Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning
Bq kg-1 (Strålevern rapport 2007:10). Basert på nivåene av cesium-137, plutonium (239Pu og 240Pu),
uran (238U) som er dokumentert i Alaska (Burger & Gochfeld 2007), og der avstanden historisk
kjente kilder for radioaktive utslipp kan anses å være ganske tilsvarende som i Nordsjøen og
Skagerrak er effektene av langtransportert radioaktivitet i utredningsområdet ansett for å være
ubetydelige (NINA, 2011).
Effekter av radioaktivitet i sjøpattedyr
I Nordsjøen og Skagerrak er det gjort få undersøkelser av nivåene av radioaktive stoffer i sjøpattedyr.
I 1999/2000 ble det foretatt noen målinger av innholdet av cesium-137 i nise langs Norskekysten.
Resultatene fra disse undersøkelsene viser at nivåer av radioaktivt cesium-137 i niser ligger i
størrelsesorden fra 3.8 til 0.4 Bq/kg av cesium-137 (Tolly & Heldal 2001). Effektene på sjøpattedyr
som følge av langtrasnportert radioaktivforurensning i utredningsområdet er antatt å være
ubetydelig.
4.4.4 Tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale
4.4.4.1 Beskrivelse av påvirkningsfaktoren
Kilder og transport
Spor av langtransporterte næringssalter finner man først og fremst i Den norske kyststrømmen. Den
norske kyststrømmen starter i indre del av Skagerrak og er en blanding av ulike vannmasser. Her
tilføres Kyststrømmen ferskvann fra tre hovedkilder. Det største bidraget kommer fra Østersjøen via
Kattegat, dernest fra svenske og norske elver, mens det tredje hovebidraget kommer via avrenning til
sørlige Nordsjøen og transport inn i Skagerrak. Etter som kyststrømmen beveger seg langs
Skagerrakkysten og opp på Vestlandet vil innblanding av atlantiske vannmasser øke, mens den
direkte tilførselen av ferskvann blir noe lavere.
Tilførsel av næringssalter fra ulike kilder vil variere betydelig i løpet av året og mellom årene.
Skagerrak er det området som er mest påvirket direkte av utenforliggende kilder. Det er derfor mest
naturlig å fokusere på dette området i forbindelse med en diskusjon av langtransporterte
næringssalter. I de indre delene av Skagerrak er midlere prosent bidrag av vann fra Kattegat 30 %,
sentrale Nordsjøen 52 % og vann fra Tyskebukta 18 % i perioden 1996-2006 (Aure m.fl. 2010).
Fordelingen ved Arendal er omtrent i samme størrelsesorden. (Norderhaug m.fl. 2011).
Vann fra Østersjøen/Kattegat har forholdsvis lave næringssaltkonsentrasjoner på grunn av høyt
forbruk av næringssalter i Kattegat og langs den svenske vestkysten. For vannmasser fra sentrale
Nordsjøen er det også et høyt forbruk av næringssalter før de kommer inn i Den norske
kyststrømmen, samtidig som tilførsel av næringssalter til denne vannmassen fra land er moderat til
liten. Vannmassen fra Tyskebukta er derimot svært rikt på næringssalter, spesielt
nitrogenforbindelser. Det meste av næringssaltene i de kystnære områdene i sørlige Nordsjøen har
sin kilde fra ferskvannsavrenning fra de store europeiske elvene som først og fremst kommer ut i
Tyskebukta og transporteres langs den danske vestkysten (Jylland strømmen) og inn i Skagerrak.
Denne innstrømningen av næringssalter fra sørlige Nordsjøen er høyest på våren. Estimater av
midlere bidrag av næringssalter fra de ulike dominerende vannmassene i indre Skagerrak i januarapril
perioden årene 1996-2006 viser at ca 68 % av nitrater hadde sin opprinnelse fra Tyskebukta,
Side 116 av 172