Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Figur 3-8. Effekten av pH på attenuering av lyd i sjøvann. Fra Rouseff & Tang (2010). 3.4.5.2 Effekter på utredningstema Sjøpattedyr er det eneste utredningstemaet som er relevant å omtale i denne sammenheng. Sjøpattedyr Lavere attenuering av lavfrekvent lyd er et fenomen forbundet med forsuring av havet som kan ha betydning for dyr som benytter akustiske signaler til å kommunisere og orientere seg under vann. Sett i lys av undersøkelsen til Reeder og Chiu (2010) refert ovenfor vil endringen i spredning av lyd som følge av havforsuring være svært liten, og dermed kan det heller ikke forventes noen effekt på sjøpattedyr. 3.5 Særlig verdifulle områder Bremanger – Ytre Sula Området inkluderer flere viktige hekke-, beite-, myte-, trekk- og overvintringsområder for sjøfugl som Ytre Sula og Einevarden. Fuglefjellet Runde ligger litt nord for dette området og utenfor forvaltningsplanområdet. De fleste sjøfuglene henter all sin næring fra havet hvor de som regel søker næring forholdsvis høyt oppe i næringskjeden, men endringer som følge av havforsuring på lavere trofiske nivå vil kunne påvirke deres byttedyr indirekte. Kobbe vil sannsynligvis ikke ha direkte problemer med økt forsuring, men endret næringstilgang vil kunne ha store effekter på bestanden, og det kan føre til en forflytning av arten ut av dette området. Korsfjorden Korsfjorden er et representativt område for Nordsjøen – Skagerrak. Det er usikkert hvilke effekter en kan forvente av havforsuring for dette området. Havforsuring kan negativt påvirke arter som er avhengige av kalkmineraler for oppbygging av skall. Også andre grupper kan påvirkes negativt av et surere miljø. En kan dermed tenke seg en endret artssammensetning i området. Likevel kan man hevde at dette området fortsatt vil være representativt, dersom endringer her tilsvarer endringer i resten av havområdet. Side 73 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Karmøyfeltet Det er store usikkerheter knyttet til effekter fra havforsuring på fisk. Norsk vårgytende sild som bruker Karmøyfeltet som gyteområde kan bli påvirket negativt av endret næringstilgang grunnet forsuring. Dette kan føre til redusert gytesuksess. For sjøfugler vil havforsuring sannsynligvis først påvirke de artene som i stor grad baserer sin diett på invertebrater, f.eks. krykkje og ærfugl (NINA, 2011). Karmøyfeltet er viktig hekkeplass for krykkje og et overvintringsområde for ærfugl. Boknafjorden/Jærstrendene Dette området har i likthet med Bremanger – Ytre Sula status som SVO som kasteområde for kobbe. Endring i næringstilgang på grunn av havforsuring kan føre til en forflytning av arten ut av området. Kvitsøy er et viktig myteområde for ærfugl, som livnærer seg på muslinger, krepsdyr og pigghuder. Listastrendene Lista er et viktig område for sjøfugl gjennom hele året, men også et viktig overvintringsområde spesielt for ærfugl. Som nevnt over er dette en av sjøfuglartene som sannsynligvis først blir påvirket av havforsuring. Siragrunnen I likhet med Karmøyfeltet er Siragrunnen et viktig gyteområde for norsk vårgytende sild, samt retensjonsområde for egg og larver. Effektene fra havforsuring som er beskrevet for Karmøygrunnen kan også bli gjeldende i dette området. Transekt Skagerrak I likhet med Korsfjorden har dette transektet status som SVO fordi det er et representativt område for Nordsjøen- Skagerrak. Også her er det usikkerhet rundt effektene av havforsuring, men man kan tenke seg at eventuelle endringer samsvarer med resten av havområdet og at området derfor fremdeles vil være representativt. Ytre Oslofjord Korallrevene i dette området vil kunne påvirkes negativt av økt forsuring. De revbyggende korallene er avhengige av kalkmineraler i sjøen for å bygge skjelett, skulle det bli en nedgang i tilgjengelighet på disse mineralene vil vekst av nye strukturer bremse. Forsuring kan også føre til en raskere nedbryting av kalk, og dermed kan også eksisterende strukturer påføres skade (DN 2008-4). Skagerrak I Skagerrakområdet er hovedandelen av hekkende par sjøfugl av artene sildemåke, gråmåke, fiskemåke og ærfugl. De nevnte måkefuglene lever av byttedyr som sei, sil og sild, men gråmåke kan også livnære seg av invertebrater slik som ærfugl. Side 74 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 73: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?