Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning En tett kobling mellom rekruttering til tobis og forekomsten av bestemte arter dyreplankton er kjent. Dersom et akutt utslipp skulle innvirke på plankton vil dette teoretisk kunne medføre negativ påvirkning indirekte på tobis. Etter Full City-forliset ble det funnet en mulig påvirkning på sjøørret. Dette vil bli undersøkt nærmere i 2011. Det ble også funnet forhøyede verdier av PAH-forbindelser i fiskelever nær havaristen kort tid etter forliset, men denne forurensningen var forsvunnet fire måneder senere. Ut fra dette kan det forventes at et uhellsutslipp fra Preemraff vil kunne føre til noe skade for pelagiske organismer, og forhøyete nivåer av oljeforbindelser i fisk vil kunne detekteres i måneder etter at forurensningen inntraff. Sjøfugl Sjøfugl og arter som har strand som sine levesteder synes å være mest utsatt for skade og ulempe fra en stor akutt oljeforurensning. Drivende olje kan påvirke sjøfugl som beiter, dykker eller hviler på overflaten. Sjøfugl tar skade av olje som følge av at fjærdrakten mister isoleringsevne, og pussing av fjær fører til inntak av olje. Påvirkede matressurser kan bidra til giftvirkninger. Langtidseffekter på fugl og pattedyr kan føre til svekkelse av immunsystemet, organskade, endringer i huden, endret atferd og nedsatt produksjon. Fugler har ulik sårbarhet for olje. Måkefugler er lite sårbare, ender har større sårbarhet, mens alkefugler har størst sårbarhet for oljeforurensning. Erfaringer fra Full City-forliset var omfattende oljeforurensning på sjøfugl. Mellom 1000 og 1500 ærfugl og ca 500 individer av andre arter døde som følge av forliset. Likevel oppsto det ingen sporbare effekter på hekkebestanden av ærfugl. Foreløpige tall etter Godafoss-forliset viser at det er observert noe over 400 sjøfugl som var forurenset av olje. Over 100 fugl ble funnet døde eller ble avlivet, de fleste av disse var ærfugl [http://www.dirnat.no/content/500038902/Skadeomfanget-pasjofugl-oker]. En betydelig andel av den norske lomvibestanden, som er karakterisert som kritisk truet av utryddelse, overvintrer i de østlige delene av Skagerrak (Bakken m.fl 2003). Dette gjelder spesielt fugler fra hekkekoloniene i Sør-Norge, inkludert Runde som har en av de største bestandene på norskekysten. Dette er også et svært viktig overvintringsområde for langt større antall lomvi og alke som er hjemmehørende britiske kolonier. Et utslipp fra Preemraff kan derfor forventes å ha stor konsekvens for sjøfugl i SVO-områdene, særlig for lomvibestanden i østlige del av Skagerrak. Sjøpattedyr Sjøpattedyr er mindre utsatt enn sjøfugl for nedkjøling som følge av redusert isolasjonsevne i pels. De kan likevel bli utsatt for toksiske påvirkninger gjennom pussing av pels, og ved at føden er tilgriset av olje. Dette kan føre til effekter i immunsystemet, organskade, hudabnormiteter og forandringer i atferd. Olje kan også føre til nedsatt reproduksjon. Etter Full City-forliset ble det imidlertid ikke observert noen negative effekter for lokale bestander av steinkobbe. Side 133 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Strandsonen Tildekking av overflater i strandsonen med olje kan påføre betydelige skader på alt liv, både grunnet tildekking og toksisitet. Det er ikke rapportert akutte effekter av olje på tang, og en av grunnene kan være at tang skiller ut slim som delvis kan forhindre at fersk olje kommer i kontakt med selve algen (NIVA 2010). Det er imidlertid registrert høy dødelighet for planter som er dekket av olje over lengre tid, noe som kan gi langvarige effekter på algesamfunn når tangen forsvinner. Tynne blad- eller trådformede alger kan derimot bli utsatt for akutte effekter. Mindre arter uten skall (som mosdyr, tanglus og tanglopper) kan eksponeres direkte av oljen, og er dermed utsatt for effekter av oljesøl. Etter Full City-forliset ble det imidlertid ikke funnet noen sammenheng mellom artssammensetning og oljepåvirkning i fjæra. Økologiske relasjoner og prosesser Tap av habitater og endret fødetilgang kan påvirke fisk og andre dyregrupper. Noen arter vil være mer sårbare for slike endringer. Olje kan potensielt bli i miljøet lenge etter et oljeutslipp, og kan detekteres i sedimentet 30 år etter en hendelse. Dette kan forårsake forandringer i populasjonsstrukturer og artssammensetning, -distribusjon og -mangfold. Oppsummering av miljørisiko Utslipp fra Preemraff vil raskt kunne transporteres til sjø. Strømmen i indre del av påvirkningsområdet er dominert av tidevannsforholdene. Strømforholdene i havet er godt kjent. SVO nummer 7, 8 og 9 ligger i potensiell drivbane for akutt forurensning ved Preemraff. Det er et stort potensial for at akutt forurensning kan nå frem til og inn i SVO-områder. Erfaringer fra skipshavariet M/S Full City, var omfattende oljeforurensning på sjøfugl. Sjøfugl og arter som har strand som sine levesteder synes å være mest utsatt for skade og ulempe fra en stor akutt oljeforurensning. Det kan også forventes mindre skade på dypereliggende sjøbunn, noe skade på pelagiske organismer og forhøyede verdier av oljeforbindelser i fisk og blåskjell. Sedimenter kan bli reservoarer for oljeforbindelser som synker til havbunnen. Tap av leveområder kan forårsake endringer i populasjonsstrukturer og sammensetningen, forekomsten og mangfold av arter. Utslippsscenarioet for Preemraff vurderes derfor å kunne gi middels store konsekvenser i forvaltningsplanområdet. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne vurderingen. Oljedrift er ikke beregnet ut fra modellering, men er vurdert ut fra sannsynlig spredning med rådende havstrømmer. Særlig vil lokaliseringen av ulike sjøfuglforekomster variere mye i løpet av året, noe som gjør det svært vanskelig å forutsi konsekvensen av et slikt utslipp. Miljøkonsekvens avhenger i stor grad av overlapp mellom drivbanen og sårbare miljøressurser, men beredskap mot akutt forurensning kan i noen tilfeller påvirke mengden olje som når forvaltningsplanområdet betydelig. Side 134 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 133: Klimaendringer, havforsuring og lan
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?