Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Sammendrag Denne rapporten er en utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger og utarbeides som en del av grunnlagsmaterialet for arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Det gjøres tilsvarende utredninger for fiskeri- og havbruksaktivitet, skipstrafikk, petroleumsvirksomhet, fornybar energiproduksjon (havvindmøller) og for land- og kystbasert aktivitet. Nordsjøen og Skagerrak utgjør den delen av norske havområder som er mest utsatt for påvirkninger fra ulike typer menneskelig aktivitet. Det er store befolkningskonsentrasjoner i mange land som grenser opp til Nordsjøen og Skagerrak, og selve havområdet er påvirket av omfattende menneskelig aktivitet fra ulike næringer. Rapporten inneholder en gjennomgang av dagens kunnskap om påvirkninger fra klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger, og hvilke effekter disse kan ha på en rekke definerte utredningstema (ulike økosystemkomponenter), samt en vurdering av alvorligheten til de ulike effektene. Både dagens situasjon og forventet utvikling i framtiden er beskrevet. Det er utviklet to ulike framtidsbilder for hvert av de tre hovedtemaene. For langtransporterte forurensninger beskriver framtidsbildene situasjonen i 2030, mens det for klimaendringer og havforsuring er lagd framtidsbilder som beskriver utviklingen i perioden 2050-2100. Framtidsbildene danner grunnlag for å beskrive forventede effekter i forvaltningsplanområdet i framtiden. For klimaendringer og havforsuring er det lagt lite vekt på å beskrive effekter i dagens situasjon fordi det foreløpig er svært vanskelig å skille naturlige variasjoner fra de mer langsiktige trendene i klima og havforsuring. Klimaendringer For bedre å kunne beskrive mekanismene for hvordan klimaendringene kan endre økosystemene, er klimaets påvirkning delt inn i 14 ulike påvirkningsfaktorer som tar for seg ulike aspekter ved klimapåvirkningen. Hver påvirkningsfaktor er beskrevet, og effektene på utredningstemaene er vurdert. De påvirkningsfaktorene som har størst potensial for å forårsake effekter på utredningstemaene, er Endring i havtemperatur, Endring i lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer og Endret utbredelse av arter. Disse er vurdert å gi store effekter i forvaltningsplanområdet i framtiden, men for alle disse tre påvirkningsfaktorene er det imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne vurderingen. De resterende påvirkningsfaktorene ble funnet å ha middels eller liten effekt, mens påvirkningsfaktoren Økt overlevelse/etablering av introduserte arter ble funnet å ha ukjent effekt fordi mulige konsekvenser er helt avhengig av hvilke introduserte arter som får fotfeste i forvaltningsplanområdet. Samlet sett vil klimaendringer kunne ha en rekke konsekvenser, og alle utredningstemaer vil bli berørt i ulik grad. Siden klimaendringene kan påvirke økosystemene i forvaltningsplanområdet på mange ulike måter på samme tid, og siden flere påvirkninger hver for seg vil kunne gi store effekter, er det naturlig å konkludere med at den samlede påvirkningen fra klimaendringer vil gi store effekter i forvaltningsplanområdet i framtiden. Side 5 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Havforsuring Menneskeskapte utslipp har økt mengden karbondioksid i atmosfæren og i havet. Dette har ført til at gjennomsnittlig pH i havoverflatene er redusert med ca 0,1 enhet siden førindustriell tid. Beregninger tyder på at pH kan reduseres med opp mot 0,4 pH-enheter i våre havområder fram mot 2100, selv om det mangler modellstudier fra vår del av Nordsjøen og Skagerrak. Det er nylig satt i gang overvåkning av havforsuring i Nordsjøen, og resultatene viser store døgn- og årstidsvariasjoner grunnet biologisk aktivitet. For havforsuring er det definert fem ulike påvirkningsfaktorer. Faktoren som antas å få størst effekt er endringer i pH og karbonsystem. Det kan føre til redusert metningsgrad for kalkmineraler som blant annet kiselalger, krepsdyr, skjell, skalldyr og koraller bruker i oppbyggingen av skall. Dette kan i sin tur påvirke næringstilgangen for andre organismer og gi effekter oppover i næringskjeden. Redusert pH i seg selv kan også gi direkte effekter på enkelte utredningstema. Det er også bekymring knyttet til at havforsuring kan endre innhold av næringssalter og organisk materiale ved bl.a. å påvirke nitrogensyklusen. Det er også mulig at havforsuring kan føre til endringer i tilgjengelighet av mikronæringsstoffer. Disse to påvirkningsfaktorene er vurdert å kunne ha hhv middels og liten effekt i framtiden, men på disse områdene er kunnskapsgrunnlaget svært dårlig. Det kan også tenkes at havforsuring kan gi endringer i transport, mobilisering og omsetning av miljøskadelige stoffer. Ut fra det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget som eksisterer i dag, er det ikke mulig å si noe om hvordan dette vil påvirke utredningstemaene. Den siste påvirkningsfaktoren, lavere absorpsjon av lavfrekvent lyd, ble ikke funnet å ha effekt i forvaltningsplanområdet. Samlet sett er det forventet at havforsuring vil få store effekter i forvaltningsplanområdet i framtiden. Langtransporterte forurensninger For langtransporterte forurensninger er effekter både i dagens situasjon og ved de to framtidsbildene vurdert, men med mest vekt på dagens situasjon. Det er definert fire ulike påvirkningsfaktorer for langtransporterte forurensninger. Av disse er det langtransporterte miljøskadelige stoffer (ikke inkludert radioaktivitet) som har størst effekt i forvaltningsplanområdet i dag. Generelt er forurensningsnivået lavt i Nordsjøen/Skagerrak, men likevel høyere enn i Norskehavet og Barentshavet. Innholdet av miljøskadelige stoffer i sedimenter er lave, men øker noe inn mot kysten. Nivåene i biota er også lave, men her er det likevel større variasjon geografisk og mellom ulike arter, prøvemedium og ulike forurensende stoffer. Selv om konsentrasjonene generelt er lave, er mange av stoffene bioakkumulerende slik at konsentrasjonene likevel kan bli relativt høye i arter høyt opp i næringskjeden. Særlig bekymringsfullt er det at en stor andel av undersøkte torskefisker fra åpent hav hadde nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB i leveren som overskrider grenseverdiene for mattrygghet. Dessuten ligger nivåer av kvikksølv i torskefilet stort sett over EUs miljøkvalitetsstandarder (EQS-verdier). Det er likevel i liten grad påvist direkte biologiske effekter av de foruensingsnivåene vi ser i dag. Side 6 av 172
Page 1 and 2: Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5: 4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 9 and 10: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 57 and 58:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?