Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Kystovervåkningsprogrammet Kystovervåkningsprogrammet omfatter blant annet jevnlige hydrografimålinger på flere stasjoner på strekningen Ytre Oslofjord-Utsira (fra 2011 bare ved Arendal). Disse prøvetas fra 7 til 22 ganger pr år. Det analysere også næringssalter, i tillegg til undersøkelser av tilstand og utvikling på hardbunn og bløtbunn. Utviklingstrender blir vurdert i forhold til påvirkningsfaktorer som variasjoner i klima og endringer i næringssaltkonsentrasjoner. Se kap 4.2 for en nærmere beskrivelse av programmet. 2.3 Framtidsbilder 2030 – 2100 En mer utfyllende beskrivelse av framtidsbildene og forutsetningene for disse finnes i framtidsbilderapporten (Framtidsbilder for sektorene i 2030). Det er svært sannsynlig at menneskeskapte klimagassutslipp allerede har ført til endringer i det globale klimasystemet, og at disse endringene vil forsterkes utover i dette århundret. Vi kan forvente å se endringer av klimaparametre som luft- og havtemperatur, nedbør, vind, havstrømmer, saltholdighet og havnivå. I tillegg vil det være naturlige variasjoner i klimasystemet. For å si noe om framtidens klima må en derfor ta i betraktning både menneskeskapte klimaendringer og den naturlige klimavariasjonen. Foreløpig er det vanskelig å skille naturlige klimavariasjoner i Nordsjøen fra den langsiktige trenden i klimaet som følge av menneskeskapte påvirkninger(jfr. kap 2.1.2). Etter hvert som de menneskeskapte klimaendringen blir større, vil de trolig dominere over den naturlige klimavariasjonen. Det vil derfor være lettere å tallfeste en trend i klimaet mot slutten av århundret enn i de nærmeste tiårene. Det er også mer usikkerhet forbundet med å forutsi utviklingen i klimaet på en lokal/regional skala enn globalt. Dette gjør at det er vanskelig å lage et klimascenario for Nordsjøen for år 2030. Vi har derfor valgt å lage et scenario som beskriver utviklingen i perioden 2050 til 2100 fordi det i løpet av denne perioden blir enda tydeligere hvilke endringer en kan vente som følge av menneskeskapte klimaendringer. 2.3.1 Forventet utvikling For regionale studier i Nordsjøen har de globale klimamodellene for grov oppløsning til å beskrive sirkulasjon, topografiske detaljer og viktig fysikk i sokkelhavene. Det må derfor gjøres nedskaleringer der en global modell kobles til en regional havmodell. Dessverre finnes det få slike nedskaleringer for Nordsjøen. Nedenfor er en oversikt over studier av ulike klimaparametre Nordsjøen: Sjøtemperatur Ådlandsvik (2008) har gjort en nedskalering for Nordsjøen. Scenarioet dekker perioden 2072–97. Scenarioet gir en oppvarming av hele vannsøylen i Nordsjøen med middel på 1,4 grader i forhold til perioden 1972-1997. Oppvarmingen er sterkest i mai med 1,8 grader og svakest i november med 1,0. Overflaten varmes mer enn resten av vannsøylen, med årsmiddel på 1,7 grader. Havnivå Beregninger av framtidig global havnivåstigning basert på IPPCs A2-scenario gir en forventet global havnivåstigning på fra 55 til 110 cm i år 2100 i forhold til år 2000, med 80 cm som mest sannsynlige verdi (Drange m.fl. 2007). Beregninger indikerer at det fram til år 2100 kan forventes omkring 10 cm høyere havstigning i vår region i forhold til det globale gjennomsnittet (IPCC 2007). Den midlere Side 23 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning havnivåstigningen langs norskekysten kan dermed bli opp mot 90 cm fram til år 2100. For år 2050 blir tilsvarende verdi 31 cm (Drange m.fl. 2007). De andre utslippsscenarioene skiller seg ikke vesentlig fra A2-scenariet når det gjelder forventet havnivåstigning. På grunn av ulik landhevning i ulike deler av landet vil også havnivåstigningen variere en del. Bølgehøyde Endringer i bølgehøyde som følge av klimaendringer kommer på toppen av havnivåendringen. Klimaendringer som gir endring i vindforholdene, kan forventes å gi mulige endringer også i bølgeforholdene. Debernard og Røed (2008) har modellert endringer i framtidige bølgeforhold basert på IPCC-scenarioene A2, B2 og A1B (IPCC 2000). De har beregnet den prosentvise endringen i bølgeforhold i perioden 2071-2100 i forhold til perioden 1961-1990. Det mest robuste resultatet er en økning i signifikant bølgehøyde i Nordsjøen og Skagerrak. For de mest ekstreme bølgene er økningen på 6–8 prosent. Lufttemperatur Resultater fra 22 forskjellige temperatur- og nedbørframskrivninger basert på dynamiske metoder (Sorteberg & Haugen, 2009) og 50 forskjellige framskrivninger basert på statistiske metoder (Benestad, 2009) viser en økning i lufttemperaturen på Vestlandet på 1,0-2,3 grader i 2021-2050 og 1,9-4,2 grader i 2071-2100 (Hanssen-Bauer m. fl., 2009). Tallene angir anslått temperaturendring i forhold til perioden 1961-1990. Endringen er størst i vintermånedene, og minst i sommermånedene. Nedbør Resultater fra de samme temperatur- og nedbørframskrivningene nevnt ovenfor gir en økning i nedbørsummen på Sørvestlandet på 1,8 - 18,2 % for perioden 2021-2050, og 3,3 – 33,3 % for perioden 2071-2100. Tallene angir anslått endring i nedbørsum i forhold til perioden 1961-1990. Endringen er størst i vintermånedene, og minst i sommermånedene. Videre øker antall dager med mye nedbør med 41,3- 140,7 % i perioden 2071-2100, og nedbørmengden på dager med mye nedbør øker med 8,5-22,9 %. Her er endringen størst om høsten og minst om sommeren. Vindforhold Endringene i vindforhold over europeiske marine områder under framtidige klimatiske forhold er mer usikre enn for temperatur og nedbør, men en forventer at det vil bli en økning i gjennomsnittlige og ekstreme vindhastigheter over den nordlige Nordsjøen (HI/DN 2010, Arealrapport). 2.3.2 Oppsummering av framtidsbilder På grunnlag av undersøkelsene referert ovenfor er det utviklet to ulike framtidsbilder. Disse er ment å vise det spennet en opererer med når det gjelder en sannsynlig utvikling i klimaet i Nordsjøen fram mot år 2100. Det betyr at det ut fra dagens kunnskap kan anses som relativt sannsynlig at utviklingen i klimaet i Nordsjøen vil ligge et sted mellom det som er beskrevet i disse to framtidsbildene. Tabell 2-1 gir en kort oppsummering av framtidsbildene. Nærmere beskrivelse finnes i framtidsbilderapporten. I arbeidet med å vurdere effekter på miljøet har det vist seg at dagens kunnskapsgrunnlag er for dårlig til å kunne skille mellom effekter ved framtidsbilde 1 og 2. Beskrivelsene av effekter tar derfor utgangspunkt i hvilken retning klimaendringene er forventet å ta, og forsøker å angi hvilke typer effekter som kan forventes, uten at en gjør forsøk på å kvantifisere effektene ut fra hvor store klimaendringene vil bli. Side 24 av 172
Page 1 and 2: Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: 4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 23: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 75 and 76:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?