Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning
2. Klimaendringer
2.1 Bakgrunn, status og utviklingstrekk
2.1.1 Beskrivelse av forvaltningsplanområdet
Nordsjøen, inkludert fjorder og elveutløp, har et overflateareal på ca. 750 000 km 2 . Det er et meget
grunt hav sammenlignet med Norskehavet og Barentshavet. To tredjedeler av Nordsjøen er grunnere
enn 100 m. Den dypeste delen er Norskerenna nær norskekysten har dybder på over 700 m.
Dybdeforholdene er viktige for sirkulasjonen, fordi topografien i stor grad bestemmer hvordan
vannmassene beveger seg. Sirkulasjonen er hovedsakelig mot urviseren og styres av salt
innstrømmende Atlantisk vann fra nord og gjennom Den engelske kanal, samt ferskvann fra land og fra
Østersjøen via Øresund og beltene. Dette ferske vannet som gradvis blandes med saltere vannmasser
er utgangspunktet for Den norske kyststrømmen som i stor grad følger norskekysten helt til
Barentshavet. Rundt 70 % av vannmassene i Nordsjøen strømmer innom Skagerrak og ut av Nordsjøen
som en del av kyststrømmen. Om vinteren er Nordsjøen stort sett gjennomblandet bortsett fra i de
dypeste områdene i nord og over Norskerenna, mens oppvarming i de øvre vannlag fører til at det blir
et klart temperatursprang (termoklin) i 20-50m dyp om sommeren. En nærmere beskrivelse av
sirkulasjon og havstrømmer i havområdet er gitt i kapittel 2.4.5.
2.1.2 Klimavariasjoner i Nordsjøen
Variasjoner i havklima, vannmassefordeling og havstrømmene i Nordsjøen er påvirket av endringene
i vindmønsteret. Som et mål på denne endringen benyttes ofte NAO (den nordatlantiske oscillasjon)
som er en normalisert indeks på lufttrykksforskjellen mellom Island og Portugal. Med en høy NAO
(dvs. mer vestavind) vil vi få varmt og fuktig vær med en økt innstrømning av atlantisk vann til
Nordsjøen og gjennomgående varmere havoverflatetemperaturer. Dette har vært normalsituasjonen
siden 1970-tallet der NAO har vært positiv. De høyeste verdiene hadde vi fra slutten av 1980-tallet og
noen år fremover. Etter dette har NAO avtatt gradvis (Figur 2-1). I tillegg til NAO som varierer mye fra
år til år, er det dokumentert variasjoner på en betydelig lengre tidsskala. Denne svingningen kalles
den Atlantiske Multidekadiske oscillasjon (AMO). Dette er en tidsserie som ser på langperiodiske
endringer i overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren (Figur 2-2), og viser varme og kalde perioder
med varighet på 20-40 år. I Nordsjøen og tilgrensende havområder var det en kuldeperiode på
slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre. Vi hadde en varm periode fra ca. 1920-1950,
en kald periode gjennom 1970 og -80 tallet, og vi er nå inne i en varm periode igjen.
Flere studier har pekt på at det skjedde et regimeskifte i Nordsjøen på slutten av 1980-tallet (for
eksempel Reid m.fl. 2001). Fra rundt 1988 var det en markert økning i innstrømningen av atlantisk
vann og en kraftig økning i fangstene av hestmakrell (Iversen m.fl. 2002). Endringer i fordelingen av
makrell og sild ble også observert (Corten & Van der Kamp 1992). På samme tid var det også
reduksjon i rekrutteringen av tobis (Mitchell 2008). Resultatene fra undersøkelser med Continuous
Plankton Recorder (CPR) indikerte en endring både av plante- og dyreplanktonsamfunnene.
Overflatetemperaturen viste en kraftig økning etter 1987 i store deler av året over store deler av den
nordlige Nordsjøen (Reid m.fl. 2001).
Vannet fra Nordsjøen inneholder ofte mye partikler som til dels er knyttet til ulike typer
forurensning, særlig i forbindelse med flomsituasjoner. De relativt store dypene i Skagerrak (700
Side 19 av 172