27.07.2013 Views

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Klimaendringer, hav<strong>for</strong>suring og langtransportert <strong>for</strong>urensning<br />

inneholder viktige hekkeplasser <strong>for</strong> alke, lomvi, lunde, havhest, toppskarv, ærfugl, tyvjo, fiskemåke,<br />

gråmåke, svartbak, sildemåke og teist. I tillegg hekker også havsule, storjo og havørn i området. Siden<br />

et stort antall arter hekker i dette området er det avgjørende at det er god tilgang til mat i<br />

hekkesesongen. Dersom klimaendringer skulle føre til redusert fødetilgang i hekketiden, vil dette føre<br />

til redusert hekkesuksess, og betydningen som hekkeområde vil ble redusert.<br />

Området Bremanger – Ytre Sula er også et viktig kasteområde <strong>for</strong> kobbe. Sjøpattedyr vil være mindre<br />

sensitive <strong>for</strong> temperaturendringer, men dersom det skjer en endring i næringstilgang vil det kunne<br />

skje en <strong>for</strong>flytning av arten ut av området.<br />

Korsfjorden<br />

Korsfjorden har status som SVO på bakgrunn av å være et representativt område <strong>for</strong> Nordsjøen-<br />

Skagerrak. Området kan få en endret artssammensetning og endringer i naturtyper, både ut fra<br />

endret vannstand, temperaturøkning, endret saltholdighet, endret strømningsmønster/lagdeling,<br />

endrede sedimentasjons<strong>for</strong>hold og dermed også bunn<strong>for</strong>hold. Dersom området opplever endringer<br />

som er i samsvar med resten av havområdet, kan man hevde at Korsfjorden fremdeles vil være et<br />

representativt område <strong>for</strong> Nordsjøen-Skagerrak.<br />

Karmøyfeltet<br />

Området har status som SVO på grunn av sin viktighet som gyteområde og retensjonsområde <strong>for</strong> egg<br />

og larver av norsk vårgytende sild (NVG). Strømningsvirvlene i dette området gjør at det er et<br />

<strong>for</strong>etrukket område <strong>for</strong> gyting hos NVG. Endring i disse strømningsmønstrene kan føre til at egg og<br />

larver driver ut av området til områder med dårligere næringsgrunnlag. Endring i næringsgrunnlag på<br />

grunn av temperaturøkning og endret strømnings<strong>for</strong>hold og lagdeling kan også føre til lavere<br />

gytesuksess. NVG beiter gjerne på Calanus finnmarchicus. Dersom økt temperatur fører til at denne<br />

blir erstattet av C. helgolandicus kan dette føre til at NVG flytter seg lenger nord. NVG kan være en<br />

betydelig matkilde <strong>for</strong> sjøfugl og dermed vil en slik utvikling også få stor negativ betydning <strong>for</strong> sjøfugl<br />

i området.<br />

Boknafjorden/Jærstrendene<br />

Kjørholmane, som ligger noe sør <strong>for</strong> Stavanger, er den største toppskarvkolonien sør <strong>for</strong> Runde og<br />

landets sørligste hekkeplass <strong>for</strong> alke og lunde. Kvitsøy, som ligger nord <strong>for</strong> Stavanger, er et viktig<br />

myteområde <strong>for</strong> ærfugl med nasjonal verdi (NINA 2011). Jæren er et viktig område <strong>for</strong> sjøfugl<br />

gjennom hele året.<br />

Dette er på samme måte som Bremanger - Ytre Sula også et viktig kasteområde <strong>for</strong> kobbe.<br />

Sjøpattedyr vil være mindre sensitive <strong>for</strong> mindre temperaturendringer, men dersom det skjer en<br />

endring i næringstilgang vil det kunne skje en <strong>for</strong>flytning av arten ut av området.<br />

Listastrendene<br />

Lista er et viktig område <strong>for</strong> sjøfugl gjennom hele året, men også et viktig overvintringsområde<br />

spesielt <strong>for</strong> ærfugl. Listaområdet og Jærkysten er viktige <strong>for</strong> kystbundne arter som toppskarv,<br />

storskarv (underart sinensis), ærfugl og teist. Rauna er den største hekkeplassen <strong>for</strong> sjøfugl i Vest-<br />

Agder med 2800 par sildemåke og 288 par ærfugl i 2005. Av disse artene er det ventet at evt<br />

klimaendringer vil ha minst betydning <strong>for</strong> gråmåke, siden denne er mest fleksibel i sitt fødevalg.<br />

Side 52 av 172

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!