Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning
en sterk negativ effekt av forsuring på reproduksjonsstadier hos en rekke kommersielle skalldyrarter
(Talmage & Gobler 2009). Skalldyrfisket i USA har i dag en verdi på ca 750 millioner dollar, dette vil
være 10-25 % lavere om femti år basert på de rapporterte reduksjoner i vekst av skalldyr (Cooley &
Doney 2009). På nordvestkysten av USA er det registrert en rekke episoder med sviktende nedslag av
østerlarver i intensivoppdrett de siste årene, og dette har vært klart relatert til at sjøvannet har hatt
for lav pH.
Pigghuder
Pigghudene mangler ofte oksygentransporterende pigment, har dårlig evne til ioneregulering og er
avhengige av aragonitt i skallet både som voksne og som juvenile. Alle disse egenskapene gjør denne
gruppen sårbar for forsuring. For noen arter er det rapportert endringer i vekst og utvikling, samt økt
dødelighet både hos voksne individer og på larvestadiet (Dupont & Thorndyke 2009; Wood m.fl.
2008). Imidlertid er det verd å merke at flere publiserte studier omhandler arter fra helt andre
farvann enn Nordsjøen, og det et stort behov for undersøkelser av arter som er hjemmehørende i
dette havområdet.
Krepsdyr
Negative effekter av forsuring er funnet i tidlige livsstadier av krepsdyr som krabbe og hummer.
Fisk
Det er kjent fra oppdrettsanlegg at sterkt forhøyet CO2 er ugunstig for fisk, men de forandringene
som forventes i havet i de neste hundre år er langt mindre enn det som finnes i tett befolkete
oppdrettsanlegg. Mer subtile effekter er imidlertid rapportert. Voksen atlantisk torsk viser ikke
respons på svømmeaktivitet, men fysiologiske forandringer tyder på at forsuring utgjør en
stressfaktor. Langt mer foruroligende er det at luktesansen hos fisk kan bli påvirket av forsuring
(Dixson m.fl. 2010). Denne sansen er viktig for at fisk skal kunne kjenne igjen både predatorer,
territorier og skjelne mellom nære og fjerne slektninger.
Sjøfugl
Det er ikke gjort studier på effekter av forsuring av havet på sjøfugler, og følgelig har vi svært lite
kunnskap om hvordan slik forsuring kan påvirke sjøfuglbestandene. I motsetning til fisk og marine
invertebrater, tilbringer ikke sjøfugler all tid i vannet, de har velutviklet fjærdrakt og puster i
atmosfærisk luft. Sjøfuglenes respiratoriske vev og hud er derfor så lite i kontakt med sjøvann at
direkte, fysiologiske effekter av forsuring fortoner seg som lite aktuelle.
Det kan imidlertid ikke utelukkes indirekte effekter på sjøfugler, hvis forsuringen skulle føre til
endringer i mengde, tilgang og utbredelse av sjøfuglenes byttedyr. De fleste sjøfuglene henter all sin
næring fra havet, som regel forholdsvis høyt oppe i næringskjeden, men endringer på lavere trofiske
nivå påvirker deres byttedyr indirekte.
En indirekte effekt av forsuring av havet via byttedyrsamfunn for sjøfugl, vil sannsynligvis først
påvirke sjøfugler som i stor grad baserer sin diett på invertebrater, f.eks. krykkje, ærfugl og
alkekonge. Sjøfugler utnytter imidlertid et spekter av ulike næringsemner og har stor mobilitet, og
kan til en viss grad forventes å tilpasse sitt næringssøk og derved bufre mindre omfattende endringer
i tilgang og utbredelse av byttedyr. Skulle de lavere trofiske nivåene bli kraftig påvirket av
Side 69 av 172