Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning
For klimaendringer og havforsuring er det foreløpig vanskelig å skille naturlige svingninger fra mer
langsiktige trender. Følgelig er det i mange tilfeller vanskelig å peke på konkrete effekter i dagens
situasjon. Her vil mye av omtalen av effekter omhandle forventede effekter i framtiden. For
langtransporterte forurensninger er påvirkningene i dagens situasjon tydeligere mens retningen på
framtidig utvikling er vanskelig å forutsi. Her har beskrivelsen av effekter mer vekt på dagens
situasjon.
Framtidsbildene for alle sektorutredninger er samlet i en egen framtidsbilderapport (Framtidsbilder
for sektorene 2030). For denne sektorutredningen er det utarbeidet separate framtidsbilder for hvert
av de tre hovedområdene klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger. I denne
utredningen er det i hvert temakapittel tatt med et resymé av framtidsbildene og de forutsetninger
som ligger til grunn. For en mer utførlig beskrivelse henvisestil framtidsbilderapporten.
For langtransporterte forurensninger beskriver framtidsbildet situasjonen i 2030, slik som
framtidsbildene for de andre sektorutredningene. For klimaendringer og havforsuring er det lettere å
tallfeste en trend mot slutten av århundret enn i de nærmeste tiårene, fordi naturlige variasjoner på
kort sikt kan overskygge de langsiktige endringene. Dessuten beskriver de fleste eksisterende
modellstudier situasjonen mot slutten av århundret. Vi har derfor valgt å lage framtidsbilder som
beskriver utviklingen i perioden 2050-2100.
For hvert hovedtema er det utviklet to framtidsbilder. Begge bildene representerer en utvikling som
er relativt sannsynlig. Det ene bildet viser en utvikling der de fleste enkeltfaktorer trekker i positiv
retning (mindre forurensning, mindre klimaendringer), mens det andre bildet viser en utvikling der
enkeltfaktorer trekker i negativ retning (mer forurensning, større klimaendringer), innenfor det som
kan sees på som en sannsynlig utvikling. På den måten utspenner de to settene med framtidsbilder
variasjonen i forventet utvikling.
I arbeidet med utredningen har det imidlertid vist seg at kunnskapen vi har i dag ikke er tilstrekkelig
til å kunne skille mellom effektene av de to framtidsbildene. I mange tilfeller vil utredningen kun
peke ut en retning for utviklingen, uten at det er gjort forsøk på å kvantifisere påvirkningene og skille
mellom effekter ved de to framtidsbildene. I særlig grad gjelder dette i kapitlene for klimaendringer
og havforsuring. Det er lagt vekt på å synliggjøre om miljøkonsekvensene for framtidsbildene vil
endre seg i forhold til dagens aktivitetsnivå.
1.7 Utredningstema: Særlig verdifulle områder (SVO)
I Nordsjøen-Skagerrak er det valgt ut tolv prioriterte områder som anses å være særlig verdifulle
(SVO). I utvelgelsen har en fokusert på de områdene som er viktige for biologisk produksjon og de
som er viktige for det biologiske mangfoldet, samt vurdert ut fra en rekke utfyllende kriterier. De
utvalgte områdene er svært forskjellige av natur, og varierer fra små verneområder til store regioner.
Områdene har det til felles at de er viktige for mer enn én art, de omfattes gjerne av flere
utvalgskriterier og de er allerede anerkjente for sin verdi. En oversikt over særlig verdifulle områder
er gitt i appendiks 5. En nærmere beskrivelse av områdene finnes i arealrapporten (HI/DN 2010 –
Arealrapport). Se også oppdatert kart over SVO i forvaltningsplanområdet i notat: Kart over tobisfelt i
norsk sone av Nordsjøen (TA-2778/2011). SVO er ett blant mange utredningstemaer, men for å
Side 17 av 172