Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning sukkertare foregår fra svenskegrensen til Sørvestlandet og omfatter de områder der bortfallet av sukkertare har vært størst. Overvåkningen utføres i dag av NIVA og Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Klif. Kystovervåkningsprogrammet Kystovervåkingsprogrammet har pågått siden 1990. Programmet skal - bidra til å gi oversikt over miljøtilstanden med hensyn på næringssalter og effekter av disse - identifisere fra hvilke områder ulike næringssaltmengder kommer til norskekysten, kartlegge endringer i næringssaltkonsentrasjonene over tid og kartlegge effekter av næringssalter på utviklingen og tilstanden i hard- og bløtbunnssamfunnene. - dokumentere det biologiske mangfoldet og eventuelle endringer i dette Kyststrekningen fra svenskegrensen til fylkesgrensen Hordaland - Sogn og Fjordane ble i første omgang prioritert med spesiell fokus på Skagerrak. Stasjonsvalget ble foretatt med sikte på å følge bevegelsene i kystvannet langs den ytre kystlinjen, og at de skulle fungere som en referanse for fjordovervåking og lokale undersøkelser. Fra 2000-2004 dekket programmet kun området fra svenskegrensen til Egersund. Områdene på Vestlandet ble tatt inn igjen i programmet fra 2005, men i 2011 ble programmet redusert til bare å omfatte to stasjoner ved Arenddal. Kystovervåkningsprogrammet utføres i dag av HI og NIVA på oppdrag fra Klif. RAME –Den marine delen av det nasjonale overvåkningsprogrammet for radioaktivitet Overvåkningsprogrammet for radioaktive stoffer i det marine miljø (RAME) ble igangsatt i 1999 og er finansiert av Miljøverndepartementet. Statens strålevern har koordineringsansvaret og samarbeider med Havforskningsinstituttet. Formålet med programmet er å overvåke det marine miljø i norske kyst- og havområder med hensyn på tilførsel etter utslipp av radioaktive stoffer fra norske og utenlandske kilder. Aktivitetskonsentrasjonene av ulike radionuklider overvåkes i sjøvann, sediment, tang, skalldyr og fisk for å dokumentere nivåer, fordeling og trender langs kysten, i fjorder, i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Resultatene skal bl.a. dekke behovene innen MDs nøkkeltall: Utslipp av technetium-99 og cesium-137 fra Sellafield. Programmet skal også gi en oversikt over samlede årlige utslipp av radioaktive stoffer fra norske kilder. Det arrangeres hvert tredje år tokt i Nordsjøen og Skagerrak, og senest i 2010 ble det samlet inn prøver fra disse områdene. 4.3 Framtidsbilder 2030 4.3.1 Forventet utvikling Innholdet i dette kapittelet er et sammendrag av framtidsbildet om langtransporterte forurensninger gitt i framtidsbilderapporten (Framtidsbilder for sektorene i 2030). Forventet utvikling når det gjelder tilførsler av langtransporterte forurensninger vil avhenge av en rekke faktorer. Den økonomiske utviklingen vil påvirke produksjon og bruk av ulike forurensende stoffer, men vil også bestemme utviklingen når det gjelder miljøvennlig teknologi, renseteknologi og avfallshåndtering. Klimaendringer vil også i stor grad kunne påvirke tilførsler og mobilisering av miljøfarlige stoffer (se kap 2.4.6 og kap 5.1). I tillegg vil internasjonale avtaler og regelverk kunne påvirke produksjon, bruk og utslipp. Nedenfor er det gjort et forsøk på å skissere noen viktige Side 87 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning utviklingstrekk som kan påvirke tilførslene av ulike typer langtransporterte forurensninger til forvaltningsplanområdet. 4.3.1.1 Organiske miljøgifter og tungmetaller Kjemiske produkter utgjør nesten 10 prosent av verdenshandelen, og produksjonen innen kjemisk industri øker med omtrent 3-4 prosent årlig. Den største veksten i produksjon og bruk er ventet å skje i utviklingsland. Utviklingslandenes kapasitet for forsvarlig kjemikaliehåndtering og rensing av utslipp er dårlig og i noen tilfeller helt fraværende. Utviklingsland har også i økende grad blitt mottakssted for forbruksprodukter når de blir avfall. Det forventes derfor at tilførselen av langtransporterte forurensninger til forvaltningsområdet på sikt vil øke. Globale miljøavtaler vil kunne påvirke produksjon, bruk og utslipp av miljøskadelige stoffer. Klimaendringer vil også i stor grad kunne påvirke tilførsler av langtransportert forurensning (se Kap 2.4.9). Endringer i landbruket og bosetningsmønster samt global befolkningsvekst og økonomisk utvikling vil også være av betydning. Siden utviklingen på mange av disse områdene er vanskelig å forutsi, vil den videre beskrivelsen i første rekke dreie seg om hvilke internasjonale reguleringer som eksisterer i dag. FN-konvensjoner og rammeverk POP-protokollen under Konvensjonen for langtransporterte og grenseoverskridende forurensninger (CLRTAP) forbyr produksjon og bruk av en del persistente organiske miljøgifter, mens det legges restriksjoner på andre. Protokollen er ratifisert av 27 europeiske stater og EU, i tillegg til Canada. Stockholmkonvensjonen forbyr produksjon og bruk av enkelte kjemikalier og legger restriksjoner på flere andre. Protokollen er ratifisert av 172 land (august 2010) over hele verden. Tungmetallprotokollen under Konvensjonen for langtransporterte og grenseoverskridende forurensninger (CLRTAP) forplikter partene til å redusere sine samlede årlige utslipp av kadmium, bly og kvikksølv til atmosfæren til 1990-nivå. Protokollen er ratifisert av 26 europeiske stater og EU i tillegg til Canada og USA. Det er nå forhandlinger i gang om en global kvikksølvavtale. Avtalen skal begrense bruk og utslipp av kvikksølv til miljøet, og kan sikre store utslippsreduksjoner. Den globale kjemikaliestrategien (SAICM) er et overordnet rammeverk for aktiviteter for å styrke kontroll med farlige kjemikalier internasjonalt, der miljøtiltak sees i sammenheng med tiltak innen helse-, arbeidsmiljø-, bistands- og landbrukssektorene. Regelverk i EU EUs vanndirektiv skal sikre god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann (til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen). I utgangspunktet skal alle vannforekomster ha oppnådd god miljøtilstand i 2015. Direktivet inneholder en liste på 33 prioriterte stoffer. For 11 av disse stoffene (prioriterte farlige stoffer) skal utslipp og annen tilførsel av stoffene opphøre innen 2020. For de resterende stoffene skal bruken reduseres slik at konsentrasjonen i vannforekomstene kommer under en bestemt grenseverdi innen 2020. Side 88 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 87: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?