Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning 4.4.4.2 Effekter på utredningstema Plankton Planteplanktonet er direkte påvirket av næringssalter, ved at nitrogen og fosfat er essensielle komponenter i deres vekst. Endringer i næringssaltstaus vil kunne ha innvirkning på biomassen og sammensetningen av planteplanktonet. Med økte næringssaltkonsentrasjone vil næringsgrunnlaget for en større algebiomasse være tilstede. Planteplankton vil kunne respondere med større og mer langvarige biomasseøkninger. Ved eventuelle avtagende konsentrasjoner vil man kunne få den motsatte effekten. Artssammensetningen i panteplankton vil også kunne påvirkes ved endringer i næringssaltsstaus. Dessuten vil organisk belastning kunne påvirke planteplanktonvekst (biomasse) ved at lysbetingelsene endres. Bunnsamfunn Organismer knyttet til bløtbunn vil ikke direkte påvirkes av næringssalter, men vil indirekte påvirkes gjennom produksjon i den eufotiske sonen (sonen med nok lys til å oprettholde fotosyntese) og påfølgende utsynkning av organisk materiale. For stor produksjon og utsynkning i områder med redusert dypvannsutskiftning vil kunne føre til oksygenproblemer ved bunnen. I en rekke fjordsystemer har redusert oksygenmengde i bunnvannet ført til at arter forsvinner fra området. I og med at forvaltningsplanområdet dekker hav med forholdsvis god dypvannsutskiftninger antas dette som et minimalt problem innen området. Fisk Det forventes ingen direkte effekt av næringssalter på fisk. Organisk belastning vil indirekte kunne påvirke fisk gjennom endringer i bunnhabitat og vil for visuelle predatorer kunne påvirke deres evne til å finne mat. Sjøfugl Næringsstoffer og nedslamming er pekt på som mulige årsaker til at sukkertare har problemer med å reetablere seg på Sørlandskysten. Bunndyr- og fiskespisende sjøfugler som søker næring i tareskogen, som f.eks. ærfugl, skarver og teist er berørt av redusert omfang av tareskogen. Strandsonen Makroalger påvirkes direkte av næringssalter da disse er essensielle for vekst og økning i biomasse. Avhengig av grad av tilførsel av næringssalter, vil også sammensetningen av makroalger kunne påvirkes. Enkelte arter er bedre tilpasset til, og vil i større grad kunne utnytte forhøyede næringssaltkonsentrasjoner. I områder med forhøyede næringssaltkonsentrasjoner er det vanlig at trådformede grønnalger øker i mengde og at brunalger, som blæretang, over tid forsvinner. Organisk belastning vil også kunne påvirke makroalger ved at høy partikeltetthet reduserer lysgjennomtrengningen og dermed vil påvirke deres vekstbetingelser. Dette gir seg blant annet utslag i at nedre voksegrense for makroalger forskyves mot grunnere vann. Det vil muligens også kunne påvirke arstsammensetningen, ved å favorisere arter som kan utnytte lavere lysmengderog endret lysspekter. Side 119 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Bunnhabitat Næringssalter vil kun ha en direkte effekt på de habitater som er sammensatt av marine planter. Innen forvaltningsområdet vil det primært være snakk om tareskog og tangsamfunn. Se beskrivelse under ”Strandsonen”. Økologiske relasjoner/prosesser Endring i næringssaltkonsentrasjoner vil kunne endre artssammensetning i et økosystem eller forskyve fordelingen av arter. Dette vil kunne skape ringvirkninger oppover i næringskjeden. Ringvirkninger blir særlig gjeldende hvis en nøkkelarter i økosystemet rammes. Visse arter makroalger anses å være typiske nøkkelarter i kystøkosystemer og vil kunne påvirkes særlig av endrede forhold av næringssalter. 4.5 Særlig verdifulle områder Bremanger – Ytre Sula Sjøpattedyr som toppredatoren i økosystemet vil være ekstra utsatt for negative påvirkninger av forurensning. Tilførslene av langtransporterte forurensninger er trolig lavere til denne delen av forvaltningsplanområdet enn lenger sør. Det er dermed stor usikkerhet rundt i hvor stor grad området vil forringes som egnet kasteområde for kobbe grunnet denne påvirkningen. Ytre Sula er et viktig område for sjøfugl gjennom hele året. I området finnes flere måkearter, samt storjo. Disse artene har de høyeste nivåene av persistente organiske miljøgifter på norskekysten (Bustnes m.fl. 2006a). Området er også et viktig hekkeplass for havhest, en pelagisk overflatebeitende sjøfugl, som lett tar feil av plast og naturlig føde. Langtransporterte tilførsler av miljøgifter og marint søppel kan derfor potensielt få effekter på sjøfuglbestandene i dette området. Korsfjorden Korsfjorden har sin SVO-status som et representativt område for Nordsjøen – Skagerrak. Dersom nivåer og eventuelle effekter av langtransporterte forurensinger tilsvarer det som finnes i tilstøtende områder kan en likevel hevde at området er representativt for Nordsjøen – Skagerrak. Karmøyfeltet Karmøyfeltet er gyteområde for norsk vårgytende sild. Det er knyttet stor usikkerhet til effekter av langtransporterte forurensninger på fisk, og det er videre usikkert om dette områdets verdi som gyteområde vil forringes. Boknafjorden/Jærstrendene Jæren er et viktig område for sjøfugl gjennom hele året. Området er et viktig hekke- og overvintringsområde for ærfugl, samt hekkeplass for sildemåke. Konsekvensene av langtransportert forurensning på disse sjøfuglartene er vurdert som middels stor (NINA 2011). I perioder med dårlig mattilgang kan miljøgifter gi effekter på reproduksjon og overlevelse hos disse artene. Dette området har som Bremanger – Ytre Sula SVO- status som kasteområde for kobbe. Trolig er tilførslene av langtransporterte forurensninger større her, så sjansen for å nå forurensningsnivåer som gir effekter på kobbe vil være større. Side 120 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 119: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?