Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Andre utslippskilder Det slippes også ut radioaktivitet fra ikke-nukleær industri. Tilførsler inn i forvaltningsplanområdet fra ikke-nukleær industri som blant annet petroleumsindustrien, sykehus og farmasøytisk industri gir et bidrag til langtransportert forurensning. I sektorutredningen for petroleum er det gitt en oversikt over utslipp fra petroleumsindustrien, på norsk sokkel. Tabell 4-3 viser utslipp til hav fra ikke-nukleær industri til Nordsjøen eller tilstøtende havområder i 2008. Det er her angitt utslipp av total mengde alfa- og beta-emittere. Tabell 4-3 viser at det største bidraget til utslipp av total-alfa og total-beta (uten tritium = H-3) kommer fra ikke nukleær industri. som blant annet sykehus og medisinsk sektor (OSPAR, 516/2010). Tabell 4-3 Utslipp til hav fra ikke-nukleær industri i 2008 (OSPAR, 516/2010). Radionuklide Petroleum TBq Ikke-nukleær totalt TBq Radium-226 0,82 Total-alfa 6,76 6,76 0,17 Total-beta (ikke H-3) 4,54 30,9 27,2 Tritium (H-3) 1,3 16,7 11178 Nukleær industri TBq En del av radioisotopene som er brukt i blant annet medisinsk sektor (angitt som en del av ikke- nukleær total i Tabell 4-3) har imidlertid korte halveringstider, og bidraget er ubetydelig med tanke på forurensning og påvirkning av det marine miljøet. Potensielle kilder Et uhellsutslipp ved et kjernekraftverk eller et gjenvinningsanlegg vil potensielt kunne være en stor kilde til radioaktivitet til forvaltningsplanområdet. Et scenario for et mulig uhellsutslipp fra gjenvinningsanlegget i Sellafield er behandlet i kap 4.6.1. Kjernekraftverk slipper i liten grad ut radioaktivitet ved normal drift, men kan gi store utslipp ved et evt uhellsutslipp. Kjernekraft er en CO2 fri måte å produsere energi på og i 2011 var 14 % av elektrisitetsforsyningene på verdensbasis produsert ved hjelp av kjernekraft. I 2011 var det 440 reaktorer i drift og 65 reaktorer under konstruksjon, i tillegg kommer reaktorer som ikke er i drift, eller er under planlegging (http://www.iaea.org). I Figur 4-12 er det gitt en oversikt over reaktorer og nukleære installasjoner i våre nærområder. I tillegg kommer byggingen av et flytende atomkraftverk i St. Petersburg, som er planlagt slept ut gjennom Kattegat og Skagerrak i løpet av 2012, for å settes i drift i nordøstlige deler av Russland (se sektorutredning for skipstrafikk). Fukushima-ulykken i Japan gjorde at enkelte land som Tyskland og Sveits har besluttet å ikke forlenge levetiden til eksisterende anlegg, eller planlegge for nye kjernekraftverk. Men utviklingen ellers i verden går i retning av en økning i bruk av kjernekraft for å produsere energi. Det Internasjonale atomenergibyrået (IAEA) setter i dag strengere krav til sikkerheten ved hver enkelt installasjon enn tidligere, men Fukushima-ulykken i Japan viser at det likevel er vanskelig å ta høyde for alle typer uforutsette hendelser. Side 111 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning 4.4.3.2 Forurensningstilstand i forvaltningsplanområdet Undersøkelser gjort gjennom det marine overvåkningsprogrammet RAME (se kap 4.2) viser at radioaktiv forurensning i Nordsjøen og Skagerrak er lav selv om nivåene er høyere enn i våre andre havområder. Nivåene representerer i dag ikke noen strålefare for mennesker eller miljø. Generelt er nivåene av radioaktiv forurensning i norske havområder synkende, både på grunn av radioaktivt henfall, bedret renseteknologi og større fokus fra myndigheter på utslipp til miljø. Radioaktivitet i vann fra Nordsjøen og Skagerrak. Konsentrasjonen av radioaktive stoffer som blant annet cesium-137, strontium-90 og technetium-99 i overflatevann i Nordsjøen og Skagerrak er generelt lave. I 2001 lå cesiumnivåene mellom 2.1 til 9.0 Bq m-3, se Figur 4-13 (Strålevernsrapport 2003:8). De høyeste nivåene av cesium-137 finnes i Skagerrak og Kattegat og er i stor grad Tsjernobyl-relatert. Målinger av Technetium-99 i Nordsjøen og Skagerrak fra 2008 viser nivåer fra 0,29 til 1.2 Bq m-3, og hvis man sammenligner med data fra 2001 viser målinger i de samme områdene nivåer fra 0,65 til 2.3 Bq m-3 (Strålevernsrapport 2011:4 og 2003:8). Figur 4-14 viser nivåene av strontium-90 og americium-241 i sjøvann fra norske havområder i 2006. Figur 4-13. Konsentrasjon av cesium-137 (Bq m -3 ) i sjøvannsprøver i Nordsjøen og Skagerrak i 2001. Side 112 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 111: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?