Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning mens 17 % og 15 % prosent hadde sin opprinnelse fra henholdsvis Nordsjøen og Kattegat. Tilsvarende analyse for området utenfor Arendal gav midlere bidrag av nitrat på 75 %, 15 % og 10 % fra henholdsvis Tyskebukta, Nordsjøen og Kattegat. For fosfat er tilførselen mer jevnt fordelt mellom de ulike kildene (om lag 35 % fra hver). Nitrogen kan også fraktes med atmosfærisk transport, selv om denne transportveien er mye mindre enn transport med havstrømmer. Betydningen av atmosfæriske nitrogenavsetninger er fortsatt uklar. Til kystnære farvann kommer tilførslene av nitrogen for det meste ved avrenning og med elver, men atmosfæriske tilførsler øker i betydning med avstanden til kysten. I en sammenlikning av mengden nitrogen tilført hele Nordsjøen med atmosfærisk transport og med elver /direkte avrenning, fant man at atmosfæriske tilførsler av nitrogen utgjorde ca 30 % i perioden 1995-2006 (OSPAR, 2009a). Siden en del av nitrogenet som avsettes fra atmosfæren i andre deler av Nordsjøen vil kunne fraktes med havstrømmer inn i norsk del av området, er det mulig at andelen nitrogen som fraktes med havstrømmer er høyere i vår del av Nordsjøen. Forurensningstilstand Næringssaltkonsentrasjon i kystvannet i Skagerrak vil i stor grad være avhengig av hva som skjer lengre sør og transport inn til norske farvann. Fra begynnelsen av 80-tallet til midten av 90-tallet økte nitrogentilførsler fra land til Tyskebukta (Figur 4-17). I denne perioden økte nitratkonsentrasjonene i Tyskebukta ca tre ganger i forhold til langtidsmiddelet (1962-80) (Hickel m.fl. 1993; Kørner & Weichart 1991). Dette førte til en dobling i nitratkonsentrasjon på Skagerrakkysten i den samme perioden (Aure & Magnusson 2008, Naustvoll & Aure 2010). I Figur 4-17 vises overvåkningsdata for nitrat ved Arendal for perioden januar – april i perioden 1965-2010. Etter 1995 har det vært en gradvis reduksjon av tilførsel av nitrat til Tyskebukta. Denne reduksjonen har også ført til en reduksjon i nitrat-konsentrasjonen på Skagerrakkysten (Figur 4-17 ). Gjennomsnittlig nitratkonsentrasjon i januar-april er for perioden 2005-10 og i 2011 er redusert til om lag samme nivå som siste halvdel av 70-tallet. Klassifisering av miljøkvalitet (SFT 97:03) i vinterperioden langs kysten Skagerrak og Rogaland viser da også at nitratforholdene har blitt betydelig bedre de senere årene. Klassifisering av tilstand for 2010 viser at stasjoner langs denne kysten plasserer seg i tilstandsklasse ”meget god” for nitrat. For Vestlandet er det noe mindre data tilgjengelig, men også i dette området (opp til Bergen) er miljøtilstanden ”meget god” (Norderhaug m.fl. 2011), og sammenligninger med næringssaltkonsentrasjon i første halvdel av 90-tallet (Aure & Johannesen 1997) viser at det ikke har vært store endringer i nitratkonsentrasjon ved stasjonen i Raunefjorden sør for Bergen. For Skagerrakkysten er ikke fosfattilførsel fra Tyskebukta så markant som for nitrogen. Det er estimert at omtrent 40 % av fosfater ved Arendal har sin opprinnelse i Tyskebukta. For fosfat vil bidragene fra sentral/sørlige Nordsjøen og Kattegat være vel så viktige (ca 30 % fra hver av disse kildene)(Aure & Magnusson 2008). En reduksjon i fosfat i Tyskebukta vil dermed ikke føre til tilsvarende reduksjoner i norsk kystvann. For perioden 1980 frem til 2011 er det registrert en reduksjon i fosfatkonsentrasjon ved Arendal for vinterperioden (desember – januar). Side 117 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Figur 4-17. Midlere nitratkonsentrasjon i januar-april i kystvannet ved Arendal (0-30m) i 5årsperioder, røde søyler, tall i primæraksen. Midlere nitratkonsentrasjon i perioden januar-april i Tyskebukta (Helgoland) i 5 års perioder fra 1965-70 til 2000-05, blå punkter, sekundær aksen. Data merket med ”*” er hentet fra Aure & Magnusson 2008. Datakilde Havforskningsinstituttet for Arendal og AWI for Helgoland. Geografiske betraktninger Innen forvaltningsplanområdet er det en betydelig gradient i næringssaltkonsentrasjon og bidrag av langtransporterte næringssalter. De indre områdene av Skagerrak er i større grad påvirket av langtransporterte næringssalter i og med at de næringsrike vannmassene fra Tyskebukta først kommer inn i disse områdene. Etter som man beveger seg langs Skagerrak kysten registreres en svak nedgang i næringssaltkonsentrasjon, selv om dette også er et område som i stor grad er påvirket av langtransporterte næringssalter. Beveger man seg rundt Lindesnes avtar næringssaltkonsentrasjonen samtidig som saltholdigheten øker i kysstrømmen pga forbruk av næringssalter gjennom planteplanktonproduksjon og en betydelig innblanding av atlantiske vannmasser og vannmasser fra nordlige Nordsjøen. Stasjonen i Raunefjorden skiller seg markant fra stasjonene i Skagerrakregionen og vil i liten grad påvirkes av langtransporterte næringssalter fra kontinentet. Det registreres også en gradient i fra de kystnære områdene og utover i åpent havområde. Denne gradienten er i stor grad knyttet til bredden av Kyststrømmen. I dette området av Skagerrak vil de første 5-10 nautiske milene ut fra grunnlinjen påvirkes av forhold i kyststrømmen. Utenfor dette området (til 30 nautiske mil) vil vannmasser være dominert av vann fra de sentrale delene av Nordsjøen, med lavere næringssaltkonsentrasjoner. Side 118 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 117: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?