Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning 2.4.14 Effekter på biokjemiske prosesser 2.4.14.1 Beskrivelse av påvirkningsfaktoren Biokjemiske prosesser (metabolisme) er livsnødvendige kjemiske reaksjoner som skjer i levende celler hos levende organismer. Disse prosessene er basis for alt liv, og absolutt nødvendige for at celler skal kunne vokse og reprodusere seg og opprettholde strukturer og funksjon i deres miljø De biokjemiske prosessene er svært følsomme for endringer i temperatur. Når klimaendringer øker temperaturen, øker den metabolske hastigheten både på oppbygging (anabolisme) og nedbryting (katabolisme) hos de aller fleste organismer. Økt temperatur og endret stratifisering kan også øke sannsynlighet for oksygenmangel. Dette kan føre til et skifte fra aerobe til anaerobe prosesser på steder hvor det tidligere har vært gode oksygenforhold (Diaz & Rosenberg 2008). Den globale oppvarmingen kan også medføre endringer i produksjon av organisk materiale og balanse mellom opptak og tap av nitrogen i kystsonen (Fulweiler m.fl. 2007). 2.4.14.2 Effekter på utredningstema Plankton Økning i temperatur vil resultere i at mange biokjemiske prosesser går raskere. Dette vil i sin tur kunne påvirke omsetningen av næringssalter og kan føre til hyppigere perioder med næringssaltbegrensninger i de øvre meterne av vannsøylen. Bunnsamfunn/Bunnhabitat Økt temperatur vil ha den samme effekten på bunnsamfunn og bunnhabitat, og kan medføre endringer i biogeokjemiske prosesser som utgjør basis i produksjon og nedbrytning av organisk materiale. I dypere vannlag der økt hastighet på prosesser kan lede til økt bruk av oksygen og påfølgende oksygenmangel, kan effektene bli store på følsomme bunnsamfunn og bunnhabitater (Levin m.fl. 2009). Fisk Økt temperatur vil også føre til endring i metabolismen hos fisk, og dermed potensielt påvirke vekst fruktbarhetsalder og gytetidspunkt. En endring i temperatur vil ha effekt på eggproduksjonsraten, utviklingen av gonader, alder ved kjønnsmodning og størrelsen på egg. Alt dette vil potensielt kunne påvirke rekrutteringsmekanismene hos fisk. 2.5 Særlig verdifulle områder Om det er vanskelig å forutsi konsekvensene av klimaendringer i Nordsjøen som helhet, er det enda større usikkerhet knyttet til å skulle forutsi endringer i et mindre, avgrensede områder. Nedenfor er det likevel gjort et forsøk på å angi noen sannsynlige utviklingstrekk for de ulike SVO-områdene basert på hvilke miljøverdier områdene representerer og sannsynlig påvirkning på disse verdiene fra framtidge klimaendringer. Bremanger – Ytre Sula Dette er et viktig hekke-, beite-, myte-, trekk-, og overvintringsområde for sjøfugl. Området Side 51 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning inneholder viktige hekkeplasser for alke, lomvi, lunde, havhest, toppskarv, ærfugl, tyvjo, fiskemåke, gråmåke, svartbak, sildemåke og teist. I tillegg hekker også havsule, storjo og havørn i området. Siden et stort antall arter hekker i dette området er det avgjørende at det er god tilgang til mat i hekkesesongen. Dersom klimaendringer skulle føre til redusert fødetilgang i hekketiden, vil dette føre til redusert hekkesuksess, og betydningen som hekkeområde vil ble redusert. Området Bremanger – Ytre Sula er også et viktig kasteområde for kobbe. Sjøpattedyr vil være mindre sensitive for temperaturendringer, men dersom det skjer en endring i næringstilgang vil det kunne skje en forflytning av arten ut av området. Korsfjorden Korsfjorden har status som SVO på bakgrunn av å være et representativt område for Nordsjøen- Skagerrak. Området kan få en endret artssammensetning og endringer i naturtyper, både ut fra endret vannstand, temperaturøkning, endret saltholdighet, endret strømningsmønster/lagdeling, endrede sedimentasjonsforhold og dermed også bunnforhold. Dersom området opplever endringer som er i samsvar med resten av havområdet, kan man hevde at Korsfjorden fremdeles vil være et representativt område for Nordsjøen-Skagerrak. Karmøyfeltet Området har status som SVO på grunn av sin viktighet som gyteområde og retensjonsområde for egg og larver av norsk vårgytende sild (NVG). Strømningsvirvlene i dette området gjør at det er et foretrukket område for gyting hos NVG. Endring i disse strømningsmønstrene kan føre til at egg og larver driver ut av området til områder med dårligere næringsgrunnlag. Endring i næringsgrunnlag på grunn av temperaturøkning og endret strømningsforhold og lagdeling kan også føre til lavere gytesuksess. NVG beiter gjerne på Calanus finnmarchicus. Dersom økt temperatur fører til at denne blir erstattet av C. helgolandicus kan dette føre til at NVG flytter seg lenger nord. NVG kan være en betydelig matkilde for sjøfugl og dermed vil en slik utvikling også få stor negativ betydning for sjøfugl i området. Boknafjorden/Jærstrendene Kjørholmane, som ligger noe sør for Stavanger, er den største toppskarvkolonien sør for Runde og landets sørligste hekkeplass for alke og lunde. Kvitsøy, som ligger nord for Stavanger, er et viktig myteområde for ærfugl med nasjonal verdi (NINA 2011). Jæren er et viktig område for sjøfugl gjennom hele året. Dette er på samme måte som Bremanger - Ytre Sula også et viktig kasteområde for kobbe. Sjøpattedyr vil være mindre sensitive for mindre temperaturendringer, men dersom det skjer en endring i næringstilgang vil det kunne skje en forflytning av arten ut av området. Listastrendene Lista er et viktig område for sjøfugl gjennom hele året, men også et viktig overvintringsområde spesielt for ærfugl. Listaområdet og Jærkysten er viktige for kystbundne arter som toppskarv, storskarv (underart sinensis), ærfugl og teist. Rauna er den største hekkeplassen for sjøfugl i Vest- Agder med 2800 par sildemåke og 288 par ærfugl i 2005. Av disse artene er det ventet at evt klimaendringer vil ha minst betydning for gråmåke, siden denne er mest fleksibel i sitt fødevalg. Side 52 av 172
Page 1 and 2: Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: 4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 51: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 103 and 104:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?