsler fra arsen fordelt på kilde og region. 


Totalt 1) pr 

1000 km 2 


1 10500 2900 13400 711 

2 4090 64 548162 11800 564116 8174 

3 0 445 140721 13300 154466 2177 


Tilførsler fra PCB (sum PCB-7) 1) fordelt på kilde og region. 

Region Land Offshore Havbunn Skip Luft Havstrømmer Totalt 

Totalt pr 

1000 km 2 


1 65,11 39 161 265 14,1 

2 2,56 179 6 188 2,7 

3 0 15 193 154 362 5,1 

1) Sum av PCB-kongenerne: CB28, -52, -101, -118, -138, -153 og -180 

2) Kan være noe variasjon i hvilke komponenter som er med og at dette skyldes tilgjengelige data. 

Tilførsler fra PAH 1) fordelt på kilde og region. 

Region Land Offshore Havbunn Skip Luft Havstrømmer Totalt 

Totalt pr 

1000 km 2 


1 7,1 18000 4,5 18012 955,1 

2 0,8 20634 1052 82000 0 103687 1502,5 

3 0 41523 138054 88000 20 267597 3771,1 

1) Omfatter i hovedsak sum av 18 PAHer, dvs i henhold til NS 9815: fenantren, antracen, pyren, fluoranten, benzo[a]fluoren, 

benzo[b]fluoren, krysen/trifenylen, benzo[a]antracen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten, benzo[e]pyren, benzo[a]pyren, 

dibenzo[a,h]antracen, ideno[1,2,3-c,d]pyren, benzo[g,h,i]perylen, benzo[a,e]pyren, dibenzo[a,h]pyren og dibenzo[a,i]pyren bortsett i 

fra for atmosfærisk tilførsel som omfatter kun biphenyl, acenaftylen, antracen, benzo[a]antracen, benzo[a]pyren, fenantren, fluoren, 

fluoranten og pyren, hvor de som er understrekket er ikke inkludert i forrige listen. 

2) Kan være noe variasjon i hvilke komponenter som er med og at dette skyldes tilgjengelige data. 

Tilførsler fra olje (THC) fordelt på kilde og region. (Merk enheter). 

Region Land Offshore 1) Havbunn Skip 2) 

Luft Havstrømmer Totalt 

Side 165 av 172 

Totalt pr 

1000 km 2 

t/år t/år t/år t/år t/år t/år t/år kg/år 

1 7,5 0,2 8 408 

2 3,5 356 0,6 1316 19062 

3 0 1033 0,1 2789 39304 

1) ”Olje til sjø”, (dvs.drenasjevann, jetting (olje på sand) og produsert vann) for 2009 Region I og II, kilde: 

Oljeindustri Landsforening – OLF. http://www.olf.no/Publikasjoner/MIljorapporter/Miljorapport- 

2010/Feltspesifikke-utslippsrapporter-2010/ 

2) Olje i lensevann. Basert på tall fra Mjelde og Hustad (2008). Olje i tankvaskevann er ikke inkludert fordi 

Nordsjøen er definert som ”Special Area” under MARPOL Annex 1 der det bl.a. ikke er lov å slippe ut olje 

i tankvaskevann.


Tilførsler fra strontium-90 ( 90 Sr) fordelt på kilde og region. 

Region Atmosfærisk nedfall Sellafield la Hauge Kattegat Totalt 

TBq TBq TBq TBq TBq 

1 5,51 1,41 0,26 17,1 24,28 

2 18,3 7,43 0,47 14,7 40,90 

3 7,94 2,94 0,242 10,58 21,70 

Tilførsler fra plutonium-239+240 (239+240Pu) fordelt på kilde og region. 

Region Atmosfærisk nedfall Sellafield La Hauge Kattegat Totalt 

GBq GBq GBq GBq GBq 

1 164 45 1,2 210,2 

2 605 255 1,6 861,6 

3 165 54 0,1 219,1 

Side 166 av 172


Appendiks 2 - Oversikt over øvre grenseverdier for miljøgifter i ulike 

typer sjømat (EU 2006) 

Sjømattype Miljøgift 

Fiskefilet 

Kvikksølv (Hg) 

Kadmium (Cd) 

Bly (Pb) 

Sum dioksiner 

Sum dioksiner + dioksinlignende PCB 

Benzo(a)pyren (PAH) 

