Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning
4.8 Kunnskapsbehov – langtransportert forurensning
I arbeidet med et faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen/Skagerrak er det allerede
laget en rapport om kunnskapsstatus. I dette kapittelet gis en oversikt over områder der denne
utredningen har vist at kunnskapsgrunnlaget er særlig mangelfullt, uavhengig av om dette er omtalt i
kunnskapsstatusrapporten eller ikke. Listen er ikke ment å være uttømmende, men reflekterer
kunnskapsbehov som har blitt spilt inn i arbeidet med utredningen.
Langtransporterte miljøskadelige stoffer
Det er behov for mer kunnskap om fordelingen mellom langtransporterte forurensninger og
forurensninger fra land- og kystbasert aktivitet i de kystnære delene av forvaltningsplanområdet.
Det er behov for mer kunnskap for å kunne estimere utveksling av miljøskadelige stoffer mellom
atmosfære og hav.
Det er behov for mer kunnskap om kobling mellom eksponering for miljøgifter og biologiske
effekter hos organismer.
Det er behov for forskning for å kunne koble biologiske responser til spesifikke forurensninger i
enkeltorgansimer (f. eks. på molekylært nivå) til effekter i økosystemet (for eksempel på
populasjons- eller samfunnsnivå).
Undersøkelser av bunndyrsamfunn på sedimentbunn brukes rutinemessig til å karakterisere
miljøtilstand og vurdere effekter av forurensning. Metodene er imidlertid ikke veldig spesifikke
og responderer på en rekke menneskeskapte og naturlige faktorer. Det er behov for å utvikle
metoder som i større grad kan skille spesifikke virkninger av bestemte forurensninger fra andre
påvirkninger.
Det er behov for mer kunnskap både om nivåer og akkumulering av nye miljøgifter i ulike
økosystemkomponenter, bl.a. i sjømat.
Innholdet av miljøgifter i fisk varierer mye mellom arter og mellom enkeltfisk og ulike grupper
innad i en fiskeart. Det er foreløpig lite som er kjent om hvilke faktorer som påvirker nivået av
miljøgifter i ulike fiskearter. Det er behov for grundige kartleggingsundersøkelser
(basisundersøkelser) som kan avdekke hvilke faktorer som påvirker innholdet av miljøgifter i hver
enkelt fiskeart (f.eks. fiskens størrelse, alder, kjønn, lokalitet, årstid m.m.). Det er behov for slike
undersøkelser for flere arter i Nordsjøen og Skagerrak, blant annet sei, brosme, lange, hyse og
reke.
Data fra basisundersøkelser av ulike fiskearter bør benyttes til modellering av miljøgifter på
forskjellig trofisk nivå for å gi bedre kunnskap om hvordan miljøgiftene overføres gjennom
næringskjeden.
Det er stadig strengere krav til dokumentasjon på at fisk og annen sjømat ikke har
konsentrasjoner av miljøgifter som overskrider de øvre grenseverdiene. Det er derfor behov for
en målrettet og regelmessig overvåkning basert på risikovurderinger for alle de viktigste
kommersielle artene i norske havområder, inkludert Nordsjøen og Skagerrak
Kunnskapen om subletale økologiske effekter av miljøgifter på sjøfugl er mangelfull. Primært bør
man skaffe tilveie mer kunnskap om hvordan effekter på lavere organisasjonsnivå (celler,
immunsystem, eller fysiologi) kan gi økologiske effekter på fuglenes reproduksjon og overlevelse.
Det er behov for kunnskap om hvordan sjøfuglarter som normalt har lave nivåer av miljøgifter, i
korte perioder kan utsettes for stor miljøgiftbelastning som følge av reproduktive og fysiologiske
forhold.
Side 144 av 172