Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Økologiske relasjoner/prosesser Reduksjon i saltholdighet fører normalt til økt utbredelse av brakkvannsarter i gruntområder. Ved en øket ferskvannspåvirkning vil forholdet mellom rent marine arter og de mer ferskvannstolerante kunne bli forskjøvet i retning av mer ferskvannstolerante. 2.4.5 Endring i lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer 2.4.5.1 Beskrivelse av påvirkningsfaktoren Vannmassene i Nordsjøen og Skagerrak har sin opprinnelse i innstrømningen av atlantisk vann med høy saltholdighet fra Norskehavet og gjennom Den engelske kanal, brakt vann fra Østersjøen gjennom Øresund og Beltene og ferskvannstilførsel fra land. Vannmassene strømmer hovedsakelig mot klokken, og nesten alt vannet må innom Skagerrak før det fortsetter nordover som en del av Den norske kyststrømmen (Figur 2-9). Innstrømningen av atlanterhavsvann fra nord er topografisk styrt, og følger i stor grad den vestlige delen av Norskerenna, men det er også en betydelig innstrømning over Nordsjøplatået øst av Shetland og mellom Shetland og Orkenøyene. Dersom en ser på et øyeblikksbilde, ser man imidlertid at det er store avvik fra denne middelstrømmen. I perioder kan vannet strømme motsatt vei, og det vil alltid være en mengde virvler på ulike skalaer til stede. En viktig drivkraft for strømmene i Nordsjøen er vinden, og denne varierer fra dag til dag, mellom sesongene og fra år til år. Da det generelt er sterkere vind om vinteren, medfører dette at strømmen da gjerne er sterkere enn om sommeren i gjennomsnitt. De store variasjonene fra år til år kan for eksempel illustreres ved å se på innstrømningen fra nord gjennom et snitt fra Orkenøyene til Utsira. I Figur 2-10 er denne innstrømningen beregnet med en sirkulasjonsmodell, noe som tydelig viser de store sesong- og mellomårlige variasjonene. Om vinteren er vertikalblandingen stor i de fleste områdene, slik at det blir liten forskjell på vannmassene mellom øvre og nedre lag. Om sommeren gjør oppvarmingen i det øvre vannlaget at det blir et klart temperatursprang på 20–50 m dyp. Skagerrak og norskekysten tilføres store mengder ferskvann fra Østersjøen og elver. Det gjør at det ferskere, og dermed lettere vannet øverst i stor grad gjennom hele året er frakoplet det dypere, salte og tyngre atlantiske vannet. Mye ferskvann tilføres også den sørlige Nordsjøen, men i de grunne områdene langs kysten med kraftig tidevann er vannet stort sett gjennomblandet hele året, og danner en front mot det saltere vannet i de sentrale områdene. Både lagdeling og sirkulasjon vil ventelig bli påvirket i et framtidig klima. Ådlandsvik (2008) antyder at i innstrømningen til Nordsjøen (fra nord) øker fra 1.4 til 1.5 Sv (1Sv = 1 million m 3 /s ). Den kraftigste økningen er om våren (0.3 Sv i Mai), mens det antydes i nedgang om høsten. I en følsomhetsstudie (Skogen m.fl. 2011) bekreftes det at sterkere vind gir en betydelig økning i denne innstrømningen både fra nord og gjennom Den engelske kanal. I den samme studien har man også sett på hvor stor del av Nordsjøen som er stratifisert, og hvor dypt mix-laget er. Høyere lufttemperatur gir et større stratifisert område og et grunnere mix-lag, mens sterkere vind har den motsatte effekten. Med de valgene som er gjort i denne studien (+ 3 grader i lufttemperatur og +30% i vindhastighet) er virkningen fra vinden størst, slik at det totale bidraget blir mindre stratifisering og et dypere mix-lag. Side 35 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Figur 2-9. De viktigste trekkene ved sirkulasjonsmønstre og dybdeforhold i Nordsjøen og Skagerrak. Røde piler: atlantisk vann. Grønne piler kystvann (Havforskningsinstituttet). Figur 2-10. Modellert avvik i transporten inn i Nordsjøen gjennom snittet Orkenøyene-Utsira. Transporten er gitt i Sverdrup (1Sv = 1 million m 3 /s). 3 måneders (blå linje) og 12 måneders (rød linje) glidende middel er vist (Havforskningsinstituttet). Side 36 av 172
Page 1 and 2: Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: 4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 35: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 87 and 88:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?