Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning
3.3.2 Framtidsbilder
Det mangler modellberegninger for utvikling av pH i vår del av Nordsjøen. Vi har derfor brukt
verdiene fra Blackford og Gilbert (2007) som utgangspunkt for framtidbildene, og sammenholdt dem
med modellerte verdier for endring i pH i havoverflaten globalt (IPCC, 2007).
3.3.2.1 Framtidsbilde 1
Framtidsbilde 1 er i hovedsak basert på IPCCs B1-scenario (se Figur 3-3), og gir en moderat endring av
pH. Blackford og Gilbert har imidlertid ikke brukt B1-scenarioet i sin studie. Det er derfor tatt
utgangspunkt i IPCCs verdier for global overflate-pH og gjort en justering på grunnlag av Blackford og
Gilberts resultater.
pH i havoverflaten settes til 7,95 i 2050 og til 7,90 i 2100.
3.3.2.2 Framtidsbilde 2
Framtidsbilde 2 er basert på IPCCs A2-scenario. Dette scenarioet ble opprinnelig satt opp som et
”worst case”-scenario, men er ikke usannsynlig da nåværende akkumulering av CO2 i atmosfæren
overstiger denne prognosen. På samme måte som for framtidsbilde 1 er det tatt utgangspunkt i
IPCCs modellerte verdier for global overflate-pH med en tilsvarende justering.
pH i havoverflaten settes til 7,95 i 2050 og til 7,75 i 2100.
3.4 Effekter av havforsuring i forvaltningsplanområdet
3.4.1 Endring i pH og karbonsystem
3.4.1.1 Beskrivelse av påvirkningsfaktoren
Undermetning av kalsiummineraler som følge av havforsuring (se kap 3.1), vil gjøre det langt mindre
energetisk gunstig å danne kalkmineraler. Normalt dannes ikke kalkskall av aragonitt og kalsitt i fritt
vann, men innkapslet i organismer som klarer å kompensere for lavere pH, Likevel kan undermetning
brukes som en indikasjon som viser at det kan blir mer energikrevende å produsere skall når pH
synker (Pörtner 2008). Det er også påvist fysiologiske effekter av senket pH eller økt konsentrasjon av
CO2 i sjøvann som ikke har med kalkmetning å gjøre.
pH i sjøvann vil variere med biologisk produksjon og nedbrytning, som er prosesser styrt av plante-
og dyreplanktonet. Når produksjonen er høy forbrukes CO2, noe som gjør at pH stiger. Når biologisk
materiale brytes ned frigjøres CO2 og pH synker. Derfor vil pH i havoverflaten fremvise både
døgnvariasjoner og årstidsvariasjoner. I tillegg vil pH variere med dypet. Nedbrytning av organisk
materiale produserer CO2 og disse prosessene vil dominere i dypere vannlag og forårsake lavere pH
sammenlignet med vannet nær overflaten. Dette forutsetter en lagdeling, men i grunne områder av
Nordsjøen er det blanding av vannmassene helt til bunns hele året, og både forbruk og frigjøring av
CO2 vil være likt fordelt i vannmassene over tidskala på uker eller måneder (Bozec m.fl. 2005).
I den nordlige delen av Nordsjøen er vannmassene lagdelt. I det øvre vannlaget tas CO2 opp fra
atmosfæren og forbrukes i produksjon av biologisk materiale. Dette fører til redusert innhold av løst
CO2 i overflatevannet, og dermed mulighet for ytterligere opptak fra atmosfæren. Dødt organisk
materiale i de øvre vannlagene synker og blir brutt ned i underliggende vannlag. Dette frigir CO2 og
gir forhøyet innhold i disse lagene. Det CO2-rike vannet fraktes med kyststrømmen langs
Side 64 av 172