Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning 4.4 Effekter av langtransporterte forurensninger i forvaltningsplanområdet i dag 4.4.1 Langtransportert marint søppel 4.4.1.1 Beskrivelse av påvirkningsfaktoren Marint søppel kan defineres som ”ethvert persistent, fabrikkprodusert, eller prosessert fast materiale som er kastet, dumpet eller forlatt i det marine miljø” (UNEP 2009). Dette inkluderer en lang rekke produkter av materialer som plast, glass, metall og gummi. Definisjonen inkluderer ikke avfall i væskeform, som mineralsk eller vegetabilsk olje, parafin og andre kjemikalier. Biologisk nedbrytbart avfall fra fiskerinæringen og akvakultur omfattes heller ikke av definisjonen. Vi har i dag begrenset kunnskap om det eksakte omfanget av og kildene til marin forsøpling i Norge, men dagens kunnskapsnivå er likevel godt nok til å kunne fastslå at marin forsøpling utgjør et alvorlig miljøproblem også i norske hav- og kystområder (Klif/ DN 2011). Langtransportert marint søppel er søppel som tilføres forvaltningsplanområdet fra andre nasjoners land, hav- og kystområder. Forvaltningsplanområdet ligger nedstrøms i forhold til tilførsler fra kontinentet (Figur 2-9, side 36) og langtransportert marint søppel er derfor et relevant miljøproblem for Norge. Kilder og transport Kilder til marint søppel kan deles i to kategorier: landbasert forsøpling eller havbasert forsøpling (UNEP 2009). Landbasert forsøpling er avfall som fraktes fra land til sjøen, primært med overvann, flom, regnskyll, snøsmelting eller vind. Dette kan være industriavfall, søppel fra gater, strandsøppel, ulovlig dumpet søppel og/eller søppel fra avfallstasjoner. Havbasert forsøpling er avfall som direkte tilføres havet fra fiskeflåter, militærflåter, forskningsfartøy, cruisebåter, fritidsbåter, petroleumsplattformer og via dumping/deponering og via avløp. Søppel fra fiskeflåten er regulert av MARPOL 73/78 Annex V og er nærmere beskrevet i sektorutredningen for fiskeri- og havbruksaktivitet. Man vet lite om transportrutene av marint søppel og det er ukjent hvor mye søppel som føres med havstrømmene fra det europeiske kontinent til våre havområder (Klif/DN 2011). Det er også registrert en økning av marint søppel i områder med tett skipstrafikk (Barnes m.fl. 2009). Nordsjøen er et av de mest trafikkerte havområdene i verden og man kan anta at dette har betydning for mengden marint søppel i forvaltningsplanområdet. Identifisering av opphavet til det marine søppelet kan være vanskelig, da søppel som har samlet seg kan komme fra flere ulike kilder (Klif/ DN 2011). På sjøbunnen kan topografi og svakt strømmønster, i samspill med nærliggende elveutløp og pågående antropogen aktivitet, skape oppsamlingssteder for marint søppel. Den geomorfologiske strukturen til Norskerenna vil nettopp kunne fungere som en slik oppsamlingsplass. I havoverflaten kan havstrømmer danne store virvler (-gyrer) hvor enorme mengder søppel samler seg (eksempelvis ”The great pacific garbage patch”). Potensielt kan marint søppel fraktes over store avstander med havstrømmer. Slik kan mikroplast og annet marint søppel ende opp langt fra kilden (Klif/ DN 2011). Side 91 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Forurensningstilstand I følge OSPAR’s rapport om marin forsøpling for den nordøst-atlantiske region (OSPAR 2009 b) har Nordsjøområdet de høyeste nivåene av marint søppel av de undersøkte områdene (basert på innsamlet søppel fra strender mellom 2001-2006). Det ble ikke registrert statistisk signifikante endringer i mengden av marin forsøpling i Nordsjøområdet i denne perioden. Sammensetningen av søppel på havbunnen basert på ”fishing for litter” prosjekter i Nordsjøen og Irskehavet viste at søppelet bestod av 38-55 % plast, 13-23 % metall, 9-25 % gummi og 10-11 % trevirke (OSPAR 2009 b). Videoovervåkning langs fem av Statoils rørledninger i Nordsjøen viser at fiskeutstyr kan sette seg fast i installasjonene (Klif/DN 2011) og dermed gå tapt på sjøen. Overvåkning av marin forsøpling i hav og langs kystlinjer i Nordsjøen viser atlså at den dominerende type søppel er plast (OSPAR 2009). Med en anslått levetid på mellom hundre og tusenvis av år er plast et svært bestandig materiale. Nyere forskning har vist at plast fragmenteres til stadig mindre partikler, omtalt som mikropartikler (Thompson m.fl. 2004) og mikroplast (Barnes m.fl. 2009). Konsentrasjoner av mikropartikler er registrert å ligge mellom 150-2400 partikler per m 3 i Nordsjøen (OSPAR 2009 b). I Skagerrak er det målt lavere konsentrasjoner av mikroplast enn i Østersjøen (Klif/DN 2011). 4.4.1.2 Effekter på utredningstema Marint søppel forårsaker skader på, og lidelser for både marine og landlevende organismer. Det er anslått at 1 million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr kommer til skade hvert år som en følge av marint søppel (UNEP GPA 2001). Det er funnet plast i sjøfugler, skilpadder, fiskeyngel og voksne fisk, sjøsnegler, muslinger, blekksprut, hvaler og sel (Eriksson & Burton 2003, Klif/ DN 2011). Akkumulering av mikroplast er spesielt bekymringsfullt, da det er vanskelig å fjerne fra miljøet og fordi det kan konsumeres av flere dyr enn det større plastbiter kan (Barnes m.fl. 2009). Langtidseffektene av mikroplastpartikler i marine organismer er hittil ukjent og lite studert (Klif/DN 2011). Plast absorberer hydrofobe (vannavstøtende) organiske miljøgifter som PCB, PAH, oljeforbindelser, DDT, HCH og bromerte flammehemmere. Plast inneholder også tilsetningsstoffer som bisfenol A og ftalater. Miljøgiftene kan med tiden oppkonsentreres til svært høye konsentrasjoner på plastens overflate. Både eksperimenter og undersøkelser av dyr i felt har vist at disse miljøgiftene kan overføres fra plast til dyr via fordøyelsen (Teuten m.fl. 2009). Jo mer fragmentert plastpartiklene er, jo større overflate har de per volumenhet og desto større er potensialet for opptak i biota. Mikroplast er derfor også et stort problem mht. overføring og akkumulering av miljøgifter i næringskjeden (Klif/DN 2011). I tillegg til de ovennevnte bekymringer, kan flytende avfall også bli kolonisert av organismer og dermed bidra til transport av fremmede arter. Plankton Planteplankton vil ikke påvirkes av marint søppel. Det foreligger data på langtidstrender av tilstedeværelsen av plast i det marine miljø, gjennom studier av planktonprøver siden 1960-tallet (transekt mellom Storbritannia og Island; Thompson m.fl. Side 92 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 91: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?