Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning høyt opp i atmosfæren og få en stor spredning. Spredningen av nedfallet avhenger av værsituasjonen, spesielt vindstyrke og retning. Atmosfærisk transport av radioaktive stoffer kan foregå over lange avstander, og snø og regn fremskynder utvasking fra atmosfæren og gir raskere deponering. I Norge ble det målt radioaktivt Figur 4-12. Reelle og potensielle kilder til radioaktivitet i norske havområder. nedfall som stammet fra ulykken ved Fukushima kraftverket allerede 10 dager etter ulykken i Japan, selv om avstandene er store. Overvåkning av radioaktivitet i luft er derfor viktig og Norge har datautvekslingsavtaler med landene i Østersjøregionen og EU, hvor det totalt er over 4000 målestasjoner som inngår. Atomprøvesprengningene Fram til 1980 ble det totalt utført 520 atmosfæriske prøvesprengninger av atomvåpen, med størst aktivitet i periodene 1952-1958 og 1961 – 1962 (UNSCEAR 2011). Det er estimert at mesteparten av nedfallet kom på den nordlige halvkule, og at ca. 60 % av nedfallet kom i marint miljø. I dag kan man fortsatt måle aktivitet som stammer fra atmosfæriske prøvesprengninger, men nivåene av radioaktiv forurensning som stammer fra prøvesprengningene er i dag lave. Det er beregnet at det totalt ble sluppet ut 948 PBq cesium-137, 622 PBq strontium-90, 6,52 Pbq plutonium 239 og 4,35 PBq plutonium-240 (UNSCEAR 2000). Side 109 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Tsjernobylulykken Ulykken ved atomkraftverket i Tsjernobyl i 1986 førte til at store mengder med radioaktivitet i form av radioaktivt jod, strontium, cesium og andre nuklider ble sluppet løs i atmosfæren og spredte seg over store områder. Områder sør i Skandinavia fikk opptil 180 000 Bq/m 2 (AMAP 1997), og i 2011 er det fortsatt tiltak rettet mot jordbruk og matproduksjon i enkelte områder av Norge for å redusere innholdet av radioaktivitet i matvarer. Konsekvensene av nedfallet fra Tsjernobylulykken var betydelige større på land enn i marint miljø. Havmiljøet tilføres imidlertid fortsatt radioaktive stoffer fra Tsjernobylulykken gjennom avrenning fra land og utrenning i fra Østersjøen. Tilførsel av cesium- 137 til Nordsjøen fra Østersjøen som følge av Tsjernobyl-nedfall er beregnet til omtrent 40 TBq per år (Dahlgaard 2002). Utstrømming av Tsjernobyl-kontaminert vann fra Østersjøen er i dag den største kilden til radioaktiv forurensning i Nordsjøen og Skagerrak (Strålevernsrapport 2011:4). Vesteuropeiske gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel Driften av gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel gir regelmessige utslipp til sjø, og i Vest-Europa er det nå to anlegg i drift: Sellafield på nordvestkysten av England og La Hague ved kysten av Normandie i Frankrike. Utslippene har siden sytti- og åttitallet blitt redusert kraftig som en følge av blant annet nyere og bedre metoder for rensing av avfall. Utslippet av technetium-99 fra Sellafield økte imidlertid kraftig i 1994, fra om lag 4 – 6 TBq per år til et maksimumsnivå på 190 TBq i 1995. Bakgrunnen for denne økningen var at flytende avfall fra virksomheten fram til da (fra 1981) hadde blitt lagret i tanker på anlegget i påvente av at et nytt renseanlegg (EARP) skulle startes opp. Dette renseanlegget var ikke konstruert for å fjerne Technetium-99 fra avfallet. Utslippene av Technetium- 99 fra Sellafieldanlegget i Storbritannia er redusert med minst 90 % fra 2004 frem til i dag fordi en ny rensemetode har blitt tatt i bruk. Britene tok i bruk denne rensemetoden bl.a. etter langvarig faglig og politisk dialog med Irland og Norge. Utslippene fra La Hague til marint miljø er betydelig lavere enn fra det britiske Sellafieldanlegget, med unntak av jod-129 og tritium (H-3). I Tabell 4-2 (OSPAR 515/2010) er det gitt en oversikt over utslipp fra både Cap de la Hague og Sellafield anleggene i 2008. Tabell 4-2 Utslipp til marint miljø fra Sellafield og La Hague i 2008. Radionuklide Sellafield TBq La Hague TBq Americium-241 0,0297 0,00274 Cesium-137 5,1100 0,8920 Jod-129 0,1990 1,0400 Plutonium-241 2.44 0,120 Plutonium-239+240 0,108 0,00169 Strontium-90 1,7000 0,1590 Technetium-99 2,3700 0,0741 Tritium (H-3) 778 8 190 Total-alfa 0,1270 0,0172 Total-beta (ikke H-3) 14,3 6,37 Side 110 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 109: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?