EUs øvre grenseverdi 

0,5 mg/kg våtvekt (1,0 mg/kg våtvekt) 1 

0,05 mg/kg våtvekt (0,1 mg/kg våtvekt) 2 

0,3 mg/kg våtvekt 

4 ng TE/kg våtvekt 

8 ng TE/kg våtvekt (12 ng TE/kg våtvekt) 3 

2 µg/kg våtvekt (5 µg/kg våtvekt) 4 

Fiskelever Sum dioksiner + dioksinlignende PCB 25 ng TE/kg våtvekt 

Skjell Kvikksølv 

Kadmium 

Bly 

Sum dioksiner 








10 µg/kg våtvekt 

Krepsdyr 5 Kvikksølv, kadmium og bly 0,5 mg/kg våtvekt 

Sum dioksiner 





5 µg/kg våtvekt 

1 

Filet fra enkelte arter fisk (bl.a. kveite, ål, sverdfisk) har øvre grenseverdi på 1,0 mg/kg våtvekt 

2 

Filet fra enkelte arter fisk (bl.a. makrell, ål, tunfisk) har øvre grenseverdi på 0.1 mg/kg våtvekt 

3 

Filet fra ål har øvre grenseverdi på 12 ng TE/kg våtvekt 

4 

Filet fra røkt fisk og røkte produkter av fisk har øvre grenseverdi på 5 µg/kg våtvekt 

5 

Brunmat fra krabbe er unntatt fra alle grenseverdiene for krepsdyr 

Side 167 av 172


Appendiks 3 – Utdrag fra Klifs klassifiseringssystem 

Klassifisering av tilstand ut fra innhold av utvalgte metaller og organiske stoffer i sedimenter. 

Utdrag fra Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann( TA-2229/2007) 

I II III IV V 

Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig 

Bly (mg Pb/kg) 720 

Kadmium (mg 

Cd/kg) 

140 

Kvikksølv (mg 

Hg/kg) 

1.6 

PAH16 (μg/kg) 20000 

PCB7 (μg/kg) 1900 

PCDD/F (μg/kg) 0.50 

Lindan (μg/kg) 11 

HCB (μg/kg) 

PBDE (μg/kg) 

HBCDD (μg/kg) 

PFOS (μg/kg) 

0.5 

610 

>3100 

Klassifisering av tilstand ut fra organismers innhold av metaller. Utdrag fra Klassifisering av 

miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997) 

Klassifisering av tilstand ut fra innhold av organiske miljøgifter i organismer. Utdrag fra Klassifisering 

av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997) 

Side 168 av 172


Appendiks 4 - Miljøkvalitetsstandarder for EUs prioriterte stoffer og 

prioritert farlige stoffer i organismer 

Nr. Navn på substans CAS- nr (1) Miljøkvalitetsstandard i organismer. 

(1) Kvikksølv og kvikksølvforbindelser (A)(B) 7439-97-6 20 µg/kg (2) 

(2) Heksaklorbenzen (A)(B) 118-74-1 10 µg/kg (2) 

(3) Heksaklorbutadien (A) 87-68-3 55 µg/kg (2) 

1. CAS- Chemical Abstracs service 

2. Miljøkvalitetsstandardene gjelder fisk, bløtdyr, krepsdyr og andre organismer i både ferskvann og 

marine områder. Verdien er gitt på våtvektsbasis. 

A. Prioriterte farlige stoffer 

B. Nasjonalt prioritert miljøgift 

Side 169 av 172


Appendiks 5 – Særlig verdifulle områder (SVO) 

Særlig verdifulle områder med kriterier for prioritering. Hentet fra Arealrapporten (HI/DN 2010) 

Område Verdi(er) Utvalgskriterium (særlig viktig) 

1 Bremanger - 

Ytre Sula 

Hekke-, beite-, myte-, trekk-, 

overvintr.område for sjøfugl. 

Kasteområde for kobbe. 

2 Korsfjorden Representativt område for 

Skagerrak, mangfold av 

naturtyper, landskap, 

kulturhistorie, geologi, 

fugleliv. 

3 Karmøyfeltet Gyteområde for norsk 

vårgytende sild (NVG), egg og 

larver. Beiteområde. 

4 Boknafjorden/ 

Jærstrendene 

Hekke-, beite-, myte-, trekk- 

og overvintringsområde for 

sjøfugl. 

Kasteområde for kobbe. 

5 Listastrendene Trekk-, overvintringsområde 

for sjøfugl, og med 

beiteområde innenfor 

Siragrunnen. 

6 Siragrunnen Gyteområde for norsk 

vårgytende sild (NVG), egg og 

7 Transekt 

Skagerrak 

larver. Beiteområde. 

