Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Siragrunnen På samme måte som for Karmøyfeltet har Siragrunnen status som SVO grunnet gyteområde og retensjonsområde for egg og larver av norsk vårgytende sild (NVG), og de samme vurderinger som beskrevet for Karmøyfeletet vil være gydlige også her. Transekt Skagerrak På samme måte som Korsfjorden har dette området status som SVO som et representativt område for havområdet, og de samme vurderinger som beskrevet for Korsfjorden vil være gydlige også her. Ytre Oslofjord Ytre Oslofjord med Hvaler og sørlige halvdel av Vestfoldskjærgården skiller seg spesielt positivt ut som viktige hekkeområder for sjøfugl. Området i utløpet av Oslofjorden, med Ytre Hvaler nasjonalpark, er dessuten et viktig myteområde for ærfugl. Også her vil redusert tilgang på føde i hekketiden kunne redusere betydningen som hekkeområde. Området har blant annet status som SVO på grunn av store forekomster av kaldtvannskoraller, som kan påvirkes negativt av flere av påvirkningsfaktorene. Økt sedimentering kan føre til dårligere næringstilgang dersom korallene må filtrere bort uorganiske partikler uten næring. Glomma er en viktig påvirkningsfaktor for området og en økning av partikkeltransporten med Glomma kan i det henseende bli kritisk for korallforekomstene. Endrede strømningsforhold kan føre til endrede næringforhold. Tilstedeværelsen og utbredelsen av korallrevene i dette området er optimalisert med hensyn på strømningsforhold, og dersom strømningsmønstrene i området skulle endres vil det kunne føre til en forringelse av korallstrukturene. Temperaturområdet til Lophelia pertusa ligger på mellom 4 og 13 o C (DN-rapport 2008-4), skulle temperaturen i havområdet bli høyere enn dette vil det kunne påvirke korallene negativt. Skagerrak Skagerrak er viktig som myte- og overvintringsområde for sjøfugl, og er leveområde for spesielle arter/bestander. Særlig viktig i denne sammenheng er lomvi, som er en kritisk truet art. Området huser en stor andel av den nasjonale lomvi-bestanden på sensommeren og vinteren. Tobisfelt (nord) + Tobisfelt (sør) Disse områdene har status som SVO på grunn av sin viktighet som gytefelt for tobis. Endringer grunnet klimapåvirkning kan føre til en forringelse av området som særlig verdifullt for tobis. Tobis er svært stedbunden til områder med egnet substrat. Med økt sedimentering kan bunnforholdene endre seg slik at det ikke lenger er egnet for tobis, som kan tenkes å flytte seg ut av området. Dersom dette blir gjeldende for hele havområdet kan det bli en mangel på egnet tobishabitat, som igjen kan føre til en nedgang i tobisbestanden. Dietten til tobis er fortrinnsvis ulike stadier av Calanus finnmarchicus, og det er antatt at klekkingen av tobisegg sammenfaller med tilstedeværelsen av tidlige stadier av raudåte. Nye studier tyder på at rekrutteringen av larver er avhengig av at det finnes egg av C. finnmarchicus. Dersom økt temperatur fører til at denne blir erstattet i tobisområder av C. helgolandicus kan dette ha en negativ effekt på gytesuksess, og videre bestanden som helhet. Man kan også tenke seg at endringer i strømningsmønstre kan føre til at tobislarver driver ut av områder med egnet næringstilgang og habitat (DN-utredning 2011-1). Tobisområdene er også overlappende med viktige sjøfuglområder i åpent hav. Side 53 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Makrellfelt Området brukes av Nordsjømakrell for gyting. Som beskrevet i kap 2.4.2.2 er det sannsynlig at sjøtemperatur er den viktigste enkeltvariabelen fordi den påvirker alle ledd i næringskjeden. Faktorene som beskrives i 2.4.2.2 viser at det er stor usikkerhet rundt effektene av økt sjøtemperatur, men at det potensielt kan ha store konsekvener for utbredelse av makrell i Nordsjøen. Et resultat kan være at Nordsjømakrell får en mer nordlig utbredelse, og også velger å gyte i andre områder enn i dag. 2.6 Samlet vurdering – klimaendringer Endringer i klima vil potensielt kunne få store effekter for livet i Nordsjøen. Bortsett fra en økning i vannstanden og temperaturen, er det imidlertid stor usikkerhet om hvordan påvirkningsfaktorene vil endres og dermed også effekten på utredningstemaene. I dettet kapittelet vil vi gi en vurdering av hver enkelt påvirkningsfaktor og hvor alvorlige effekter vi tror påvirkningen vil gi i forvaltningsplanområdet. 2.6.1 Effekter av klimaendringer i dag Siden det foreløpig er vanskelig å skille eventuelle klimaendringer fra naturlig klimavariasjon i forvaltningsplanområdet, er det svært vanskelig å gjøre en vurdering av hvilke av endringene vi kan se i økosystemene som i større eller mindre grad kan tilskrives langsiktige klimaendringer. Det er derfor ikke gjort forsøk på å vurdere effekter av påvirkningsfaktorene i dagens situasjon. 2.6.2 Effekter av klimaendringer ved framtidsbilde Endring i havnivå: En endring i vannstand vil endre lysforhold og potensielt føre til at bunnfauna forflytter seg for å tilpasse seg dette. Denne endringen vil imidlertid skje svært langsomt med god mulighet for tilpasning til de nye forholdene. Størst effekt vil en kunne vente i marginale kyst- og fjordstrøk med grunne terskler hvor vannutskiftningen vil endres. I selve forvaltningplanområdet vi denne påvirkningsfaktoren neppe ha noen effekt. Vi forventer liten effekt av endring i havnivå i forvaltningsplanomådet. Usikkerheten i denne vurderingen anslås til å være liten. Endring i havtemperatur: Temperaturen har betydning for metabolismen hos alt liv, i tillegg til at den påvirker tettheten og oksygenforholdene i vannet. Endring i havtemperaturen vil derfor kunne endre og ha betydning for utbredelse, vekst, rekruttering og overlevelse hos plankton, fisk, sjøfugler, pattedyr og bunnsamfunn på flere måter. Det er ventet at havtemperaturen kan øke opp mot 2 grader (framtidsbilde 2) i 2100. Dette kan bl.a. føre til arter endrer utbredelses nordover og sydlige arter etablerer seg i forvaltningsplanområdet. Det kan også gi misforhold mellom ulike trofiske nivåer ved at føde ikke er tilgjengelig for predatorer på riktig sted og til riktig tid. Arter som klarer å tilpasse seg endringene vil forventes å øke i biomasse og utbredelse. Vi vurderer effekten av endret havtemperatur å kunne bli stor. Det er liten usikkerhet knyttet til at havtemperaturen vil stige fram mot 2100, selv om omfanget av temperaturstigningen er uklart. Usikkerheten i vurderingen av konsekvenser er stor. Side 54 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: 4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 53: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 105 and 106:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?