Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning
migrasjonsruter for ulike dyr og menneskelige bosettingsmønster (UNEP/AMAP 2011). Det er
imidlertid vanskelig med sikkerhet å forutsi de langsiktige endringene i miljøgiftnivåene som følge av
klimaendringer, da disse er et resultat av et svært komplekst samspill mellom fysiske, kjemiske og
biologiske faktorer. Det er for eksempel uklart hvordan kapasiteten til mikroorganismer i jord og
vann vil påvirkes av temperaturendringer, og om nedbrytningen av miljøgifter vil økes eller svekkes
(UNEP/ AMAP 2011). I luften vil for eksempel sterkere innstråling i områder med redusert skydekke
bidra til økt nedbrytning av lufttransporterte miljøgifter.
Stigningen i overflatetemperaturen i Nordsjøen er anslått å ligge mellom 0,5 og 2,0 grader i år 2100.
En slik temperaturøkning vil kunne påvirke transporten, omsetningen og effektene av både
næringssalter og miljøgifter i Nordsjøområdet (HI/DN 2010 - Arealrapport). Klimaendringene
forventes også å påvirke havnivået. Stigende havnivå vil kunne føre til økt tilførsel av miljøskadelige
stoffer fra land gjennom forvitring av jordsmonnet og erosjon. Stigningen i havnivå skjer imidlertid
gradvis og over lang tid, slik at økte tilførsler er forventet å være relativt marginale.
Nordsjøen regnes allerede som et nedbørrikt havområde, men nedbørsmengden er anslått å øke i
framtiden. Nedbør er en viktig kilde for tilførsler av miljøskadelige stoffer til Nordsjøområdet. Mer
nedbør vil også føre til økt avrenning og dermed raskere utvasking av næringssalter og miljøgifter fra
land (Macdonald m.fl. 2003,HI/DN 2010 - Arealrapport). Trolig vil endringen av tilførsler som følge av
økt nedbør være langt viktigere enn eventuelt økte tilførsler som resultat av stigning i havnivå.
Organiske miljøgifter
Transport og spredning av persistente organiske miljøgifter (POPer) forventes å endres og muligens
øke som følge av klimaforandringene (AMAP/UNEP, 2011). Klimainduserte temperaturforandringer
kan bidra til å øke nivåene av POPer ved at større mengder av disse forbindelsene frigjøres fra både
primære og sekundære kilder (reservoarer av miljøgifter i jord, vann, isbreer og sediment). Man
antar at primære kilder, slik som direkte utslipp, vil ha større betydning for tilførsler enn frigivelsen
fra sekundære kilder. Imidlertid har man allerede observert at nivåene av miljøgiften HCB har økt i
Arktis som en følge av høyere temperatur med økt avdampning fra havet og mindre isdekke
(UNEP/AMAP 2011). De sekundære kildene er altså ikke uten betydning.
Dersom økt temperatur øker mikroorganismenes evne til å bryte ned POPer, så kan imidlertid også
nivåene av giftige nedbrytningsprodukter med POPs- egenskaper stige. Klimaendringer kan også
forandre bruksmønsteret av organiske miljøgifter og POPer. Det kan være at jordbruket ekspanderer,
flyttes til nye områder, at det dukker opp behov for nye plantevernmidler, og at forbruket av
plantevernmidler og pesticider øker (Noyes m.fl. 2009; UNEP/ AMAP 2011). Klimaendringene kan
dermed endre eksponeringssituasjonen for organismer som lever i forvaltningsområdet.
Eksponeringen for POPer hos ville dyr forventes generelt å øke, da POPene blir mer tilgjengelige i
miljøet og i økende grad tas opp av organismene som lever der. Det er imidlertid ikke enkelt å spå
nøyaktig hvordan klimaendringene vil påvirke eksponeringsituasjonen. For eksempel så kan
klimaendringene medføre endringer i strukturen av næringskjedene. Slike endringer vil trolig være
komplekse, foregå over lang tid og kan bidra til å øke eller redusere nivået av POPer i en organisme
med faktor på 5-10 avhengig av hvilken trofisk posisjon organismen får når næringskjeden endres
(UNEP/AMAP 2011; MacDonald m.fl. 2003). I tillegg kan de toksiske egenskapene til POPene
Side 43 av 172