Representativt område for 

Skagerrak, mangfold av 

naturtyper, landskap, 

kulturhistorie, geologi, 

fugleliv. 

8 Ytre Oslofjord Hekke-, trekk-, og 

overvintringsområde for 

sjøfugl. 

Verdens største korallrev som 

ligger innaskjærs. 

9 Skagerrak Myte- og overvintringsområde 

for sjøfugl. 

10 Tobisfelt 

(nord) 

Viktighet for biologisk mangfold. 

Kobling mellom marint og 

terrestrisk miljø. 


Viktighet for representasjon av alle 

biogeografiske soner, naturtyper, 

habitater, arter og kulturminner. 

Viktighet for biologisk produksjon. 

Leveområder for spesielle 

arter/bestander. 






habitater og arter 




Viktighet for biologisk produksjon. 


arter/bestander. 




habitater og arter 




Spesielle oseanografiske eller 

topografiske forhold. 


arter/bestander. Særlig for Lomvi, 

som er en kritisk truet art 

Gyte- og leveområde for tobis Viktighet for biologisk produksjon. 

Økonomisk betydning 

Utvalgskriterium 

(supplerende) 

Vernede områder. 

Livshistorisk viktig 

område. 

Foreslått vernet i 

marin verneplan. 

Pedagogisk verdi. 

Retensjonsområde. 


område. 



område. 



område. 

Retensjonsområde. 


område. 


Foreslått vernet i 

marin verneplan. 

Spesielle 

oseanografiske eller 

topografiske forhold. 


Internasjonal 

og/eller nasjonal 

verdi. 


område. 


område 

11 Tobisfelt (sør) Gyte- og leveområde for tobis Viktighet for biologisk produksjon. Livshistorisk viktig 


område 

12 Makrellfelt Gyteområde for makrell Viktighet for biologisk produksjon. Livshistorisk viktig 


område 

Side 170 av 172

Utførende institusjon 

Klima- og forurensningsdirektoratet 

Oppdragstakers prosjektansvarlig 

Gunnar Carl Skotte 

Utgiver 


Kontaktperson i Klima- og 

forurensningsdirektoratet 

Marianne Kroglund 

År 

2011 

Sidetall 

172 sider 


Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo 

Besøksadresse: Strømsveien 96 

Telefon: 22 57 34 00 

Telefaks: 22 67 67 06 

E-post: postmottak@klif.no 

Internett: www.klif.no 

TA-nummer 

2833/2011 

Forfattere 

Gunnar Carl Skotte, Marianne Olsen, Camilla Fossum Pettersen, Christina Charlotte Tolfsen (Klif), Anne 

Britt Storeng, Guro Sylling (DN), Svein Munkejord (Fdir), Jarle Klungsøyr, Lars Johan Naustvoll, 

Morten Skogen, Knut Yngve Børsheim (HI), Bente Nilsen (NIFES), Alice Newton (NILU), Anders Ruus, 

Karl Norling, Kai Sørensen, Mats Walday (NIVA), Anne Lene Brungot og Mikhail Iosjpe (NRPA). 

Tittel 

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: 

Sektorutredning for klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning 

Title 

Integrated Management Plan for The North Sea and Skagerrak: 

Impact Assesment of Climat change, Ocean Acidification and Transboundary Pollution. 

Sammendrag 

Denne rapporten er en utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte 

forurensninger og utarbeides som en del av grunnlagsmaterialet for arbeidet med en helhetlig 

forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Rapporten inneholder en gjennomgang av dagens kunnskap 

om påvirkninger fra klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger, og hvilke effekter 

disse kan ha på en rekke definerte utredningstema (ulike økosystemkomponenter), samt en vurdering av 

alvorligheten til de ulike effektene. Både dagens situasjon og forventet utvikling i framtiden er beskrevet. 

Summary 

This report is an assessment of the impacts of climate change, ocean acidification and long-range 

pollution, and has been drawn up as part of the scientific basis for the preparation of an integrated 

management plan for the North Sea and Skagerrak. The report reviews current knowledge about pressures 

and impacts related to climate change, ocean acidification and long-range pollution, and the effects these 

pressures may have on a predefined set of ecosystem components. It also assesses the severity of these 

effects both at present and in the future. 

4 emneord 

Konsekvens 

Påvirkningsfaktor 

Økosystembasert forvaltning 

Nordsjøen/Skagerrak 

4 subject words 

Impact 

Pressures 

Ecosystem management plan 

North Sea/Skagerrak

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?