Last ned - Direktoratet for naturforvaltning
Last ned - Direktoratet for naturforvaltning
Last ned - Direktoratet for naturforvaltning
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Klimaendringer, hav<strong>for</strong>suring og langtransportert <strong>for</strong>urensning<br />
hyppig utkast og fiskeavfall fra fiskebåter. Den kan der<strong>for</strong> lett <strong>for</strong>veksle marint søppel med mat. Mer<br />
enn 80 % av havhestene som er innsamlet og undersøkt i Stillehavet og nordlige deler av<br />
Atlanterhavet hadde plast i kroppen (Mallory m.fl. 2006). Av et større antall døde havhester som ble<br />
skylt i land på Listastrendene, hadde 98 % plastpartikler i magen (Klif/DN 2011), men det er også<br />
registrert betydelige mengder plast i magen <strong>for</strong> flere andre arter sjøfugl (f.eks. Azzarello & van Vleet<br />
1987). Noen arter av sjøfugl benytter også plastavfall som reirmateriale. En undersøkelse i 2005<br />
påviste f.eks. rester av plast i 57 % av krykkjereirene ved Bulbjerg i Danmark og i alle havsulereirene<br />
på den tyske øya Helgoland (Hartwig m.fl. 2007).<br />
Tapte eller dumpede fiskeredskaper er ofte årsaken til at sjøfugl drukner eller kveles. Dette<br />
behanldes mer utførlig i sektorutredning om fiskeri.<br />
Sjøpattedyr<br />
Sjøpattedyr som sel og delfiner er nysgjerrige dyr og kan lett vikles inn i gamle garnrester og pådra<br />
seg fysiske skader eller død som følge av drukning.<br />
Det antas at små plastbiter spist av fisk kan akkumulere i magesekken til sel og dermed akkumulere i<br />
næringskjeden på samme måte som enkelte miljøgifter (Eriksson & Burton 2003).<br />
Plastpartikler er funnet i hvaler, men man vet lite om ruten disse partiklene har tatt gjennom det<br />
marine økosystemet (Eriksson & Burton 2003). Større plastbiter kan føre til kvelning, eller påvirke<br />
<strong>for</strong>døyelsen hos sjøpattedyr (Derraik 2002). Plastbiter på størrelse med plankton vil filtreres og spises<br />
sammen med dietten til bardehvaler (Teuten m.fl. 2009).<br />
Strandsonen<br />
Utveksling av søppel mellom de frie vannmasser og strandsonen er et dynamisk system (Klif/DN<br />
2011). Dyr som ferdes i strandsonen kan bli sittende fast i gamle taurester og risikerer å dø av sult<br />
om de ikke kommer seg løs. Enkelte lokaliteter er mer utsatt <strong>for</strong> opphopning av strandsøppel enn<br />
andre på grunn av lokale vind-, strøm og geografiske <strong>for</strong>hold. Datamaterialet over det eksakte<br />
omfanget av strandsøppel i Norge, er begrenset (Klif/DN 2011).<br />
Bunnhabitat<br />
Akkumulering av plastavfall på bunnen kan hindre gassutveksling mellom porevann fra sedimentet og<br />
overliggende vann i vannsøylen og på denne måten føre til hypoksiske eller anoksiske <strong>for</strong>hold. Dette<br />
kan igjen <strong>for</strong>styrre økosystemfunksjoner og endre sammensetningen av livet på bunn (Derraik 2002).<br />
I den grad <strong>for</strong>søplingen av bunnhabitatet skjer med ikke-toksiske materialer, kan en tenke seg at<br />
noen typer søppel kan fungere som et kunstig rev og dermed kan øke områdets totale diversitet.<br />
Det finnes <strong>for</strong>tsatt ingen gode anslag <strong>for</strong> mengden søppel på havbunnen i Nordsjøen (Klif/DN 2011),<br />
men i følge OSPAR synker hovedandelen av det marine søppelet til bunns.<br />
Økologiske relasjoner/prosesser<br />
Plastpartikler kan fungere som en svamp <strong>for</strong> hydrofobe miljøgifter (Teuten m.fl. 2009). Det er<br />
bekymringsfullt om plastpartikler dekket med miljøgifter kan introdusere giftstoffene inn i<br />
næringskjeden, særlig <strong>for</strong> stoffer som har stort potensiale <strong>for</strong> å biomagnifisere. Det er per i dag uvisst<br />
i hvilken grad dette skjer.<br />
Side 94 av 172