Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Det nye europeiske kjemikalieregelverket REACH trådte i kraft i hele EØS-området i 2008. Regelverket er implementert i Norge gjennom den norske REACH-forskriften. REACH innebærer at alle kjemiske stoffer som finnes i mengder på ett tonn eller mer per år per framstiller eller importør skal registreres hos det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA). De stoffene som er mest betenkelige for helse- og miljø skal godkjennes av myndighetene for hvert enkelt bruksområde. 4.3.1.2 Næringssalter I og med at Norge ligger ”nedstrøms” for betydelige næringssaltkilder, først og fremt Tyskebukta, vil endringer i langtransporterte næringssalter ha stor konsekvens for næringssaltstatus innen deler av forvaltningsområdet. Dersom den positive trenden man har registret siden midten av 90- tallet forsetter, vil bidraget av langtransporterte næringssalter få mindre betydning i forhold til mer lokale kilder av næringssalter. Framtidig utvikling vil være avhengig av endringer i de metrologiske forhold i nedbørfeltene som drenerer ut i Tyskebukta, samt tiltak fra andre nasjoners myndigheter for å redusere nitratkonsentrasjonene. Langtransportert luftforurensing bidrar til at bakgrunnsavrenningen av nitrogen fra land til sjø er noe høyere enn den ville vært uten slik påvirkning. I Norge forventes det en økning i avsetningen fra atmosfærisk nitrogen pga. økte nedbørsmengder. Se kapittel 4.4.4 for en nærmere beskrivelse av kilder og tilførselsveier for næringssalter. Relevante internasjonale avtaler Nordsjøavtalene er felles deklarasjoner fra landene rundt Nordsjøen om å redusere utslippene av næringsstoffer til havområdet. Opprinnelig var målet å halvere de menneskeskapte tilførslene av nitrogen og fosfor i løpet av perioden 1985-1995. De fleste landene har nådd forpliktelsene når det gjelder fosfor. Kun Danmark har nådd målsetningen for nitrogen. En arbeider nå etter et mål om å oppnå og opprettholde et marint miljø i OSPAR-området uten overgjødsling fra menneskeskapte tilførsler av næringsstoffer. Dette målet skal nås innen 2020. Dette er en ambisiøs målsetning, og de tiltakene som gjenstår for å få til ytterligere reduksjoner vil være langt dyrere enn de som til nå er gjennomført. Det forventes at klimaendringene vil forsterke problemet med overgjødsling (se kap 2.4.10) slik at effekten av tiltak for å redusere overgjødslingen kan bli oppveid av effekter av klimaendringer. EUs vanndirektiv (se beskrivelse i kapittel 4.3.1) skal sikre god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann. Direktivet kan medføre at det må settes i verk tiltak for å redusere tilførsler av næringssalter i mange vannforekomster som drenerer ut i Nordsjøen. Dette kan bidra til en positiv utvikling når det gjelder eutrofi i forvaltningsplanområdet. 4.3.1.3 Radioaktive stoffer De viktigste kildene til radioaktiv forurensning i Nordsjøen er restene etter nedfall fra atomprøvesprengingene på femti- og sekstitallet, utslipp fra reprosesseringsanlegg i Storbritannia og Frankrike, utslipp av produsert vann fra oljevirksomheten og tilførsler av vann fra Østersjøen med innhold av radioaktive stoffer fra Tsjernobyl-ulykken. I framtiden vil restene etter nedfallet fra atomprøvesprengningene og tilførslene fra Østersjøen gradvis bli redusert, som en følge av radioaktivt henfall. I tillegg er utslippene fra reprosesseringsanlegg de siste årene blitt redusert på Side 89 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning grunn av ny renseteknologi. Eventuelle forbedringer i renseteknologi vil fram mot 2030 kunne redusere utslippene fra reprosesseringsanlegg ytterligere. Flere land planlegger i dag en økt satsing på kjernekraft, enten ved å bygge nye anlegg, eller ved å forlenge levetiden til allerede eksisterende anlegg. Dette kan føre til at antallet kjernekraftverk vil øke i årene framover. Ulykken ved kjernekraftverket i Fukushima kan imidlertid ha endret dette bildet noe. Nye kjernekraftverk vil ha et høyere sikkerhetsnivå enn mange av dagens anlegg. Prototypen på et flytende atomkraftverk er forventet ferdigsstilt i 2012 ved et skipsverft i St.Petersburg. I følge russiske myndigheter vil man først teste ut prototypen før man eventuelt går i gang med å bygge flere slike flytende kraftverk. Det antas at bruksområdet etter en eventuell ferdigstilling vil være primært i de russiske nordområdene. Dette kan medføre at de flytende kjernekraftverkene blir transportert i våre nære havområder eller i norsk territorialfarvann. En av de største utfordringene ved økt bruk av all type kjernekraft er og vil være risikoen for ulykker samt håndtering av radioaktivt avfall fra kjernekraft og annen nukleær virksomhet. Det har de senere årene foregått flere skipstransporter med høyaktivt brukt kjernebrensel langs norskekysten til Murmansk. Det er behov for større klarhet i hvilket omfang denne type transport vil ha i framtiden. Relevante internasjonale avtaler OSPAR (Konvensjonen om vern av det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren) har som mål at nivåene av menneskeskapte radioaktive stoffer i miljøet skal være nær null og at nivåene av naturlig forekommende radioaktive stoffer i miljøet skal være lik naturlig bakgrunnsnivået innen 2020. 4.3.2 Oppsummering av framtidsbilder På grunnlag av utviklingstrekkene beskrevet ovenfor er det utviklet to ulike framtidsbilder. Disse er ment å utspenne en sannsynlig utvikling når det gjelder langtransporterte forurensninger i Nordsjøen fram mot 2030. Det betyr at det ut fra dagens kunnskap kan anses som sannsynlig at utviklingen vil ligge et sted mellom det som er beskrevet i disse to framtidsbildene. Tabell 4-1 gir en kort oppsummering av framtidsbildene. Nærmere beskrivelse finnes i rapporten om framtidsbilder for sektorene i 2030. Tabell 4-1. Oppsummering av framtidsbilder for langtransporterte forurensninger Framtidsbilde 1 Framtidsbilde 2 Organiske miljøgifter og tungmetaller Vesentlig lavere tiførsler av tradisjonelle miljøgifter, mengder i miljøet avtar gradvis. Nye miljøgifter inkludert i miljøavtaler, bruken synker, lave konsentrasjoner i miljøet. Reduserte tilførsler fra kontinentet med havstrømmer Næringsstoffer Noe mindre påvirkning fra næringsstoffer Radioaktive stoffer Totale tilførsler av menneskeskapte radioaktive stoffer redusert. Økende belastning av tradisjonelle miljøgifter. Sterk økning i spredning av nye miljøgifter. Økt påvirkning fra næringsstoffer Totale tilførsler av menneskeskapte radioaktive stoffer redusert, men risikoen for uhellsutslipp øker. Side 90 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 89: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?