Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning 2004). Disse viser tilstedeværelse av plastikk i planktonprøvene siden 1960-tallet, men også en økning over tid. Partiklene er på samme størrelse som algeceller, og vil derfor tas opp av filtrerende dyreplankton (Thompson m.fl. 2004). Hvis vannmassene inneholder en stor andel mikropartikler i forhold til alger, vil dette ha negativ effekt på dyreplanktonets vekst og produksjon. Mikropartiklene kan også tas opp i næringskjeden via dyreplankton (Fendall & Sewell 2009). Dessuten kan eventuelle giftstoffer i søppelet tas opp av organismene og akkumuleres i næringskjeden. Bunnsamfunn Det er vist at mikroplastpartikler kan gå inn i sirkulasjonssystemet hos musling (Browne m.fl. 2008). Siden disse partiklene ikke har noen næringsverdi, kan dette ha negative effekter som fysisk indre skade og redusert næringsomsetning på grunn av metthetsfølelse eller blokkering av tarmsystemet. I tillegg kan mikroskopisk plast tiltrekke seg miljøgifter som PAH, PCB etc. som potensielt vil kunne tas opp i organsimen. Det faktiske opptaket av miljøgifter fra mikroplast i organismene er per i dag ikke kvantifisert (Klif 2011 d; Naustvoll & Noren). Gjennom feltforsøk er det vist endringer i samfunnstruktur hos bunnfauna som ’forsøples’ sammenlignet med kontrollsamfunn (Katsanevakis m.fl 2007). Fisk Fisk er en dyregruppe med høy artsdiversitet og et vidt spenn av levesett. De ulike fiskeartene vil derfor påvirkes ulikt av marint søppel. Fisk kan lett ta feil av mat og plastavfall og få i seg plast ved fødeinntak. Dette gjelder spesielt når mindre biter av plast finnes sammen med matkilden (Possatto m.fl. 2011). Vi mangler kvantitative målinger på inntak av plast i fiskepopulasjoner (Possatto m.fl. 2011). Effekter hos fisk som har spist plast er, per i dag, ikke godt studert (Boerger m.fl. 2010) Det er også vanskelig å fullstendig forstå effektene før en vet med sikkerhet om det er mulig for plasten å passere gjennom fordøyelsessystemet eller om den blir liggende i fiskens magesekk (Boerger m.fl. 2010). Hvis plasten blir liggende i magesekken vil dette kunne føre til undernæring og død som følge av sult. Dette vil kunne ha stor effekt på verdens fiskepopulasjoner (Boerger m.fl. 2010). I tillegg vil oppdriftsevnen til plast gjøre det vanskelig for dypvannsfisk å returnere til dypere vann (Boerger m.fl. 2010). Mengden plastbiter pr. km 2 vil kunne påvirke fiskens evne til å skille mellom plastikk og føde (Boerger m.fl. 2010). Fisk vil også være utsatt for ”spøkelsesfiske”, dvs at tapte eller dumpede fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og andre organismer i lang tid etter at det er tapt. Dette fenomenet er mer utførlig behandlet i sektorutredningen om fiskeri. Sjøfugl Sjøfugl kan forveksle plastfragmenter med mat. Hvis plastgjenstander fester seg i spise- eller luftrør, kan fuglen dø av sult eller kveles. Forblir søppelet i magesekken kan det ta opp mye plass og hindre fordøyelse, eller føre til sår og indre blødninger (Derraik 2002). Marint søppel kan dessuten forårsake forgiftninger, enten fordi søppelet er giftig i seg selv eller fordi det har trukket til seg gifter fra omgivelsene. Forgiftingen kan være akutt eller skje over tid etter hvert som gjenstanden frigir kjemikalier. Mengden av avfall som blir spist avhenger av hvor sjøfuglene søker mat og hva som er deres normale diett (Derraik 2002). Havhest, en pelagisk overflatebeitende sjøfugl, spiser det meste av små fisk, krepsdyr og andre lett tilgjengelige organismer den finner i overflaten, men tar også Side 93 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning hyppig utkast og fiskeavfall fra fiskebåter. Den kan derfor lett forveksle marint søppel med mat. Mer enn 80 % av havhestene som er innsamlet og undersøkt i Stillehavet og nordlige deler av Atlanterhavet hadde plast i kroppen (Mallory m.fl. 2006). Av et større antall døde havhester som ble skylt i land på Listastrendene, hadde 98 % plastpartikler i magen (Klif/DN 2011), men det er også registrert betydelige mengder plast i magen for flere andre arter sjøfugl (f.eks. Azzarello & van Vleet 1987). Noen arter av sjøfugl benytter også plastavfall som reirmateriale. En undersøkelse i 2005 påviste f.eks. rester av plast i 57 % av krykkjereirene ved Bulbjerg i Danmark og i alle havsulereirene på den tyske øya Helgoland (Hartwig m.fl. 2007). Tapte eller dumpede fiskeredskaper er ofte årsaken til at sjøfugl drukner eller kveles. Dette behanldes mer utførlig i sektorutredning om fiskeri. Sjøpattedyr Sjøpattedyr som sel og delfiner er nysgjerrige dyr og kan lett vikles inn i gamle garnrester og pådra seg fysiske skader eller død som følge av drukning. Det antas at små plastbiter spist av fisk kan akkumulere i magesekken til sel og dermed akkumulere i næringskjeden på samme måte som enkelte miljøgifter (Eriksson & Burton 2003). Plastpartikler er funnet i hvaler, men man vet lite om ruten disse partiklene har tatt gjennom det marine økosystemet (Eriksson & Burton 2003). Større plastbiter kan føre til kvelning, eller påvirke fordøyelsen hos sjøpattedyr (Derraik 2002). Plastbiter på størrelse med plankton vil filtreres og spises sammen med dietten til bardehvaler (Teuten m.fl. 2009). Strandsonen Utveksling av søppel mellom de frie vannmasser og strandsonen er et dynamisk system (Klif/DN 2011). Dyr som ferdes i strandsonen kan bli sittende fast i gamle taurester og risikerer å dø av sult om de ikke kommer seg løs. Enkelte lokaliteter er mer utsatt for opphopning av strandsøppel enn andre på grunn av lokale vind-, strøm og geografiske forhold. Datamaterialet over det eksakte omfanget av strandsøppel i Norge, er begrenset (Klif/DN 2011). Bunnhabitat Akkumulering av plastavfall på bunnen kan hindre gassutveksling mellom porevann fra sedimentet og overliggende vann i vannsøylen og på denne måten føre til hypoksiske eller anoksiske forhold. Dette kan igjen forstyrre økosystemfunksjoner og endre sammensetningen av livet på bunn (Derraik 2002). I den grad forsøplingen av bunnhabitatet skjer med ikke-toksiske materialer, kan en tenke seg at noen typer søppel kan fungere som et kunstig rev og dermed kan øke områdets totale diversitet. Det finnes fortsatt ingen gode anslag for mengden søppel på havbunnen i Nordsjøen (Klif/DN 2011), men i følge OSPAR synker hovedandelen av det marine søppelet til bunns. Økologiske relasjoner/prosesser Plastpartikler kan fungere som en svamp for hydrofobe miljøgifter (Teuten m.fl. 2009). Det er bekymringsfullt om plastpartikler dekket med miljøgifter kan introdusere giftstoffene inn i næringskjeden, særlig for stoffer som har stort potensiale for å biomagnifisere. Det er per i dag uvisst i hvilken grad dette skjer. Side 94 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 93: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?