Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Figur 3-3. Endring i atmosfærisk CO2, global overflate-pH og metningsstatus for aragonitt i Sørishavet ved ulike utslipsscenarioer. IPCC 2007. 3.3.1 Forventet utvikling Når en modellerer framtidig utvikling i pH vil resultatene avhenge av hvilke utslipsscenarioer en baserer modellen på. Ulike utslippscenarioer er beskrevet av IPCC (IPCC 2000), og nye er under utarbeiding. Figur 3-3 viser den globale utviklingen i pH i havoverflaten ved et utvalg ulike utslippscenarioer. Avhengig av hvilket scenario som blir realisert kan pH bli redusert med mellom 0,15 og 0,35 pH-enheter i løpet av det 21. århundret. Modellberegninger for den sørlige delen av Nordsjøen indikerer at pH i år 2100 vil være 7,82 dersom en antar en tilnærmet dobling av CO2 – innholdet i atmosfæren til 700 ppm (Blackford & Gilbert, 2007). 700 ppm tilsvarer modellert konsentrasjon i atmosfæren i 2100 ved bruk av A1B-scenariet (Figur 3-3). Tilsvarende tall for 2050 er 7,95 i pH ved 500 ppm CO2 i atmosfæren. Slike beregninger er ikke gjort for våre deler av Nordsjøen. Her kan dynamikken være annerledes enn i den sørlige delen av Nordsjøen (se kap 3.4.1). Side 63 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning 3.3.2 Framtidsbilder Det mangler modellberegninger for utvikling av pH i vår del av Nordsjøen. Vi har derfor brukt verdiene fra Blackford og Gilbert (2007) som utgangspunkt for framtidbildene, og sammenholdt dem med modellerte verdier for endring i pH i havoverflaten globalt (IPCC, 2007). 3.3.2.1 Framtidsbilde 1 Framtidsbilde 1 er i hovedsak basert på IPCCs B1-scenario (se Figur 3-3), og gir en moderat endring av pH. Blackford og Gilbert har imidlertid ikke brukt B1-scenarioet i sin studie. Det er derfor tatt utgangspunkt i IPCCs verdier for global overflate-pH og gjort en justering på grunnlag av Blackford og Gilberts resultater. pH i havoverflaten settes til 7,95 i 2050 og til 7,90 i 2100. 3.3.2.2 Framtidsbilde 2 Framtidsbilde 2 er basert på IPCCs A2-scenario. Dette scenarioet ble opprinnelig satt opp som et ”worst case”-scenario, men er ikke usannsynlig da nåværende akkumulering av CO2 i atmosfæren overstiger denne prognosen. På samme måte som for framtidsbilde 1 er det tatt utgangspunkt i IPCCs modellerte verdier for global overflate-pH med en tilsvarende justering. pH i havoverflaten settes til 7,95 i 2050 og til 7,75 i 2100. 3.4 Effekter av havforsuring i forvaltningsplanområdet 3.4.1 Endring i pH og karbonsystem 3.4.1.1 Beskrivelse av påvirkningsfaktoren Undermetning av kalsiummineraler som følge av havforsuring (se kap 3.1), vil gjøre det langt mindre energetisk gunstig å danne kalkmineraler. Normalt dannes ikke kalkskall av aragonitt og kalsitt i fritt vann, men innkapslet i organismer som klarer å kompensere for lavere pH, Likevel kan undermetning brukes som en indikasjon som viser at det kan blir mer energikrevende å produsere skall når pH synker (Pörtner 2008). Det er også påvist fysiologiske effekter av senket pH eller økt konsentrasjon av CO2 i sjøvann som ikke har med kalkmetning å gjøre. pH i sjøvann vil variere med biologisk produksjon og nedbrytning, som er prosesser styrt av plante- og dyreplanktonet. Når produksjonen er høy forbrukes CO2, noe som gjør at pH stiger. Når biologisk materiale brytes ned frigjøres CO2 og pH synker. Derfor vil pH i havoverflaten fremvise både døgnvariasjoner og årstidsvariasjoner. I tillegg vil pH variere med dypet. Nedbrytning av organisk materiale produserer CO2 og disse prosessene vil dominere i dypere vannlag og forårsake lavere pH sammenlignet med vannet nær overflaten. Dette forutsetter en lagdeling, men i grunne områder av Nordsjøen er det blanding av vannmassene helt til bunns hele året, og både forbruk og frigjøring av CO2 vil være likt fordelt i vannmassene over tidskala på uker eller måneder (Bozec m.fl. 2005). I den nordlige delen av Nordsjøen er vannmassene lagdelt. I det øvre vannlaget tas CO2 opp fra atmosfæren og forbrukes i produksjon av biologisk materiale. Dette fører til redusert innhold av løst CO2 i overflatevannet, og dermed mulighet for ytterligere opptak fra atmosfæren. Dødt organisk materiale i de øvre vannlagene synker og blir brutt ned i underliggende vannlag. Dette frigir CO2 og gir forhøyet innhold i disse lagene. Det CO2-rike vannet fraktes med kyststrømmen langs Side 64 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 63: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?