Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning 2. Klimaendringer 2.1 Bakgrunn, status og utviklingstrekk 2.1.1 Beskrivelse av forvaltningsplanområdet Nordsjøen, inkludert fjorder og elveutløp, har et overflateareal på ca. 750 000 km 2 . Det er et meget grunt hav sammenlignet med Norskehavet og Barentshavet. To tredjedeler av Nordsjøen er grunnere enn 100 m. Den dypeste delen er Norskerenna nær norskekysten har dybder på over 700 m. Dybdeforholdene er viktige for sirkulasjonen, fordi topografien i stor grad bestemmer hvordan vannmassene beveger seg. Sirkulasjonen er hovedsakelig mot urviseren og styres av salt innstrømmende Atlantisk vann fra nord og gjennom Den engelske kanal, samt ferskvann fra land og fra Østersjøen via Øresund og beltene. Dette ferske vannet som gradvis blandes med saltere vannmasser er utgangspunktet for Den norske kyststrømmen som i stor grad følger norskekysten helt til Barentshavet. Rundt 70 % av vannmassene i Nordsjøen strømmer innom Skagerrak og ut av Nordsjøen som en del av kyststrømmen. Om vinteren er Nordsjøen stort sett gjennomblandet bortsett fra i de dypeste områdene i nord og over Norskerenna, mens oppvarming i de øvre vannlag fører til at det blir et klart temperatursprang (termoklin) i 20-50m dyp om sommeren. En nærmere beskrivelse av sirkulasjon og havstrømmer i havområdet er gitt i kapittel 2.4.5. 2.1.2 Klimavariasjoner i Nordsjøen Variasjoner i havklima, vannmassefordeling og havstrømmene i Nordsjøen er påvirket av endringene i vindmønsteret. Som et mål på denne endringen benyttes ofte NAO (den nordatlantiske oscillasjon) som er en normalisert indeks på lufttrykksforskjellen mellom Island og Portugal. Med en høy NAO (dvs. mer vestavind) vil vi få varmt og fuktig vær med en økt innstrømning av atlantisk vann til Nordsjøen og gjennomgående varmere havoverflatetemperaturer. Dette har vært normalsituasjonen siden 1970-tallet der NAO har vært positiv. De høyeste verdiene hadde vi fra slutten av 1980-tallet og noen år fremover. Etter dette har NAO avtatt gradvis (Figur 2-1). I tillegg til NAO som varierer mye fra år til år, er det dokumentert variasjoner på en betydelig lengre tidsskala. Denne svingningen kalles den Atlantiske Multidekadiske oscillasjon (AMO). Dette er en tidsserie som ser på langperiodiske endringer i overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren (Figur 2-2), og viser varme og kalde perioder med varighet på 20-40 år. I Nordsjøen og tilgrensende havområder var det en kuldeperiode på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre. Vi hadde en varm periode fra ca. 1920-1950, en kald periode gjennom 1970 og -80 tallet, og vi er nå inne i en varm periode igjen. Flere studier har pekt på at det skjedde et regimeskifte i Nordsjøen på slutten av 1980-tallet (for eksempel Reid m.fl. 2001). Fra rundt 1988 var det en markert økning i innstrømningen av atlantisk vann og en kraftig økning i fangstene av hestmakrell (Iversen m.fl. 2002). Endringer i fordelingen av makrell og sild ble også observert (Corten & Van der Kamp 1992). På samme tid var det også reduksjon i rekrutteringen av tobis (Mitchell 2008). Resultatene fra undersøkelser med Continuous Plankton Recorder (CPR) indikerte en endring både av plante- og dyreplanktonsamfunnene. Overflatetemperaturen viste en kraftig økning etter 1987 i store deler av året over store deler av den nordlige Nordsjøen (Reid m.fl. 2001). Vannet fra Nordsjøen inneholder ofte mye partikler som til dels er knyttet til ulike typer forurensning, særlig i forbindelse med flomsituasjoner. De relativt store dypene i Skagerrak (700 Side 19 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning meter) medfører at partiklene ofte sedimenteres her. Dypvannet i Skagerrak blir ofte skiftet ut om vinteren, hovedsakelig med vinteravkjølt vann fra nordsjøplatået og/eller med salt og tungt innstrømmende atlantisk vann langs vestskråningen av Norskerenna. Dette kan føre til hurtige endringer i oksygeninnholdet (normalt en økning), men også med klare endringer i temperatur og/eller saltholdighet som begge har betydning for tettheten (tyngden) på sjøvann og derfor hvor dypt ulike vannmasser fordeler seg. Dersom bunnvannet ikke blir skiftet ut, vil oksygenverdiene kunne bli kritisk lave for bunntilknyttede organismer. Observasjoner i dypvannet viser ujevn hyppighet av denne utskiftningen de siste 50 årene varierende med en frekvens på fra 1-5 år (se Figur 2-3) Figur 2-1. Vinter indeks av NAO (North Atlantic Oscillation) basert på forskjellen mellom normalisert overflatetrykk mellom Lisboa (Portugal) og Stykkisholmur (Island) siden 1864. Svart linje er 5 års glidende middel. Figur 2-2. Den Atlantiske Multidekadiske oscillasjon (AMO) 1856-2009. Side 20 av 172
Page 1 and 2: Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: 4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 19: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 71 and 72:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?